Viktig med utvikling av lederteamet! s 16 - Skolelederforbundet
Viktig med utvikling av lederteamet! s 16 - Skolelederforbundet Viktig med utvikling av lederteamet! s 16 - Skolelederforbundet
Skolelederen Nr. 7–september 2013 • Fagblad for skoleledelse Viktig med utvikling av lederteamet! s 16 s. 8 s. 12 s.14 s 8: Advokaten: Kan anonyme medarbeideropplysninger være oppsigelsesgrunnlag? s 12: Forskning om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid s 14: Åpne nettkurs med massivt antall deltakere.
- Page 2 and 3: innhold Leder 3 Redaktørens tastet
- Page 4 and 5: edaktørens tastetrykk / bildet Sko
- Page 6 and 7: Tidstyver og forenkling Kan rutinen
- Page 8 and 9: Oppsigelse på grunnlag av ano Om s
- Page 10 and 11: Formålet med kontradiksjon er at a
- Page 12 and 13: En vanskelig start Forskningsprosje
- Page 14 and 15: Skal vi ta en MOOC? MOOC - ”massi
- Page 16 and 17: Lederutvikling er også skole Vi m
- Page 18 and 19: Norges beste skole I Drammen kommun
- Page 20 and 21: Galterud skole ligger idyllisk til
- Page 22: Tema På forbunds - siden sist …
- Page 25 and 26: - Alle skoler må ha gode strategie
- Page 27 and 28: annonse Starter en ny tradisjon Da
Skolelederen<br />
Nr. 7–september 2013 • Fagblad for skoleledelse<br />
<strong>Viktig</strong> <strong>med</strong> <strong>utvikling</strong><br />
<strong>av</strong> <strong>lederteamet</strong>! s <strong>16</strong><br />
s. 8<br />
s. 12 s.14<br />
s 8: Advokaten: Kan anonyme <strong>med</strong>arbeideropplysninger<br />
være oppsigelsesgrunnlag?<br />
s 12: Forskning om tidlig innsats og tverretatlig<br />
samarbeid<br />
s 14: Åpne nettkurs <strong>med</strong> massivt antall<br />
deltakere.
innhold<br />
Leder 3<br />
Redaktørens tastetrykk Bildet To ekspertgrupper 4<br />
Skolelederens f<strong>av</strong>oritter 5<br />
Tidstyver og forenkling 6<br />
Tidligere rektor Bjarne Haug Thesen har tre konkrete forslag til forenkling <strong>av</strong><br />
administrative rutiner på ungdomstrinnet.<br />
Oppsigelse på grunnlag <strong>av</strong> anonyme <strong>med</strong>arbeideropplysninger? 8<br />
Advokat PhD Bjørn Eriksen skriver om skoleleders adgang til å få kjennskap til anonyme<br />
<strong>med</strong>arbeider-opplysninger og om <strong>med</strong>arbeideropplysninger som oppsigelsesgrunnlag.<br />
En vanskelig start 12<br />
Forskerne Torunn S. Olsen og Nina Jentoft fra Universitetet i Agder og Agderforskning<br />
står bak en omfattende rapport om tidlig innsats og forebygging.<br />
s 12:Det må legges sterkere vekt på familien og<br />
familiesituasjonen i det forebyggende arbeidet, sier<br />
forskerne Torunn S. Olsen og Nina Jentoft.<br />
Skal vi ta en MOOC? 14<br />
Nyeste tilskudd på den digitale læringsarenaen er MOOC. Er det en trussel mot<br />
norske universiteteter og høyskoler?<br />
Leder<strong>utvikling</strong> er også skole<strong>utvikling</strong> <strong>16</strong><br />
Målsettingen for oss var å bli mer synlige og tydelige i skolemiljøet – og å bidra til<br />
et bedre læringstrykk, sier <strong>lederteamet</strong> på Gamlegrendåsen skole.<br />
Norges beste skole – en skrivebordsstrategi? 18<br />
I Drammen kommune har de opprettet en prosjektbase <strong>med</strong> veiledere – og<br />
sørget for at alle ansatte er <strong>med</strong> i nettverk.<br />
s <strong>16</strong>: – Det er fint å få et blikk utenfra og veiledning<br />
på vår egen praksis, sier <strong>lederteamet</strong> på Gamlegrendåsen skole.<br />
På forbunds – siden sist 22<br />
En dysleksivennlig skole 24<br />
Hva skal til for at en skole kan betegnes som dysleksivennlig? Vi har hatt<br />
en samtale <strong>med</strong> Åsne Midtbø Aas som er kompetanseansvarlig i Dysleksiforbundet.<br />
Spørrespalten 26<br />
Spørsmålet denne gangen dreier seg om rett til skyss for elever <strong>med</strong> delt<br />
bosted.<br />
s 18: Elevens læring og pedagogisk arbeid <strong>med</strong> faglige spørsmål<br />
er satt i sentrum, sier rektor Lillian Eilertsen<br />
/ Mats og Margrete<br />
© Per-Erik Pettersen/T. S<strong>med</strong>stad
Leder<br />
SKOLELEDEREN<br />
– fagblad for skoleledelse<br />
Nr. 7 2013 – 27. årgang<br />
Utgiver:<br />
<strong>Skolelederforbundet</strong><br />
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo<br />
Postadresse:<br />
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo<br />
Tlf. 24 10 19 00<br />
E-post: post@skolelederforbundet.no<br />
Web: www.skolelederforbundet.no<br />
<strong>Skolelederforbundet</strong> er <strong>med</strong>lem <strong>av</strong> YS<br />
Ansvarlig redaktør:<br />
Tormod S<strong>med</strong>stad<br />
Tlf. 24 10 19 <strong>16</strong><br />
E-post: tsm@skolelederforbundet.no<br />
Sats og trykk:<br />
Merkur-Trykk AS<br />
Tlf. 23 33 92 00<br />
Merkur-Trykk er godkjent som<br />
svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er<br />
PSO-sertifisert.<br />
Godkjent opplag 2. halvår 2011 og<br />
1. halvår 2012: 6048 eks.<br />
ISSN 082-2062<br />
Signerte artikler gjenspeiler ikke<br />
nødvendigvis forbundets mening, og står<br />
for forfatterens egen regning.<br />
Annonse:<br />
Lars-Kristian Berg<br />
Tlf. 930 03 338<br />
E-post: lakris@lakris<strong>med</strong>ia.no<br />
Utgivelsesplan<br />
Nr Materialfrist Utgivelse<br />
1 14.01 28.01<br />
2 12.02 26.02<br />
3 12.03 26.03<br />
4 22.04 07.05<br />
5 29.05 12.06<br />
6 14.08 28.08<br />
7 11.09 25.09<br />
8 07.10 21.10<br />
9 05.11 19.11<br />
10 03.12 17.12<br />
Det er i skrivende stund gått to dager siden valgresultatet var klart. Mange diskusjoner<br />
og sonderinger må helt sikkert til før alle brikker er på plass, men innen denne<br />
utg<strong>av</strong>en <strong>av</strong> Skolelederen dumper ned i postkassene er forhåpentligvis mye <strong>av</strong> «kabalen»<br />
lagt. Det eneste som ser ut til å være helt sikkert akkurat nå er at Høyre har gjort<br />
et godt valg og at vår nye statsminister heter Erna Solberg. «Kunnskap er en forutsetning<br />
for å løse utfordringene vi står overfor» er en <strong>av</strong> de fire grunnleggende ideene<br />
Høyre bygger sitt program for 2014–2017 på. Og Høyre er ikke alene om å sette<br />
oppvekst og opplæring høyt på listen over prioriterte innsatsområder. En rask<br />
gjennomgang <strong>av</strong> de fire borgerlige partiers program viser klart at barnehage- og<br />
grunnutdanning er viet stor oppmerksomhet og at det tydelig fremgår stor vilje til<br />
endringer. Dette kom da også tydelig frem i valgkampen; skole, og spesielt lærerrollen,<br />
var yndet tema i de fleste debattene.<br />
Særlig oppmerksomhet ble det på lærerne og deres angivelig store behov for<br />
kompetanseheving. Det er liten tvil om at god lærerutdanning og gode systemer for<br />
etter- og videreutdanning <strong>av</strong> høy kvalitet er viktig, men valgdebattene bar <strong>av</strong> og til<br />
preg <strong>av</strong> at det står dårligere til <strong>med</strong> det norske lærerkorpset enn hva jeg tror er<br />
tilfellet. Min erfaring er i alle fall at det allerede finnes svært mange godt kvalifiserte<br />
lærere i norske skoler; jeg er ikke sikker på om de følte seg veldig verdsatt i en del <strong>av</strong><br />
debattene vi kunne følge de siste dagene før valget.<br />
Jeg skulle gjerne sett at debatten i større grad hadde fokusert på hva som skal til<br />
for at lærerne og lederne kan bruke kompetanse, erfaring og energi til å skape trygt<br />
og stimulerende skolemiljø der alle elever får et godt opplæringstilbud tilpasset den<br />
enkeltes behov og forutsetninger. Til det trenger vi selvsagt gode systemer for<br />
kompetanse<strong>utvikling</strong>, men mange skoler, kanskje spesielt på grunnskolenivå, har et<br />
skrikende behov for gode støttespillere som kan <strong>av</strong>laste lærere og ledere på områder<br />
som uten problemer kan utføres <strong>av</strong> andre yrkesgrupper. Det kan også gi nødvendig<br />
økt voksentetthet <strong>med</strong> mindre press på kvalifiserte lærere som mange steder er<br />
«mangelvare».<br />
Av oppg<strong>av</strong>er som ofte nevnes som særlig tidkrevende, er økt mengde rapportering<br />
og kr<strong>av</strong> om dokumentasjon. Interessant er det derfor å følge samarbeidsprosjektet<br />
Kristin Halvorsen og Kunnskapsdepartementet har startet opp <strong>med</strong> utvalgte kommuner/fylkeskommuner<br />
for å kartlegge skolenes rapportering til lokale, regionale og<br />
nasjonale myndigheter. Målet er å vurdere om dagens rapporteringssystem er hensiktsmessig<br />
eller om noe bør forandres, forenkles eller fjernes. «Lærernes og skoleledernes<br />
tid er verdifull og trengs til undervisning og møtet <strong>med</strong> elevene,» sier Kristin<br />
Halvorsen. Dette lyder nok som musikk i mange skolelederes ører; det gjenstår å se<br />
om målet om å rydde tid til kjerneoppg<strong>av</strong>ene oppnås.<br />
Flere <strong>av</strong> de borgerlige partiene gir løfter i sine partiprogram om å styrke skolen og<br />
spesielt lærerrollen. Flere helsesøstre nevnes som ett tiltak. Det lover bra; behovet er<br />
stort både i grunn- og videregående skole. Løfter om å bedre lederrollen er derimot<br />
ikke like fremtredende. Det pekes derimot på ansvaret som hviler på lederne for å<br />
sikre gode læringsresultater og et trygt og mobbefritt skolemiljø. Dette ansvaret tror<br />
jeg de fleste skoleledere allerede opplever som tungt nok. Det<br />
<strong>Skolelederforbundet</strong> i tiden fremover derfor vil ha særlig fokus<br />
på, er å sikre at ansvarlige skolemyndigheter forstår «hvor<br />
skoen trykker» og sikrer nødvendige rammevilkår og ressurser!<br />
Så skal nok både lærere og ledere gjøre sitt beste for å innfri<br />
samfunnets forventninger!<br />
7 | 2013 Skolelederen 3
edaktørens tastetrykk / bildet<br />
Skolen som juridisk aktør<br />
Først en beklagelse. I forrige nummer<br />
kom jeg til å lage en overskrift <strong>med</strong><br />
feil ord. Jeg skulle referere professor<br />
Jorunn Møllers foredrag på Skolelederdagene<br />
og satt inn tittelen Skolen<br />
som juridisk faktor istedenfor det korrekte<br />
Skolen som juridisk aktør. Beklager,<br />
Jorunn Møller! Det er stor forskjell<br />
på å være en passiv faktor og en<br />
utøvende aktør.<br />
Undersøkelsen som er referert inngår<br />
i det såkalte LEX-EL-prosjektet<br />
(Legal standards and Professional<br />
Judgment in Educational Leadership)<br />
som skal undersøke hvordan ledere på<br />
ulike nivåer i skolen fortolker og<br />
håndhever lovverket i et samspill <strong>med</strong><br />
andre aktører. Dette prosjektet ledes<br />
fra Institutt for lærerutdanning og<br />
skoleforskning, og er et samarbeid<br />
mellom forskere fra Det utdanningsvitenskapelig<br />
fakultet <strong>med</strong> kolleger fra<br />
Det juridiske fakultet.<br />
Vi opplever en økende grad <strong>av</strong> rettsliggjøring,<br />
og mange brukere kjenner<br />
sine rettigheter og ønsker å prøve dem<br />
ut rettslig. I forrige nummer <strong>av</strong> Skolelederen<br />
skrev advokat Aslak Runde<br />
