Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2 Grunnleggende rammer
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
En god ernæringstilstand er en forutsetning for å unngå sykdom og vinne helse (3) En
rekke lover og forskrifter danner grunnleggende rammer for godt helse og
omsorgsarbeid, inkludert ernæringsarbeid. Dette kapitlet tar opp juridiske aspekter rundt
pasienter og brukere i helse-, sosial- og omsorgstjenestene. De viktigste lovene og
forskriftene vil bli omtalt.
Det fremgår av kommunehelsetjenesteloven 1 og sosialtjenesteloven 2 at kommunene
skal planlegge, organisere og legge til rette for at befolkningen tilbys forsvarlige helse-,
omsorgs- og sosialtjenester. Av sosialtjenesteloven framgår det også at personer som
ikke kan ta omsorg for seg selv, eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp
for å greie dagliglivets gjøremål (for eksempel til innkjøp og matlaging) har krav på å få
hjelp 3. Dette kapittelet legger grunnlaget for god ernæringspraksis som er tema i kapittel
6- 9.
2.1 Juss
2.1.1 Forsvarlighet
Forsvarlighetskravet gjelder for all helsehjelp, og gjelder både i kommunehelsetjenesten
og i spesialisthelsetjenesten. Både den enkelte helseutøver (helsepersonell) og den
kommunale helsetjenesten har plikt til å yte forsvarlige tjenester 4 .
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og
omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets
karakter og situasjonen for øvrig 5 . Det fremgår av helsepersonelloven6 at virksomheter
som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde
sine lovpålagte plikter.
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 er en rettslig standard. Det betyr at
innholdet i forsvarlighetskravet vil endre seg over tid, i tråd med det som til enhver tid er
anerkjent praksis. At en praksis er vanlig behøver ikke uten videre bety at den er
anerkjent og forsvarlig.
Helsepersonells kompetanse, ferdigheter og erfaringer kan ha stor betydning for å få et
vellykket resultat. Det er derfor viktig at helsepersonell har tilstrekkelig og nødvendig
kompetanse – herunder kunnskap om ernæring og om hvordan spesielle
ernæringsmessige behov skal og kan imøtekommes.
Forsvarlig helsehjelp innebærer at hver pasient har krav på hjelp som er tilpasset
1 Lov om helsetjenesten i kommunene av 19 november 1982 nr. 66, videre forkortet khl.
2 Lov om sosiale tjenester m.v. av 13. desember 1991 nr. 81, videre forkortet sotjl.
3 Sotjl. § 4-3
4 Lov om spesialist helsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61, videre forkortet sphlsl., § 2-2, khl. § 1-3a og sotlj. § 1-1
5 Liv om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64, videre forkortet hlspl., § 4. første ledd.
6 Hlspl. § 16
11