Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT

Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT

15.04.2015 Views

I rapporten Can the Digital Road Network Put the Pedestrian on the Map? omtales hensyn som bør tas i betraktning ved utviklingen av en navigasjonsløsning for fotgjengere. Løsningen skal også kunne anvendes av de synshemmede. I rapporten står det at det ikke er aktuelt for blinde å lese instruksjoner fra et display, og at verbale instruksjoner derfor er den eneste måten å bli guidet på av et navigasjonssystem for fotgjengere. Kvaliteten på instruksjonene som blir gitt er derfor avhengig av kvaliteten på lyden, syntaks på instruksjoner og "features" som anvendes som referanse (Eijk, 2009, s. 20-21). Lydkvaliteten er i følge Ejik avhengig av både kvaliteten på komponentene (hardware), og hvordan de anvendes (høyttaler som festes på klærne i nærheten av øret eller hodetelefoner). Med syntaks på instruksjoner så menes hvordan instruksjonene blir fremlagt for sluttbrukeren. Instruksjonene bør fremlegges på en måte som er tilpasset brukerens handikap. Som et eksempel på dette skrives det at en instruksjon som "Walk towards the fountain" vil være til lite behjelpelig for en som er synshemmet. Instruksjoner som innebærer avstandsinformasjon i antall meter er heller ikke å foretrekke. Dette til tross for at dette er en av de bedre måtene å anvende i forbindelse med ruteinstruksjoner. "The distance information is not preferred but is still one of the better ways to use in route instructions". En beskrivelse av gangveien er også viktig i følge Ejik. Eksempler på dette er informasjon om bredden på gangveien, hva som er på siden av veien, kryss, hindringer, og informasjon om man er i ferd med å gå inn på et åpent området (square). Timingen på instruksjonene blir også beskrevet som viktig: "The timing of the instruction is important to ensure the end-user will try to perform his maneuver at the right moment." (Eijk, 2009, s. 21). Av rapporten kommer det fram at enkelte landemerker som benyttes i vanlige navigasjonsløsninger for fotgjengere ikke kan anvendes av de blinde brukerne. Instruksjoner som inneholder referanser til skilt og monumenter, vil kreve at brukeren har syn, og vil dermed fungerer svært dårlig for en blind person. Eksempler på landemerker som er velegnede for blinde brukere er de som kan oppdages ved hjelp av hørselssansen eller berøringssansen. Dette er noe som blir utdypet i det følgende sitatet: Good landmarks are detectable by the sound they make or nearby objects enabling him to feel it. Traffic lights have usually an acoustic signal which indicates the red or green signal (Giger 2003). This creates understanding if the street can be crossed and helps to locate the traffic light. The objects on the street can be road curvature on sidewalks or grooves in the road 29

created for blind users (Eijk, 2009, s. 21). En annet hensyn som må tas ved utviklingen av en navigasjonsløsning, er at blinde ikke er i stand til å lokalisere objekter som er mer enn et par meter unna dem. Som en følge av dette er nøyaktigheten i både kartene og i posisjoneringbestemmelsen viktig for at synshemmede skal kunne finne fram til et ønsket sted. I sitatet under kommer det frem at blinde brukere behøver en nøyaktighet på mindre enn to meter. Dette for å kunne lokalisere objektet ved hjelp av mobilitetsstokken. Both the accuracy of the data set and the positioning technology play a role if the blind person can locate the preferred objects. The accuracy of the navigation solutions for the blind user needs spatial accuracy of less then two meters (Giger 2003). This is more or less what can be reached by the walking stick used by blind people to locate the objects in their immediate surroundings. Accuracy, detectable infrastructure objects and vocal landmarks are the key content components for a blind user (Eijk, 2009, s. 21). I rapporten Can the Digital Road Network Put the Pedestrian on the Map? blir det diskutert om en navigasjonsløsning for fotgjengere bør være på en mobiltelefon eller på en egen selvstendig enhet. I rapporten blir det konkludert det med at en mobiltelefon er det beste alternativet. "It can be concluded that the mobile phone, given its limitations, is the most acceptable pedestrian navigation device" (Eijk, 2009, s. 16). En årsak til dette er at brukere foretrekker små og lette enheter som ikke tar stor plass i lommen. Brukerne ønsket heller ikke å ha med seg flere enheter, da det fyller opp lommene, og er med på å bygge opp en "nerdete" identitet. Dette blir utdypet i det følgende sitatet fra rapporten: The pedestrian will have a preference for a device which is small and light and which is not an obstacle to put in a pocket. An end-user does not want to carry multiple devices. This will fill up his pockets which is not comfortable and will build a "geek" personal image. Not many endusers want to be seen as a "geek" as a result of owning many electronically devices, high frequently use or an unusual form factor device (Eijk, 2009, s. 16). Basert på dette blir det konkludert med at mobiltelefon kan være det beste alternativet, og spesielt i de tilfeller hvor mobilen har en integrert GPS-mottaker. Dette på grunn av at en ekstern GPS-enhet vil være enda en ting som brukeren må huske å ta med seg, og som fyller lommene ytterligere. Ved å ha GPSløsningen på en mobiltelefoner slipper også brukerne å huske å ta med seg GPS-en når han forlater 30

