Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT
Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT
jobber jeg på en veldig annerledes måte for å finne frem sammenlignet med hvordan jeg gjorde som fullt seende. Sitatet ovenfor gir et godt eksempel på hvordan et hjelpemiddel kan brukes for å overkomme en utfordring. I intervjuet vi holdt med han senere utdypet han hvordan han brukte kart for å orientere seg avhengig om han var i byen eller om han gikk tur i naturen. Noen kartdatabaser har f.eks. flyfoto lagt inn, det det gjør i praksis, når jeg skal til et nytt sted og i et bymiljø er jo at jeg pugger kartet omtrent utenat, og det er klart om jeg skal gå turer ute i naturen, så kan jeg legge sti-system ovenpå et flyfoto, på den måten kan jeg få oversikt over når det er tett vegetasjon og hvor det er svaberg osv. Da har jeg enda flere holdepunkter å gå etter når jeg først kommer meg ut . Spesielt i forbindelse med bruk av holdepunkter i forhold til kartet, når han orienterte seg i skog og mark, ble følgende forklart i intervjue:. [....] og så er det som er viktig å holde orden på det... det er dem her sprekkformasjonene. Det er mulig, det ikke er mulig å plassere dem, de er jo med på kartene når man kommer inn [....] på én meter. Så ser man hvor man er hen. Det er dem jeg bruker noen ganger for å liksom... ja, finne ut hvor jeg er hen, eller hvor jeg skal holde meg hen. Det er faktisk sprekkformasjonene. [...] og det andre er hvor strandlinjer går hen og hvilken form strandlinjer har, for den er veldig tydelig og enkel å lese av også... skillet mellom land og vann er stort og tydelig. I fjellet så er det jo helt klart, og der ser jo jeg fortsatt fjelltoppene rundt meg nok til å orientere meg litt på kartet til å kunne krysspeile... om du har tre fjelltopper, så vet du ganske nøyaktig hvor på kartet du står i forhold til dem tre hvis det er en til høyre, en til venstre og en bak deg. For eksempel. Og der ser jeg godt nok til å kunne peile inn på det store fjellkartet hvor jeg er hen da, men jeg kan jo samtidig stå ti meter fra stien uten å ane at det er der stien er. Jeg kommer jo fram, men ikke nødvendigvis gående på stien. Som det fremkommer av sitatet ovenfor kan man se at det er spesielt tydelige holdepunkter som anvendes ved orientering i skog og mark. 51
4.2.3 Utfordringer I denne delen av resultatkapittelet vil det bli gitt eksempler på utfordringer i tilknytning til orientering og informasjon om omgivelsene. I intervjuene som ble holdt viste det seg at det var flere utfordringer som informantene hadde når de skulle ut å gå. Hvilke utfordringer informantene hadde virket å være avhengig av hvilke hjelpemiddel de benyttet, om de brukte stokk eller førerhund og graden av synshemming de hadde. Allikevel var det enkelte utfordringer som var felles for flere av informantene uavhengig bruken av hjelpemiddel og synshemming. 4.2.3.1 Å finne fram i komplisert bybilde En utfordring som viste seg å være felles for flere av informantene var å finne fram i et komplisert bilde. Denne utfordringen virket å være uavhengig av hvilken synshemming informanten hadde og hvilke hjelpemiddel som ble benyttet. I sitatene som er vist under er informanter fra tre ulike kategorier representert. Blind person med stokk. [...] det er klart du kan si mange utfordringer i forhold til navigeringen da, men å finne frem i et komplisert bilde og sånne ting... Svaksynt person uten hjelpemidler. Hvis jeg skulle komme til en storby som jeg ikke kjenner, så er det mye verre. Hvis det er komplisert bilde, så begynner jeg fort å dette ut for jeg buker så mye energi på å prøve å se det.. det jeg absolutt må se [....] En blind person som benyttet førerhund som hadde erfaring med bruk av GPS-løsninger fortalte at det ikke alltid var like lett å bruke GPS i praksis i et komplisert bybilde. I sitatet under beskriver informanten begrensninger ved bilbaserte GPS-løsninger i forhold til hans behov. Av sitatet kommer det frem at informanten trodde at mye av funksjonaliteten fantes, men at kartene ikke var gode nok. De funker sånn rimelig greit til det de er lagd for, og det er jo navigere bilen. [...].Det er liksom ikke [...] bare ta den gangveien som egentlig ligger bare 30 meter unna heller, for den ser du jo ikke, og hvis du ikke er kjent så vet du ikke at den er der. Så selv om kanskje en annen kunne 52
- Page 8 and 9: 1 Introduksjon 1.1 Innledning En av
- Page 10 and 11: kunne være med på å forbedre hve
- Page 12 and 13: looking for? The routing algorithm
- Page 14 and 15: 2 Relatert arbeid I dette kapittele
- Page 16 and 17: vehicle computes locations that per
- Page 18 and 19: Når man er fotgjenger, kan det ogs
- Page 20 and 21: får fra GPS-en er korrekt (Ulland
- Page 22 and 23: I rapporten GPS og nedsatt syn blir
- Page 24 and 25: A-GPS En kombinasjon av posisjoneri
- Page 26 and 27: Nice… LBS and Hybrid Location Tec
- Page 28 and 29: 2.1.4 Tilleggsinformasjon og funksj
- Page 30 and 31: By knowing the five nearest address
- Page 32 and 33: • Location of station entrances a
- Page 34 and 35: fotgjengere har et annet bevegelsem
- Page 36 and 37: I rapporten Can the Digital Road Ne
- Page 38 and 39: hjemmet, noe som åpner for spontan
- Page 40 and 41: hadde hørt om før. Han forklarte
- Page 42 and 43: 3 Metode I dette kapittelet vil det
- Page 44 and 45: Vi skal nå gå nærmere inn på hv
- Page 46 and 47: Intervjuguiden bestod av følgende
- Page 48 and 49: egnet for analyse (Kvale, 2004, s.
