Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
individuelle behov, i forhold til helsetilstanden og livssituasjonen. Valg av tiltak må
baseres på pasientens sykdomshistorie, symptomer, medisinske og psykososiale
faktorer. Ved valg av tiltak eller behandlingsform må det også vurderes i hvilken grad
pasienten evner å følge opp råd og veiledning vedrørende for eksempel
ernæringsmessige forhold. Helsepersonell må holde seg faglig oppdatert, kjenne til og
innrette yrkesutøvelsen etter faglige anbefalinger, krav til utstyr, legemidler m.v.
Sentrale elementer i forsvarlighetskravet er videre at helsepersonell må innhente
nødvendig informasjon om pasienten, gi informasjon til pasienten samt innhente
samtykke til helsehjelpen.
Krav om god omsorg
Forsvarlig helsehjelp omfatter ikke bare tiltak rettet inn mot pasientens sykdom eller
medisinske plage, men også et krav til å gi god omsorg. Begrepene ”faglig forsvarlighet”
og ”omsorgsfull hjelp” i helsepersonelloven § 4 understreker dette. Alt personell har plikt
til å følge opp forhold som kan være avledet av tilstanden, sykdommen eller plagene
brukeren eller pasienten har.
Ernæringsmessige problemer vil ofte være en følgetilstand av en sykdom. Men de kan
også utvikle seg over tid på bakgrunn av psykisk eller fysisk svekkelse. Oppfølging
overfor en bruker eller pasient ut fra en konkret sykdom, mistanke om sykdom eller
andre konkrete helsemessige problemer, innebærer en plikt til å vurdere hvordan det
ellers står til med brukeren/pasienten og eventuelt foreslå adekvate tiltak. Mange
pasienter og brukere vil være i stand til å ta hånd om nærings- og væskeinntak på egen
hånd. Man skal likevel være oppmerksom på at forholdene kan endre seg under et
sykdomsforløp. Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å fange opp personer som
er i ernæringsmessig risiko, og sørge for at det tilbys adekvate forebyggende og
behandlingsrettede tiltak. Hvilken oppfølging som skal tilbys avhenger av
brukerens/pasientens ernæringsstatus og generelle helsetilstand.
Helseproblemer kan endre seg over tid. Mange utfordringer kan best løses gjennom
tverrfaglig samarbeid. Helsepersonell må ta ansvar for tverrfaglig samarbeid.
2.1.2 Kvalitetsforskriften
Kvalitetsforskriften 7 gjelder for helse- og omsorgstjenester i kommunene og kan sees på
som en utdypning av forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Kvalitetsforskriften skal
bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter
kommunetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov.
Tjenestene skal gis med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett,
egenverd og livsførsel.
Kommunen skal etablere et skriftlig kvalitetssystem med prosedyrer som sikrer at den
enkelte pasient får tjenester vedkommende har behov for til rett tid. Kommunen og den
enkelte tjenesteutøver har sammen ansvar for at tjenestene planlegges og
gjennomføres som et helhetlig og fleksibelt tjenestetilbud, der den enkelte bruker tas
med på råd ved utforming eller endringer av tjenestetilbudet.
Kvalitetsforskriften skal sikre ivaretakelse av grunnleggende behov. Eksempler på
7 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr.
66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
12