om mulighetene for erstatning i forhold<br />
til mangelfull opplæring. I 2005<br />
fikk norske skoler et mer omfattende<br />
regelverk for hvordan mobbing skal<br />
håndteres. Loven forplikter rektorer<br />
og lærere til å ta problemene alvorlig.<br />
Loven sier at skoleledelsen er forpliktet<br />
til å sette i gang tiltak i samarbeid<br />
<strong>med</strong> eleven og foreldrene. I ekstreme<br />
tilfeller kan rektor og lærere bli straffet<br />
<strong>med</strong> bøter og/eller fengselsstraff i<br />
inntil 3 måneder hvis de ikke tar mobbing<br />
alvorlig.<br />
Over 400 lover og regler sier noe<br />
om hvordan den norske skolen skal<br />
være, og skoleeiere og skoleledere står<br />
jevnlig i interaksjon <strong>med</strong> foresatte og<br />
elever som har gode kunnskaper om<br />
sine rettigheter. Det er selvfølgelig en<br />
utfordring for skoleledere, som jo ikke<br />
er jurister, å forankre og begrunne sin<br />
praksis i lovverket og utvise skjønn.<br />
Særlig i en kompleks skolehverdag<br />
hvor motstridende hensyn og interesser<br />
skal håndteres. Økonomiske og<br />
faglige ressurser spiller også inn når<br />
forventning om grundighet i saksbehandling<br />
knyttet til elevers lovfestede<br />
rett til spesialundervisning, tilpasset<br />
opplæring og et godt psykososialt<br />
læringsmiljø skal gjennomføres.<br />
I et tidligere nummer <strong>av</strong> Skolelederen<br />
(8/12) redegjorde Trond-Erik<br />
Welstad fra Det juridiske fakultet for<br />
en undersøkelse vedrørende skoleledere<br />
som rettsanvendere i forbindelse<br />
<strong>med</strong> klagesaker til fylkesmannen<br />
i Oslo og Akershus. Han påpeker at<br />
skolelederes hensyn til å komme fram<br />
til en rask løsning som tjener begge<br />
parter, hvor smidighet og kompromiss<br />
inngår, prioriteres framfor lovbestemmelser.<br />
Han sier også at skoleledere<br />
har et godt grep om hovedbestemmelsene,<br />
noe som særlig er tydelig i<br />
saker som gjelder spesialundervisning.<br />
I de sakene som fylkesmannen sender<br />
tilbake til kommunen <strong>med</strong> pålegg om<br />
ny behandling, trekkes jussen tydeligere<br />
fram i den nye behandlingsrunden.<br />
Så kan vi merke oss at han også<br />
advarer mot at skoleledere skal bli for<br />
bundet <strong>av</strong> lovverket slik at det blir en<br />
tvangsdrakt. Og et trøstens ord til<br />
slutt: – Juss og pedagogikk trenger<br />
ikke å være motstridende størrelser.<br />
Dersom de to fagene lykkes i å skape<br />
en tilstrekkelig oversikt over hverandres<br />
rammer, formål og metodikk, kan<br />
likhetene mellom dem være vel så<br />
store som forskjellene. Sier Welstad.<br />
To ekspertgrupper<br />
er nedstatt<br />
Tekst: Tormod S<strong>med</strong>stad<br />
Ekspertgruppe for kunst og kultur i skolen<br />
Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe<br />
som skal vurdere det samlede<br />
kunst- og kulturtilbudet i skolen, og se<br />
på hvordan de ulike tilbudene kan virke<br />
best mulig sammen. Tiltaket ble varslet<br />
i På rett vei fra Kunnskapsdepartementet.<br />
Dette er også i tråd <strong>med</strong> anbefalinger<br />
fra Kulturutredningen 2014 (NOU<br />
2013:14) og den nylig publiserte forskningsrapporten<br />
om Den kulturelle<br />
skolesekken fra Kulturrådet. Ekspertgruppen<br />
skal bidra <strong>med</strong> anbefalinger<br />
som vil styrke helheten og samarbeidet<br />
mellom utdannings- og kultursektoren.<br />
– Gode kulturskoler, samarbeid <strong>med</strong><br />
kunst- og kulturinstitusjoner og va rierte<br />
tilbud i Den kulturelle skolesekken er<br />
alle tiltak som skal støtte oppunder elevenes<br />
skapende evner. Ekspertgruppen<br />
skal se på hvordan dette virker sammen<br />
og hvordan vi kan styrke de estetiske<br />
fagene i opplæringen, sier kunnskapsminister<br />
Kristin Halvorsen.<br />
Fra i høst får alle elever på 1. – 4. trinn<br />
tilbud om en gratis kulturskoletime i<br />
4<br />
Skolelederen 7 | 2013
skolelederens f<strong>av</strong>oritter<br />
n<strong>av</strong>n Ketil Karlsen<br />
stilling SFO-leder,<br />
skole Rød skole, Onsøy i Fredrikstad<br />
skoleslag/elevtall<br />
Barneskole/350 elever. Hvor<strong>av</strong> 140<br />
går på SFO<br />
Hva er din viktigste egenskap som SFO-leder?<br />
Uansett hva slags lederstilling man har trenger man<br />
å inneha flere ulike typer egenskaper. I min jobb har<br />
jeg en klar ide og målsetting om hva slags SFO jeg<br />
ønsker. For å oppnå dette må jeg være tydelig<br />
overfor mine <strong>med</strong>arbeidere, jeg må kunne lytte til<br />
dem og få oss til å dra i samme retning som ett lag.<br />
Det er også viktig at jeg kan stole på menneskene<br />
rundt meg og la dem få ansvar og gjennomslag for<br />
sine initiativ og ideer.<br />
Hva er ditt beste råd til en nyansatt <strong>med</strong>arbeider?<br />
Vær ydmyk og lytt til dine nye <strong>med</strong>arbeidere,<br />
samtidig som du stoler på dine egne ferdigheter.<br />
”Barna har vokst. Nå er det skolestart” (Foto: Bjørn Malmo)<br />
tilknytning til skole eller SFO. Fra før<br />
har Kulturløftet gitt 4000 nye barn<br />
mulighet til å gå på kulturskolen.<br />
Ekspertgruppen skal ledes <strong>av</strong> Eirik<br />
Birkeland, musiker og tidligere rektor<br />
ved Norges Musikkhøyskole. Ekspertgruppens<br />
anbefalinger skal bidra til<br />
styrket og reelt samarbeid mellom utdannings-<br />
og kultursektoren på alle nivåer,<br />
i arbeid <strong>med</strong> målgruppen barn og unge.<br />
Ekspertgruppe som skal utrede regelverket<br />
for både private høyskoler og fagskoler<br />
Dagens regelverk slår fast at private høyskoler<br />
og fagskoler skal la statlige driftstilskudd<br />
og egenbetaling komme studentene<br />
og elevene til gode. Private institusjoner<br />
som mottar statstilskudd, kan ikke<br />
gi økonomisk utbytte eller på annen<br />
måte overføre overskudd til eier eller<br />
dens nærstående.<br />
Lovverket er overordnet og spesifiserer<br />
ikke nærmere hvilke kr<strong>av</strong> som stilles<br />
til institusjonenes bruk <strong>av</strong> tilskudd og<br />
egenbetaling og på hvilken måte dette<br />
skal dokumenteres.<br />
Kunnskapsdepartementet setter derfor<br />
sammen en ekspertgruppe for å<br />
utrede og presisere regelverket for bruk<br />
<strong>av</strong> statlige tilskudd og egenbetaling fra<br />
studentene, inkludert kr<strong>av</strong>et til at midlene<br />
skal komme studentene til gode.<br />
Ekspertgruppen skal se på regelverket<br />
for private høyskoler og fagskoler både<br />
<strong>med</strong> og uten statlige tilskudd. Departementet<br />
har understreket viktigheten <strong>av</strong><br />
at regelverket har et utbytteforbud.<br />
Ekspertgruppen skal ledes <strong>av</strong> Marianne<br />
Andreassen. Hun er direktør i<br />
Statens lånekasse for utdanning, og har<br />
bakgrunn som blant annet direktør for<br />
Direktoratet for økonomistyring og statssekretær<br />
i Finansdepartementet. Hun har<br />
også erfaring fra privat sektor.<br />
Ekspertgruppen skal:<br />
- Klargjøre innholdet i universitets- og<br />
høyskolelovens og fagskolelovens<br />
bestemmelser om at statlig tilskudd og<br />
egenbetaling skal komme studenter til<br />
gode, herunder utrede behovet for<br />
nødvendige presiseringer og endringer<br />
i regelverket for å sikre formålet.<br />
- Utrede departementet tilsynsansvar,<br />
jf. universitets- og høyskoleloven og<br />
fagskoleloven.<br />
- Klargjøre departementets tilsynsansvar<br />
og foreslå ev. endringer for å<br />
sikre en hensiktsmessig gjennomføring<br />
<strong>av</strong> tilsyn.<br />
- Utrede alternativer og foreslå hvordan<br />
tilsynet bør utføres og organiseres.<br />
- Minst ett <strong>av</strong> forslagene skal kunne<br />
gjennomføres innenfor uendret ressursbruk.<br />
Hvilke egenskaper har din f<strong>av</strong>oritt<strong>med</strong>arbeider?<br />
Min f<strong>av</strong>oritt<strong>med</strong>arbeider er positiv og løsningsorientert.<br />
Han/hun er kreativ, tar initiativ og gir klare og<br />
ærlige tilbakemeldinger til meg og kollegaene rundt<br />
seg.<br />
Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din<br />
f<strong>av</strong>orittdag se ut?<br />
Da ville jeg bli møtt <strong>av</strong> en engasjert lærer som<br />
brenner for faget sitt, og som har evnen til å se<br />
enkeltbarna i klassen. Til lunsj ville jeg blitt servert<br />
ett varmt måltid, og jeg ville hatt mulighet til fysisk<br />
utfoldelse hver dag. Når skoledagen var over ville<br />
jeg gått til SFO, hvor jeg hadde hatt muligheten til å<br />
være <strong>med</strong> på en spennende aktivitet på ettermiddagen.<br />
Hos oss kan barna for eksempel velge å<br />
være <strong>med</strong> på Golf, Tennis, BMX, turn, sjakk, karate<br />
og kor i løpet <strong>av</strong> året.<br />
Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur – hvor<br />
ville den gå?<br />
Med familien er det få reisemål som kan måle seg<br />
<strong>med</strong> en hyttetur til Danmark. Har hatt mange<br />
vellykkede turer dit de senere år. Skal for øvrig til<br />
Florida <strong>med</strong> familien i september, noe jeg gleder<br />
meg veldig til. Ellers så er Manchester «min by». Det<br />
er en by jeg kjenner godt, og som jeg besøker årlig<br />
<strong>med</strong> en kameratgjeng. Har også hatt <strong>med</strong> sønnen<br />
min Martin på 8 år to ganger dit allerede. Da drar vi<br />
selvfølgelig på Old Trafford for å se United.<br />
Hvilken bok er du glad for at du har lest?<br />
Jeg har lest mange bøker. Da går det gjerne i norsk<br />
og svensk krim. En bok som har gjort inntrykk på<br />
meg og som jeg er glad for at jeg har lest er<br />
«23-salen» <strong>av</strong> Ingvar Ambjørnsen. Den tar for seg<br />
hvordan vi behandlet pasienter i norsk psykiatri på<br />
70-tallet og sier mye om menneskesyn i det norske<br />
samfunnet. Dessverre står vi fortsatt overfor mange<br />
<strong>av</strong> de samme utfordringene i dag.<br />
Hva slags musikk lytter du til når du er i godt<br />
humør?<br />
Hvis jeg er i veldig godt humør, kan jeg fort sette på<br />
Jokke og Valentinerne. Ellers så hører jeg mye på<br />
Mumford & Sons om dagen.<br />
Hva serverer du helst når du får gode venner på<br />
besøk?<br />
Avhenger noe <strong>av</strong> årstiden. På sommeren går det<br />
mye i grillmat eller reker. Nå som høsten kommer<br />
gleder jeg meg til fårikålsesongen begynner.<br />
7 | 2013 Skolelederen 5
Tidstyver og forenkling<br />
Kan rutinene forenkles eller endres <strong>med</strong> hensyn til føring <strong>av</strong> fr<strong>av</strong>ær på vitnemålet, permisjonssøknader<br />
i forbindelse <strong>med</strong> ferie og lærers plikt til å påta seg sensoroppdrag?<br />
Intervju: Tormod S<strong>med</strong>stad<br />
Tidligere rektor Bjarne<br />
Haug Thesen (bildet)<br />
har sendt brev til statsråd<br />
Kristin Halvorsen<br />
to ganger <strong>med</strong> tre konkrete<br />
«tidstyvtips» som<br />
han mener ville forenkle<br />
administrative rutiner i norsk grunnskole/ungdomstrinnet.<br />
