Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
Gravide bør ha et kosthold med jernrike matvarer og mat som fremmer jernopptaket.
Grove kornprodukter og magert kjøtt er begge viktige jernkilder. C-vitaminene i frukt og
grønnsaker bedrer jernopptaket fra vegetabilier. Protein fra kjøtt og fisk bidrar også til
bedre jernopptak. Jerntilskudd anbefales kun til gravide som har påvist
jernmangelanemi (11). Jerntilskudd som inneholder heme-jern er best, fordi det da
kreves lavere dose enn om tilskuddet er i form av uorganisk jern. Gravide og ammende
som utelater eller har lavt inntak av viktige matvaregrupper kan trenge tilskudd av flere
næringsstoffer.
Mat som bør unngås eller begrenses i svangerskapet: Gravide anbefales å unngå å
spise rått kjøtt (inkludert spekemat), rå fisk, fiskelever og enkelte ferskvannsfisk og
eksotiske fiskeslag. Dette på grunn av muligheten for forurensing med mikroorganismer
eller skadelige stoffer. Sushi (unntatt rå tunfisk) kan spises dersom fisken har vært
frosset. Annet kjøtt og fiskepålegg bør spises godt innenfor holdbarhetsdato. Gravide
bør unngå alle produkter av upasteurisert melk. Slike finnes blant annet i enkelte
ostetyper. Skadelige mikroorganismer kan også forekomme i myke og halvmyke oster
av pasteurisert melk, som brie og camembert og muggoster som gorgonzola. De bør de
være så ferske som mulig og godt innenfor holdbarhetsdato. Vær nøye med å vaske all
frukt og grønt. Alle gravide anbefales å avstå fra alkohol og tobakk. Gravide bør
begrense inntaket av kaffe til 1-2 kopper daglig og te til 3-4 kopper daglig.
Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å fraråde bestemte matvarer i svangerskapet
for å forebygge allergi hos barnet. De fleste ammende barn med kumelksproteinallergi
tolererer at mor har begrensede mengder kumelk i kostholdet. Ved mistanke om
matreaksjoner hos barn som ammes, bør man ta kontakt med barnets lege og diskutere
dette.
Mer informasjon:
www.helsedirektoratet.no/gravid
www.matportalen.no/emner/Gravide
www.naaf.no
4.2 Spedbarn og småbarn
Morsmelk er den beste maten til babyen, og anbefales derfor som eneste ernæring den
første tiden (12;13). Helsedirektoratet anbefaler fullamming fram til 6 måneders alder
dersom barnet er friskt og vokser tilfredsstillende. I løpet av andre levehalvår skal
barnet gradvis introduseres for matvarer fra familiens kosthold og utvikle et eget variert
og næringsrikt kosthold. Matpreferanser etableres tidlig og disse kan følge barnet livet
ut. Erfaring viser at dersom barnet får gode kostvaner tidlig i livet, legges grunnlaget for
et variert kosthold senere i livet.
Morsmelk eller tilskuddsblanding anbefales både som drikke og i grøter i andre
levehalvår. Næringsinnholdet i disse er tilpasset barnets behov, spesielt med tanke på
proteininnhold og jern. Kumelk inneholder ikke jern, og jernbehovet er høyt i denne
alderen. Barn under 2 år er i risiko for å utvikle jernmangelanemi (14). Fra 8–10
måneders alder kan vanlig kumelk/kumelkprodukter brukes i små mengder i matlagning.
Yoghurt kan gis fra 10 måneders alder, men maksimalt 1 stk per dag. Melkeinntaket ved
ett års alder bør ikke overstige 5-6 dl per dag (inkludert yoghurt), for å unngå at barnet
drikker seg mett. Fra ett års alder kan barnet få lettmelk eller ekstra lettmelk. Dersom
barnets vekt er høy anbefales skummet melk, og helmelk kan velges hvis vekten er lav i
forhold til lengden. Melk og melkeprodukter er gode kalsium og proteinkilder, og de
29