Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
13 Kosthold ved ulike diagnoser og sykdomstilstander
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
Kostholdet kan både være en direkte eller utløsende årsak til sykdom (f.eks
mangelsykdommer, allergier), medvirkende årsak (f.eks ved hjerte-karsykdommer) eller
konsekvens av en sykdom (f.eks under- / feilernæring).
For mange pasientgrupper er kostholdet av stor betydning. Det kan være for å
forebygge komplikasjoner/utvikling/tilbakefall, som støttebehandling (opprettholde/bedre
ernæringsstatus), eller som eneste behandling (ved f.eks cøliaki). Det kan være ulike
kosthensyn avhengig av diagnose og sykdomstilstand. Det er ikke alltid gitt hvilken
kostform pasienten trenger - ofte må det gjøres individuelle tilpasninger med
utgangspunktet i en hovedkost og/eller en eller flere spesialkoster.
13.1 Diabetes
Diabetes skyldes forstyrrelse i omsetningen av karbohydrater i kroppen. Disse fører til
høye nivå av glukose (sukker) i blodet. På grunn av mangel på hormonet insulin, eller
nedsatt insulinfølsomhet, blir ikke glukosen tatt opp i cellene. Ubehandlet diabetes vil gi
symptomer som trøtthet, økt vannlating, tørste, vektreduksjon.
Vi skiller mellom to hovedtyper diabetes: Type 1 diabetes skyldes en total mangel på
insulin. Sykdommen oppstår raskt, oftest blant barn og unge, og behandles med
insulininjeksjoner. Årsaken til type 1 diabetes er ikke kjent.
Type 2 diabetes er langt vanligere (80 % av diabetestilfellene), og oppstår oftest i
voksen alder. Denne diabetestypen skyldes at kroppen ikke reagerer normalt på insulin
(insulinresistens) i kombinasjon med en relativ insulinmangel.
I tillegg finnes det svangerskapsdiabetes som defineres som diabetes som oppstår eller
utvikles under svangerskapet, samt noen sjeldne diabetestyper som er forsåraket av
genmutasjon (71). Risiko for diabetes type 2 øker med økende alder og sykdommen har
en sterk arvelig komponent. Sunn livsstil, vektreduksjon og fysisk aktivitet kan
forebygge at diabetes type 2 utvikles tidlig og er også en viktig del av behandlingen
(72;73). Når man ikke når behandlingsmålene med livsstilstiltak alene, gis
blodsukkersenkende tabletter og/eller insulin. Omtrent 1/3 av de som har diabetes type
2 får insulinbehandling alene eller i kombinasjon med tabletter. De øvrige behandles
med livsstilstiltak og/eller tabletter (71).
Ved dårlig regulert diabetes og med høyt blodsukker over mange øker risikoen for
skader på øyne, nyrer og nerver. Dette kalles diabetiske seinskader. I tillegg har
personer med diabetes en økt risiko for hjerte- og karsykdom, og mange har allerede
hjerte- og karsykdom når diabetes type 2 debuterer. Behandling med
blodsukkersenkende medikamenter og insulin kan føre til lave blodsukkernivåer, såkalt
”føling” eller hypoglykemi. Lavt blodsukker gir symptomer som skjelving, svetting,
mental forvirring og i ekstreme tilfeller kan man få kramper og miste bevisstheten.
125