- Page 50 and 51: 4 Resultater 4.1 Veiledning til les
- Page 52 and 53: Dette beskrives av en informant som
- Page 54 and 55: markerte. Vi gikk så over fotgjeng
- Page 56 and 57: Når jeg går, så tenker jeg jo he
- Page 60 and 61: ukt den GPS-en helt greit på det s
- Page 62 and 63: Hindringer virket å være en stør
- Page 64 and 65: annen informant: Det kan jo for eks
- Page 66 and 67: kan det å finne fram på et ukjent
- Page 68 and 69: svaksynt person om hvordan han unng
- Page 70 and 71: 4.2.5 Oppsummering Utvalget Utvalge
- Page 72 and 73: 4.3 Del 2 Erfaringer og ønsker I d
- Page 74 and 75: [...] enten jeg sitter i en drosje
- Page 76 and 77: Men det er vel dekningen kanskje so
- Page 78 and 79: Ønskene informantene kom med kunne
- Page 80 and 81: tenker at det er løsningen som er
- Page 82 and 83: 4.3.2.3 Ønsker om retningsangivels
- Page 84 and 85: En av informantene hadde et ønske
- Page 86 and 87: [....] du skal jo ha en opplevelse
- Page 88 and 89: heller at GPS-løsningen hadde en t
- Page 90 and 91: ordentlig dritt. [...] Så fort det
- Page 92 and 93: 4.3.2.8 Felles database En tjeneste
- Page 94 and 95: [...] også eventuelt på skiturer.
- Page 96 and 97: løsningen når man går i byen. I
- Page 98 and 99: 4.3.4 Oppsummering Erfaringer med b
- Page 100 and 101: Ønsker i forhold til geodata og re
- Page 102 and 103: 5 Diskusjon I dette kapittelet blir
- Page 104 and 105: [...] Kartet viser ikke alltid hvor
- Page 106 and 107: alle behov informantene hadde i for
jobber jeg på en veldig annerledes måte <strong>for</strong> å finne frem sammenlignet med hvordan jeg<br />
gjorde som fullt seende.<br />
Sitatet oven<strong>for</strong> gir et godt eksempel på hvordan et hjelpemiddel kan brukes <strong>for</strong> å overkomme en<br />
ut<strong>for</strong>dring. I intervjuet vi holdt med han senere utdypet han hvordan han brukte kart <strong>for</strong> å orientere<br />
seg avhengig om han var i byen eller om han gikk tur i naturen.<br />
Noen kartdatabaser har f.eks. flyfoto lagt inn, det det gjør i praksis, når jeg skal til et nytt sted<br />
og i et bymiljø er jo at jeg pugger kartet omtrent utenat, og det er klart om jeg skal gå turer ute<br />
i naturen, så kan jeg legge sti-system ovenpå et flyfoto, på den måten kan jeg få oversikt over<br />
når det er tett vegetasjon og hvor det er svaberg osv. Da har jeg enda flere holdepunkter å gå<br />
etter når jeg først kommer meg ut .<br />
Spesielt i <strong>for</strong>bindelse med bruk av holdepunkter i <strong>for</strong>hold til kartet, når han orienterte seg i skog og mark,<br />
ble følgende <strong>for</strong>klart i intervjue:.<br />
[....] og så er det som er viktig å holde orden på det... det er dem her sprekk<strong>for</strong>masjonene. Det<br />
er mulig, det ikke er mulig å plassere dem, de er jo med på kartene når man kommer inn [....]<br />
på én meter. Så ser man hvor man er hen. Det er dem jeg bruker noen ganger <strong>for</strong> å liksom... ja,<br />
finne ut hvor jeg er hen, eller hvor jeg skal holde meg hen. Det er faktisk sprekk<strong>for</strong>masjonene.<br />
[...] og det andre er hvor strandlinjer går hen og hvilken <strong>for</strong>m strandlinjer har, <strong>for</strong> den er veldig<br />
tydelig og enkel å lese av også... skillet mellom land og vann er stort og tydelig. I fjellet så er det<br />
jo helt klart, og der ser jo jeg <strong>for</strong>tsatt fjelltoppene rundt meg nok til å orientere meg litt på<br />
kartet til å kunne krysspeile... om du har tre fjelltopper, så vet du ganske nøyaktig hvor på<br />
kartet du står i <strong>for</strong>hold til dem tre hvis det er en til høyre, en til venstre og en bak deg. For<br />
eksempel. Og der ser jeg godt nok til å kunne peile inn på det store fjellkartet hvor jeg er hen<br />
da, men jeg kan jo samtidig stå ti meter fra stien uten å ane at det er der stien er. Jeg kommer<br />
jo fram, men ikke nødvendigvis gående på stien.<br />
Som det fremkommer av sitatet oven<strong>for</strong> kan man se at det er spesielt tydelige holdepunkter som<br />
anvendes ved orientering i skog og mark.<br />
51
Change language