Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT

hvordan terrenget var utformet (topografien), ting de kunne føle med stokken og fotsålen, retningen i
forhold til holdepunkter og hørselen så de kunne identifisere lyder knyttet til et objekt eller en bestemt
lokasjon. Disse teknikkene kan betegnes som mobilitetteknikker, og hvordan de benyttet seg av disse skal vi
nå gå nærmere inn på.
Viktigheten av mobilitetteknikker beskrives av en informant som følgende:
[...] det å ha lært seg å bruke de grunnleggende mobilitetteknikkene som er da, det er ganske
viktig fordi at det... da lære man seg også å finne gode kjennetegn, og man lærer å bli god til
å... på en måte å tenkte sikkerhet da.
Majoriteten av informanten benyttet hvit stokk som primærhjelpemiddel. Helt blinde benyttet den
nærmest til en hver tid, mens de svaksynte brukte den til bestemte formål som for eksempel når de gikk i
ulendt terreng eller nedoverbakker. Stokken ble brukt aktivt for å finne kanter (veikanter, husvegger), farer i
veien (hull og uforutsette objekter) og som en forberedelse på det neste skrittet de skulle ta. Det kommer
også frem at stokken gjorde det enklere ved at de slapp å forklare at de var svaksynte eller blinde. En
svaksynt som benyttet stokk ved bestemte anledninger forklarte dette som følgende:
Men jeg ser også at når jeg ferdes på steder jeg ikke har vært før, og er alene, så vet jeg at jeg
nødt til å be om hjelp. Og folk gir meg faktisk ikke fornuftig hjelp, hvis jeg ikke samtidig avslører
hvorfor jeg spør om sånn, og da er faktisk det å holde en hvit stokk en veldig enkel forklaring.
Da slipper jeg å ta hele den forklaringen [...]
Når det gjelder bruk av førerhund, så fortalte en informant at man var nødt til å ha ferdigheter med stokk
selv om man har førerhund. I forbindelse med bruk av førerhund ble det gjennomført en observasjon.
Teksten under er et utdrag notatene vi tok under observasjonen, og gir et eksempel på hvordan en blind
med førerhund orienterer seg underveis på en rute.
Når han hadde traversert torget og hadde kommet frem til fotgjengerfeltet markerte hunden
dette. Vi kunne tydelig se at han hørte etter om det kom biler, ved at han snudde litt på hode.
Når det var klart gikk vi over. Hunden ledet han videre ved å gå på venstre side av gågata. Vi
gikk et stykke oppover helt til vi kom til en fontene, hunden ledet han unna denne ved å gå mot
høyre. Hunden fortsatte deretter å lede han midt i gaten bort mot et fotgjengerfelt som den
46