Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT
Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT
3 Metode I dette kapittelet vil det bli gjort rede for hvordan vi har gjennomført undersøkelsen bestående av en brukerundersøkelse og et litteratursøk etter relevant arbeid. En redegjørelse for viktigheten ved å beskrive metodene blir gjort, før vi går nærmere inn på hvilke metoder vi har valgt. Deretter blir gjennomføringen av litteratursøket og brukerundersøkelsen gjort rede for. 3.1 Systematisk tilnærming I dette prosjektet har vi hatt en systematisk tilnærming til bruk av metode. I boken Systematikk og innlevelse, en innføring i kvalitativ metode blir viktigheten av dette forklart som følgende: … en systematisk tilnærming er å fremheve betydningen av at forskeren prioriterer et reflektert forhold til metodiske beslutninger. Dette gir et grunnlag for å vurdere forskningsarbeidets kvalitet. En systematisk tilnærming innebærer at forskeren begrunner de valg hun eller han foretar i løpet av forskningsprosessen (Thagaard, 2003, s. 15). I praksis vil dette si at vi har begrunnet de metodiske valgene vi har tatt i løpet av prosjektet. Disse valgene blir i dette kapitelet dokumentert. Som hjelp til valg av metode har vi benyttet bøkene Systematikk og innlevelse, en innføring i kvalitativ metode og Det kvalitative forskningsintervju. I tillegg til dette ble fremgangsmåtene for gjennomføringen av undersøkelsen på forhånd diskutert med veileder. Dette for å kvalitetssikre de valgene vi gjorde underveis. 3.2 Kvalitativ metode Ved gjennomføringen av dette prosjektet ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode. En årsak til at vi valgte denne forskningsmetoden, var fordi oppgaven dreide seg om bruk av en bestemt teknologi for en spesifikk målgruppe. Vår problemstilling gjorde at vi forsøkte å forstå hvordan blinde og svaksynte orienterer seg. En forståelse av dette betraktet vi som viktig for å kunne sette oss inn i målgruppens 35
utfordringer. Utover dette ønsket vi å avdekke hvordan GPS ble benyttet, og hvordan GPS kan bli et nyttigere hjelpemiddel for synshemmede. For å få svar på dette valgte vi å benytte kvalitative metoder fremfor kvantitative. Thagaard beskriver at forskjellen mellom kvantitative og kvalitative metoder er at "Kvalitativ metode har som mål å gå i dybden, og vektlegger betydning, mens kvantitative metoder har fokus på utbredelse og antall" (Thagaard, 2003, s. 17). Vårt ønske om å gå i dybden i målgruppens levesituasjon begrunner derfor vårt valg av kvalitativ metode fremfor en kvantitativ metode. Antallet informanter som passet vårt utvalg og tiden vi hadde tilgjengelig for gjennomføringen av undersøkelsen, ville også ha gjort det vanskelig for oss å skaffe et representativt utvalg til en kvantitativ undersøkelse. 3.3 Litteratursøk Søk innen annet relevant arbeid var en løpende prosess i dette prosjektet. Dette gjaldt hovedsaklig artikler og rapporter om tilgjengelighet, GPS og kart. Søket ble hovedsaklig utført gjennom ulike søkemoterer og databaser på Internett, men vi ble også tipset om relevant litteratur av både oppdragsgiver og veileder. Hensikten med litteratursøket var å kunne sammenligne egne funn med funn gjort i andre undersøkelser. I boken Systematikk og innlevelse, en innføring i kvalitativ metode blir dette beskrevet som en måte å vurdere resultatenes validitet på. Dette er noe som fremkommer i sitatet under. Vi kan argumentere for validitet ved å sammenligne resultatene fra vår studie med resultater fra andre undersøkelser. Validiteten styrkes når tolkninger fra ulike studier bekrefter hverandre. Validiteten kan imidlertid også styrkes når tolkningene ikke bekrefter hverandre. Dette forutsetter imidlertid at forskeren lykkes i å argumentere overbevisende for hvorfor resultatene av eget prosjekt avviker fra resultatene fra andre prosjekter. (Thagaard, 2003, s. 204). En sammenligningen av resultatene fra brukerundersøkelsen og funn fra relatert arbeid blir gjort i diskusjonskapittelet. 3.4 Brukerundersøkelsen Brukerundersøkelsen baserer seg hovedsakelig på kvalitative intervjuer, men inkluderer også en observasjon. Målgruppen for undersøkelsen gjorde at prosjektet hadde meldeplikt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NDS). Årsaken til dette var at informantene hadde et handikap (medisinsk forhold), noe som regnes som en sensitiv personopplysning. Et meldeskjema (Vedlegg 5) ble sendt og godkjent (Vedlegg 6) før brukerundersøkelsen startet. 36
- Page 1: Geodata tilpasset GPS for synshemme
- Page 4 and 5: Abstrakt Det er allment kjent at sy
- Page 6 and 7: 3.4.8 Transkribering og definering
- Page 8 and 9: 1 Introduksjon 1.1 Innledning En av
- Page 10 and 11: kunne være med på å forbedre hve
- Page 12 and 13: looking for? The routing algorithm
- Page 14 and 15: 2 Relatert arbeid I dette kapittele
- Page 16 and 17: vehicle computes locations that per
- Page 18 and 19: Når man er fotgjenger, kan det ogs
- Page 20 and 21: får fra GPS-en er korrekt (Ulland
- Page 22 and 23: I rapporten GPS og nedsatt syn blir
- Page 24 and 25: A-GPS En kombinasjon av posisjoneri
- Page 26 and 27: Nice… LBS and Hybrid Location Tec
- Page 28 and 29: 2.1.4 Tilleggsinformasjon og funksj
- Page 30 and 31: By knowing the five nearest address
- Page 32 and 33: • Location of station entrances a
- Page 34 and 35: fotgjengere har et annet bevegelsem
- Page 36 and 37: I rapporten Can the Digital Road Ne
- Page 38 and 39: hjemmet, noe som åpner for spontan
- Page 40 and 41: hadde hørt om før. Han forklarte
- Page 44 and 45: Vi skal nå gå nærmere inn på hv
- Page 46 and 47: Intervjuguiden bestod av følgende
- Page 48 and 49: egnet for analyse (Kvale, 2004, s.