Først etter purring<br />
fra Skolelederen fikk han svar; dvs<br />
han fikk et svar fra departementet <strong>med</strong><br />
generelle betraktinger om tiltak mot<br />
byråkrati i skolen. <strong>Viktig</strong> nok, men<br />
Thesen lurer fortsatt på hva departementet<br />
måtte mene om de sakene han tok<br />
opp. Han arbeider nå som rådgiver<br />
innen oppvekst i en Hedmarks-kommune.<br />
Thesen har sin rektorerfaring fra<br />
ungdomstrinnet – og har vært opptatt<br />
<strong>av</strong> en forenkling på tre områder. Det ene<br />
er føring <strong>av</strong> fr<strong>av</strong>ær på vitnemålet. Dersom<br />
Petter får permisjon for å reise ei<br />
uke på ferie, så kan foreldrene hans søke<br />
om at 5 dagers fr<strong>av</strong>ær ikke blir ført på<br />
vitnemålet (innvilga permisjon etter opplæringslova<br />
§ 2-11), mens Mona bare kan<br />
få ”strøket” 2 dager når hun har legeerklæring<br />
på at hun har vært fr<strong>av</strong>ærende<br />
5 dager pga. forkjølelse (det er berre<br />
fråvær frå og <strong>med</strong> fjerde dagen som kan<br />
strykast). Norske leger bruker imidlertid<br />
mye tid på å skrive slik dokumentasjon<br />
ene og alene for at Mona skal få strøket<br />
noen dager fra vitnemålet?<br />
– Dette er urettferdig, og det skaper<br />
merarbeid for skolens administrasjon.<br />
Mitt spørsmål er: Kan det ikke bare<br />
åpnes for at skolen på anmodning kan<br />
skrive ut et vedlegg til vitnemålet om at<br />
”17 dager fr<strong>av</strong>ær i 10. klasse er dokumentert<br />
<strong>med</strong> legefr<strong>av</strong>ær”? Da vil de <strong>med</strong><br />
lange sykefr<strong>av</strong>ær eller kroniske lidelser<br />
kunne dokumentere fr<strong>av</strong>æret dersom de<br />
ønsker det, og alle mindre fr<strong>av</strong>ær blir<br />
synliggjort på en real måte, påpeker<br />
Thesen.<br />
Neste spørsmål gjaldt utskriving <strong>av</strong><br />
grunnskolen. – La oss si at Petter går på<br />
skole i en kommune som har strammet<br />
inn mht. permisjon etter Opplæringslovens<br />
§ 2-11, slik at Petter får <strong>av</strong>slag på<br />
sin permisjonssøknad om å reise på<br />
ferie. Da kan bare foreldrene på ei linje<br />
konstatere at ”Petter skrives ut <strong>av</strong> skolen<br />
fra 5.–12. mars” – og det fr<strong>av</strong>æret blir<br />
ikke synliggjort noe sted all den tid det<br />
ikke framgår <strong>av</strong> vitnemålet at Petter<br />
har vært utskrevet. Hva er logikken i<br />
dette?<br />
Thesen er også opptatt <strong>av</strong> rektors<br />
styringsrett og praksisen rundt muntlig<br />
eksamen. – Lokalt gitt muntlig eksamen<br />
er i realiteten obligatorisk. Faglærer<br />
plikter å stille som eksaminator, men det<br />
er ingen plikt for lærere å ta på seg<br />
sensoroppdrag. Det må altså en ”pedagogisk<br />
dugnad” til for å kunne gjennomføre<br />
noe som er obligatorisk i<br />
grunnskolen. I de fleste andre yrker er<br />
det normalt <strong>med</strong> tjenestereiser, og jeg<br />
syns det er underlig at jeg som rektor<br />
ikke kunne si til adjunkt Olsen: ”Torsdag<br />
om 3 uker skal du som vanlig på jobb, men<br />
jobben skal utføres ved en skole som ligger<br />
ca. en times kjøretur herfra. Du skal være<br />
sensor i matematikk, som er et <strong>av</strong> dine sentrale<br />
fag som du har mange års undervisningserfaring<br />
i, du får din vanlige lønn her<br />
fra kommunen og du får i tillegg sensorhonorar<br />
i hht. gjeldende satser og kjøregodtgjørelse<br />
fra den kommunen der du skal<br />
sensurere.” Hvorfor kan ikke regelverket<br />
endres slik at rektorer kan foreta denne<br />
”beordringen på tjenestereise”? spør<br />
Thesen.<br />
I sitt svar viser <strong>av</strong>troppende kunnskapsminister<br />
Kristin Halvorsen blant<br />
annet til tidstyvprosjektet som er satt i<br />
gang denne høsten. – For å få bedre<br />
oversikt over omfanget og nødvendigheten<br />
<strong>av</strong> rapporteringer skolene opplever<br />
at de blir pålagt <strong>av</strong> lokale og/eller<br />
nasjonale myndigheter, så igangsetter vi<br />
denne høsten et tidstyvprosjekt. Målet<br />
er å vurdere om noe kan forenkles eller<br />
fjernes. Totalt skal 6–8 kommuner og<br />
2–3 fylkeskommuner delta i prosjektet,<br />
som skal <strong>av</strong>sluttes i september 2014.<br />
6<br />
Skolelederen 7 | 2013
Veilederen hjelper i dag over 3 000 skoleledere<br />
i norske kommuner til en tryggere og mer<br />
effektiv jobbhverdag.<br />
Regler for enhver situasjon.<br />
Et tastetrykk unna.<br />
TELL Reklamebyrå CN106/01-R1A<br />
Veilederen er en kompetansebank på nett hvor<br />
man kan ta ut informasjon og opplæring etter<br />
behov. Enkel i bruk, fortalt i et lettforståelig språk<br />
og alltid oppdatert. Dette gir deg som leder en<br />
tryggere og mer effektiv jobbhverdag.<br />
Er dette noe for deg? Ta kontakt <strong>med</strong> oss i dag,<br />
og vi hjelper deg i gang.<br />
69 13 61 11 eller post@veilederen.no
Oppsigelse på grunnlag <strong>av</strong> ano<br />
Om skoleleders adgang til å få kjennskap til anonyme <strong>med</strong>arbeideropplysninger og <strong>med</strong>arbeideropplysninger<br />
som oppsigelsesgrunnlag. 1<br />
Av advokat PhD Bjørn Eriksen<br />
1. Innledning<br />
I forbindelse <strong>med</strong> et forskningsprosjekt<br />
som omhandler<br />
stillingsvern for skoleledere,<br />
fremkommer det at anonyme<br />
<strong>med</strong>arbeideropplysninger i<br />
stor utstrekning brukes som<br />
en del <strong>av</strong> oppsigelsesgrunnlagene.<br />
Et sentralt spørsmål er<br />
der<strong>av</strong> om dette er et godt og<br />
betryggende bevisgrunnlag,<br />
som skaper rettsikkerhet. Jeg<br />
skal drøfte denne problemstillingen<br />
nedenfor.<br />
Anonyme <strong>med</strong>arbeideropplysninger<br />
kan gis i minst<br />
fire forskjellige former. For<br />
det første den organiserte og<br />
planlagte undersøkelsen,<br />
gjort <strong>med</strong> forskjellige typer<br />
spørreskjema, som de ansatte<br />
anonymt skal fylle ut. Det<br />
kan dreie seg om spørsmål<br />
om hvordan en overordnet<br />
utfører sitt arbeid <strong>med</strong> hensyn<br />
til ledelse og kommunikasjon.<br />
Disse under søkelsene<br />
utføres normalt <strong>av</strong> et eksternt<br />
byrå. En annen type <strong>med</strong>arbeider<br />
opp lysninger er at<br />
virksomheten engasjerer en<br />
særskilt sakkyndig, eksempelvis<br />
en psykolog, som har<br />
alenesamtaler <strong>med</strong> hver<br />
enkelt arbeidstaker, og deretter<br />
utarbeider en rapport for<br />
arbeidsgiver. En tredje<br />
mulighet er at de tillitsvalgte<br />
innhenter opplysninger anonymt<br />
og fremlegger disse for<br />
ledelsen – uten at den det<br />
gjelder får tilgang til hvem<br />
Bjørn Eriksen<br />
som har sagt hva. Et siste<br />
alternative er at en eller flere<br />
arbeidstakere på eget initiativ<br />
kontakter ledelsen for å gi<br />
opplysninger om sin nærmeste<br />
leder på betingelse <strong>av</strong><br />
at de får være anonyme.<br />
Anonyme <strong>med</strong>arbeiderundersøkelser<br />
utført <strong>av</strong> et<br />
eksternt firma er svært<br />
utbredt i arbeidslivet, og de<br />
har vært anvendt på forskjellige<br />
områder. Først og fremst<br />
for å kartlegge arbeidsmiljøet<br />
i en virksomhet. Hvis<br />
formålet alene er å kartlegge<br />
arbeidsmiljøet, for deretter å<br />
foreta eventuelle ytterligere<br />
under søkelser <strong>av</strong> hva som er<br />
de reelle forhold, kan denne<br />
type undersøkelser muligens<br />
være anvendbare. Skal de<br />
derimot gi grunnlag for noen<br />
sanksjoner overfor en ar -<br />
beids taker, som eksempelvis<br />
bruk i lønnsforhandlinger<br />
<strong>med</strong> den enkelte leder, ileggelse<br />
<strong>av</strong> en advarsel eller i<br />
ytterste konsekvens en oppsigelse,<br />
stiller saken seg<br />
annerledes.<br />
Jeg vil nedenfor først<br />
drøfte en skoleleders adgang<br />
til å få kjennskap til hvem som<br />
har gitt de forskjellige opplysningene.<br />
Med andre ord hvem<br />
som har sagt hva, og hvilke<br />
begrunnelser som er gitt.<br />
Dette under forutsetning <strong>av</strong> at<br />
<strong>med</strong>arbeiderundersøkelsen<br />
skal brukes som et oppsigelsesgrunnlag.<br />
Dernest vil jeg<br />
foreta en drøftelse <strong>av</strong> om en<br />
anonym <strong>med</strong>arbeideropplysning<br />
kan brukes som en del <strong>av</strong><br />
et oppsigelsesgrunnlag.<br />
2. Generell regel om å få tilgang<br />
til en anonym <strong>med</strong>arbeideropplysning<br />
Reglene er forskjellige <strong>av</strong>hengig<br />
<strong>av</strong> om man befinner seg i<br />
privat sektor eller i offentlig<br />
sektor. Jeg vil der<strong>av</strong> først<br />
drøfte om en leder har en<br />
generell hjemmel til innsyn i<br />
en anonym <strong>med</strong>arbeider opplysning,<br />
og dernest se spesielt<br />
på offentlig sektor.<br />
For å begynne <strong>med</strong> det<br />
sikre: Det er ingen generell<br />
lovbestemmelse for å kreve å<br />
få utlevert innholdet i anonyme<br />
<strong>med</strong>arbeideropplysninger.<br />
Like sikkert er det at en<br />
borgers rettigheter ikke alene<br />
fremkommer <strong>av</strong> vedtatte<br />
lover. Uskreven rett er også en<br />
del <strong>av</strong> norsk rett. Den uskrevne<br />
rett, eller norm, i denne<br />
sammenhengen er det som<br />
jurister kaller alminnelige<br />
rettsgrunnsetninger. Høyesterett<br />
har bygget på alminnelige<br />
rettsgrunnsetninger i flere<br />
dommer. Den mest sentrale<br />
dommen i denne sammenheng<br />
er Sykehusjournaldommen<br />
fra 1977. 2 Saken gjaldt<br />
en pasient som krevde ut levert<br />
sine egne sykehusjournaler.<br />
Det fantes ingen lovhjemmel<br />
for et slikt kr<strong>av</strong>, men på<br />
grunnlag <strong>av</strong> alminnelige rettsgrunnsetninger<br />
fikk pasienten<br />
rett til å få utlevert sykehusjournalene.<br />
I juridisk teori er<br />
det bred enighet om at når<br />
Høyesterett argumenterer<br />
<strong>med</strong> utgangspunkt i alminnelige<br />
rettsgrunnsetninger, oppstiller<br />
Høyesterett reelle argumenter<br />
for og mot de alternative<br />
løsninger. Men hva er så<br />
reelle argumenter? I forhold<br />
til den ovenfor nevnte dommen<br />
har professor Ørnulf<br />
Rasmussen hevdet at Høyesteretts<br />
verdivalg var <strong>av</strong>gjørende.<br />
3 Dvs. ikke den enkelte<br />
dommers verdier, men de<br />
riktige verdier for samfunnet.<br />
Dette er jeg enig i.<br />
Hva er så de riktige verdier<br />
for samfunnet, eller reelle<br />
hensyn, knyttet til en eventuell<br />
rett til å få kjennskap til<br />
innholdet fra en anonym <strong>med</strong>arbeideropplysning?<br />
Hovedargumentet for anonymitet<br />
er at <strong>med</strong>arbeiderne<br />
8<br />
Skolelederen 7 | 2013
nyme <strong>med</strong>arbeideropplysninger?<br />
fritt skal kunne få uttale seg<br />
uten frykt for fremtidige represalier.<br />
