Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
Matvanene våre er et vindu inn i livet vårt. Maten kan bli brukt som trøst, belønning eller
straff, og følelser kan påvirke appetitten på ulike måter. Appetitten kan også påvirke
følelsene. Ved alvorlig sykdom f.eks ved langkommen kreft kan det å ikke klare å spise
være et av de største problemområdene. Ved spisevansker, kan det oppleves
ubehagelig å spise sammen med andre. Noen kan være avhengig av hjelp i måltidene
for å klare å spise og drikke nok. I all kostveiledning og tilrettelegging kan det være
nødvendig å finne ut av hva maten betyr for den enkelte, og vise respekt og ydmykhet
for dette. Holdninger og oppfatninger om hva slags mat som hører hjemme ved
feiringer og markeringer har forandret seg. Tradisjonelt har mat som kaker og snacks
vært symbol på fest og feiring. Etter hvert som kaker og snacks har blitt mer tilgjengelig
mat, kan det være like festlig med et fruktfat eller en grønnsaksrett i slike anledninger.
Matens miljømessige, økonomiske og politiske betydning
En mer rettferdig fordeling av jordens ressurser bør også tas med i valg av matvarer.
Mat er ikke en ubegrenset ressurs dersom befolkningsveksten øker i samme takt som i
dag. Planteføde som korn, rot og knollvekster krever mindre energi å produsere enn
kjøtt og andre animalske varer. Man bør derfor velge mer vegetabilske matvarer og
mindre animalske matvarer, man bør velge matvarer som krever minst mulig transport
og emballasje, samt forsøke å redusere svinn (mat som blir kastet). Nesten halparten
av verdens befolkning er involvert i produksjon og salg av mat. Landets økonomiske og
politiske situasjon er med på å påvirke hvor mye og hva slags mat som er tilgjengelig.
Matens biologiske betydning
Mat er en forutsetning for liv og vekst. Ernæringslære omfatter både sammenhengen
mellom ernæring og helse, og kunnskap om innholdet av næringsstoffer i maten,
faktorer som påvirker innholdet av næringsstoffer i de enkelte matvarene, betydningen
av kostholdets sammensetning og hvilke faktorer som kan påvirke spisevaner og valg
av matvarer. Maten skal først og fremst dekke grunnleggende behov for energi og
næringsstoffer, men også fremme god helse og forebygge sykdom. De nasjonale
kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kostrelaterte sykdommer
hos voksne personer i Norge. I tillegg kan mat og ernæring være del av annen
medisinsk behandling eller utgjøre eneste behandling. Matens ernæringsmessige,
biologiske, fysiologiske og medisinske rolle vil være hovedtema i denne boken.
Mer informasjon:
www.snl.no (store norske leksikon),
www.sifo.no – norske spisevaner
10