Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
2.2.1 Kunnskapsbasert praksis
I faglige vurderinger og valg av tiltak, er det som regel nødvendig å kombinere ulike
former for kunnskap. Kunnskapsbasert praksis innebærer å ta utgangspunkt i
pasientens behov og ønsker i den gitte situasjon (kontekst), og se dette i sammenheng
med erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Det kan være slik at ulike fagpersoner i et
arbeidsfellesskap ivaretar de ulike kunnskapsformene, og et godt samarbeid blir
nødvendig for å kvalitetssikre arbeidet. Brukerkunnskap er sentralt og annen
kunnskapsinnhenting må ta utgangspunkt i kjennskap til pasientens situasjon og behov.
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
Kilde: www. kunnskapsbasertpraksis.no) NB: Legg inn forklaring/tekstbokser på de ulike
delene
• Kontekst er det miljøet eller den settingen der fagarbeidet foregår (se også kap
6). Kontekst er bl.a. knyttet til kultur, miljø, ressurser, etiske forhold og politikk.
Kontekst påvirker alle elementene i denne modellen for kunnskapsbasert praksis.
• Brukerkunnskap omfatter kunnskap om pasientens (brukerens) erfaringer,
kunnskaper, verdier og preferanser. Forståelse av sin egen situasjon og
motivasjon for å påvirke denne.
• Erfaringsbasert kunnskap og praksiskunnskap utvikles gjennom refleksjon, der
praktikere lærer fra erfaringer. Erfaringene er viktig for å utvikle ferdigheter,
vurderingsevne, kommunikasjon og empati.
• Forskningsbasert kunnskap fremskaffes gjennom empirisk, praktisk rettet
forskning. Problemstillingene bestemmer hvilke forskningsmetode som skal
benyttes for å innhente data.
Fra www.kunnskapsbasertpraksis.no (modifisert)
16