Dette er et verdisyn.<br />
Lovgiver og Høyesterett<br />
har flere ganger drøftet anonymitet<br />
i forhold til vitneførsel i<br />
domstolene. Begrunnelsen for<br />
å nekte anonymitet har vært<br />
hensynet til rettsikkerheten.<br />
En annen verdi er kontradiksjon.<br />
Med kontradiksjon<br />
menes en ubetinget rett til å<br />
få tilgang til sakens dokumenter<br />
og en ubeskåret rett til å<br />
uttale seg. Formålet <strong>med</strong> kontradiksjon<br />
er at <strong>av</strong>gjørende<br />
myndighet skal få best mulig<br />
grunnlag for å kunne treffe en<br />
riktig <strong>av</strong>gjørelse, samt å skape<br />
tillit til prosessen og <strong>av</strong>gjørelsen.<br />
Prinsippet om kontradiksjon<br />
er nedfelt i vår sivile rettergangslovgivning,<br />
i den<br />
europeiske menneskerettskonvensjon,<br />
i FN-konvensjonen<br />
om sivile og politiske<br />
rettigheter og i flere ILOkonvensjoner.<br />
Prinsippet har<br />
vært anvendt <strong>av</strong> Høyesterett i<br />
et utall saker og hvor ugyldighet<br />
og erstatning er blitt resultatet<br />
hvis ikke prinsippet er<br />
blitt fulgt. I den såkalte Professor-dommen<br />
fra 2001 satte<br />
Høyesterett 4 ingen grenser for<br />
professoren sin rett til full<br />
kontradiksjon i forhold til hva<br />
som var forsvarlig saksbehandling<br />
etter uskreven rett.<br />
I denne saken gjorde Høyesterett<br />
der<strong>med</strong> kontradiksjon<br />
til en alminnelig rettsgrunnsetning.<br />
Om kontradiksjon<br />
skriver professor Jørgen Aall<br />
følgende: ”En prosess uten<br />
kontradiksjon er like parodisk<br />
som et demokrati uten fri<br />
meningsbrytning”. 5 For egen<br />
del mener jeg at det kontradiktoriske<br />
prinsipp ikke har<br />
noen grenser innenfor sivilretten.<br />
Det er umulig for meg å<br />
se den faktiske situasjon hvor<br />
en part ikke skulle få rett til<br />
dokumentinnsyn eller adgang<br />
til å uttale seg i en sivil sak.<br />
3. Offentlig sektor<br />
Innenfor offentlig sektor er<br />
det fvl. §§ 17,18 og 19 som<br />
får anvendelse. I henhold til<br />
fvl. § 17 plikter det offentlige<br />
å utrede en sak så langt det er<br />
praktisk mulig, og i følge<br />
§ 18 har en part dokumentinnsyn.<br />
Imidlertid er det en<br />
unntaksregel i § 19 <strong>med</strong> hensyn<br />
til dokumentinnsyn.<br />
Disse rettslige problemstillingene<br />
syntes langt på vei å<br />
ha blitt <strong>av</strong>klart i en uttalelse<br />
<strong>av</strong> Sivilombudsmannen i<br />
2007. 6 Denne saken omhandlet<br />
en professor som var ansatt<br />
ved et universitet. Han ble<br />
ilagt en tjenstlig tilrettevisning<br />
som følge <strong>av</strong> bevisst motarbeiding<br />
<strong>av</strong> sin leder. Et<br />
grunnlag for denne reaksjonen<br />
var en skriftlig rapport,<br />
som professoren ikke hadde<br />
blitt gjort kjent <strong>med</strong>, og der<strong>med</strong><br />
hadde fått eventuelt<br />
imøtegått. Begrunnelsen for<br />
at universitetet ikke ville gi<br />
professoren tilgang til denne<br />
rapporten var at den var gitt i<br />
full fortrolighet, hensynet til<br />
andre ansatte ved enheten og<br />
behovet for fortrolighet mellom<br />
de ansatte og ledelsen.<br />
I sin drøftelse tar Sivilombudsmannen<br />
utgangspunkt i<br />
om saken var tilstrekkelig<br />
opplyst når professoren ikke<br />
hadde fått tilgang til sentrale<br />
opplysninger som var grunnlaget<br />
for tilrettevisningen, jfr.<br />
fvl. § 17. Sentralt er fvl. § 19<br />
hvor det er gitt regler når en<br />
part kan nektes adgang til<br />
opplysninger i en sak. Denne<br />
bestemmelsen lyder:<br />
Med mindre det er <strong>av</strong> vesentlig<br />
betydning for en part, har han<br />
heller ikke kr<strong>av</strong> på å få gjøre seg<br />
kjent <strong>med</strong> de opplysninger i et<br />
dokument ………<br />
b: andre forhold som <strong>av</strong> særlige<br />
grunner ikke bør <strong>med</strong>deles<br />
videre.<br />
Det fremkommer <strong>av</strong> lovens<br />
forarbeider at offentlige myn- <br />
7 | 2013 Skolelederen 9
Formålet <strong>med</strong> kontradiksjon er at<br />
<strong>av</strong>gjørende myndighet skal få best<br />
mulig grunnlag for å kunne treffe en<br />
riktig <strong>av</strong>gjørelse, samt å skape tillit til<br />
”prosessen og <strong>av</strong>gjørelsen.»<br />
digheter syntes å ha en rett<br />
til å beskytte sine kilder. 7<br />
Bestemmelsen gir imidlertid<br />
anvisning på en interesse<strong>av</strong>veining,<br />
der hensynet til partens<br />
behov for å gjøre seg<br />
kjent <strong>med</strong> opplysningene må<br />
veies opp mot behovet for en<br />
kildebeskyttelse.<br />
Sivilombudsmannen legger<br />
til grunn at de faktiske<br />
opplysningene som tilrettevisningen<br />
bygger på om at professoren<br />
bevisst har motarbeidet<br />
enhetslederen, er opplysninger<br />
professoren ikke har<br />
vært gjort kjent <strong>med</strong> og fått<br />
mulighet til å imøtegå. Videre<br />
anfører Sivilombudsmannen<br />
at saken vanskelig kunne ha<br />
blitt forsvarlig opplyst uten at<br />
professoren hadde blitt gjort<br />
kjent <strong>med</strong> opplysningene og<br />
hadde fått mulighet til å imøtegå<br />
disse. Dette gjaldt selv<br />
om opplysningene objektivt<br />
sett skulle være riktige. Det<br />
kreves <strong>av</strong> hensyn til forsvarlig<br />
saksbehandling at opplysningene<br />
lar seg kontrollere. Med<br />
andre ord når forvaltningen<br />
mottar slike opplysninger, må<br />
det praktiseres åpenhet om<br />
opplysningene sitt innhold<br />
overfor den saken gjelder.<br />
Der<strong>av</strong> bør forvaltningen være<br />
LEDIGE STILLINGER PÅ SVALBARD<br />
OPPVEKSTFORETAK KF<br />
AVDELINGSLEDER<br />
VIDEREGÅENDE AVDELING<br />
Longyearbyen skole dekker hele det 13-årige skoleløpet, og<br />
tilbyr i tillegg skolefritidsordning og norskopplæring for<br />
frem<strong>med</strong>språklige voksne. Skolen har moderne og godt vedlikeholdte<br />
undervisningslokaler. Skolen har nå 43 årsverk og<br />
ca. 275 elever.<br />
Videregående <strong>av</strong>deling ved Longyearbyen skole er liten,<br />
men gir et bredt tilbud i tråd <strong>med</strong> Longyearbyen lokalstyres<br />
lokale modell for videregående opplæringstilbud. Skoleåret<br />
2013–2014 tilbys Teknikk og industriell produksjon Vg1 og<br />
studiespesialiserende utdanningsprogram Vg1, Vg2 og Vg3<br />
for til sammen 35–40 elever. Avdelingslederstillingen består<br />
<strong>av</strong> 50 % ledelse/administrasjon og 50 % undervisning.<br />
For ytterligere opplysninger kontakt Longyearbyen skole<br />
v/rektor Anne Søvold Vikanes, tlf. 79 02 39 01 / 930 05 914,<br />
e-post: anne.vikanes@lybskole.no<br />
Ytterligere informasjon og elektronisk søknadsskjema:<br />
www.lokalstyre.no. Søknadsfrist: 6. oktober 2013.<br />
forsiktig <strong>med</strong> å love taushet<br />
om konkrete faktiske opplysninger<br />
og hvem som er kilde<br />
til disse opplysningene.<br />
Denne saken omhandlet<br />
som nevnt kun en tilrettevisning<br />
og ikke en advarsel eller<br />
ordenstraff. For mer alvorlige<br />
sanksjoner enn tilrettevisning<br />
er det enda større grunn til<br />
åpenhet.<br />
Med bakgrunn i ovenfor<br />
nevnte ut talelse fremstår det<br />
som lite tvilsomt at en skoleleder<br />
har rett til innsyn i en<br />
anonym <strong>med</strong>arbeideropplysning.<br />
Med andre ord hvem<br />
som har sagt hva, og ikke<br />
minst hvilke hendelser opplysningene<br />
bygger på. Retten<br />
til kontradiksjon gir også<br />
skolelederen adgang til å forsvare<br />
seg.<br />
4. Anonyme <strong>med</strong> arbeider undersøkelse<br />
som oppsigelsesgrunn<br />
lag<br />
Det følger, som nevnt, <strong>av</strong> fvl.<br />
§ 17 at det offentlige plikter å<br />
utrede en sak så langt som det<br />
er praktisk mulig. Et sentralt<br />
moment i denne utredningsplikten<br />
er partens egen forklaring,<br />
herunder forklaring om<br />
hva <strong>med</strong>arbeiderne måtte<br />
mene i en konkret oppsigelsessak.<br />
Hvis en slik forklaring<br />
ikke er innhentet knyttet til en<br />
anonym <strong>med</strong>arbeideropplysning,<br />
vil dette være en saksbehandlingsfeil<br />
som vil kunne<br />
<strong>med</strong>føre at vedtaket blir kjent<br />
ugyldig <strong>av</strong> domstolene. Jeg<br />
viser til uttalelsen fra sivilombudsmannen,<br />
som er referert<br />
over og hvor Sivilombudsmannen<br />
konkluderer <strong>med</strong><br />
følgende setning:<br />
Den tjenstlige tilrettevisningen<br />
ble imidlertid gitt uten at kr<strong>av</strong>ene<br />
til forsvarlig saksbehandling var<br />
fulgt. Saken kunne ikke sies å ha<br />
vært tilstrekkelig opplyst da klageren<br />
ikke fikk innsyn i, og anledning<br />
til å imøtegå, konkrete<br />
opplysninger som dannet grunnlaget<br />
for klagen.<br />
Med andre ord kan en<br />
anonym <strong>med</strong>arbeideropplysning<br />
ikke danne grunnlag<br />
eller brukes som en del eller<br />
et hele for en oppsigelse <strong>av</strong><br />
en skoleleder.<br />
Imidlertid kan slike opplysninger<br />
danne grunnlaget<br />
for å starte en utredning <strong>av</strong><br />
en sak, men utredningen som<br />
sådan må være kontradiktorisk,<br />
og når en <strong>av</strong>gjørelse skal<br />
tas må dette skje på et helt<br />
fristilt grunnlag fra <strong>med</strong>arbeideropplysningen.<br />
1<br />
Om et beslektet tema Innsynsrett i barneverntjenestens saksdokumenter for foreldre<br />
<strong>med</strong> partsstilling i barnevernsaker, se Njål Wang Andersen artikkel i Tidsskrift for<br />
familierett, arverett og barnevernsrettslige sørsmål, 2007 side 141 flg, og Åpenhet –<br />
betraktninger fra en jurist, Inge Lorange Backer i Nytt norsk tidsskrift, 2010 s. 186 flg.<br />
2<br />
Se Rt. 1977 side 363<br />
3<br />
Se Alminnelige rettsgrunnsetninger, Jussens Venner 1995 s. 301 <strong>av</strong> Ørnulf Rasmussen,<br />
se også Domstolene og retts<strong>utvikling</strong>en, Lov og Rett 1975 side 292, <strong>av</strong> høyesterettsjustiarius<br />
Carsten Smith og Har Høyesterett en politisk funksjon, Lov og Rett<br />
2011 s. 319, <strong>av</strong> høyesterettsjustiarius Tore Schei.<br />
4<br />
Se Rt. 2002 side 273.<br />
5<br />
Reell anledning til å teste motpartens vitner EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 bokst<strong>av</strong> d, i<br />
Lov og Rett nr. 12007 side 579 <strong>av</strong> Jørgen Aall.<br />
6<br />
Se SOMB – 2007-30.<br />
7<br />
Se Ot.prp. nr. 38(1964-1965) side 67.<br />
10<br />
Skolelederen 7 | 2013
Rett lærer. Til rett fag.<br />
«Ingen er så god pedagog at han er<br />
i stand til å lære andre noe han ikke<br />
kan selv»<br />
Inge Lønning<br />
TELL Reklamebyrå CN107/01-R1A<br />
Kompetansenøkkelen er et<br />
skreddersydd verktøy som gir<br />
deg oversikt over den enkelte<br />
lærer og skolens kompetanse.<br />
Vil du vite mer? Ta kontakt <strong>med</strong> oss.<br />
69 13 61 11 eller post@infoconsensus.no<br />
Rett lærer. Til rett fag.
