Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
24<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
37<br />
38<br />
39<br />
40<br />
41<br />
42<br />
43<br />
44<br />
45<br />
46<br />
47<br />
48<br />
49<br />
50<br />
vokser av seg allergi mot egg, melk og hvete innen skolestart, derfor er det viktig med<br />
regelmessige utredning for å revurdere diagnosen, slik at en unngår unødvendig lange<br />
kostrestriksjoner.<br />
Ikke-allergisk matoverfølsomhet<br />
Ikke-allergisk matoverfølsomhet involverer ikke immunsystemet. Som ved matallergi er<br />
symptomene oftest knyttet <strong>til</strong> hud eller mage-tarmkanalen, men de er gjerne mindre<br />
alvorlige og avhenger i større grad av mengden som er spist. Ikke-allergisk<br />
matoverfølsomhet kan skyldes lav aktivitet av enzymer som skal bryte ned komponenter<br />
i maten, eller det kan skyldes farmakologiske effekter av maten. Laktoseintoleranse og<br />
overfølsomhet mot jordbær, tomater, eller sitrusfrukt er eksempler på denne type ikkeallergisk<br />
matoverfølsomhet.<br />
Ved intoleransereaksjoner må den enkelte i samråd med lege finne fram <strong>til</strong> sin egen<br />
toleranseterskel.<br />
13.11.1 Målsetning<br />
Kostrådgivning ved matoverfølsomhet har i hovedsak to målsetninger:<br />
1) Hjelpe pasienten med <strong>til</strong>strekkelig eliminasjon av den matvaren det reageres på.<br />
2) Hjelpe pasienten med å finne alternative matvarer som vil gjøre kostholdet<br />
ernæringsmessig fullverdig, samt å finne fram <strong>til</strong> praktiske erstatningsprodukter som kan<br />
brukes i den daglige matlagingen.<br />
13.11.2 Praktiske råd<br />
Best kontroll har man om man lager mest mulig mat fra grunnen av med rene råvarer.<br />
Personer med matoverfølsomhet må derfor lære seg å lese varedeklarasjoner for å<br />
kunne kontrollere om en matvare er fri for det allergenet som skal unngås.<br />
Produsentene endrer ofte innhold i produktene sine, derfor er det nødvendig å være<br />
påpasselig med å lese varedeklarasjon hver gang, og ikke stole på at produktene blir<br />
værende ”trygge”. Ved bruk av blandingsprodukter som sauser, ferdigbakt brød, kjøpte<br />
bakevarer, pålegg, supper, snacks osv må man være oppmerksom på at proteiner fra<br />
soya, hvete, melk eller andre allergener kan inngå der man ikke forventer det.<br />
Allergitrygg mat<br />
Matrygghet for en allergiker er trygg håndtering av maten og kunnskap om ingredienser<br />
i alle ledd helt frem <strong>til</strong> pasienten fra produksjon på kjøkkenet, underveis og ved<br />
servering. Maten må merkes tydelig med hva den inneholder. Se også avsnitt om<br />
allergihygiene i kapittelet om hygiene.<br />
Merkeforskrift<br />
Merkeforskriften setter særlige krav <strong>til</strong> merking av allergener. Dette innebærer at<br />
følgende matallergener alltid skal deklareres i ingredienslisten, selv om de er <strong>til</strong>satt i<br />
ørsmå mengder: glutenholdig korn, melk, skalldyr, bløtdyr, fisk, egg, nøtter, peanøtter,<br />
selleri, sennep, soya, sesamfrø, lupin, og svoveldioksid/sulfitt. De fleste av disse er lette<br />
å kjenne igjen ved deres egennavn i ingredienslisten. Melk, glutenholdig korn og egg<br />
kan imidlertid by på noen utfordringer, da flere benevnelser ofte benyttes. Mer<br />
informasjon om merking av mat, se www.matportalen.no.<br />
148
Change language