Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT
Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT
fotgjengere har et annet bevegelsemønster under enn det kjørende har. I sitatet under forklares det at ruteplanleggeren også bør være tilpasset brukerens profil. Basert på vedkommendes har et handikap eller ikke, personlige preferanser og konteksten. Pedestrians are a more heterogeneous group than car drivers, as car drivers usually are only limited by whether or not there exists a road between given waypoints. Pedestrians may be categorized according to a wide set of criteria, reflecting physical abilities and personal preferences. User profiles also depend on context: a father becomes temporarily disabled when pushing a baby stroller. Accordingly, route planning tools should be able to cope with a variety of user profiles (Holone, 2007, et.al, s. 1). Et hensyn som blir beskrevet i rapporten Pedestrian Navigation with NAVTEQ Discover Cities er at folk har vanskeligheter for å kunne bedømme avstand korrekt. Som en følge av dette bør instruksjoner ikke gis på en måte som gjør at brukeren blir nødt til å estimere avstand. Dette er noe som fremkommer i det følgende sitatet: As Hans van Eijk points out in his study on pedestrian navigation, although distance can be helpful to provide the timing of a maneuver on the route, people have difficulty accurately estimating distance. Ideally, the distance units for pedestrian mode would be different, so that instead of "Walk five tenths of a mile", the application would say "Walk four blocks" (Landolfi, 2010, s. 9). I følge Eijk bør ikke ruteinstruksjoner inneholde estimater for avstand, da det skaper mye stress for brukeren. "Humans are not very good in distance estimations and it generates high stress ("I need to make sure we turn left after 150 meters"), skrives det i rapporten Can the Digital Road Network Put the Pedestrian on the Map?. I denne rapporten kommer det frem at fotgjengere foretrekker å anvende landemerker for å orientere seg, da det skaper en tillit og trygghetsfølelse. For fotgjengere er det viktig at de føler seg trygge, og ettersom de beveger seg med en lav hastighet vil det ta tid mellom hver av instruksjonene. Det er derfor viktig at fotgjengeren får en bekreftelse på at han er på rett vei (Eijk, 2009, s. 9). I rapporten Pedestrian Navigation with NAVTEQ Discover Cities blir det anbefalt at instruksjoner gis i form av lyd, da det er lite praktisk å gå med hodet ned å lese instruksjoner. For å løse problemet med å få 27
instruksjoner i støyende omgivelser, henviser rapporten til Can the Digital Road Network Put the Pedestrian on the Map? skrevet av Hans van Ejik (Landolfi, 2010, s. 9). I rapporten blir det foreslått bruk av vibrasjon før instruksjonen gis i form av lyd. Dette for å gjøre brukeren oppmerksom på at en ny manøver kreves og for å slippe å se på skjermen hele tiden. Car navigation systems use a verbal instruction to announce when approaching a maneuver. The instruction is repeated when the turn has to be taken. For the pedestrian who does not like to use similar voice instructions, instructions can be given via the map. This has the disadvantage that many glances to the screen are required. Another option might be to have the mobile phone to give a vibrating signal when a maneuver is required. Naturally a combination of the type of instruction methods can be considered (Ejik, 2009, s. 9) En årsak til at vibrasjon bør komme før en instruks, er at man kan risikere å få nakke og ryggplager dersom man er nødt til å gå med hode bøyd for å følge med på skjermen. Dessuten vil brukeren få en begrenset opplevelse av miljøet rundt, noe som i sin tur kan føre til en potensiell fare for personlig sikkerhet. It also limits the view of the surroundings having an impact on experiencing the environment (important for tourists) and is a potential danger to personal safety (Eijk, 2009, s.9). Et prosjekt som arbeider med å gjøre stedbaserte tjenester mer tilgjengelige ved å tillate bruke av flere sanser som berøring, hørsel og syn er Haptimap. Målet med prosjektet er å gjøre flere i stand til å bruke "mainstream" karttjenester. Målgruppen for prosjektet består både av personer med syn og personer med synshemning. Dette er også inkludert eldre med dårlig syn (Haptimap, 2012). I en av deres undersøkelser avdekket de at bruk av "low-fidelity bearing feedback" (retningsangivelse via lyd) var nyttig ved flere anledninger. Dette fremkommer i sitatet fra statusrapporten Haptimap year 3 overview fra deres nettside: Our extensive research studies have revealed the value of low-fidelity bearing feedback in supporting navigation for both sighted and sight-deprived users. This feedback is valuable in many different scenarios, from walking to cycling. Based on the results, we have developed guidelines to support others in applying these techniques as well as specialized hardware to better communicate vibrotactile feedback (Hamptimap. 2012). 28
- Page 1: Geodata tilpasset GPS for synshemme
- Page 4 and 5: Abstrakt Det er allment kjent at sy
- Page 6 and 7: 3.4.8 Transkribering og definering
- Page 8 and 9: 1 Introduksjon 1.1 Innledning En av
- Page 10 and 11: kunne være med på å forbedre hve
- Page 12 and 13: looking for? The routing algorithm
- Page 14 and 15: 2 Relatert arbeid I dette kapittele
- Page 16 and 17: vehicle computes locations that per
- Page 18 and 19: Når man er fotgjenger, kan det ogs
- Page 20 and 21: får fra GPS-en er korrekt (Ulland
- Page 22 and 23: I rapporten GPS og nedsatt syn blir
- Page 24 and 25: A-GPS En kombinasjon av posisjoneri
- Page 26 and 27: Nice… LBS and Hybrid Location Tec
- Page 28 and 29: 2.1.4 Tilleggsinformasjon og funksj
- Page 30 and 31: By knowing the five nearest address
- Page 32 and 33: • Location of station entrances a
- Page 36 and 37: I rapporten Can the Digital Road Ne
- Page 38 and 39: hjemmet, noe som åpner for spontan
- Page 40 and 41: hadde hørt om før. Han forklarte
- Page 42 and 43: 3 Metode I dette kapittelet vil det
- Page 44 and 45: Vi skal nå gå nærmere inn på hv
- Page 46 and 47: Intervjuguiden bestod av følgende
- Page 48 and 49: egnet for analyse (Kvale, 2004, s.
