Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
samt å lindre gastrointestinale symptomer.
Kostfaktorer eller næringsinntak kan ha betydning for sykdomsaktivitet men det finnes
foreløpig ikke vitenskapelig gode holdepunkter for noen spesiell diett/kostregime. Det
gjort få vitenskapelige studier av kosthold ved inflammatorisk tarmsykdom. Vanligvis har
man dratt anekdotiske konklusjoner, dvs. konklusjoner basert på det pasientene selv
rapporterer eller basert på klinisk erfaring.
13.8.2 Praktiske råd
Det finnes ingen spesiell diett eller kostliste. Det er individuelt hva slags symptomer den
enkelte har, hva slags tiltak som demper symptomer og hva slags mat som tåles.
Symptomer og nødvendige tiltak varierer også hos en og samme person over tid. Derfor
er det viktig med individuell veiledning. Generelt bør man spise ofte, lite og regelmessig.
Pasienter hvis sykdom er i mild til moderat fase bør spise i henhold til generelle
kostanbefalinger til friske. Man bør spise variert og bruke mat fra alle matvaregruppene.
Man bør unngå kostrestriksjoner og heller tilpasse kosten i dårlige perioder, avhengig
av hva den enkelte erfarer at fungerer. Fiberrik mat er generelt gunstig for å
opprettholde normal tarmfunksjon og anbefales derfor i perioder hvor sykdommen ikke
er i aktiv fase. Det anbefales generelt å tygge maten godt. Dersom man har lett for å
tape vekt i perioder når sykdommen er aktiv er det lurt å holde en litt høyere vekt i gode
perioder. Man bør spise ofte dersom man klarer lite mat av gangen. Man bør velge mat
som frister i dårlige perioder. Bruk næringsrik og næringstett mat, dvs. mat med mye
energi og næringsstoffer.
13.8.3 Utfordringer
Veksthemming (growth failure) er vanlig hos barn med Crohns sykdom. Tilstrekkelig
inntak av energi og næringsstoffer er sammen med annen behandling nødvendig for å
sikre vektøkning og korreksjon av vekstretardasjon.
Næringsstoffmangler: Pasientene kan ha vitaminmangel uten kliniske symptomer og
uten å være klinisk underernærte. En kartlegging av matinntaket er ofte nødvendig for å
vurdere risiko for mangler. Næringsstoffmangler bør kompenseres ved inntak av
matvarer eller kosttilskudd i samarbeid med helsepersonell. Bruk av
multivitaminmineraltilskudd, næringsdrikker eller næringstilskudd kan være nødvendig.
Dersom man ikke klarer å stanse vekttap eller korrigere mangel på næringsstoffer bør
det søkes hjelp hos f eks klinisk ernæringsfysiolog.
Laktoseintoleranse: Det er vist høy forekomst av laktoseintoleranse blant pasienter med
Morbus Crohn, særlig ved affeksjon av tynntarm. Pasienter med morbus crohns sykdom
og diaré bør undersøkes for laktoseintoleranse. Se kapittelet om laktoseintoleranse
Benskjørhet: Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom har økt risiko for å utvikle
osteoporose.Vær oppmerksom på vitamin D mangel eller nedsatt absorbsjon av
kalsium.
Ulike tarmplager: Ved forsnevringer/ strikturer i tarmen vil visse typer fiberrik mat eller
mat med trevler slik som seigt kjøtt, sitrusfrukt, mais, ananas, asparges og
brokkolistilker kunne sette seg fast og gi smerter. Se kostråd ved forsnevringer i
144