Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
journalen.
2.1.5 Forskrift om individuell plan
Både kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven pålegger
kommunehelsetjenesten og helseforetakene krav om å utarbeide individuell plan for
pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud 15 .
Opplysninger om målrettede tiltak, og oppfølging av ernæringstilstanden kan være
relevante å ha med i en individuell plan. Der det er utformet en egen, mer detaljert
ernæringsplan, bør det vises til denne i inviduell plan (se mer om ernæringsplan, kap 9
god ernæringspraksis).
2.1.6 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt
Spesialisthelsetjenesten skal gi kommunehelsetjenesten opplysninger om helsemessige
forhold, herunder ernæringsmessige forhold, samt råd og veiledning for tiltak og
oppfølging som er påkrevd for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine
oppgaver 16 .
2.2 Kunnskap og kompetanse
God matomsorg og ernæringsbehandling er avhengig av kompetanse og oppfølging på
alle nivåer i spesialist- og primærhelsetjenesten. En rekke yrkesgrupper i helse- og
omsorgstjenesten har en rolle i det ernæringsfaglige arbeidet. Kjøkkenpersonalet skal
blant annet ha kunnskap om, og rutiner for å sikre at maten holder høy kvalitet, og tilbys
i tråd med gjeldende anbefalinger – både ernæringsmessig og kulinarisk. De som
jobber med og rundt pasienten/pasienten, må ha tilstrekkelig kompetanse for å
kartlegge og vurdere ernæringsstatus, næringsbehov, matinntak og å iverksette
målrettede tiltak i samarbeid med pasienten.
Helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid: Kjennskap til generell
ernæringslære, primærforebyggende ernæringsarbeid med tilrettelegging for et godt og
forsvarlig mattilbud til ulike grupper i befolkningen, samt generell kostveiledning med
utgangspunkt i de nasjonale kostrådene.
Klinisk ernæringsarbeid: Kartlegging og dokumentasjon av ernæringsstatus,
vurdering av risiko for kostholdsrelaterte helseplager eller sykdom, ernæringsarbeid
basert på sekundærforebyggende og/eller medisinsk ernæringsbehandling
Generelt, forebyggende ernæringsarbeid kan utføres av helsepersonell,
kjøkkenpersonell og andre personellgrupper under forutsetning av at de har fått
tilstrekkelig generell ernæringsfaglig opplæring og kompetanse.
Klinisk ernæringsfaglig arbeid bør utføres av helsepersonell. Medisinsk
ernæringsbehandling bør utføres av autorisert klinisk ernæringsfysiolog eller annet
helsepersonell med spesialkompetanse innen klinisk ernæring.
15 Pasrl. § 2-5 og sphlsl. § 2-5
16 jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-3
15