Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT

Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT

15.04.2015 Views

fotgjengere har et annet bevegelsemønster under enn det kjørende har. I sitatet under forklares det at ruteplanleggeren også bør være tilpasset brukerens profil. Basert på vedkommendes har et handikap eller ikke, personlige preferanser og konteksten. Pedestrians are a more heterogeneous group than car drivers, as car drivers usually are only limited by whether or not there exists a road between given waypoints. Pedestrians may be categorized according to a wide set of criteria, reflecting physical abilities and personal preferences. User profiles also depend on context: a father becomes temporarily disabled when pushing a baby stroller. Accordingly, route planning tools should be able to cope with a variety of user profiles (Holone, 2007, et.al, s. 1). Et hensyn som blir beskrevet i rapporten Pedestrian Navigation with NAVTEQ Discover Cities er at folk har vanskeligheter for å kunne bedømme avstand korrekt. Som en følge av dette bør instruksjoner ikke gis på en måte som gjør at brukeren blir nødt til å estimere avstand. Dette er noe som fremkommer i det følgende sitatet: As Hans van Eijk points out in his study on pedestrian navigation, although distance can be helpful to provide the timing of a maneuver on the route, people have difficulty accurately estimating distance. Ideally, the distance units for pedestrian mode would be different, so that instead of "Walk five tenths of a mile", the application would say "Walk four blocks" (Landolfi, 2010, s. 9). I følge Eijk bør ikke ruteinstruksjoner inneholde estimater for avstand, da det skaper mye stress for brukeren. "Humans are not very good in distance estimations and it generates high stress ("I need to make sure we turn left after 150 meters"), skrives det i rapporten Can the Digital Road Network Put the Pedestrian on the Map?. I denne rapporten kommer det frem at fotgjengere foretrekker å anvende landemerker for å orientere seg, da det skaper en tillit og trygghetsfølelse. For fotgjengere er det viktig at de føler seg trygge, og ettersom de beveger seg med en lav hastighet vil det ta tid mellom hver av instruksjonene. Det er derfor viktig at fotgjengeren får en bekreftelse på at han er på rett vei (Eijk, 2009, s. 9). I rapporten Pedestrian Navigation with NAVTEQ Discover Cities blir det anbefalt at instruksjoner gis i form av lyd, da det er lite praktisk å gå med hodet ned å lese instruksjoner. For å løse problemet med å få 27

instruksjoner i støyende omgivelser, henviser rapporten til Can the Digital Road Network Put the Pedestrian on the Map? skrevet av Hans van Ejik (Landolfi, 2010, s. 9). I rapporten blir det foreslått bruk av vibrasjon før instruksjonen gis i form av lyd. Dette for å gjøre brukeren oppmerksom på at en ny manøver kreves og for å slippe å se på skjermen hele tiden. Car navigation systems use a verbal instruction to announce when approaching a maneuver. The instruction is repeated when the turn has to be taken. For the pedestrian who does not like to use similar voice instructions, instructions can be given via the map. This has the disadvantage that many glances to the screen are required. Another option might be to have the mobile phone to give a vibrating signal when a maneuver is required. Naturally a combination of the type of instruction methods can be considered (Ejik, 2009, s. 9) En årsak til at vibrasjon bør komme før en instruks, er at man kan risikere å få nakke og ryggplager dersom man er nødt til å gå med hode bøyd for å følge med på skjermen. Dessuten vil brukeren få en begrenset opplevelse av miljøet rundt, noe som i sin tur kan føre til en potensiell fare for personlig sikkerhet. It also limits the view of the surroundings having an impact on experiencing the environment (important for tourists) and is a potential danger to personal safety (Eijk, 2009, s.9). Et prosjekt som arbeider med å gjøre stedbaserte tjenester mer tilgjengelige ved å tillate bruke av flere sanser som berøring, hørsel og syn er Haptimap. Målet med prosjektet er å gjøre flere i stand til å bruke "mainstream" karttjenester. Målgruppen for prosjektet består både av personer med syn og personer med synshemning. Dette er også inkludert eldre med dårlig syn (Haptimap, 2012). I en av deres undersøkelser avdekket de at bruk av "low-fidelity bearing feedback" (retningsangivelse via lyd) var nyttig ved flere anledninger. Dette fremkommer i sitatet fra statusrapporten Haptimap year 3 overview fra deres nettside: Our extensive research studies have revealed the value of low-fidelity bearing feedback in supporting navigation for both sighted and sight-deprived users. This feedback is valuable in many different scenarios, from walking to cycling. Based on the results, we have developed guidelines to support others in applying these techniques as well as specialized hardware to better communicate vibrotactile feedback (Hamptimap. 2012). 28

fotgjengere har et annet bevegelsemønster under enn det kjørende har. I sitatet under <strong>for</strong>klares det<br />

at ruteplanleggeren også bør være <strong>tilpasset</strong> brukerens profil. Basert på vedkommendes har et<br />

handikap eller ikke, personlige preferanser og konteksten.<br />

Pedestrians are a more heterogeneous group than car drivers, as car drivers usually are only limited<br />

by whether or not there exists a road between given waypoints. Pedestrians may be categorized<br />

according to a wide set of criteria, reflecting physical abilities and personal preferences. User<br />

profiles also depend on context: a father becomes temporarily disabled when pushing a baby<br />

stroller. Accordingly, route planning tools should be able to cope with a variety of user profiles<br />

(Holone, 2007, et.al, s. 1).<br />

Et hensyn som blir beskrevet i rapporten Pedestrian Navigation with NAVTEQ Discover Cities er at folk har<br />

vanskeligheter <strong>for</strong> å kunne bedømme avstand korrekt. Som en følge av dette bør instruksjoner ikke gis på en<br />

måte som gjør at brukeren blir nødt til å estimere avstand. Dette er noe som fremkommer i det følgende<br />

sitatet:<br />

As Hans van Eijk points out in his study on pedestrian navigation, although distance can be<br />

helpful to provide the timing of a maneuver on the route, people have difficulty accurately<br />

estimating distance. Ideally, the distance units <strong>for</strong> pedestrian mode would be different, so that<br />

instead of "Walk five tenths of a mile", the application would say "Walk four blocks" (Landolfi,<br />

2010, s. 9).<br />

I følge Eijk bør ikke ruteinstruksjoner inneholde estimater <strong>for</strong> avstand, da det skaper mye stress <strong>for</strong><br />

brukeren. "Humans are not very good in distance estimations and it generates high stress ("I need to make<br />

sure we turn left after 150 meters"), skrives det i rapporten Can the Digital Road Network Put the<br />

Pedestrian on the Map?. I denne rapporten kommer det frem at fotgjengere <strong>for</strong>etrekker å anvende<br />

landemerker <strong>for</strong> å orientere seg, da det skaper en tillit og trygghetsfølelse. For fotgjengere er det viktig at<br />

de føler seg trygge, og ettersom de beveger seg med en lav hastighet vil det ta tid mellom hver av<br />

instruksjonene. Det er der<strong>for</strong> viktig at fotgjengeren får en bekreftelse på at han er på rett vei (Eijk, 2009, s.<br />

9).<br />

I rapporten Pedestrian Navigation with NAVTEQ Discover Cities blir det anbefalt at instruksjoner gis i <strong>for</strong>m av<br />

lyd, da det er lite praktisk å gå med hodet ned å lese instruksjoner. For å løse problemet med å få<br />

27

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!