Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
4.5 Eldre
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) brukes betegnelsen ”eldre” om personer som
er over 65 år, mens ”gamle” er personer over 75 år og ”meget gamle” er personer over
85 år. I overgangen fra eldre (65) til meget gammel (85) vil det for de aller fleste skje
betydelige endringer i aktivitetsnivå og næringsinntak. Kroppens muskelmasse avtar
gradvis med alderen, samtidig som fettmassen øker. Når kroppens totale cellemasse
avtar påvirker det de fleste organer i kroppen. Fra 30-årsalderen og opp til 90-
årsalderen reduseres hjerteaktiviteten med rundt 30 %, maksimalt oksygenopptak
reduseres med 60-70 % og forbrenningen med om lag 20 %.
Eldre mennesker er imidlertid en svært forskjelligartet gruppe. De fleste eldre har et
godt liv med lite plager. Likevel er det noen kroppslige forandringer som kommer med
økende alder som kan påvirke ernæringstilstanden. Aktivitetsnivået reduseres for de
fleste med alderen. Mange får også nedsatt smakssans og dårligere matlyst. Hvis man
har mulighet til å opprettholde moderat fysisk aktivitet vil dette kunne bremse eller
forsinke tap av muskelmasse.(5;20). Ved at aktivitetesnivået reduseres og
muskelmassen blir mindre, blir også energibehovet lavere med økende alder. Etter det
vi vet er behovet for andre næringsstoffer, som vitaminer og mineraler, likevel det
samme. Det betyr at maten må være mer næringstett, det vil si inneholde mye protein,
vitaminer og mineraler. Personer som spiser lite eller ensidig kost kan særlig få mangel
på næringsstoffer som kalsium, vitamin D, B-vitaminer, vitamin C, fiber og jern. For å
sikre tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler, kan mange eldre ha behov for
multivitamin- og mineraltilskudd, se kap. 3.
Eldre mennesker er mer utsatt for dehydrering. Dehydrering kan føre til hodepine,
redusert appetitt, svekket yteevne og mental forvirring. Økt risiko for dehydrering hos
eldre kan skyldes redusert tørstefølelse (på grunn av aldring), bruk av vanndrivende
medikamenter eller handikap som gjør dem avhengige av andre for å få i seg drikke.
Bevegelsesvansker kan også føre til at eldre personer, bevisst eller ubevisst, begrenser
væskeinntaket fordi det er tungvint eller vanskelig å komme seg til toalettet (20).
Noen eldre har vansker med å spise nok. Det gjelder særlig syke, eldre med demens og
de eldste eldre. Det er en rekke faktorer som kan innvirke her, som matlyst, aktivitet,
medikamenter, tannhelse samt sosiale og psykososiale forhold. Ved
funksjonsnedsettelser kan den svekkede muskelkraften påvirke muligheten for å gjøre
innkjøp og lage mat. Eldre kan også ha problemer med munnmotorikk og spisefunksjon.
Dersom matlysten er dårlig, bør eldre mennesker få mer energitett og mer næringsrik
kost. For å øke matinntaket kan en spise flere måltider i løpet av døgnet, gjerne helt
frem til leggetid. Å innta måltider sammen med andre (venner og familie) kan også øke
matlysten og matinntaket.
Råd for eldre med dårlig matlyst:
- Gjør det hyggelig rundt måltidet.
- Spis hyppige måltider (maksimum 10 timer fra kveldsmat til frokost).
- Bruk farger til å gjøre maten og måltidet appetittvekkende.
- Varier matvarevalg/meny.
- Unngå lettprodukter.
- Spis dessert
- Bruk smør/margarin med minst 80% fett på brødskivene.
- Velg gjerne næringsrike drikker til måltidene, eller som mellommåltid.
32