Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
13.13.1 Målsetning
Finne fram til hvilke grad av fruktosereduksjon som er nødvendig for å oppnå ønsket
effekt (symptomene opphører)
Tilrettelegge kostholdet slik at det blir variert og næringsrikt på tross av begrenset
fruktoseinntak
Gi råd om kosttilskudd ved behov
13.13.2 Praktiske råd
Ernæringsbehandling ved fruktoseintoleranse går ut på å begrense eller utelate fruktose
fra kostholdet. Toleransen kan variere fra person til person, og avhenger dessuten av
mengden fruktose som inntas i ett måltid og totalmengden i løpet av en hel dag.
Fruktose på ”tom mage” tåles gjerne dårligere enn hvis den inntas i et måltid. Generelt
gjelder det å:
Unngå matvarer med fruktose, honning eller sorbitol.
Unngå matvarer med innhold av sukkeralkoholer som sorbitol, isomalt, lactitol, mannitol,
xylitol, erytrotol og lactatol
Fruktose (fruktsukker) er et naturlig søtstoff i frukt, grønnsaker, honning og rørsukker.
Vanlig hvitt sukker (rørsukker) består av like mengder fruktsukker og druesukker
(glukose).
Frukt som er bearbeidet og varmebehandlet, syltetøy o.l, tolereres ofte bedre enn fersk
eller frukt. Potet og grønnsaker inneholder relativt små mengder fruktose, men hvis man
reagerer på dette tåles kokte grønnsaker bedre enn rå grønnsaker og vanlige poteter
bedre enn nypoteter.
13.14 Diaré
Diaré er tynn, hyppig avføring i store mengder (over 200 g/døgn). Normal
avføringsfrekvens regnes fra 3 ganger per uke til 3 ganger per dag. Diaré defineres som
mer enn 4-5 voluminøse og vanntynne avføringer daglig. I sammenheng med diaré
opptrer ofte nedsatt appetitt, kvalme, oppkast, magesmerter og eventuelt feber. Diaré er
et symptom som ofte har innvirkning på matinntaket. Diaré regnes som et symptom på
en sykdomstilstand. Diaré kan oppstå plutselig, og er da ofte av kort varighet. Dette gir
sjelden grunn til bekymring for ernæringssituasjonen, så lenge personen får i seg
tilstrekkelig væske. Diaré kan også være kronisk (mer enn 2-3 uker). Dersom diaré
opptrer ofte, eller er langvarig, er det nødvendig å utrede mulige årsaker (48;62).
Diaré forårsakes oftest av virusinfeksjoner, matforgiftning, bakterier, sopp eller
parasitter. Mikroorganismene eller stoffer dannet av disse, irriterer slimhinnen i tykk- og
eller tynntarmen, og væskeinnholdet i avføringen blir unormalt stort. Tarmen blir svært
livlig og kan trekke seg kraftig sammen (kolikk). Ofte gir denne irritasjonen også kvalme.
I enkelte tilfeller kan det komme blødninger fra tarmen. Diarétilstander som er forårsaket
av mikroorganismer er oftest kortvarige.
Antibiotikabehandling kan innvirke på tykktarmens bakterieflora. Som en følge av dette
opplever mange ubehag i magen/tarmen, og moderat diaré er en vanlig bivirkning av
antibiotikabehandling. Diareen opphører som oftest når antibiotikabehandlingen
avsluttes.
153