En vanskelig start<br />
Forskningsprosjekt om tidlig innsats og tverr etatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet.<br />
Tekst og foto: Tormod S<strong>med</strong>stad.<br />
Forskerne Torunn S. Olsen<br />
og Nina Jentoft fra Universitetet<br />
i Agder og Agderforskning<br />
står bak en omfattende<br />
rapport om tidlig innsats og<br />
forebygging. – Mer kan gjøres<br />
for å fange opp flere risikoutsatte<br />
barn. Det er betydelige<br />
mangler i det forebyggende<br />
og tverretatlige samarbeidet<br />
for småskolebarn som<br />
fører til at utsatte barn ikke<br />
får den hjelpen de trenger,<br />
sier de to forskerne.<br />
Olsen forteller at regjeringens<br />
strategi for forebygging<br />
handler mest om førskolealder<br />
og ungdomsskolen. –<br />
Vi registrerer et hull i strategien<br />
i de fire første skoleårene.<br />
I vårt prosjekt har vi<br />
fokusert på barn i aldersgruppen<br />
6–9 år.<br />
Sterkere vekt på tiltak i familien<br />
I dag utløser ikke familiedefekter<br />
bistand eller ressurser<br />
i skolen. Det er ikke skolens<br />
bord. Det er barnevernets.<br />
Det overrasket forskerne at<br />
regjeringen i sitt strategidokument<br />
presiserer at skolens<br />
forebyggingsfunksjon først<br />
og fremst er knyttet til kunnskapsformidling.<br />
– Informantene<br />
våre er samstemte i<br />
at dette er en vanskelig oppg<strong>av</strong>e<br />
når barna har problemer<br />
hjemme. Jentoft og<br />
Olsen mener at det bør legges<br />
sterkere vekt på familien<br />
og familiesituasjonen i det<br />
forebyggende arbeidet. Det<br />
kan ofte være familiedefekter<br />
som gjør at barn strever.<br />
Uten å gripe fatt i dette, kan<br />
det være vanskelig å etablere<br />
en god situasjon for læring<br />
– Det må legges sterkere vekt på familien og familiesituasjonen i det forebyggende arbeidet, sier forskerne<br />
Torunn S. Olsen og Nina Jentoft.<br />
for disse barna på skolen.<br />
Saker tas opp som læringsdefekter,<br />
og det er et overforbruk<br />
<strong>av</strong> PPT, når andre<br />
instanser, som for eksempel<br />
barnevernet, skulle ha vært<br />
inne.<br />
Mange har ansvar<br />
Å se og handle er et ansvar<br />
skolen deler <strong>med</strong> mange i<br />
disse sakene. – De fleste skoleinformantene<br />
i undersøkelsen<br />
s<strong>av</strong>ner mer kunnskap om<br />
hvordan de skal gå fram.<br />
Erfarne lærere kjenner melderutinene<br />
til barnevernet,<br />
PPT og BUP, men ferske<br />
lærere mangler ofte denne<br />
kompetansen. Vår kartlegging<br />
viser at det er lite systematisk<br />
kompetansedeling.<br />
Når man hele tiden definerer<br />
saker som enkeltsaker, hvor<br />
beslutninger treffes på bakgrunn<br />
<strong>av</strong> erfaringsbasert<br />
skjønn, gir det lite organisatorisk<br />
læring. Hvordan kompetanseoverføring<br />
og <strong>utvikling</strong><br />
på dette feltet i større<br />
grad kan settes i system, bør<br />
være et tema for skoleeiere og<br />
utdanningsinstitusjonene.<br />
Det bør tilbys kurs og utarbeides<br />
skriftlige retningslinjer<br />
for hvordan man går fram.<br />
Jentoft og Olsen presiserer<br />
at det er «hverdagsbarnevernet»<br />
(dvs blant annet skolen)<br />
som ser barna daglig. Saken<br />
er ikke <strong>av</strong>sluttet om man har<br />
meldt en sak til barnevernet.<br />
Barnevernet er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />
øyne og må ha påfyll <strong>av</strong> mere<br />
informasjon. Her må det<br />
være en tettere dialog og en<br />
forventnings<strong>av</strong>klaring. Barnevernet<br />
må mer ut i skolen<br />
12<br />
Skolelederen 7 | 2013
for å gi generell informasjon<br />
om hvordan de jobber. – Vi<br />
har også funnet at taushetsplikten<br />
oppleves som et hinder<br />
for samarbeid i praksis,<br />
faktisk den største hindringen<br />
for tverretatlig samarbeid.<br />
Foreldre samtykker ofte<br />
til informasjonsdeling så det<br />
er viktig at barnevernet ikke<br />
svikter sin opplysningsoppg<strong>av</strong>e.<br />
Det er også viktig at<br />
skolen opprettholder skole/<br />
hjem-samarbeidet selv om en<br />
sak er meldt til barnevernet.<br />
Variasjonsbredde i tverretatlig<br />
samarbeid<br />
I 8 <strong>av</strong> 10 kommuner i undersøkelsen<br />
er det etablert ulike<br />
fora for tverretatlig samarbeid<br />
knyttet til utsatte barn<br />
og familier. Mange ulike<br />
aktører kan være involvert,<br />
eksempelvis barnevernet,<br />
skolen, skolehelsetjenesten,<br />
PPT og BUP. NAV skiller seg<br />
ut ved at de i langt mindre<br />
grad deltar i tverretatlig samarbeid<br />
rundt utsatte barn og<br />
familier. NAV-informantene i<br />
undersøkelsen mener at det<br />
eksterne samarbeidet rundt<br />
risikoutsatte barn er mangelfull<br />
og at det er NAVs egen<br />
prioritering og kompetanse<br />
som er den største hindringen.<br />
Det er stor variasjonsbredde<br />
i det tverrfaglige<br />
samarbeidet, og hva som<br />
fungerer bra er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />
personlige kvalifikasjoner,<br />
ressurser og bemanningssituasjonen.<br />
Det meste <strong>av</strong> det<br />
tverretatlige samarbeidet<br />
handler om enkeltsaker, og<br />
det fortelles om få fora for å<br />
drøfte systemspørsmål.<br />
Enkelte mener at slikt samarbeid<br />
er en tidstyv.<br />
Sosiallæreren må tilbake!<br />
– Vi mener at skolen trenger<br />
sosial-lærer på barnetrinnet.<br />
Når skoen trykker rundt<br />
familien og risikoutsatte<br />
barn, kan sosiallæreren spille<br />
en nøkkelrolle. En kan tenke<br />
seg at det etableres en videreutdanning<br />
for sosial-lærere<br />
slik at de som kommer inn i<br />
denne rollen har god kompetanse.<br />
Det ville være en funksjon<br />
som kan ha utvidet<br />
kontakt <strong>med</strong> hjemmene og<br />
andre hjelpeinstanser. Det<br />
kan etableres foreldreveiledning<br />
i samarbeid <strong>med</strong> helsesøster.<br />
Mange ressurssvake<br />
foreldre tar ikke kloke valg<br />
på vegne <strong>av</strong> sine barn,<br />
på peker Olsen og Jentoft.<br />
– Et sterkere fokus på<br />
utsatte familier er krevende.<br />
Studien viser at det er betydelige<br />
mangler i det forebyggende<br />
og tverretatlige samarbeidet<br />
for småskolebarn. Det<br />
er utfordringer både på<br />
individ- og systemnivå. Det<br />
er vegring for å ta opp vanskelige<br />
tema knyttet til hjemmet<br />
– og på systemnivå er det<br />
slik at de fleste velferdstjenestene<br />
og informasjonsstrømmene<br />
krever foreldresamtykke.<br />
Mangel på forventnings-<br />
og ansvars<strong>av</strong>klaring<br />
fører til ansvarsfraskrivelse<br />
og underkommunikasjon.<br />
Det er store kunnskapshull<br />
om hvordan de andre aktørene<br />
jobber, <strong>av</strong>slutter Jentoft<br />
og Olsen.<br />
Bibliotekarer<br />
i fritt fall eller<br />
heftig take-off?<br />
Velkommen til årets og tidenes<br />
største brukermøte!<br />
Nå er det snart klart for tidenes aller første felles<br />
brukermøte for fagbibliotek, folkebibliotek og<br />
skolebibliotek som benytter Mikromarc.<br />
Vi ønsker deg og dine kollegaer hjertelig<br />
velkomne til Clarion Hotel Oslo Airport<br />
Gardermoen 17.-18. oktober 2013!<br />
Vi lover et fullspekket program som vil interessere,<br />
engasjere og gi mye nyttig informasjon for deg som<br />
jobber i bibliotek - og ikke minst <strong>med</strong> Mikromarc.<br />
I tillegg blir det selvfølgelig mange trivelige møter<br />
<strong>med</strong> andre i din bransje, spennende eksterne<br />
foredragsholdere, god mat og hyggelige sosiale<br />
sammenkomster.<br />
Meld deg på her: www.bibits.no<br />
Vi gleder oss til å møte deg og gi deg høstens<br />
heftigste vitamininnsprøyting!<br />
Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad •<br />
0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no
Skal vi<br />
ta en<br />
MOOC?<br />
MOOC – ”massive open online course” – får stadig større oppmerksomhet internasjonalt og nasjonalt.<br />
Over 6,7 millioner studenter deltar nå på slike kurs.<br />
Tekst og foto: Tormod S<strong>med</strong>stad.<br />
MOOC er et åpent nettkurs <strong>med</strong> mange<br />
(et massivt antall) deltakere. Det er i<br />
utgangspunktet et gratis fjernundervisningskurs<br />
som følges på nett, hvor<br />
studieplasser ikke begrenses <strong>av</strong> antall<br />
lærere, slik at antallet studenter kan<br />
være tusenvis. Studenter deltar gjennom<br />
strømming <strong>av</strong> forelesninger, aktivitet i<br />
gruppediskusjoner, leser pensum, skriver<br />
oppg<strong>av</strong>er og løser flervalgsoppg<strong>av</strong>er<br />
på nett. At kurset er åpent vil si at det<br />
kan tas gratis og er uten formelle opptakskr<strong>av</strong>,<br />
selv om mange læresteder tar<br />
betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis<br />
for fullføring. Det skiller seg fra<br />
tradisjonell fjernundervisning ved at<br />
nettet brukes til toveiskommunikasjon<br />
mellom studentene. Det er ofte peer<br />
review der studentene gir tilbakemelding<br />
til hverandre om måten oppg<strong>av</strong>ene er<br />
løst på.<br />
Fordi studentarbeid foregår på nett<br />
kan aktivitet logges, og en analyse <strong>av</strong><br />
loggene kan benyttes til å tilby undervisning<br />
og oppg<strong>av</strong>er tilpasset studentens<br />
nivå, eller kursholder kan gi automatiske<br />
tilbakemeldinger på hva studentene finner<br />
særskilt vanskelig å mestre. Fenomenet<br />
og begrepet massivt åpent nettkurs<br />
fikk sitt gjennombrudd i 2011 da Stanford-universitetet<br />
la ut tre kurs i informatikk<br />
som hver fikk 100 000 nettstudenter.<br />
Siden kursene er gratis og ofte tatt på<br />
fritiden, er det mange som ikke fullfører.<br />
Plattformtilbydere, som coursera og edx,<br />
stiller høye kr<strong>av</strong> til kursinnhold og tilrettelegging.<br />
Det koster også mye å legge<br />
ut kurs her! Det er eliteuniversiteter som<br />
Harvard, MIT og Stanford som leder an<br />
i <strong>utvikling</strong>en. Nå kan du altså sitte i<br />
Norge å ta et gratis kurs ved Harvard.<br />
MOOC til Norge?<br />
Høgskolen i Lillehammer og Universitetet<br />
i Oslo sto bak den første norske<br />
konferansen <strong>med</strong> MOOC som tema.<br />
Konferansen ble fulltegnet i løpet <strong>av</strong><br />
kort tid. Det var først og fremst et ønske<br />
om å drøfte muligheter, utfordringer og<br />
konsekvenser for høyere utdanning. Det<br />
kan også nevnes at regjeringen har oppnevnt<br />
et eget MOOC-utvalg. Utvalget<br />
har som oppg<strong>av</strong>e å «kartlegge framveksten<br />
<strong>av</strong> MOOCs og lignende tilbud,<br />
sammenstille kunnskap og gi anbefalinger<br />
om hvordan norske myndigheter og<br />
institusjoner skal forholde seg til <strong>utvikling</strong>en<br />
og de mulighetene slike utdanningstilbud<br />
gir».<br />
Professor Arne Krokan fra NTNU<br />
