Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
rutiner til sin egen hverdag utenfor institusjon.
Utformingen av spiserommet, fargerbruk, pådekking og bordplassering må planlegges
slik at måltidene kan fungere så positivt som mulig i behandlingen. Ved måltider i
institusjon kan bordplassering organiseres på flere måter. Langbord og fellesmåltider
innbyr til kontakt, kommunikasjon og felles hygge, der pasientene må vise hensyn og
oppmerksomhet overfor dem de sitter til bords med. Det kan gi trygghet å ha sin faste
plass, mens det å skifte plass gir flere kontaktmuligheter og gir mer variasjon. Det er
viktig at pasientene trives i spisesituasjonen og det bør være mulig med individuelle
tilpasninger i forhold til pasientenes oppfølging rundt måltidet for eksempel at man kan
velge om man vil sitte sammen med få eller mange når man spiser. Man kan ha mindre
bord for de som synes det kan være vanskelig å spise sammen med mange
”fremmede” mennesker.
Personalet bør i størst mulig grad spise sammen med pasientne og være både
deltakere og observatører.
Måltider og matlaging som terapeutisk middel
Psykiske lidelser kan medføre svekket mestring av hverdagen, mistrivsel og nedsatt
almenntilstand, redusert funksjonsevne og vansker i relasjoner til andre mennesker. Alt
dette er faktorer som kan gi vansker i forhold til ernæring og måltider. Noen vil ha behov
for veiledning og styrking av motivasjon og mestring som en del av behandlingen. Det
kan være nødvendig med konkrete tiltak som vektlegger hjelp til planlegging og
gjennomføring av gode mat og måltidsvaner. Se mer om veiledning og motiverende
Intervju, s. x.
Måltidene gir en rekke muligheter for aktivisering og trening i oppgaver som er nyttige
og virkelighetsnære. Ved institusjoner kan eksempler på dette være bestilling og
henting av mat, dekking av bord, dekorering, servering, rydding og oppvask.
Graden av pasientdeltakelse vil være avhengig av type institusjon og pasientgruppe.
Ved akuttavdelinger er pasientene oftest svært syke, og det å forholde seg til en
normalisering av spisevaner er en utfordring i seg selv. Ved langtidsavdelinger har det
vært gode erfaringer med at pasiente etter tur deltar i det daglige ansvaret for
planlegging og tilberedning av maten. Aktivitetsgrupper kan ta utgangspunkt i ulike tema
innen ernæring og mattradisjoner, og lage mat til felles bespisning.
Det bør legges vekt på at den maten som vanligvis tillages har et variert og sunt
næringsinnhold, slik at den kan anbefales som en del av hverdagskosten. Dette kan
være kaffemat med mindre fett og sukker, som gjærbakst, vafler, lefser, eller
frukt/grønnsaksretter. Som inspirasjon kan man arrangere kurs eller invitere noen til å
snakke om ulike tema. Kokebøker og nettsider med god ernæringsinformasjon kan
også være til inspirasjon. Ergoterapeut og klinisk ernæringsfysiolog kan være viktige
ressurspersoner i ulike matlagingsaktiviteter.
Kafédrift, som ofte er et kommunalt tilbud, kan gi meningsfylt arbeidstrening. Dette kan
være et tilbud både for pasienter knyttet til langtidsavdelinger, dagsentra eller
poliklinikker. Kaféen kan fungere som et servicetilbud for pasiente og besøkende, og gir
også sosial trening og mulighet for å opprettholde kontakten med andre mennesker.
183