Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
ernæringsplan som er så spesifikk at de ikke har valgmuligheter. Et eksempel er
spesifisering av pålegg til hver brødskive. I tilfeller der pasienten drikker for lite er det
viktig at anbefalt væskeinntak også fremkommer av ernæringsplanen.
I starten av behandlingen vil det være behov for å øke energinivået i ernæringsplanen
gradvis til den ligger på et tilstrekkelig energinivå for å forvente vektøkning.
Ved oppstart av matinntak må man være klar over risikoen for utvikling av
reernæringssyndrom (se eget kapittel)
Ernæringsplanen kan være et utgangspunkt for å snakke med pasienten om
matvarevalg og måltidsvaner. Det kan også være nyttig å snakke med pasienten om
hvordan kostholdet var før hun/han ble syk, og hvordan man ønske seg at det skal bli i
fremtiden. Mange pasienter har klare oppfatninger om hva som er sunt og hvorfor. Men
en rekke av disse oppfatningene er ikke riktige eller trenger å bli satt i et helhetlig
perspektiv i forhold til kosthold. For pasienter som har vært fokusert på kaloritelling er
det viktig å snakke om dette, slik at de kan øve seg på å forholde seg til mat på en
annen måte.
Aktuelle temaer for samtaler rundt mat og kropp ved spiseforstyrrelser
Generell ernæringslære.
Kroppens behov for energi og næringsstoffer.
Hva er et normalt kosthold, måltidsmønster og porsjonsstørrelser.
Vekt og vektregulering.
Sult og metthet.
Ernæringsmessige og fysiologiske konsekvenser av matrestriksjoner og overspising.
Helsemessige konsekvenser av kompensatorisk adferd som oppkast, misbruk av
avføringsmidler og vanndrivende midler.
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
Kosttilskudd
Tilskudd av tran eller andre omega 3-tilskudd med vitamin D anbefales for alle. De
fleste pasienter som har spist lite over tid bør få multivitaminmineraltilskudd i en
periode, da det kan ta lang tid å fylle opp lagrene for ulike næringsstoffer og det kan ta
tid før matinntaket er normalisert. I forhold til risiko for osteoporose er det viktig å
diskutere behovet for tilskudd av kalsium og vitamin D med pasientens lege. Dersom
pasienten ikke inntar meieriprodukter, bør kalsiumtilskudd diskuteres. Dett bør gjøres
uavhengig av beinstatus.
Vekt/veiing
Pasienten bør være klar over hva som er vektmålet og bør veies regelmessig for å sikre
at ernæringsplanen fører til ønsket vektøkning, eventuelt vektstabilisering. Anbefalt
vektoppgang er mellom 0,5 og 1,0 kg per uke. I de fleste tilfeller må ernæringsplanen
økes flere ganger etter at vektøkning er kommet i gang.
13.30.3 Utfordringer
Når man lider av en spiseforstyrrelse vil spising være en stor utfordring. Det er viktig at
alle i behandlingsteamet er enige om hva som er målet man jobber mot i forhold til
matinntak. En fagperson i behandlingsteamet bør være ansvarlig for endringer i
ernæringsplanen, for eksempel lege eller klinisk ernæringsfysiolog. For mange er det
best at de ikke vet hvor mange kilokalorier ernæringsplanen inneholder, da det kan føre
til uønsket fokusering på kilokalorier. Det er også viktig å finne ut hvilken oppfølging
pasienten trenger, slik at man er sikre på at ernæringsplanen blir fulgt opp.
186