beskrives som en entusiastisk MOOCtalsmann.<br />
Han har tilrettelagt kurset<br />
Teknologiendring og samfunns<strong>utvikling</strong><br />
som en MOOC. Dette kurset er<br />
Professor Arne Krokan fra NTNU tilbyr<br />
MOOC-kurs i Teknologiendring og<br />
samfunns<strong>utvikling</strong>. Han er entusiastisk<br />
opptatt <strong>av</strong> teknologi og læring – og<br />
spøkte <strong>med</strong> at han var utsendt fra<br />
norsk digital-misjon.<br />
mulig å ta på tradisjonell måte eller på<br />
nett – da uten å ta eksamen. Det tilbys<br />
gratis som MOOC. Et imponerende<br />
antall på over 500 studenter følger dette<br />
kurset!<br />
Bent Kure har siden 1984 jobbet i<br />
grenselandet mellom IKT og pedagogikk,<br />
og er nå <strong>med</strong> på å utvikle, sammen<br />
<strong>med</strong> kolleger på UiO, en MOOC for<br />
Exphil. Den kan også fungere som en<br />
ekstra ressurs for de ordinære studentene.<br />
Målet må være at det samlet sett<br />
er flere som består. Det handler om<br />
bedre omdømme og bedre økonomi.<br />
En MOOC-student<br />
Karoline Klever er IT-konsulent. Da<br />
hun hadde svangerskapspermisjon følte<br />
hun behov for å holde seg oppdatert i<br />
yrket – og meldte seg på kurs i funksjonell<br />
programmering. Sammen <strong>med</strong><br />
40 000 andre studenter. Klever forteller<br />
IT-konsulent og MOOC-student Karoline<br />
Klever holdt et interessant foredrag om<br />
sine erfaringer som nettstudent.<br />
14<br />
Skolelederen 7 | 2013
Coursera, som er en <strong>av</strong> MOOC-tilbyderne, brukte 4 måneder på å få 1 million brukere!<br />
at Coursera, som tilbyr en del <strong>av</strong> disse<br />
kursene, brukte 4 måneder på å få en<br />
million brukere. At det er et l<strong>av</strong>terskel<br />
tilbud, ett klikk for å melde seg på, er<br />
en <strong>av</strong> grunnene til at de er så populære,<br />
mener Klever. Det er ingen tradisjonell<br />
søknads- og godkjenningsprosedyre.<br />
Hun framholder også at det er hun selv<br />
som bestemmer hvor involvert hun skal<br />
være og at kursene er veldig tilgjengelige.<br />
Klever har også tatt et kurs i public<br />
speaking – og dette var litt forskjellig<br />
lagt opp i forhold til det andre kurset. I<br />
funksjonell programmering, hvor mye<br />
dreier seg om rette og gale svar, er det<br />
enkelt å bekrefte om du har fått <strong>med</strong> deg<br />
stoffet. Ikke slik når det gjelder talekunst;<br />
her måtte en lage presentasjoner<br />
og få tilbakemelding fra de andre studentene.<br />
MOOC-en kan plukke ut tilfeldige<br />
nettverksgrupper blant de<br />
140 000 studentene som hadde meldt sin<br />
interesse.<br />
Klever sier at det å tilby MOOC kan<br />
være en god markedsføring for utdanningsinstusjonene.<br />
De viser at de er<br />
moderne – og de er nødt til å kvalitetssikre<br />
til budene.<br />
Utfordringer<br />
Det er selvsagt mange utfordringer<br />
knyttet til dette. Vil Harvard konkurrere<br />
ut norske høyskoler? Hvordan<br />
skape sosial samhandling gjennom<br />
læreprosessen? Det utvikles metoder for<br />
å verifisere brukerne, men kan disse<br />
kursene gi studiepoeng og godkjennes<br />
som en del <strong>av</strong> en universitetsgrad? Innhold<br />
og opph<strong>av</strong>srett er et annet problemområde.<br />
Hvis studentene får kvalitetsundervisning<br />
gratis over nett,<br />
hvorfor skal de da bry seg om å møte<br />
opp på en høyskole.<br />
Foreløpig er dette knyttet til høyere<br />
utdanning, men kan man tenke seg<br />
MOOC-er som tilbyr faglig dyktige<br />
elever i videregående kurs på universitetsnivå?<br />
Hva <strong>med</strong> skoler i utkanten<br />
<strong>med</strong> få elever – og uten faglærere i alle<br />
fag. Kunne de benytte seg <strong>av</strong> en MOOC<br />
som var tilrettelagt <strong>av</strong> fagpersoner?<br />
Vi får se. Her kommer det nok til å<br />
skje en rask <strong>utvikling</strong>. Men vi skal selvsagt<br />
ikke undervurdere verdien <strong>av</strong> samhandling,<br />
direkte menneskelig kontakt<br />
og felles opplevelse. Konferansen om<br />
MOOC samlet flere hundre del takere.<br />
De kunne ha lest om dette på nett, eller<br />
sett det på video, men de kom.<br />
7 | 2013 Skolelederen 15
Leder<strong>utvikling</strong> er også skole<br />
Vi må endre oss. Vi må bli flinkere til å gjøre hverandre gode. Ledelsen på Gamlegrendåsen skole<br />
ønsket kompetanseheving og veiledning i sin egen <strong>utvikling</strong>sprosess.<br />
Tekst og foto: tormod s<strong>med</strong>stad<br />
Rektor Ola Øvergaard og inspektørene<br />
Mette Marie Toresen og Baard Olsen er<br />
klare for å fortelle. Lederteamet på<br />
Gamlegrendåsen skole har de siste to<br />
årene foretatt en læringsreise. Trioen<br />
hadde fått tilbakemeldinger på sin<br />
ledelse som de ikke ville slå seg til ro<br />
<strong>med</strong>. Ikke at de ikke arbeidet nok! Det<br />
var også god stemning på skolen. Men<br />
det var litt for markerte «vi og dere»-<br />
holdninger i personalet. Arbeidsmiljøet<br />
kunne bli bedre. Videre s<strong>av</strong>net personalet<br />
å bli sett og hørt på en bedre måte,<br />
og de ville ha en tydeligere pedagogisk<br />
oppfølging.<br />
De tre i ledelsen innrømmer at det var<br />
litt vanskelig å takle dette. Har vi ikke<br />
tillit? Jobber vi ikke nok? Lett å komme<br />
i forsvarsposisjon! De bestemte seg likevel<br />
for å se på sine egne roller og konkluderte<br />
<strong>med</strong> at: Det er vi som må endre oss.<br />
De satt seg sammen og brukte tid på å<br />
drøfte grundig hva som skulle gjøres.<br />
Hva kan vi? Hva er vi gode på hva? Hva<br />
må vi endre? Må vi bli flinkere til å gjøre<br />
hverandre gode?<br />
I en slik endringsprosess er det viktig<br />
<strong>med</strong> samarbeidspartnere utenfra. Målsettingen<br />
for ledelsen var å bli mer synlige<br />
og tydelige i skolemiljøet – og å bidra til<br />
et bedre læringstrykk. To samarbeidspartnere<br />
ble viktige: Arbeidslivssenteret<br />
i Drammen, ved Wenche Kittelsen og<br />
IMTEC, ved Tone Guldahl. – Det er fint<br />
å få et blikk utenfra og tilbakemelding og<br />
veiledning på vår egen praksis, sier rektor<br />
Øvergaard.<br />
Belbins teammodell<br />
Er vi forskjellige nok som ledere?<br />
Hvilke roller dekker vi? – Vi tok<br />
utgangspunkt i Belbins teammodell og<br />
teamroller. Et lederteam har varierte,<br />
sammensatte og lite oversiktlige oppg<strong>av</strong>er.<br />
I et slikt team er det viktig <strong>med</strong> en<br />
god balanse mellom roller. Hos Belbin<br />
beskrives blant annet 9 roller som et<br />
effektivt team bør inneha eller beherske.<br />
Det er slike roller som idéskaper, ressursinnhenter,<br />
koordinator, pådriver,<br />
analytiker, lagspiller, iverksetter, <strong>av</strong>slutter<br />
og spesialist, forteller inspektørene.<br />
Som vi skjønner må en person inneha<br />
flere <strong>av</strong> disse rollene. Dersom teamet har<br />
noen roller de er svake på, må de fordele<br />
disse slik at alle dekkes. De tre lederne<br />
har fått hjelp til å kartlegge og analysere<br />
seg selv – og foretatt en fordeling <strong>av</strong> roller<br />
ut i fra det de fant. Dette innebærer at<br />
de må styrke sin kompetanse i forhold til<br />
de rollene som de får ansvaret for å dekke.<br />
Dette er selvsagt også <strong>med</strong> på å heve<br />
<strong>lederteamet</strong>s samlede kompetanse.<br />
Forventnings<strong>av</strong>klaring<br />
– Det handler også om å <strong>av</strong>klare forventninger<br />
– hos alle i skolesamfunnet. I<br />
forholdet ledelse/personalet spurte vi<br />
oss: Hva forventer vi <strong>av</strong> oss selv? Hva<br />
forventer vi <strong>av</strong> dere? Det ligger i sakens<br />
natur at vi måtte fokusere på faglig<br />
ledelse. Gjensidighet og delaktighet var<br />
<strong>16</strong><br />
Skolelederen 7 | 2013
<strong>utvikling</strong><br />
– Det er fint å få et blikk utenfra og veiledning på vår egen praksis, sier <strong>lederteamet</strong> på Gamlegrendåsen skole. Undervisningsinspektørene<br />
Baard Olsen og Mette Marie Toresen og rektor Ola Øvergaard er her <strong>av</strong>bildet sammen <strong>med</strong> noen <strong>av</strong> elevene på skolen.<br />
team, hvert halvår. Ut i fra referatene<br />
skal teamene lage en forpliktende handlingsplan,<br />
forklarer Øvergaard.<br />
I sin kommunikasjon <strong>med</strong> teamene<br />
har ledelsen blitt observert <strong>av</strong> sine hjelpere<br />
utenfra <strong>med</strong> tilbakemeldinger på<br />
hvordan de skal samhandle og kommunisere<br />
tydelig. Ledelsen er også tettere på<br />
team-møtene og har <strong>av</strong>satt tid til å<br />
snakke <strong>med</strong> hver enkelt <strong>med</strong>arbeider,<br />
også utenom <strong>med</strong>arbeidersamtalene.<br />
begreper som vi forholdt oss aktivt til.<br />
Kvaliteten på møtene <strong>med</strong> personalet<br />
måtte bli bedre og mer profesjonelle.<br />
Det ble tydeliggjort hvilke innspillsmuligheter<br />
personalet har og årshjulet ble<br />
et viktigere styringsredskap, sier Olsen.<br />
– Vi måtte bli bedre på å planlegge i<br />
forkant. Lærerne har satt pris på en<br />
tydeliggjøring <strong>av</strong> styringen, supplerer<br />
Toresen. Nå har de fast møte en halv dag<br />
i uka for å tenke og planlegge pedagogisk<br />
<strong>utvikling</strong>.<br />
Møter <strong>med</strong> alle team<br />
For å komme i en tettere dialog <strong>med</strong><br />
personalet startet de opp <strong>med</strong> et heldagsmøte<br />
<strong>med</strong> alle team, hver for seg<br />
– utenfor skolen. Det ble satt opp saksliste<br />
som alle skulle forberede seg i<br />
forhold til. Ledelsen presenterte hva de<br />
mente var viktig og drøftet <strong>med</strong> teamene.<br />
Det ble skrevet referat og fattet<br />
vedtak. – Dette har vi fått bare positive<br />
tilbakemeldinger på! Vi viderefører<br />
dette <strong>med</strong> halvdagssamlinger <strong>med</strong> hvert<br />
Pedagogisk refleksjon<br />
Det har vært et ønske om en profesjonalisering.<br />
Teamene kom <strong>med</strong> innspill<br />
til temaer. Skolen har blant annet brukt<br />
Utdanningsdirektoratets nettsider som<br />
utgangspunkt for drøfting <strong>av</strong> <strong>utvikling</strong><br />
og metodikk. Det har vært en oppfordring<br />
om å komme fram <strong>med</strong> eksempler<br />
på god praksis! De har også fokusert<br />
spesielt på temaene Vurdering for læring<br />
og klasseledelse. Det blir satt <strong>av</strong> tid til<br />
pedagogisk refleksjon – <strong>med</strong> kr<strong>av</strong> om<br />
skriftliggjøring. Hvilke ting skal følges<br />
opp? – Dette er viktig for en profesjonell<br />
<strong>utvikling</strong>, understreker de tre<br />
lederne. Erfaringsspredning i personalet<br />
er satt i system. Ledelsen har fått tilbakemelding<br />
om at dette gjør arbeidet<br />
mer spennende og gir mer mening.<br />
