Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
13.1.1 Målsetning
Målsetningen er at den som har diabetes ikke skal få livet sitt forkortet eller
livskvaliteten sin redusert som følge av sykdommen. På kort sikt betyr det at man
prøver å regulere blodsukkeret, slik at det ikke oppstår symptomer på høyt eller lavt
blodsukker. På lang sikt er målet å forebygge utvikling av seinskader, inkludert hjerteog
karsykdom (71;74).
13.1.2 Praktiske råd
Personer med diabetes er en mangeartet gruppe, og ernæringstiltak må tilpasses den
enkeltes behov. I utgangspunktet kan den som har diabetes spise hverdagskost, da
dette er en kost som skal kunne forebygge hjerte- og karsykdom og overvekt (2). Ved
behov kan mengden stivelse og sukker reduseres noe i forhold til hva som er anbefalt i
hverdagskosten, fordi det er dette som bidrar til blodsukkerøkning.
En regelmessig måltidsrytme er særlig viktig for personer med diabetes.
Karbohydratrike matvarer som gir rask blodsukkerstigning bør erstattes med mer
fiberrike varianter og eventuelt kunstig søtede produkter (se avsnitt om raske og
langsomme karbohydrater). I de tilfellene hvor den som har diabetes setter insulin til
måltidene, kan måltidsdosen i stor grad tilpasses behovet og det er i prinsippet ikke noe
disse ikke kan spise på grunn av sin diabetes. Likevel velger de aller fleste å utelukke
sukkerholdig drikke, da dette gir rask blodsukkerøkning som er vanskelig å motvirke,
selv med hurtigvirkende insulin.
For personer med diabetes type 1 vil tilpasning av insulinbehandlingen i forhold til
måltidsrytme, matvarevalg og aktivitet hovedprioritet for å optimalisere
blodsukkerreguleringen. Det er en fordel å spise flere måltider, framfor noen få og store.
Blodsukkeret øker etter et måltid og er vanligvis tilbake til utgangspunktet 3-4 timer etter
matinntaket. Det er derfor hensiktsmessig å spise ca hver 4. time og ikke spise for mye
om gangen. De som bruker måltidsinsulin har større mulighet både til å forskyve måltid
og spise mer eller mindre til måltidet, da de tilpasser insulindosering etter
porsjonsstørrelsene.
De som regulerer blodsukker med tabletter eller langsomtvirkende insulin, vil derimot
risikere å få lave blodsukkernivåer hvis det går for lang tid mellom måltidene.
Insulinbrukere bør også ha lett tilgjengelig ”følingsmat” i form av sukret saft eller juice.
Et glass eller ca 2 dl sukkerrik drikke er ofte tilstrekkelig hvis det ikke er lenge til neste
måltid. Eventuelt kan man i tillegg spise en brødskive, fruktyoghurt med müsli eller
annen fiberrik mat for å motvirke videre reduksjon i blodsukkeret.
For personer med diabetes type 2, vil det oftere være nødvendig å tilpasse kostholdet
med å unngå/begrense matinntak som gir store blodsukkersvingninger samt etterstreve
vektreduksjon eller å unngå vektøkning.
”Langsomme og raske karbohydrater”
Karbohydratmengden er mest avgjørende for insulinbehovet ved et måltid. Mange
personer med diabetes type 1 tar derfor utgangspunkt i karbohydratinntaket når de før
måltidet vurderer insulinbehov. Andre faktorer som aktivitetsnivå, stress og måltidets
totale fiber-, fett- og proteininnhold vil også påvirke behovet for insulin.
126