Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
tarmen. Ved diaré er det viktig å erstatte tap av væske og salter. Velg gjerne drikkevarer
slik som farris blandet med eplemost, sportsdrikk, buljong, svak te med sukker og litt
salt, blåbærsaft, byggryn/ risavkok med saft og litt salt. Mat med mye stivelse slik som
fint brød, pasta, ris, kokte poteter, modne bananer, kokt og moset gulrot, revet eple kan
virke stoppende. Eggemat, kokt fisk og lyst kjøtt tolereres kan også ha dempende effekt
på diaré. Se også eget kapittel om diare.Ved aktiv sykdom i nedre del av tynntarmen
kan man ha nedsatt evne til å fordøye fett og fett (inkl fettløselige næringsstoffer) vil
skilles ut i avføringen og kunne gi diaré. Redusert inntak av fett i kosten vil gi mindre
diaré og mindre tap av næringsstoffer. Bare de med fett i avføringen vil ha nytte av å
redusere fettmengden i kosten. Inntaket av fett bør ikke reduseres for strengt, bare slik
at diareen bedres. Inntaket av fett bør fordeles ut over dagens måltider. Prioriter å bruke
fett fra fisk (tran) og planteoljer og reduser heller fete kjøtt- og meieriprodukter. Kosthold
med mindre fett vil inneholde mindre kalorier, og man må spise større mengder annen
mat enn før for å unngå å gå ned i vekt. Dersom det er behov for større endringer i
kosten enn å utelate de aller feteste rettene bør man henvises til klinisk
ernæringsfysiolog. Se også kapittlet om fettreduser kost
Ernæringsbehandling ved alvorlig/ aktiv sykdom:
Inntak av bare flytende kost gjennom munnen eller gjennom sonde (enteral ernæring)
ser ut til å være virkningsfullt for å redusere betennelse i tarm og fremme tilheling
(indusere remisjon) i aktiv fase av sykdom. Flytende kost har ikke like stor effekt som
medikamentell behandling (stereoidbehandling) men kan vurderes hos pasienter som
ønsker dette.
Mer informasjon.
Referenceprogram for kroniske inflammtoriske tarmsygdomme.Danske
sundhedsstyrrelsen. 2007
13.9 Gastroøsofugeal refluks
Normalt hindrer lukkemuskelen mellom magesekken og spiserøret at mageinnholdet
kommer opp i spiserøret. Ved refluks fungerer ikke lukkemuskelen optimalt, og små
mengder surt mageinnhold kommer opp i spiserøret (sure oppstøt). Sure oppstøt gir et
ubehag, ofte en sviende smerte nederst i spiserøret, også kalt halsbrann. Vanligvis
opptrer disse plagene den første tiden etter måltidet. Plagene kan forverres ved
anstrengelse, når man bøyer seg eller når en ligger i flatt sengeleie. Mulige årsaker til
refluks kan være:
- Svakhet i nedre lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken.
- Store måltider som gir høyere trykk i magesekken og/eller dårligere lukking av
magemuskelen.
- Høyere trykk fra mage-/tarmområdet ved overvekt og graviditet.
- Brokk
13.9.1 Målsetning
Målsetningen med kosttiltak er å redusere reflukssymptomer (62).
145