Skal en klare å lede personalet godt<br />
og være <strong>med</strong> på å skape et godt læringstrykk,<br />
må en prioritere ledelse. Det har<br />
de gjort. Ingen <strong>av</strong> de tre i <strong>lederteamet</strong> har<br />
undervisningsplikt. – Skal vi klare å<br />
gjøre en god jobb, må vi prioritere. Vi må<br />
styrke «innenriksarbeidet». Vi må være<br />
effektive. Vi må se hva vi kan spare tid på,<br />
sier skolelederne på Gamlegrendåsen.<br />
Skolen er for øvrig en barneskole <strong>med</strong><br />
omtrent 482 elever. Den ligger i Kongsberg<br />
kommune – idyllisk plassert ved et<br />
skogsområde. Det har vært en merkbar<br />
bedring <strong>av</strong> stemningen på skolen de to<br />
siste årene – arbeidsmiljø og trivsel er<br />
mye bedre. De har bedre resultater på<br />
Elevundersøkelsen. De er på rett vei.<br />
7 | 2013 Skolelederen 17
Norges beste skole<br />
I Drammen kommune har de en visjon om å gjøre Drammensskolen til Norges beste.<br />
Vi besøkte Galterud skole for å høre hva det betyr for dem.<br />
Tekst og foto: Tormod S<strong>med</strong>stad<br />
Galterud skole ble bygget i 1979 og ligger<br />
i Strømsøåsen, <strong>med</strong> praktfulle naturområder<br />
som nærmeste nabo og <strong>med</strong><br />
flott utsikt over Drammen by. Det er en<br />
skole <strong>med</strong> ungdomstrinn. Den ligger<br />
også i et utfordrende sosio-økonomisk<br />
område hvor størstedelen <strong>av</strong> skolekretsen<br />
skårer «høyt», dvs. dårligst mulig på<br />
levekårsindeksen. Tre fjerdedeler <strong>av</strong><br />
elevene har enkeltvedtak om særskilt<br />
språkopplæring, og det er mange barnevernssaker.<br />
Hvordan skal skolen<br />
klare å bli Norges beste, rektor Lillian<br />
Eilertsen? – For oss betyr det at vi skal<br />
løfte elevmassen til et høyere nivå enn<br />
det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå<br />
skulle tilsi, svarer Eilertsen.<br />
– Vi må vite hvordan vi kan bli så gode<br />
som vi kan bli gjennom dialog, refleksjon,<br />
kunnskap og motivasjon.<br />
Prosjektbasen<br />
Det var tverrpolitisk enighet i et samlet<br />
bystyre i Drammen om å opprette prosjektet<br />
Norges beste skole. Utdanningsdirektør<br />
Tore Isaksen har uttalt: – Vi<br />
bygger fundamentet vårt på ledelse, og<br />
rektorer og <strong>av</strong>delingsledere blir ansvarliggjort.<br />
Skal en lykkes <strong>med</strong> skole<strong>utvikling</strong>,<br />
må en blant annet bygge nettverk. Det<br />
er etablert en prosjektbase som skal<br />
hjelpe skolene til å implementere tiltaksplanene.<br />
Den holder til i egne, trivelige<br />
lokaler hvor det er mulig for nettverksgrupper<br />
å møtes. Her er det ansatt en<br />
veileder innenfor hvert <strong>av</strong> de fem fokusområdene:<br />
grunnleggende ferdigheter,<br />
læringsmiljø, hjem-skole-samarbeid,<br />
18<br />
Skolelederen 7 | 2013
Å ha mot til å leve drømmer er Galterud<br />
skoles motto. Her sitter rektor Lillian<br />
Eilertsen sammen <strong>med</strong> elevene Egzona<br />
Resyli, Elif Gezen og Gulsum Demirbas.<br />
– Vår oppg<strong>av</strong>e er å løfte elevmassen til et<br />
høyere nivå enn det levekårsindeks og<br />
foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi,<br />
sier rektor Lillian Eilersten.<br />
– en skrivebordsstrategi?<br />
IKT og ledelse. De legger vekt på å<br />
utvikle en delingskultur mellom skolene<br />
og legge til rette for kompetanse<strong>utvikling</strong><br />
ut i fra skolenes behov.<br />
Det er sørget for at alle ansatte er i et<br />
nettverk og er <strong>med</strong> på nettverkssamlinger.<br />
Her tas det blant annet inn temaer<br />
som jobbes ut i rektorgruppa. Det er et<br />
imponerende program som tilbys de<br />
forskjellige nettverksgruppene – og<br />
foredrag <strong>med</strong> fremragende forskere og<br />
praktikere. Her er nettverk for skoleledere,<br />
for lesing på forskjellige trinn,<br />
for nyutdannete, for regning og for IKT.<br />
Det er også et merkantilt forum. Eilertsen<br />
siterer Dale for å understreke viktigheten<br />
<strong>av</strong> dialog på tvers <strong>av</strong> nivåer og<br />
forankring i alle ledd: For at utdanningssystemets<br />
delsystemer skal kommunisere <strong>med</strong><br />
hverandre, må det skje en pedagogisk sosialisering<br />
<strong>av</strong> alle <strong>med</strong>lemmer i utdanningssystemet.<br />
Sterk bedring<br />
Levekårsindeksen på Galterud er nevnt.<br />
Skolen lå dårlig an på nasjonale prøver.<br />
På noen år har bedringen vært betydelig.<br />
Grunnskolepoengene lå i fjor over<br />
både landsgjennomsnittet og snittet for<br />
Buskerud fylke. – Allerede fra 8. til 9.<br />
trinn merker vi god heving i faglig standard<br />
i norsk og matematikk. Vi ønsker<br />
å utgjøre en forskjell slik at ungdommene<br />
på vår skole kan møte utdanning<br />
og arbeidsliv på lik linje <strong>med</strong> ungdom<br />
fra andre bydeler, forteller Eilertsen.<br />
– Vi har elever som har lite oversikt<br />
over norsk skolevesen og utdanning, og<br />
de får liten språklig hjelp hjemme. De<br />
<br />
7 | 2013 Skolelederen 19
Galterud skole ligger idyllisk til i Strømsøåsen – <strong>med</strong> flott utsikt over Drammen by. Her er det full aktivitet i friminuttet.<br />
trenger mye voksenstøtte på skolen. Å<br />
ha mot til å leve drømmer er skolens<br />
motto. Forventninger om å klare å løfte<br />
i flokk er viktig. Ett tiltak er at vi har<br />
satt ressursene inn mot leseopplæring.<br />
Det er vanskelig å mestre fagene hvis<br />
ikke leseferdighetene er på plass. Vi<br />
starter hver morgen <strong>med</strong> tjue minutter<br />
stillelesing sammen <strong>med</strong> kontaktlærer,<br />
såkalt lystlesing, før skoledagen starter.<br />
Vi har utvidet skoledagen litt. Etterpå<br />
satses det på teknisk og strategisk lesing<br />
og bruk <strong>av</strong> forskjellige læringsstrategier.<br />
8. trinn er styrket <strong>med</strong> lesekurs hele året.<br />
Lærerne skoleres i leseopplæring. Skolen<br />
har organisert seg <strong>med</strong> klasser på<br />
vanlig klassestørrelse, men er i perioder<br />
fleksible på organisering ved å kjøre<br />
kurs på tvers <strong>av</strong> klassene. Det å bryte<br />
opp faste mønstre skaper energi. Nivådelte<br />
grupper gir også effekt dersom<br />
man bruker det i en <strong>av</strong>grenset periode,<br />
forklarer Eilertsen. To-lærer-system blir<br />
også brukt – <strong>med</strong> konkrete oppg<strong>av</strong>er<br />
for ekstralæreren.<br />
Klasselederskap er et <strong>av</strong> de andre<br />
satsingsområdene på skolen. – Vi har<br />
jobbet <strong>med</strong> hva som kjennetegner en<br />
sterk time og et effektivt klasselederskap,<br />
sier rektor. Lærerne kan hospitere<br />
hos hverandre, og de kan demonstrere<br />
vellykkete undervisningsopplegg for<br />
hverandre. Likeledes er det satset på<br />
Vurdering for læring. – Riktig tilbakemelding<br />
og at elevene trenes i egenvurdering<br />
er viktig i forhold til elevenes<br />
læring.<br />
Lærerne får også veiledning i prosjektbasen<br />
når det gjelder elevaktive<br />
metoder i fag, og de har flere NyGivlærere<br />
på skolen som kan komme <strong>med</strong><br />
innspill og ideer.<br />
Lederkompetanse<br />
Rektors oppg<strong>av</strong>e er blant annet overordnet<br />
strategisk tenkning og å kvalitetssikre<br />
strukturer. Veiledning, ansvarliggjøring<br />
og delegering hører <strong>med</strong>.<br />
Eilertsen understreker betydningen <strong>av</strong><br />
at hele <strong>lederteamet</strong> på skolen drar lasset<br />
sammen. De må tenke <strong>utvikling</strong> sammen<br />
– og få den samme kompetanseoppbygningen.<br />
– Ledelsen må finne effektive<br />
måter å løse praktiske problemer på slik<br />
at mest mulig <strong>av</strong> teamtida og fellestid<br />
kan brukes til pedagogiske spørsmål og<br />
hvordan forbedre elevenes læring. Mye<br />
<strong>av</strong> den praktiske informasjonen sendes<br />
ut på e-post eller legges ut på intranett.<br />
Vi må definere <strong>med</strong>virkningsarenaer.<br />
Ledergruppa har faste oppsummeringspunkter<br />
<strong>med</strong> lærerne gjennom året. Det<br />
kan dreie seg om <strong>med</strong>arbeidersamtaler,<br />
plan og praksissamtaler og systematikk<br />
i observasjon og veiledning. Skolen må<br />
også sørge for at satsingsområdene samsvarer<br />
<strong>med</strong> Norges beste skole-prosjektet.<br />
Eilertsen har tre <strong>av</strong>delingsledere i sitt<br />
team, som også har personalansvar og<br />
ressursansvar. De har 50 % ledelsesressurs<br />
hver. Det jobbes <strong>med</strong> lederkompetanse<br />
og <strong>av</strong>grensning og definisjon <strong>av</strong><br />
lederrollen. Eilertsen har oppfølgingssamtaler<br />
<strong>med</strong> <strong>av</strong>delingslederne og<br />
understreker at det er viktig at de har et<br />
selvstendig ansvar og dertil tilhørende<br />
handlingsrom. De har møte 2 timer en<br />
gang per uke, og er nøye <strong>med</strong> strukturen<br />
på møtene. Her drøftes overordnete<br />
pedagogiske tema. De må ligge i forkant<br />
<strong>med</strong> hensyn til planlegging.<br />
God dialog<br />
– Det er høy styring og høy støtte, kommenterer<br />
Eilertsen. – Vi har en utdanningsdirektør<br />
som vil noe og som viser<br />
retning. Vi opplever at det er felles<br />
målsetting og dialog mellom politisk<br />
nivå og profesjonsnivået. Elevens læring<br />
og pedagogisk arbeid <strong>med</strong> faglige spørsmål<br />
er satt i sentrum. I ledelsens årlige<br />
gjennomgang <strong>med</strong> utdanningsdirektøren,<br />
skal det kunne vises til læring på<br />
alle nivåer: ansatte, elever, lederteam,<br />
organisasjon og brukere. Skolens resultater<br />
samles i en kartleggingsportal<br />
slik at det er lett å følge <strong>med</strong> på <strong>utvikling</strong>en.<br />
20<br />
Skolelederen 7 | 2013
LÆR ELEVENE FETTVETT!<br />
FETTSKOLEN<br />
Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse<br />
Gratis<br />
s k o l em a t e r i e l l !<br />
Bestill klassesett på<br />
www.fettskolen.no<br />
Undervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helse<br />
Gi elevene matglede og kunnskap om fett,<br />
kosthold og helse på en ny og morsom måte!<br />
Fettskolen lærer elevene om fettets betydning for<br />
helsen, de ulike typene fett og riktig bruk <strong>av</strong> fett i<br />
matlaging.<br />
Bestill gratis klassesett <strong>med</strong> undervisningshefter<br />
og plakat på www.fettskolen.no.<br />
Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat<br />
og helse, og hjelper der<strong>med</strong> elevene til å nå flere<br />
<strong>av</strong> kompetansemålene som er definert i planen.<br />
Undervisningsopplegget er utviklet <strong>av</strong> Mills DA, i dialog <strong>med</strong> elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.
