Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
5 Religiøse og kulturelle kostholdshensyn
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
For at helse- og omsorgstjenesten skal kunne tilrettelegge kostholdet og måltider på en
god måte, er generell kunnskap om matvaner i ulike land og kulturer, samt matregler
knyttet til ulike religioner er nyttig både for kjøkken- og helsepersonell.
Det er flere mennesker med ikke-vestlig bakgrunn i Norge enn tidligere. Over 11 % av
befolkningen var i 2010 innvandrere eller hadde foreldre som var innvandret til landet.
To tredeler av disse er fra en ikke-vestlig kultur. Polakker, svensker og dansker er store
vestlige innvandrergrupper til Norge. Pakistanere, irakere, somaliere og vietnamesere
er store ikke-vestlige innvandrergrupper. Kultur og kulturell identitet er ofte knyttet til mat
og måltidstradisjoner. Noen legger også stor vekt på ulike religiøse påbud knyttet til mat
(26).
Noen mennesker holder fast på sine tidligere mat- og måltidstradisjoner etter at de er
flyttet til Norge, mens andre er mer åpne for å legge om matvanene. Selv om en person
hører til en kultur eller religion med andre matvaner og leveregler, er det ikke
nødvendigvis slik at personen etterlever alle disse. Det er derfor nødvendig å gjøre en
god kartlegging av matvaner og måltidsmønster hos den enkelte for å vite om det er
behov for spesielle tilpasninger.
Det må gjøres vurderinger og prioriteringer i samarbeid med pasienten/pårørende. For
de menneskene som har absolutte krav til maten, som gjør at personen ikke kan spise
dersom maten ikke oppfyller kravene, må måltidene tilpasses dette. Det kan for
eksempel være aktuelt for de muslimer som ikke spiser svinekjøtt, og som da må tilbys
annet kjøtt eller en annet egnet rett med tilsvarende næringsverdi.
Menyer og matvaretilbudet i institusjonene bør være fleksibelt slik at det er mulig å få et
godt kosthold, uansett religiøs overbevisning. Ved de kjøkken som produserer ulike
alternative retter, kan det for eksempel være tre faste alternativer: en kjøttbasert rett, en
fiskebasert rett og en vegetarrett. Da vil de fleste som må unngå bestemte matvarer på
grunn av religiøse matregler, kunne benytte et av disse alternativene uten egne
tilpasninger.
5.1 Religiøse matregler
5.1.1 Islam
Islam er en religion som dominerer flere steder i verden. Det er selvsagt ikke et ensartet
kjøkken i alle disse områdene. Likevel er noen regler for matlaging felles for dem alle. I
islam kalles tillatt mat halal, mens forbudt mat er haram (20;27;28)
Av kjøtt som ikke er tillatt å spise (haram) er svinekjøtt det viktigste og det som
håndheves strengest. Men forbudene omfatter også andre dyr som tiger, rødrev, ulv,
kamel, hest, kattedyr og hunder. I tillegg kreves det at tilltatt kjøtt må slaktes på en
spesiell måte (halal).
34