Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
13.29.3 Utfordringer
Enkelte medisiner som benyttes ved behandling av psykiske plager og lidelser kan
medføre økt appetitt og vektøkning. Bruk av medikamenter kan også gi andre
bivirkninger av betydning for kostholdet, som munntørrhet, forstoppelse, diaré og
kvalme. Derfor er det nødvendig med kartlegging og oppfølging av matinntak og
ernæringsstatus for den enkelte (161).
Manglende appetitt kan også værevanlig ved psykiske plager og lidelser som ved
depresjon og forvirring. Problemet kan forsterkes dersom pasienten i
hjemmesituasjonen glemmer å spise eller ikke er i stand til å tilberede mat. Noen kan ha
behov for tilbringing av mat, eller tiltak som gir muligheter for fellesmåltider med andre.
Dårlig matlyst kan også skyldes mangel på mosjon og frisk luft, småspising, vantrivsel
og utrivelig spisesituasjon. Dessuten kan dårlig tannstatus eller bivirkninger av
medisiner bidra til redusert eller snevert matinntak. Det er viktig med en grundig
kartlegging av slike forhold for å finne frem til relevante tiltak for å bedre matinntaket og
måltidene.
Overvekt og fedme er ikke uvanlig blant personer med psykiske lidelser (162). Dette har
flere årsaker som henger sammen med både medikamenter, fysisk aktivitet og kosthold.
For å forebygge komplikasjoner av overvekt, er det viktig at man fokuserer både på
ernæring og aktivitet. I tillegg må behandlingen legge vekt på å etablere vaner som
personen kan videreføre ved utskrivelse fra institusjon (161).
Det er nødvendig å prøve ut tiltak, følge opp og eventuelt gjøre tilpasninger, for å finne
frem til endringer som er gjennomførbare i praksis.
Mer informasjon
http://www.svenskpsykiatri.se/kliniska_riktlinjer_metalbolrisk.html
13.30 Anoreksia nervosa
Anoreksia nervosa kjennetegnet av bevisst vekttap som fremkalles og vedlikeholdes av
pasienten. Det foreligger vanligvis underernæring av varierende alvorlighetsgrad, med
sekundære endokrine og metabolske forandringer og forstyrrelser av kroppsfunksjoner.
Symptomene omfatter innskrenket valg av matsorter, overdreven trening, selvfremkalte
brekninger og defekasjoner og bruk av appetittdempende midler og diuretika (163).
Atypisk anoreksia nervosa er lidelser som oppfyller noen av kjennetegnene ved
anoreksia nervosa, men der det samlede kliniske bildet ikke gir grunnlag for den
diagnosen. Også de atypiske pasientene kan ha behov for ernæringsbehandling. Ved
behandling av pasienter med atypiske lidelser eller et problematisk forhold til mat, kan
informasjonen for hoveddiagnosene være nyttig.
De tidligste anoreksia-symptomene knyttet til ernæring er redusert matinntak, endret
spiseadferd og vektnedgang. Som følge av underernæring vil man over tid utvikle både
somatiske og psykiske symptomer på underernæring, deriblant redusert konsentrasjon,
lavere kroppstemperatur, lav blodtrykk, søvnproblemer og amenoré.
Det kan være behov for både psykologisk/psykiatrisk og somatisk behandling (163).
Behandling av alvorlige spiseforstyrrelser bør foregå i tverrfaglig team, der lege,
psykolog, miljøterapeuter/sykepleiere og klinisk ernæringsfysiolog er involvert (164).
Ved behandling av barn og ungdom bør også familieterapeut være del av teamet (165).
Ernæringsbehandling spiller en sentral en rolle, fordi man ikke kan bli frisk fra anoreksia
184