- Page 50 and 51: 4 Resultater 4.1 Veiledning til les
- Page 52 and 53: Dette beskrives av en informant som
- Page 54 and 55: markerte. Vi gikk så over fotgjeng
- Page 56 and 57: Når jeg går, så tenker jeg jo he
- Page 58 and 59: jobber jeg på en veldig annerledes
- Page 60 and 61: ukt den GPS-en helt greit på det s
- Page 62 and 63: Hindringer virket å være en stør
- Page 64 and 65: annen informant: Det kan jo for eks
- Page 66 and 67: kan det å finne fram på et ukjent
- Page 68 and 69: svaksynt person om hvordan han unng
- Page 70 and 71: 4.2.5 Oppsummering Utvalget Utvalge
- Page 72 and 73: 4.3 Del 2 Erfaringer og ønsker I d
- Page 74 and 75: [...] enten jeg sitter i en drosje
- Page 76 and 77: Men det er vel dekningen kanskje so
- Page 78 and 79: Ønskene informantene kom med kunne
- Page 80 and 81: tenker at det er løsningen som er
- Page 82 and 83: 4.3.2.3 Ønsker om retningsangivels
- Page 84 and 85: En av informantene hadde et ønske
- Page 86 and 87: [....] du skal jo ha en opplevelse
- Page 88 and 89: heller at GPS-løsningen hadde en t
- Page 90 and 91: ordentlig dritt. [...] Så fort det
ut<strong>for</strong>dringer. Utover dette ønsket vi å avdekke hvordan <strong>GPS</strong> ble benyttet, og hvordan <strong>GPS</strong> kan bli et nyttigere<br />
hjelpemiddel <strong>for</strong> <strong>synshemmede</strong>. For å få svar på dette valgte vi å benytte kvalitative metoder frem<strong>for</strong><br />
kvantitative. Thagaard beskriver at <strong>for</strong>skjellen mellom kvantitative og kvalitative metoder er at "Kvalitativ<br />
metode har som mål å gå i dybden, og vektlegger betydning, mens kvantitative metoder har fokus på<br />
utbredelse og antall" (Thagaard, 2003, s. 17). Vårt ønske om å gå i dybden i målgruppens levesituasjon<br />
begrunner der<strong>for</strong> vårt valg av kvalitativ metode frem<strong>for</strong> en kvantitativ metode. Antallet in<strong>for</strong>manter som<br />
passet vårt utvalg og tiden vi hadde tilgjengelig <strong>for</strong> gjennomføringen av undersøkelsen, ville også ha gjort<br />
det vanskelig <strong>for</strong> oss å skaffe et representativt utvalg til en kvantitativ undersøkelse.<br />
3.3 Litteratursøk<br />
Søk innen annet relevant arbeid var en løpende prosess i dette prosjektet. Dette gjaldt hovedsaklig artikler<br />
og rapporter om tilgjengelighet, <strong>GPS</strong> og kart. Søket ble hovedsaklig utført gjennom ulike søkemoterer og<br />
databaser på Internett, men vi ble også tipset om relevant litteratur av både oppdragsgiver og veileder.<br />
Hensikten med litteratursøket var å kunne sammenligne egne funn med funn gjort i andre undersøkelser. I<br />
boken Systematikk og innlevelse, en innføring i kvalitativ metode blir dette beskrevet som en måte å<br />
vurdere resultatenes validitet på. Dette er noe som fremkommer i sitatet under.<br />
Vi kan argumentere <strong>for</strong> validitet ved å sammenligne resultatene fra vår studie med resultater<br />
fra andre undersøkelser. Validiteten styrkes når tolkninger fra ulike studier bekrefter hverandre.<br />
Validiteten kan imidlertid også styrkes når tolkningene ikke bekrefter hverandre. Dette<br />
<strong>for</strong>utsetter imidlertid at <strong>for</strong>skeren lykkes i å argumentere overbevisende <strong>for</strong> hvor<strong>for</strong> resultatene<br />
av eget prosjekt avviker fra resultatene fra andre prosjekter. (Thagaard, 2003, s. 204).<br />
En sammenligningen av resultatene fra brukerundersøkelsen og funn fra relatert arbeid blir gjort i<br />
diskusjonskapittelet.<br />
3.4 Brukerundersøkelsen<br />
Brukerundersøkelsen baserer seg hovedsakelig på kvalitative intervjuer, men inkluderer også en<br />
observasjon. Målgruppen <strong>for</strong> undersøkelsen gjorde at prosjektet hadde meldeplikt til Norsk<br />
Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NDS). Årsaken til dette var at in<strong>for</strong>mantene hadde et handikap<br />
(medisinsk <strong>for</strong>hold), noe som regnes som en sensitiv personopplysning. Et meldeskjema (Vedlegg 5) ble<br />
sendt og godkjent (Vedlegg 6) før brukerundersøkelsen startet.<br />
36
Change language