Geodata tilpasset GPS for synshemmede (PDF) - MediaLT

utforskning de siste meterne fra brukerens side Etter vår mening bør GPS heller betraktes som et
tilleggshjelpemiddel fremfor et primærhjelpemiddel.
Selv om det har blitt gjort flere tiltak for å forbedre ytelsen til GPS, tror vi neppe at GPS kan erstatte
hjelpemidler som stokk eller førerhund. Allikevel vil det kunne gi synshemmede verdifull informasjon om
omgivelsene. Et eksempel på dette kan være at man kan få en tilleggsopplysning om hvor entréen til en
bygning befinner seg. Dette er informasjon som sannsynligvis vil kunne gjøre det enklere å finne frem til
inngangen på bygningen dersom man ikke er kjent der fra før. En av informantene i undersøkelsen fortalte
oss følgende: "...selv om man finner den adressen er det ikke sikkert at man kommer inn [..]. Spesielt om
det ikke er noen rundt som man kan spørre om hjelp, vil det kunne være en utfordring å finne frem til
inngangen på et sted man ikke er kjent. Dette er et godt eksempel på et hensyn man bør ta ved utvikling av
en eventuell GPS-løsning for synshemmede. For synshemmede stopper ikke navigasjonen når man har
ankommet adressen. Det er først når man er innenfor dørene at man har ankommet destinasjonen. I mange
tilfeller vil navigasjon også fortsette innendørs. På dette området er ikke GPS-teknologien tilstrekkelig da
signalstyrken blir svekket drastisk når signalene går gjennom solid materiale, som for eksempel taket på et
bygg. I kapittelet om relatert arbeid blir det gjort rede for hvordan Talking Signs og hybrid
posisjoneringsystemer anvendes for å overkomme begrensningene til GPS-systemet. Skulle man tatt et valg
av hvilken av disse løsningene som ville vært det beste innendørs, ville valget falt på Talking Signs. Årsaken
til dette er at WiFi posisjonering, som er posisjoneringsystemet som anvendes innendørs av hybrid
posisjoneringsystemer, har en nøyaktighet på 10-50 meter unøyaktigheter på sitt beste (se figur 4 ). Dette er
en dårligere nøyaktighet enn det GPS-systemet har på sitt beste (5-20 meter unøyaktighet). Sannsynligheten
for at dette ikke er godt nok for synshemmet er derfor relativt stor.
En begrensning i kartene som vi ble opplyst om allerede før vi startet på undersøkelsen, var at kartene som
brukes av GPS-løsninger for synshemmede er laget for bilkjøring. Dette var noe som ble beskrevet i
prosjektbeskrivelsen fra MediaLT som vi ble tildelt ved prosjektstart. I prosjektbeskrivelsen stod det blant
annet følgende: "Det finnes GPS systemer spesielt laget for synshemmede. Problemet med disse er at
kartene er laget for bilkjøring (selv om det finnes fotgjengermodus)" (MediaLT, 2012). At dette faktisk er et
problem er noe resultatene fra brukerundersøkelsen kan tyde på. Flere av informanten følte at GPSløsningene
manglet en skikkelig fotgjengermodus som også tok høyde for veier som ikke er beregnet for
biler, for eksempel stier. For enkelte var det også et bekymringmoment at kartene kun viste veier beregnet
for bilkjøring. Dette er noe som kommer tydelig fram i sitatet under fra en av informantene.
96