Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT
Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT
Hindringer virket å være en større utfordring for personer som var helt blinde kontra personer som kunne se litt. Dette på grunn av at omtrent alle de blinde i undersøkelsen fortalte at hindringer var utfordrende. Eksempler på dette er vist i de to følgende sitatene: Blind person med stokk: I alle fall i et bybilde så vil det jo være....en av de største utfordringene er jo hindringer i veien, kan du si... der det liksom plasseres ut ting som man ikke er klar over, asså, der det skifter bilde hele tiden da. Det kan være veiarbeid, det kan være andre typer omgjøringer, det vil jo være en stor utfordring, og som gjør det vanskelig. Svaksynt person som ikke bruker hjelpemidler: Nei, det..dem pleier å være så stort at det går greit. Det er liksom mer på nivået når det er så stort som fortauskanter, eller om det er et lite sånt hull i asfalten som...som dem liksom ikke gidder å reparere en gang. Da kan det bli et sånn feiltrinn inn i det, men jeg klarer å oppdage hvor betonggrisen står hen. Og stolper og sånn det pleier jeg å oppdage, kanskje ikke.... i hvertfall rett før [...] Andre eksempler på hindringer som ble nevnt i intervjuene var statiske hindringer som ferister, steiner som er lagt ut for å hindre biltrafikk, høye fortauskanter, trapper midt i gangveien (spesielt i byen), gjerder, stolper, containere og bommer. I tillegg ble biler som stod parkert nevnt. Hindringer var ikke et problem forbeholdt kun de som hadde vært blinde hele livet. En person som tidligere hadde hatt syn sa følgende om hindringer: [...] I og med at jeg har sett før så...så har du jo, kan du si.... så visualiserer du, så kan jeg alle veier rundt og opp og ned, men du vet jo ikke hva som har skjedd, på noen år. Og det med at det står biler i veien, for eksempel. Gjennom intervjuene og en observasjon av en person som demonstrerte bruken av førerhund fikk vi inntrykket av at hindringer virket å være være mindre problematisk for de med førerhund. En blind person med førerhund fortalte følgende: 55
Ja, det er klart med førerhund så kan du gå mer og slappe av, og da er det hunden som tar deg utenom hindringer og ...ting på veien og...og sånne ting. Så da kan du mer gå... hva skal jeg si, konsentrer deg om de store linjene, men det er steder jeg er godt kjent ja. Til tross for førerhunden har som oppgave å lede eieren unna hindring og sikre at man går på trygge steder kan man allikevel ikke utelukke hindringer som en utfordring for de som har førerhund. Et eksempel på dette ble gitt av en av informantene da vi spurte vedkommende om hvordan forskjellen var mellom å gå med stokk og førerhund med tanke på hindringer. Vi fikk følgende svar dette: Ja, det er mye enklere, men sånn som bommer for eksempel, det hender dem bare trasker under. For det er dyr da, så det er greit å vite og da, men selvfølgelig skal de ikke gjøre det. Dette viser at selv med førerhund så lønner det seg å være obs på hindringer underveis. 4.2.3.4 Å gå over store åpne plasser Å gå over store åpne plasser og holde riktig retning viste seg å være et stort problem blant flere av informantene i undersøkelsen. Det som er felles for denne utfordringen var at det var hovedsaklig de blinde som brukte stokk som følte at dette var en stor utfordring. I følge informantene var det ikke mye som skulle til før de kunne miste retningen. Et eksempel på dette er vist i sitatet under der informanten forklarer at et litt åpent område langs veien, som for eksempel utkjørselen til en garasje, var nok for at han kunne miste kontroll over hvor han var. Det går jo på dette med, kan du si, at du får disse ledelinjene da, så hvor du går på fortauet, så kommer det, kan du si, et åpent område langs veien, hvor det er garasje for eksempel, at du ikke går ut i veien. Det er jo der du mister...du mister sånn litt sånn kontroll ved å bare ha stokk da, for du skjener jo litt. [....] Så blir det liksom akkurat som å bare å sette meg ut på Gardermoen, og så gå den flystripa nedover, hvor er du hen? Problemet med åpne plasser viste seg å være å vite hvilken retning man skal gå uten å ha holdepunkter å forholde seg til. Utfordringen ved å gå over en åpen plass blir ytterligere illustrert i sitatet under fra en 56
- Page 12 and 13: looking for? The routing algorithm
- Page 14 and 15: 2 Relatert arbeid I dette kapittele
- Page 16 and 17: vehicle computes locations that per
- Page 18 and 19: Når man er fotgjenger, kan det ogs
- Page 20 and 21: får fra GPS-en er korrekt (Ulland
- Page 22 and 23: I rapporten GPS og nedsatt syn blir
- Page 24 and 25: A-GPS En kombinasjon av posisjoneri
- Page 26 and 27: Nice… LBS and Hybrid Location Tec
- Page 28 and 29: 2.1.4 Tilleggsinformasjon og funksj
- Page 30 and 31: By knowing the five nearest address
- Page 32 and 33: • Location of station entrances a
- Page 34 and 35: fotgjengere har et annet bevegelsem
- Page 36 and 37: I rapporten Can the Digital Road Ne
- Page 38 and 39: hjemmet, noe som åpner for spontan
- Page 40 and 41: hadde hørt om før. Han forklarte
- Page 42 and 43: 3 Metode I dette kapittelet vil det
- Page 44 and 45: Vi skal nå gå nærmere inn på hv
- Page 46 and 47: Intervjuguiden bestod av følgende
- Page 48 and 49: egnet for analyse (Kvale, 2004, s.
