Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
24<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
37<br />
38<br />
39<br />
40<br />
41<br />
42<br />
43<br />
44<br />
ikke omsettes på normal måte, som ved galaktosemi og arvelig fruktoseintoleranse.<br />
Tilpasning i mengde og type fett i kosten er aktuelt ved diagnoser med feil i betaoksidasjonsfunksjonen,<br />
for eksempel MCAD og LCHAD. Ernæringsbehandling kan<br />
også innebære endret sammensetning av kostholdet og egne spesialkoster. For<br />
eksempel vil fettfattig kost brukes ved mange sjeldne leversykdommer, ketogen kost<br />
(ekstremt fettrik kost) brukes ved noen former for epilepsi. Ved porfyrisykdommer må<br />
man ofte utelate visse matvarer.<br />
SOS-regime:<br />
Ved noen av disse sjeldne metabolske sykdommene brukes såkalte SOSregimer<br />
ved akutt sykdom. SOS-regimet er en glukose-/karbohydratløsning<br />
<strong>til</strong>passet pasientens alder og vekt. Regimet skal snu kroppens katabole<br />
<strong>til</strong>stand. Vanligvis gis det kun SOS-regimet ved akutt sykdom. Når<br />
pasienten blir bedre (eller etter ca. 2 døgn) innføres annen ernæring igjen.<br />
Oppfølging<br />
For nydiagnostiserte pasienter vil klinisk ernæringsfysiolog sette opp en<br />
spesialkost/diett i samarbeid med behandlingsansvarlig lege. Pasienten eller pårørende<br />
får ofte en detaljert oversikt/kostliste, som må følges nøye. Det kan for eksempel være<br />
behov for <strong>til</strong>passet konsistens eller ernæring gjennom sonde. Økt energibehov ses ved<br />
sykdommer som cystisk fibrose (se s. x), Huntingtons sykdom og epidermolysis bullosa,<br />
mens det ved bl.a. Prader Willi syndrom er vanlig å ha redusert energibehov.<br />
Mer informasjon:<br />
For mange sjeldne diagnoser er det etablert egne medisinske eller tverrfaglige<br />
kompetansesentra. På nettstedet under finnes mye informasjon om sjeldne<br />
diagnoser/<strong>til</strong>stander. Der står det også om diagnosen er <strong>til</strong>knyttet et sjeldensenter her i<br />
landet.<br />
www.rarelink.no (Nordisk nettsted om sjeldne diagnoser)<br />
www.helsedirektoratet.no/funksjonshemninger<br />
Shaw, V & Lawson, M: Clinical paediatric dietetics<br />
Thomas, B: Manual of dietetic practice<br />
OMIM, amerikansk oversikt over genetiske sykdommer (beskrivelse av diagnose og<br />
behandling): www.ncbi.nlm.nih.gov/omim/<br />
13.29 Psykiske lidelser<br />
Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Psykiske<br />
plager er lettere former for angst og depresjon, rus- alkoholmisbruk og enkle fobier.<br />
Psykiske lidelser er når symptombelastningen er så stor at det kan s<strong>til</strong>les en diagnose<br />
som for eksempel alvorlig depresjon, schizofreni og bopolar lidelse (www.fhi.no)<br />
Pasienter med psykiske plager og lidelser er en uensartet gruppe og har ulike<br />
ernæringsbehov avhengig av blant annet kjønn, alder, vekt, høyde og fysisk aktivitet.<br />
Blant personer med psykiske plager og lidelser vil en finne så vel underernæring og<br />
feilernæring som overvekt. Det er vist en økt forekomst av hjerte- og karsykdommer<br />
181
Change language