Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
Demens kan blant annet vise seg gjennom svekket oppmerksomhet, læringsevne,
hukommelse, språkevne, apraksi (manglende evne til å utføre praktiske handlinger selv
om man har førlighet og forståelse av handlingen), agnosi (manglende evne til å kjenne
igjen objekter), handlingssvikt, svekket forståelse av handling i rom og svekkede
intellektuelle evner. Over halvparten av demenstilfellene skyldes Alzheimers sykdom.
Vaskulær demens er den nest hyppigste, og regnes for å være årsaken til omtrent 10-
20 prosent av tilfellene med demens. Vaskulær demens skyldes hjerneslag og
sykdommer i hjernens blodårer. Andre tilfeller av demens kan være
frontotemporallappsdemens, demens ved Parkinsons sykdom, demens med
Lewylegemer og Huntingtons chorea. Det finnes ingen effektiv forebyggende eller
kurativ behandling for demens i dag. Symptomatisk legemiddelbehandling kan tilbys i
tidlig fase av sykdommen. Ellers går behandling ut på støtte og hjelpetiltak til personer
med demens og deres pårørende. Demens svekker evnen til å utføre dagliglivets
aktiviteter (110).
13.16.1 Målsetning
Målsetningen med ernæringsbehandling til personer med demens er å forebygge
underernæring og/eller feilernæring. Måltidene har en svært viktig funksjon i
miljøbehandlingen for personer med demens (38). Å spise selv er viktig for
mestringsopplevelsen. Måltidene bør tilrettelegges slik at personen opplever å delta og
å mestre. Miljøet bør tilrettelegges for å kompensere for manglende funksjon hos
personen med demens. For noen kan det være viktig å spise alene, for andre er målet å
samles i sosialt fellesskap rundt måltidet. Måltidene kan bidra til å strukturere dagen fra
frokost, lunsj, middag, og til kvelds. Sesongens matvarer, festdager og høytider kan
vekke positive minner. Lukten av mat kan stimulere appetitten og oppfordre personen til
å delta aktivt i tilberedningen av maten. Måltidene kan også bidra til gjenkjenning
dersom de tilrettelegges i samme rom og med få personer tilstede.
Matvarevalg: Personer med normal ernæringsstatus skal ha Hverdagskost for friske.
Personer i ernæringsmessig risiko skal ha Energitett kost.
13.16.2 Praktiske råd
Kartlegg ernæringsstatus, tannstatus og munnhygiene. Iverksett aktuelle tiltak ved
behov.Observer hva personen mestrer på kjøkkenet. Hva og hvordan klarer personen
selv uten instruksjon. Utfører personen aktiviteter i riktig rekkefølge, for eksempel bruk
av kaffetrakter. Det kan være behov for hjelp til matinnkjøp og matlaging. Tilrettelegg
matlaging til en felles aktivitet hvis det er mulig. Komfyrvakt kan være et hjelpemiddel
hvis personen glemmer å skru av komfyren. Etabler en middagsordning gjennom
kommunen, cateringfirma, ferdigretter fra matbutikkene etc.
Observer hva personen med demens mestrer og ikke mestrer i spise- og
måltidssituasjonen da mange ikke kan uttrykke egne behov, eller glemmer (111). Det
kan være behov for veiledning og støtte under måltidene. En person med demens kan
glemme at han har spist. I tillegg kan han glemme hvordan han spiser med bestikk.
Andre kan være modell for å vise hvordan bestikket brukes. En person med demens
kan også ha problemer med å føre maten fra tallerkenen og inn i munnen.
Bli kjent med hva slags mat og smaker personen liker og er vant med å spise.
Pårørende kan være til stor hjelp. Maten og måltider kan vekke minner.
Ha fargekontraster på dekketøy og underlag, og fargekontraster på maten som ligger på
tallerkenen. For eksempel kan potet, pasta, brød og ris være vanskelig å se og skille på
en lys tallerken. Unngå pådekking som skaper ”uro”, som blomstrete duk og servietter
158