Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
viktig. Gjennom samtale og veiledning må en finne frem til levevaner som personen vil
trives med og kan inkorporere i hverdagen, slik at de nye vanene blir varige.
Kostveiledningen bør fokusere på hvordan kostholdet kan bli mindre energitett og
likevel gi mettende måltider. Det vil si en kost som inneholder mye grønnsaker og
fullkornsprodukter, og annen mat med mye fiber, rent kjøtt, kylling og fisk, samt magre
meieriprodukter. Umettet fett fra oljer, myke margariner, majonesprodukter og nøtter er
bra, men bør begrenses til små mengder. Vann er anbefalt som tørstedrikke. Å
begrense søte og energirike drikker, eventuelt unngå disse helt, kan være aktuelt tiltak.
Informasjon om nøkkelhullsmerking og brødmerking og veiledning for forståelse av
ingredienslister og næringsdeklarasjon bør inngå i kostveiledningen.
Alle bør følge de generelle anbefalingene om tilskudd av tran /vitamin D. For eldre er
det i tillegg viktig å tenke på tilstrekkelig inntak av protein, fiber og vann, samt eventuelt
tilskudd av vitamin B12. Siden barn og ungdom er i rask vekst og utvikling, er det viktig
at man sikrer et tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler, som for eksempel jern og
kalsium. Multivitaminmineral-tablett anbefales til pasienter som spiser ensidig, eller som
har et lavt energiinntak. Pasienter som har vektreduserende medikamentell behandling
bør også ta et multivitamin-/mineraltilskudd.
Hos barn og unge i vekst bør oppmerksomheten rettes mot gunstige matvarer og
porsjonsstørrelser. En god måltidsrytme med regelmessige måltider og angivelse av
passende porsjoner og forslag til variert og næringsrikt matvarevalg er grunnleggende i
veiledningen. Økt inntak av frukt og grønnsaker, og begrensninger av
godteri/snacks/kake er tiltak som kan redusere energiinntak i alle aldersgrupper. Vær
oppmerksom på om barnet har en fysisk eller psykisk belastning knyttet til overvekten.
Samtale om vaner som fremmer fysisk aktivitet bør være en naturlig del av
veiledningen, gjerne i tverrfaglig samarbeid.
13.3.3 Utfordringer
Lett tilgjengelighet av mer usunne matvarer kan gjøre det vanskelig å velge det som er
sunt. For barn og ungdom kan tiden etter skoletid, uten tilstedeværende voksne, være
en utfordring for større barn og ungdom.
For de som er innlagt i institusjon må tilgjengelighet på sunne matvarer og
mellommåltider være prioritert.
Personer med fedme trenger jevnlig og langvarig oppfølging for å holde motivasjon
oppe. Behandlingsansvarlig helsepersonell må sammen med personen/familien finne
frem til en behandlingsstrategi og oppfølging som passer den enkeltes behov.
Det bør legges opp til et tilbud som sikrer samhandling mellom ulike deler av
helsetjenesten, gjerne i samarbeid med pasientorganisasjoner. Oppfølgingstilbudet bør
være tverrfaglig.
13.4 Fedmekirurgi
Fedmekirurgi medfører stort vekttap ved at næringsinntak og eventuelt opptak,
begrenses. Størrelsen på magesekken reduseres kirurgisk og som regel blir også en
del av tamen koblet bort. Ved duodenal switch, som forbeholdes pasienter med BMI >
133