Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
13.27.3 Utfordringer
Oppstart av diett og overgang til ketose gir vanligvis ubehag som kvalme, slapphet og
lavt blodsukker. Det å stå på dietten over lengre tid kan gi bivirkninger som nyrestein og
lav beintetthet (154). Gjennomføring av ketogen diett er svært krevende. Det er
nødvendig med grundige forberedelser, god opplæring og tett medisinsk oppfølging
(152).
Prematurfødte barn
Et prematurfødt barn er et barn født før 37 fullgåtte svangerskapsuker.
Ernæringsbehandlingen avhenger i stor grad av hvor tidlig barnet er født og av barnets
fødselsvekt. I de siste svangerskapsukene har fosteret vanligvis en kraftig vektøkning.
Ettersom et prematurfødt barn ikke har fått med seg denne siste delen av
svangerskapet, fødes det med et utilstrekkelig lager av mange næringsstoffer i kroppen.
Det premature barnets behov for energi og næringsstoffer er derfor langt høyere enn
hos barn født til termin.
13.27.4 Målsetnng
Ernæringsbehandlingen av prematurfødte barn har som mål å oppnå tilsvarende vekst
som normalt skjer i mors mage.
13.27.5 Praktiske råd
Morsmelk er viktig for alle nyfødte barn, også for de som er født prematurt.
Prematurfødte barn får imidlertid ikke dekket det svært høye næringsbehovet fra
morsmelken alene, og derfor må morsmelken berikes. Det finnes ulike
berikningsprodukter for premature, og det finnes også egne morsmelkserstatninger
spesielt beregnet for prematurfødte barn. Berikningsproduktene tilsettes morsmelken for
å øke innholdet av ulike næringsstoffer. Tilstrekkelig energiinntak og særlig
proteininntak er viktig for barnets vekst og kognitive utvikling (155-157). På
nyfødtavdelingen får mange prematurfødte barn intravenøs ernæring den første tiden.
Men etter hvert, i takt med at tarmen modnes og kan fordøye ernæringen, erstattes
denne gradvis av enteral ernæring, i begynnelsen ofte via sonde. Allerede etter noen
dager kan barnet som regel få det meste av næringen i tarmen. Et prematurt barn skal
ha beriket melk minst frem til 40. svangerskapsuke og helst frem til 52. uke (12).
Ordinær morsmelkerstatning bør først introduseres ved 52. svangerskapsuke.
Det finnes ulike måter å gi premature barn mer energi og næring. Valg av metode
avhenger av barnets næringsbehov, allmenntilstand, amming og spiseferdigheter. Målet
er at ernæringstilskuddene skal supplere amming og barnets egen spising og
selvregulering.
Energitilskudd for prematurfødte barn:
For å øke energiinntaket hos premature barn som ammes, startes det ofte med
energiberikning av morsmelken (såkalte morsmelksbomber).
1. Dersom mor ammer, anbefales det å gi barnet små volum morsmelk som er svært
beriket, såkalte ”morsmelksbomber”. Bombene kan blant annet lages ved å blande 5 g
morsmelkserstatning for premature (pulver) i 20 ml morsmelk. Bombene gis før eller
etter amming. Et barn på 2 kg skal ha to bomber per dag, et barn på 3 kg skal ha tre
bomber per dag, osv.
2. Et annet alternativ er å gi ca. halvparten av melkevolumet på flaske og berike denne
179