created <strong>for</strong> blind users (Eijk, 2009, s. 21).<br />

En annet hensyn som må tas ved utviklingen av en navigasjonsløsning, er at blinde ikke er i stand til å<br />

lokalisere objekter som er mer enn et par meter unna dem. Som en følge av dette er nøyaktigheten i både<br />

kartene og i posisjoneringbestemmelsen viktig <strong>for</strong> at <strong>synshemmede</strong> skal kunne finne fram til et ønsket sted.<br />

I sitatet under kommer det frem at blinde brukere behøver en nøyaktighet på mindre enn to meter. Dette<br />

<strong>for</strong> å kunne lokalisere objektet ved hjelp av mobilitetsstokken.<br />

Both the accuracy of the data set and the positioning technology play a role if the blind person<br />

can locate the preferred objects. The accuracy of the navigation solutions <strong>for</strong> the blind user<br />

needs spatial accuracy of less then two meters (Giger 2003). This is more or less what can be<br />

reached by the walking stick used by blind people to locate the objects in their immediate<br />

surroundings. Accuracy, detectable infrastructure objects and vocal landmarks are the key<br />

content components <strong>for</strong> a blind user (Eijk, 2009, s. 21).<br />

I rapporten Can the Digital Road Network Put the Pedestrian on the Map? blir det diskutert om en<br />

navigasjonsløsning <strong>for</strong> fotgjengere bør være på en mobiltelefon eller på en egen selvstendig enhet. I<br />

rapporten blir det konkludert det med at en mobiltelefon er det beste alternativet. "It can be concluded<br />

that the mobile phone, given its limitations, is the most acceptable pedestrian navigation device" (Eijk,<br />

2009, s. 16). En årsak til dette er at brukere <strong>for</strong>etrekker små og lette enheter som ikke tar stor plass i<br />

lommen. Brukerne ønsket heller ikke å ha med seg flere enheter, da det fyller opp lommene, og er med på å<br />

bygge opp en "nerdete" identitet. Dette blir utdypet i det følgende sitatet fra rapporten:<br />

The pedestrian will have a preference <strong>for</strong> a device which is small and light and which is not an<br />

obstacle to put in a pocket. An end-user does not want to carry multiple devices. This will fill up<br />

his pockets which is not com<strong>for</strong>table and will build a "geek" personal image. Not many endusers<br />

want to be seen as a "geek" as a result of owning many electronically devices, high<br />

frequently use or an unusual <strong>for</strong>m factor device (Eijk, 2009, s. 16).<br />

Basert på dette blir det konkludert med at mobiltelefon kan være det beste alternativet, og spesielt i de<br />

tilfeller hvor mobilen har en integrert <strong>GPS</strong>-mottaker. Dette på grunn av at en ekstern <strong>GPS</strong>-enhet vil være<br />

enda en ting som brukeren må huske å ta med seg, og som fyller lommene ytterligere. Ved å ha <strong>GPS</strong>løsningen<br />

på en mobiltelefoner slipper også brukerne å huske å ta med seg <strong>GPS</strong>-en når han <strong>for</strong>later<br />

30

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!