Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
24<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
37<br />
38<br />
39<br />
40<br />
41<br />
42<br />
43<br />
44<br />
45<br />
46<br />
Tabellen viser hvilke næringsstoffer som er vanskelig å få dekket når ulike matvarer<br />
elimineres i kostholdet..<br />
Type kosteliminasjon<br />
Aktuelle ernæringsmessige mangler:<br />
Kumelk<br />
Kalsium, jod, protein, riboflavin, niacin, sink.<br />
Glutenholdige kornslag<br />
Kostfiber, tiamin, jern.<br />
Fisk Vitamin D, jod, selen og omega 3.<br />
Frukt og grønnsaker<br />
Vitamin C, folat, antioksidanter, kostfiber.<br />
Egg, nøtter, frø, skalldyr, soya Medfører ikke økt risiko for ernæringsmangler.<br />
Mer informasjon:<br />
Christie L, et al. J am Diet Assoc. 2002 Nov, 102(11):1648-51.<br />
Karlsen MB et al.Tidsskr Nor Lægeforen. 2005 Nov 17;125(22):3104-7<br />
Dahl L et al. The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutr. 2004 Jun;7(4):569-76.<br />
www.naaf.no (Norges Astma og Allergiforbund)<br />
www.rikshospitalet.no/matallergi<br />
www.ncf.no (Norges Cøliakiforening)<br />
www.helsedirektoratet.no/ernaering<br />
www.matportalen.no (Mat<strong>til</strong>synets forbrukerportal.)<br />
www.mat<strong>til</strong>synet.no (Har overordnet ansvar for merking og kontroll av mat og<br />
kost<strong>til</strong>skudd.)<br />
www.allergiviten.no (Inneholder fagstoff om allergi og intoleranse.)<br />
www.matskolen.no (Inneholder oppskrifter og <strong>til</strong>bud om matlagingskurs for allergikere.)<br />
www.allergikokken.no (Oppskrifter <strong>til</strong>passet allergikere.)<br />
www.utenmelk.no (Privatdrevet nettside med mange tips <strong>til</strong> kumelsproteinallergikere.)<br />
www.allergimat.no<br />
www.allergikost.no<br />
13.12 Laktoseintoleranse<br />
Ved laktoseintoleranse har tarmen redusert evne <strong>til</strong> å fordøye melkesukker (laktose).<br />
Denne <strong>til</strong>standen er vanlig i de fleste deler av verden, men sjelden blant etnisk norske.<br />
Ved laktoseintoleranse passerer laktose ufordøyd gjennom tynntarmen og videre <strong>til</strong><br />
tykktarmen. I tykktarmen bruker tarmbakteriene laktose som næring. Når bakteriene<br />
fordøyer laktose danner de gasser. Når en person med laktoseintoleranse spiser mat<br />
med mer laktose enn det som tåles, resulterer det derfor i luftsmerter og diaré.<br />
Laktoseintoleranse deles inn i to typer; primær og sekundær. Primær laktoseintoleranse<br />
er den vanligst forekommende sett på verdensbasis. Denne <strong>til</strong>standen medfører at<br />
enzymet ’laktase’, som bryter ned laktose i tynntarmen, ikke produseres av tarmcellene.<br />
Primær laktoseintoleranse er en varig <strong>til</strong>stand.<br />
Sekundær laktoseintoleranse er ofte et forbigående <strong>til</strong>stand, som forårsakes av<br />
tarminfeksjoner eller andre skader på tarmen. Når tarmslimhinnen normaliseres etter<br />
sykdom vil også laktose tolereres igjen, som regel i løpet av en ukes tid. Ved<br />
ubehandlet cøliaki er tarmslimhinnen skadet, og midlertidig laktoseintoleranse er relativt<br />
vanlig. Etter oppstart med glutenfri kost vil tarmslimhinnen normaliseres, og de fleste<br />
tolererer laktose normalt etter en tid (noen uker). Strålebehandling mot tynntarm er et<br />
eksempel på en <strong>til</strong>stand der tarmen kan få senskader, og nedsatt laktaseproduksjon kan<br />
151
Change language