Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
13.17.1 Målsetning
Hensikten med kostbehandling ved dysfagi er å sikre pasientens ernæringsmessige
behov samtidig med at måltidene oppleves behagelige og trygge for pasienten.
Utredning
I utredning av tygge- og svelgefunksjon, er det bra å starte med å kartlegge hvilke
matvarer pasienten kan spise og drikke ubesværet. Dette bør skje gjennom intervju, og
eventuelt observasjon i måltider. Dersom pasienten bruker svært lang tid på å spise
enkelte matretter eller å drikke, kan dette si noe om hvilke konsistenstyper som er
spesielt vanskelige (48;113).
Noen vanlig tegn på dysfagi kan være:
• sikling eller vansker med å velge spytt
• matrester i munnen etter måltidet, eller mat med ’vanskelig’ konsistens spyttes ut eller ligger igjen
på tallerkenen
• følelse av at maten ”sitter fast” i halsen
• langvarige måltider (mer enn 30 minutter)
• hosting og kremting under / etter måltidene
• gjentatte luftveisinfeksjoner
• vekttap, underernæring eller dehydrering
Pasienter med dysfagi bør utredes og behandles av et tverrfaglig team som inkluderer
bl.a. lege, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, logoped, fysioterapeut og ergoterapeut.
På grunn av risiko for feilernæring, bør personer med dysfagi vurderes spesielt i med
hensyn til ernæringsstatus og –inntak og eventuelt behov for tilleggsernæring.
Fysioterapeut og ergoterapeut er sentrale i vurdering av pasientens sitte-/hodestilling og
bruk av spesiell tilpasset spiseredskap. Logoped deltar i spesifikk utredning av
munnmotorikk og svelgefunksjon. Om det er aktuelt kan logopeden sett i gang
rehabiliterende tiltak som for eksempel trening av stemme og munnmotorikk, samt
svelgetrening. Pasienter som viser tegn til feilsvelging for eksempel ved hosting, kan
henvises til videofluoroskopi (røntgenfilm av svelgprosessen). Hyppige
lungebetennelser kan være et symptom på feilsvelging (48).
13.17.2 Praktiske råd
Kostbehandling ved dysfagi er kompensatorisk, det vil si at man forsøker å få tilpasse
konsistensen på mat og drikke i forhold til pasientens tygge-/svelgeproblem (23;48;114).
Valg av konsistenstype skjer med bakgrunn i en utredning av spisefunksjonen, se
ovenfor. De fleste mennesker som får dysfagi etter akutt sykdom eller skade viser god
bedring av svelgefunksjon, mens de som har progredierende sykdom kan oppleve en
gradvis forverring. Det er derfor nødvendig å følge opp personer med dysfagi, slik at
konsistens på mat og drikke hele tiden er tilpasset funksjonsnivået.
Dersom en person med dårlig munnmotorikk og/eller svelgevansker får mat med uegnet
konsistens, kan det resultere i at matbiter svelges feil og havner i luftrøret. Ofte vil dette
gi seg utslag i hoste og brekninger. I verste fall kan dette føre til kvelning. Pasienter
med omfattende svelgevansker får forbud mot å spise og drikke, samt å ta medisiner
gjennom munnen. Disse trenger væske og ernæring gjennom sonde/gastrostomi.
Mer informasjon om konsistenstilpasset kost, se kapittel 12 om spesialkoster (x).
160