Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
melken med 5 g berikningspulver per 100 ml morsmelk.
3. Et tredje alternativ dersom barnet ikke ammes, er å kun gi morsmelkserstatning for
premature barn.
Oppstart med morsmelksbomber skjer som regel på nyfødtpost eller barnepoliklinikk, av
fagpersoner med spesialkompetanse iforhold til premature barns vekst og
næringsbehov. Spesialernæring til prematurfødte barn følges ofte opp av
kommunehelsetjenesten, for eksempel ved helsestasjonen. Det er viktig med godt
samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten med en avklaring av hvem som er ansvarlig
for ernæringsoppfølging for det enkelte barn.
Vekst
De første to leveårene vurderes vekst og utvikling i forhold til i forhold til alder, regnet fra
barnets forventede fødselsdato dersom fødsel hadde skjedd til rett tid (korrigert alder).
Betydningen av å korrigere for prematuritet øker jo tidligere barnet er født. Det er vanlig
å korrigere for prematuritet frem til ca. 2 års alder. Et prematurfødt barn, som får fullt
beriket morsmelk eller morsmelkserstatning for premature, trenger ikke ekstra
vitamintilførsel. Jerntilførsel vurderes individuelt. Barn som ammes og får
”morsmelksbomber” anbefales kosttilskudd (vitamintilskudd, jern og tran) frem til 1 års
alder.
13.27.6 Utfordringer
Et barn som er for tidlig født, har økt risiko for å utvikle spisevansker. Det er viktig at
introduksjonen av fast føde ikke utsettes for lenge, og derfor anbefales det å innføre
mat med mer variert smak og konsistens senest ved 4 måneders korrigert alder.
For å følge opp og vurdere barnets spiseutvikling og ernæringsstatus, er det ønskelig at
man har kontakt med klinisk ernæringsfysiolog og et tverrfaglig team (158).
13.28 Sjeldne sykdommer
Betegnelsen ”sjelden diagnose” brukes på kroniske tilstander som rammer opp til
1:10 000 innbyggere. Mange av diagnosene er medfødte og/eller arvelige.
Spisefunksjon og/eller spesielle ernæringsbehov gjør at mange personer med sjeldne
diagnoser har behov for individuelt tilrettelagt medisinsk kostbehandling.
Mange sjeldne diagnoser medfører sammensatte vansker og funksjonsnedsettelser.
Utredning, behandling og oppfølging av spise- og ernæringssituasjonen bør være en del
av et helhetlig tilbud. De fleste pasienter med sjeldne diagnoser har kontakt med
medisinske og tverrfaglige sentra med spesialkompetanse for den aktuelle diagnosen.
Disse sentra kan gi mer informasjon om de spesifikke diagnosene. Se informasjon
nedenfor. Eksempler på slike diagnoser er fenylketonuri (PKU), galaktosemi,
tyrosinemi, glutarsyreuri, homocystinuri. Det kan for eksempel dreie seg om:
Begrenset inntak av protein (totalt proteininntak eller begrensning av enkelte
aminosyrer.) For å dekke protein- og næringsbehov brukes ofte spesielle
proteinerstatninger. Dette er aktuelt ved diagnoser som for eksempel PKU
(fenylketonuri), tyrosinemi og glutarsyreuri type 1, sykdommer med feil i ureasyklus,
organiske acidemier.
Tilpasning av karbohydrat i kosten. Dette er aktuelt ved diagnoser der kroppen ikke
tolererer faste og har vansker med å opprettholde normalt blodsukker, som
glukogenoser. Tilpasning av karbohydrat i kostholdet brukes også når visse sukkerarter
180