Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
13.21.1 Målsetning
Sikre at pasientens næringsbehov dekkes (119;120).
Minimal stimulering av pankreas, for å redusere magesmerter.
13.21.2 Praktiske råd
Kostråd ved kronisk pankreatitt:
Kostrådene må være tilpasset den enkelte pasient og ta hensyn til faktorer som
diabetes og fettdiaré. Pasienter med kronisk pankreatitt bør henvises til klinisk
ernæringsfysiolog for individuelle kostråd.
• Smerte- og enzymbehandling er primært i behandling av kronisk pankreatitt. Derfor
kan i de fleste tilfeller (oftere enn 80 %) Hverdagskost brukes (30 energi % fra fett).
Pankreasenzymer bør brukes ved hvert måltid som inneholder fett.
• Hyppige måltider, for eksempel 5-6 måltider jevnt fordelt utover dagen.
Måltidsfordelingen er spesielt viktig for pasienter som utvikler
glukoseintoleranse/diabetes (se diabetes, s x).
• Fiber i kosten bør ikke overskride 15 g/d, da fiber absorberer enzymer noe som kan
føre til malapsorbsjon av næringsstoffer og redusert næringsinntak.
• Fettredusert kost kan også være nødvendig. Eventuelt kan man bruke MCT-fett for å
øke energiinnholdet i maten.
• Tilskudd av vannløselige vitaminer som tiamin, folsyre og B-12 vitamin ved mangel.
• Tilskudd av fettløselige vitaminer (spesielt D-vitamin), samt kalsium, magnesium og
sink, kan være nødvendig ved fettdiaré.
• Næringsdrikker bør brukes til pasienter som ikke klarer å dekke sitt behov for energi
og næringsstoffer til tross for kostråd.
Sondeløsning: Jejunal sonde anbefales framfor nasogastrisk sonde, da jejunal sonde
stimulerer mindre pankreas. Dersom standard sondeløsning ikke tåles, velg fortrinnsvis
peptidsløsning med lavt fettinnhold eller som inneholder MCT fett.
13.21.3 Utfordringer
Det kan være vanskelig å komme i gang med inntak av vanlig mat og drikke etter en
periode med alvorlig sykdom. Dersom pasienten har fått aktiv ernæringsbehandling
(enteral og/eller intranvenøs ernæring) bør denne ikke fjernes fullstendig, men heller
trappes ned i takt med at det vanlige matinntaket økes. Generelt kan det sies at det er i
andre uken etter akutt sykdom som det store energibehovet innfaller, og derfor er det
viktig at pasienten nå får i seg tilstrekkelig med næring for optimal rekonvalesens i
denne tiden. Å da fjerne aktiv ernæringsstøtte er uhensiktsmessig (48;119;121).
13.22 Kreftsykdommer
Det foreligger mye kunnskap om betydningen av å følge de nasjonale kostrådene for å
forbygge ulike kreftsykdommer (2). Det er ingen spesialkost som er anbefalt for
pasienter som har kreft. Dette kapittelet er med fordi mange kreftpasienter får
ernæringsvansker før, under og etter behandling. Kosten må derfor tilpasses
individuelt. For mange er det en utfordring å få dekket behovet for energi og
næringsstoffer.
168