- Page 50 and 51: 4 Resultater 4.1 Veiledning til les
- Page 52 and 53: Dette beskrives av en informant som
- Page 54 and 55: markerte. Vi gikk så over fotgjeng
- Page 56 and 57: Når jeg går, så tenker jeg jo he
- Page 58 and 59: jobber jeg på en veldig annerledes
- Page 60 and 61: ukt den GPS-en helt greit på det s
- Page 62 and 63: Hindringer virket å være en stør
- Page 64 and 65: annen informant: Det kan jo for eks
- Page 66 and 67: kan det å finne fram på et ukjent
- Page 68 and 69: svaksynt person om hvordan han unng
- Page 70 and 71: 4.2.5 Oppsummering Utvalget Utvalge
- Page 72 and 73: 4.3 Del 2 Erfaringer og ønsker I d
- Page 74 and 75: [...] enten jeg sitter i en drosje
- Page 76 and 77: Men det er vel dekningen kanskje so
- Page 78 and 79: Ønskene informantene kom med kunne
- Page 80 and 81: tenker at det er løsningen som er
- Page 82 and 83: 4.3.2.3 Ønsker om retningsangivels
fotgjengere har et annet bevegelsemønster under enn det kjørende har. I sitatet under <strong>for</strong>klares det<br />
at ruteplanleggeren også bør være <strong>tilpasset</strong> brukerens profil. Basert på vedkommendes har et<br />
handikap eller ikke, personlige preferanser og konteksten.<br />
Pedestrians are a more heterogeneous group than car drivers, as car drivers usually are only limited<br />
by whether or not there exists a road between given waypoints. Pedestrians may be categorized<br />
according to a wide set of criteria, reflecting physical abilities and personal preferences. User<br />
profiles also depend on context: a father becomes temporarily disabled when pushing a baby<br />
stroller. Accordingly, route planning tools should be able to cope with a variety of user profiles<br />
(Holone, 2007, et.al, s. 1).<br />
Et hensyn som blir beskrevet i rapporten Pedestrian Navigation with NAVTEQ Discover Cities er at folk har<br />
vanskeligheter <strong>for</strong> å kunne bedømme avstand korrekt. Som en følge av dette bør instruksjoner ikke gis på en<br />
måte som gjør at brukeren blir nødt til å estimere avstand. Dette er noe som fremkommer i det følgende<br />
sitatet:<br />
As Hans van Eijk points out in his study on pedestrian navigation, although distance can be<br />
helpful to provide the timing of a maneuver on the route, people have difficulty accurately<br />
estimating distance. Ideally, the distance units <strong>for</strong> pedestrian mode would be different, so that<br />
instead of "Walk five tenths of a mile", the application would say "Walk four blocks" (Landolfi,<br />
2010, s. 9).<br />
I følge Eijk bør ikke ruteinstruksjoner inneholde estimater <strong>for</strong> avstand, da det skaper mye stress <strong>for</strong><br />
brukeren. "Humans are not very good in distance estimations and it generates high stress ("I need to make<br />
sure we turn left after 150 meters"), skrives det i rapporten Can the Digital Road Network Put the<br />
Pedestrian on the Map?. I denne rapporten kommer det frem at fotgjengere <strong>for</strong>etrekker å anvende<br />
landemerker <strong>for</strong> å orientere seg, da det skaper en tillit og trygghetsfølelse. For fotgjengere er det viktig at<br />
de føler seg trygge, og ettersom de beveger seg med en lav hastighet vil det ta tid mellom hver av<br />
instruksjonene. Det er der<strong>for</strong> viktig at fotgjengeren får en bekreftelse på at han er på rett vei (Eijk, 2009, s.<br />
9).<br />
I rapporten Pedestrian Navigation with NAVTEQ Discover Cities blir det anbefalt at instruksjoner gis i <strong>for</strong>m av<br />
lyd, da det er lite praktisk å gå med hodet ned å lese instruksjoner. For å løse problemet med å få<br />
27