Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
Søtningsstoffer som erstatning for sukker
Det finnes flere typer søtningsstoff som verken gir blodsukkerøkning eller energi, som
for eksempel aspartam og asesulfam K. Produktene finnes både som små tabletter til å
ha i varm drikke/suppe, flytende til å ha i bakst og rører, og som pulver som kan strøs
på grøt, kornblandinger og bær. Sukkerfrie pastiller, tyggegummi og enkelte andre er
ofte søtet med sukkeralkoholer som maltitol og xylitol. Disse har liten innvirkning på
blodsukkeret, men kan i større mengder gi gassdannelse, kolikksmerter og diaré.
Fruktose gir en mindre blodsukkerstigning enn vanlig sukker. Da fruktose gir energi er
det likevel en mindre egnet sukkererstatning. Fruktose kan på lik linje med
sukkeralkoholene føre til mage-tarmproblemer hos enkelte.
Lett-produkter har lavere energiinnhold enn originalproduktet, på grunn av lavere
innhold av sukker og/eller fett. Lett-syltetøy, lett-gele og lett-is inneholder vanligvis
mindre sukker enn originalen. Enkelte lett-produkter som med lavere fettinnhold kan ha
et høyere sukkerinnhold enn originalproduktet. Sjekk innholdsdeklarasjonen!
Alkohol
Alkoholholdig drikke kan i kombinasjon med blodsukkersenkende tabletter og/eller
insulin gi lavt blodsukker. Dette skyldes at alkohol hemmer kroppens egen
glukoseproduksjon, som er aktiv mellom måltidene/om natten. Ved inntak av alkohol bør
man være oppmerksom på dette. Man kan spise litt ekstra, redusere
insulin/tablettdosen og måle blodsukker før man legger seg, morgenen etter og evt.
underveis i løpet av natten for å forsikre seg om at man ikke får alvorlig føling.
Beruselse kan forveksles med føling, og følingssymptomene er dessuten vanskeligere å
oppfatte i alkoholpåvirket tilstand.
Næringsdrikker og produkter spesielt tilpasset personer med diabetes
Ved manglende eller utilstrekkelig næringsinntak, for eksempel i forbindelse med akutt
sykdom, kan det være behov for næringsdrikker, sondeernæring eller intravenøs
ernæring. I utgangspunktet skal den øvrige behandlingen tilpasses slik at blodsukkeret
er tilfredsstillende kontrollert. Det kan likevel være hensiktsmessig å velge produkter
med fiber og lavere konsentrasjoner av lett nedbrytbare karbohydrater, spesielt hvis det
ikke samtidig behandles med insulin.
13.1.3 Utfordringer
Personer med diabetes kan ha ernæringsproblemer med underernæring eller overvekt,
og eventuelle tilleggsdiagnoser. Diabetikere som har akutt sykdom som innvirker på så
vel matinntak som blodsukkerregulering, må ernæringen tilpasses denne spesielle
situasjonen. Dette vil stille særlige krav til vurdering av næringsbehov og tiltak, og gir
behov for en ernæringsplan.
Undersøkelser viser at mange personer med diabetes reduserer på inntaket av
karbohydrater og spiser desto mer protein- og fettholdig mat (75-77). Det kan medføre
et lavt inntak av fiber og næringstoffer som fortrinnsvis finnes i karbohydratrike
matvarer. Inntaket av mettet fett kan dessuten bli uønsket høyt, og et høyt proteininntak
kan utgjøre en ekstra belastning for nyrene og er uheldig ved samtidig nyresvikt.
For å sørge for at kosten har en hensiktsmessig sammensetning og dessuten er
128