Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
24<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
37<br />
38<br />
39<br />
40<br />
41<br />
42<br />
43<br />
44<br />
45<br />
46<br />
47<br />
48<br />
49<br />
50<br />
blant personer med alvorlige psykiske lidelser (159;160).<br />
Personer med psykiske lidelser kan selvsagt også ha andre sykdommer eller <strong>til</strong>stander<br />
som krever spesiell ernæringsbehandling. Det er mange faktorer som kan innvirke på<br />
matinntak og ernæringsstatus hos denne gruppen. Spiseforstyrrelser (anoreksia<br />
nervosa og bulimia nervosa) er definert som psykiske lidelser som krever en terapeutisk<br />
<strong>til</strong>nærming <strong>til</strong> personens forhold <strong>til</strong> mat, tanker om mat og spising. Se kapittel 13.28 og<br />
13.29<br />
13.29.1 Målsetning<br />
En av målsetningene i behandling ved psykiske lidelser er å bevare, eventuelt oppøve,<br />
gode måltids- og matvaner. Å sikre ernæringsmessige behov, og legge <strong>til</strong> rette for<br />
ernæringsmessig gode måltider, er en del av den helhetlige ivaretakelse i psykisk<br />
helsevern. Psykisk helsearbeid skal styrke evnen <strong>til</strong> å mestre eget liv. Ofte dreier det<br />
seg om å fremme selvstendighet og deltakelse i samfunnet. I denne sammenhengen<br />
kan arbeid med måltider og egenomsorg gjennom gode matvarevalg og hverdagsrutiner<br />
spille en viktig rolle.<br />
13.29.2 Praktiske råd<br />
Ernæringsvansker kan være av forbigående karakter i en akutt sykdomsfase, eller et<br />
langvarig problem. Noen kan i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> psykiske lidelser også ha somatiske sykdommer<br />
som krever ulike spesialkoster. Mat<strong>til</strong>budet og ernæringsbehandlingen må <strong>til</strong>passes den<br />
enkelte.<br />
Daglige rutiner: Psykiske lidelser kan ofte påvirke de daglige rutinene i livet.<br />
Livss<strong>til</strong>sendringer og ernæringsmessige <strong>til</strong>tak må relateres <strong>til</strong> de psyko-sosio-kulturelle<br />
aspektene ved spising og måltider.<br />
Medisiner: En del får medisiner (psykofarmaka) som kan påvirke matinntak, aktivitet<br />
og/eller forbrenning.<br />
Aktivitet: Psykiske lidelser innvirker ofte på aktivitetsvaner. Dersom aktivitetsnivået økes<br />
eller reduseres, kan det endre energiforbruket.<br />
Økonomi: Pasienter som har hatt en alvorlig psykisk lidelse over lang tid vil kunne ha<br />
utfordringer knyttet <strong>til</strong> økonomi.<br />
Kost<strong>til</strong>skudd: Det har vært diskutert om personer med psykiske lidelser har nytte av<br />
spesielle kost<strong>til</strong>skudd, men dette er ikke entydig. Dersom matinntaket har vært ensidig<br />
eller lavt over tid, anbefales et multivitamin<strong>til</strong>skudd, tran eller et annet omega 3 <strong>til</strong>skudd.<br />
Matvare<strong>til</strong>bud og kosthold i for personer med psykiske plager og lidelser skal i<br />
utgangspunktet følge Hverdagskost. Enkeltpersoner kan ha behov for Energitett kost,<br />
eller noen av spesialkostene. Individuell <strong>til</strong>rettelegging kan være nødvendig.<br />
Måltidet som miljøfaktor og en ramme for sosial trening<br />
Måltidene er viktige støttepilarer for å få struktur på dagen. I veiledning og samarbeid<br />
med mennesker med psykiske lidelser bør det legges vekt på faste spisetider, det<br />
sosiale aspektet ved måltidene og at maten skal være noe å glede seg over.<br />
Måltidsrytmen i institusjoner bør legges opp slik at pasientene kan overføre <strong>til</strong>lærte<br />
182