- Page 50 and 51: 4 Resultater 4.1 Veiledning til les
- Page 52 and 53: Dette beskrives av en informant som
- Page 54 and 55: markerte. Vi gikk så over fotgjeng
- Page 56 and 57: Når jeg går, så tenker jeg jo he
- Page 58 and 59: jobber jeg på en veldig annerledes
- Page 60 and 61: ukt den GPS-en helt greit på det s
- Page 64 and 65: annen informant: Det kan jo for eks
- Page 66 and 67: kan det å finne fram på et ukjent
- Page 68 and 69: svaksynt person om hvordan han unng
- Page 70 and 71: 4.2.5 Oppsummering Utvalget Utvalge
- Page 72 and 73: 4.3 Del 2 Erfaringer og ønsker I d
- Page 74 and 75: [...] enten jeg sitter i en drosje
- Page 76 and 77: Men det er vel dekningen kanskje so
- Page 78 and 79: Ønskene informantene kom med kunne
- Page 80 and 81: tenker at det er løsningen som er
- Page 82 and 83: 4.3.2.3 Ønsker om retningsangivels
- Page 84 and 85: En av informantene hadde et ønske
- Page 86 and 87: [....] du skal jo ha en opplevelse
- Page 88 and 89: heller at GPS-løsningen hadde en t
- Page 90 and 91: ordentlig dritt. [...] Så fort det
- Page 92 and 93: 4.3.2.8 Felles database En tjeneste
- Page 94 and 95: [...] også eventuelt på skiturer.
- Page 96 and 97: løsningen når man går i byen. I
- Page 98 and 99: 4.3.4 Oppsummering Erfaringer med b
- Page 100 and 101: Ønsker i forhold til geodata og re
- Page 102 and 103: 5 Diskusjon I dette kapittelet blir
- Page 104 and 105: [...] Kartet viser ikke alltid hvor
- Page 106 and 107: alle behov informantene hadde i for
- Page 108 and 109: svaksynte informanter benyttet, uav
- Page 110 and 111: Problemet ligger i hvordan denne in
Ja, det er klart med førerhund så kan du gå mer og slappe av, og da er det hunden som tar deg<br />
utenom hindringer og ...ting på veien og...og sånne ting. Så da kan du mer gå... hva skal jeg si,<br />
konsentrer deg om de store linjene, men det er steder jeg er godt kjent ja.<br />
Til tross <strong>for</strong> førerhunden har som oppgave å lede eieren unna hindring og sikre at man går på trygge steder<br />
kan man allikevel ikke utelukke hindringer som en ut<strong>for</strong>dring <strong>for</strong> de som har førerhund. Et eksempel på<br />
dette ble gitt av en av in<strong>for</strong>mantene da vi spurte vedkommende om hvordan <strong>for</strong>skjellen var mellom å gå<br />
med stokk og førerhund med tanke på hindringer. Vi fikk følgende svar dette:<br />
Ja, det er mye enklere, men sånn som bommer <strong>for</strong> eksempel, det hender dem bare trasker<br />
under. For det er dyr da, så det er greit å vite og da, men selvfølgelig skal de ikke gjøre det.<br />
Dette viser at selv med førerhund så lønner det seg å være obs på hindringer underveis.<br />
4.2.3.4 Å gå over store åpne plasser<br />
Å gå over store åpne plasser og holde riktig retning viste seg å være et stort problem blant flere av<br />
in<strong>for</strong>mantene i undersøkelsen. Det som er felles <strong>for</strong> denne ut<strong>for</strong>dringen var at det var hovedsaklig de blinde<br />
som brukte stokk som følte at dette var en stor ut<strong>for</strong>dring.<br />
I følge in<strong>for</strong>mantene var det ikke mye som skulle til før de kunne miste retningen. Et eksempel på dette er<br />
vist i sitatet under der in<strong>for</strong>manten <strong>for</strong>klarer at et litt åpent område langs veien, som <strong>for</strong> eksempel<br />
utkjørselen til en garasje, var nok <strong>for</strong> at han kunne miste kontroll over hvor han var.<br />
Det går jo på dette med, kan du si, at du får disse ledelinjene da, så hvor du går på <strong>for</strong>tauet, så<br />
kommer det, kan du si, et åpent område langs veien, hvor det er garasje <strong>for</strong> eksempel, at du<br />
ikke går ut i veien. Det er jo der du mister...du mister sånn litt sånn kontroll ved å bare ha stokk<br />
da, <strong>for</strong> du skjener jo litt. [....] Så blir det liksom akkurat som å bare å sette meg ut på<br />
Gardermoen, og så gå den flystripa nedover, hvor er du hen?<br />
Problemet med åpne plasser viste seg å være å vite hvilken retning man skal gå uten å ha holdepunkter å<br />
<strong>for</strong>holde seg til. Ut<strong>for</strong>dringen ved å gå over en åpen plass blir ytterligere illustrert i sitatet under fra en<br />
56