Tema<br />
På forbunds<br />
– siden sist …<br />
/ Visste du at …<br />
På nettsidene til <strong>Skolelederforbundet</strong> kan du nå logge<br />
deg inn på egne <strong>med</strong>lemssider. Her vil vi legge ut<br />
relevant intern informasjon samt egne <strong>med</strong>lemstilbud for<br />
<strong>Skolelederforbundet</strong>s <strong>med</strong>lemmer. Det første tilbudet som<br />
er lagt ut er at du kan få 25 % <strong>av</strong>slag på årsabonnement på<br />
Uke<strong>av</strong>isen Ledelse.<br />
Så oppfordrer vi alle <strong>med</strong>lemmer til å besøke og «like»<br />
<strong>Skolelederforbundet</strong>s side på Facebook!<br />
Medlemsmøte i Hedmark<br />
/ Nytt <strong>med</strong>lem siden sist<br />
Grethe Kaupang er<br />
undervisningsinspektør<br />
på Benterud skole i<br />
Lørenskog.<br />
Hvordan ble du kjent <strong>med</strong><br />
<strong>Skolelederforbundet</strong>?<br />
Jeg ble kjent <strong>med</strong><br />
<strong>Skolelederforbundet</strong> gjennom<br />
rektor på egen skole, Petter Kristiansen. Han ga en kort og<br />
grei info om fordelene <strong>med</strong> å være <strong>med</strong>lem der. Tror han<br />
fortjener en vervepremie!<br />
Hvorfor meldte du deg inn?<br />
Jeg har bestandig hatt tro på fellesskapets styrke, og den<br />
tanken har ikke blitt svekket <strong>med</strong> årene. Jeg tror på at når<br />
vi er mange, har vi bedre «slagkraft» og vi er sterkere.<br />
Skape forandringer som kommer fellesskapet til gode, god<br />
skole<strong>utvikling</strong> og ikke minst et forbund som ivaretar våre<br />
interesser. Så grunnen er både at noen skal ivareta mine<br />
interesser, men også for jeg ønsker at forbundet er en<br />
pådriver for skole<strong>utvikling</strong>.<br />
Hva forventer du <strong>av</strong> forbundet?<br />
Jeg forventer et forbund <strong>med</strong> klar profil. Tydelig når<br />
det gjelder holdninger til skoleledelse og oppdatert på<br />
det som skjer rundt skole<strong>utvikling</strong>/ledelse. Samtidig<br />
et forbund som jeg kan henvende meg til dersom det<br />
er noe jeg lurer på eller eventuelt trenger hjelp. Gode<br />
forsikringsordninger.<br />
Samtidig et <strong>med</strong>lemsblad hvor man finner interessante<br />
artikler og reportasjer.<br />
Kursholder Bjørg-Elin Moen sammen <strong>med</strong> fylkesleder Randi Gaustad,<br />
forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl og en <strong>av</strong> kursdeltakerne,<br />
<strong>av</strong>delingsleder ved Sør-Odal ungdomsskole Tormod Rønnesæter.<br />
(Fotograf: Bjarne Thesen.)<br />
<strong>Skolelederforbundet</strong> i Hedmark inviterte i begynnelsen <strong>av</strong><br />
september <strong>med</strong>lemmer og andre skoleledere i fylket til foredrag<br />
om Hvordan få mennesker til å fungere på sitt beste? Det var<br />
forskeren Bjørg-Elin Moen som delte relevant forskning om<br />
tankesett, hvordan få <strong>med</strong>arbeidere til å fungere på sitt<br />
beste og hvordan få elever til å fungere på sitt beste. Etter<br />
foredraget orienterte forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl<br />
om <strong>Skolelederforbundet</strong>. – Vi ønsket å arrangere et kurs som<br />
ble opplevd som nyttig for <strong>med</strong>lemmene og håpet også å<br />
rekruttere noen nye. Vi fikk et interessant kurs i positiv psykologi<br />
– <strong>med</strong> en engasjerende kursholder, sier fylkesleder<br />
Randi Gaustad. Hun forteller også at aktørene ble takket <strong>av</strong><br />
<strong>med</strong> en original g<strong>av</strong>e, nemlig viltsnapp (spekepølse) fra<br />
fylket.<br />
En engasjert forsamling skoleledere var <strong>med</strong> på øvelsene under<br />
foredraget. (Fotograf: Bjarne Thesen.)<br />
22<br />
Skolelederen 7 | 2013
En dysleksivennlig skole?<br />
– En dysleksivennlig skole er en god skole for alle. Den kjennetegnes blant annet ved at skolen har<br />
gode systemer for kartlegging og oppfølging <strong>av</strong> elevene og at de arbeider systematisk <strong>med</strong> IKThjelpemidler,<br />
sier Åsne Midtbø Aas fra Dysleksiforbundet.<br />
Tekst: Tormod S<strong>med</strong>stad<br />
– Vi skal nå samle 14 dysleksivennlige<br />
skoler til en fagsamling, dele god praksis<br />
og drøfte hvordan vi skal utvikle<br />
feltet videre, sier Åsne Midtbø Aas som<br />
er kompetanseansvarlig i Dysleksi-forbundet.<br />
Det er dessverre slik at mange skoler<br />
har en lang vei å gå når det gjelder fokus<br />
og kompetanse i forhold til elever <strong>med</strong><br />
dysleksi og spesielle språk- og matematikkvansker.<br />
– Noen får ikke diagnose<br />
på lese/skrivevansker eller dysleksi før<br />
de kommer i 8. eller 9. klasse. Dette er<br />
altfor sent! sier Midtbø Aas. – Det er<br />
synd at mange foreldre må streve så mye<br />
for at deres barn skal få sin rett til tilpasset<br />
opplæring. Mange må klage til Fylkesmann.<br />
Det er vanskelig å si i fra, og<br />
selv etter utredning og hjelp fra PPT, er<br />
det noen steder slik at det ikke skjer noe.<br />
Det kan føre til konflikter og nye vansker<br />
for elev og foresatte. Skolen må<br />
være den profesjonelle parten i dette.<br />
Tilpasset opplæring må starte tidlig, og<br />
mest mulig <strong>av</strong> opplæringen bør foregå<br />
i klasserommet. Noen må likevel ha<br />
spesiell trening – <strong>med</strong> den beste læreren!<br />
Dette er dessuten tidlig forebygging<br />
<strong>av</strong> frafall.<br />
– Veldig mye kan gjøres <strong>med</strong> tidlig<br />
og adekvat hjelp. Vi regner <strong>med</strong> at 3,5<br />
% <strong>av</strong> de fem prosent som er nevnt kan<br />
greie seg utmerket. De resterende 1,5 %<br />
er vanskeligere, men alle kan komme<br />
seg igjennom. Alle skoler må ha gode<br />
strategier, kompetanse og systemer for<br />
å fange opp disse elevene. Det er et<br />
ledelsesansvar å sørge for at alle elever<br />
får hjelp. Dette bør uten tvil også være<br />
et tema i lærerutdanningen. Tiltakene<br />
må kvalitetssikres; det er ikke et riktig<br />
tiltak å trene håndskrift i 9. klasse! Dysleksi<br />
kan dessuten være mange ting, for<br />
eksempel auditiv eller visuell dysleksi<br />
– eller at noen har begge deler. Som<br />
sagt: kompetanse og presis hjelp er helt<br />
nødvendig, påpeker Aas.<br />
En regner <strong>med</strong> at det er omtrent 5 %<br />
<strong>av</strong> elevene som har dysleksi. Det samme<br />
gjelder for spesielle språk- og matematikkvansker.<br />
Det å kunne lese henger<br />
sammen <strong>med</strong> folkehelse: forskning har<br />
vist at 50 % <strong>av</strong> de som går på trygd har<br />
en lesevanske. Fagvansker kan lett føre<br />
til livsvansker.<br />
Det er synd hjelp til pc ble fjernet fra<br />
NAV. Departementet sier nå at det er<br />
kommunen som har ansvar. Disse elevene<br />
trenger en egen pc <strong>med</strong> egen programvare<br />
– som for eksempel spesialtilpasset<br />
st<strong>av</strong>ekontroll og talesynteser. De<br />
er elevens assistent, og det er <strong>av</strong>gjørende<br />
for å klare seg. IKT er dessuten<br />
den 5. ferdighet. – Noen sier de ikke har<br />
råd, men hvis vi regner ut hva 1 spespedtime<br />
på ungdomstrinnet vil koste, beløper<br />
det seg til 25 000 kroner i løpet <strong>av</strong> 1<br />
år, sier Aas.<br />
Midtbø Aas viser til at disse vanskene<br />
kan oppdages i tidlig alder, noen har<br />
pekt på at en allerede i fem-årsalderen<br />
kan si hvem som er i faresonen. Det<br />
handler om en vurdering <strong>av</strong> arv, språk<strong>utvikling</strong><br />
og motorisk <strong>utvikling</strong>. I første<br />
klasse må en sjekke de som er i risikosonen!<br />
Alle er leselærere!<br />
På nettsidene til Dysleksi Norge er det<br />
utviklet diverse nettkurs for skolefolk<br />
om dysleksi, dyskalkuli og språkvansker.<br />
Rektor Rigmor Abrahamsen ved<br />
Solneset skole (1.-7.) i Tromsø kan<br />
fortelle at hele lærerpersonalet har gjennomgått<br />
et nettbasert dysleksikurs. – Vi<br />
har hatt noen leseutfordringer på vår<br />
skole og har jobbet mye <strong>med</strong> å forsterke<br />
læringsmiljøet. Da kommunen tilbød et<br />
nettbasert dysleksikurs, meldte tre<br />
Rigmor<br />
Abrahamsen er<br />
rektor på Solneset<br />
skole i Tromsø.<br />
Skolen meldte<br />
seg på nett basertdysleksi<br />
kurs.<br />
24<br />
Skolelederen 7 | 2013
– Alle skoler må ha gode strategier, kompetanse og systemer for å oppdage og hjelpe elever <strong>med</strong> lese-/skrivevansker, sier Åsne Midtbø Aas.<br />
lærere og rektor seg på kurset. Det var<br />
utrolig mye nyttig kunnskap og innspill<br />
til gode læringssituasjoner for lesing.<br />
Dette passet godt inn i vårt opplegg for<br />
å styrke de grunnleggende ferdighetene.<br />
Vi har understreket at alle lærere er<br />
leselærere. Vi har også begynt å bruke<br />
Leselos som verktøy. I og <strong>med</strong> at mange<br />
lærere på skolen var interessert i lesing,<br />
og kommunen tilbød nok et nettbasert<br />
kurs, formidlet jeg til lærerne at jeg<br />
gjerne melder på alle sammen! Vi satt<br />
<strong>av</strong> 1 uketime <strong>av</strong> fellestida over en periode<br />
til å jobbe <strong>med</strong> kurset. Tilbakemeldingen<br />
fra lærerne er at dette har vært<br />
kjempenyttig! Nå er det for øvrig flere<br />
lærere som skal ta nettkurset om dyskalkuli.<br />
Benterud skole er dysleksivennlig<br />
Benterud skole i Lørenskog kommune<br />
ble godkjent som dysleksivennlig skole<br />
Petter Kristiansen<br />
er rektor på<br />
Benterud skole.<br />
Skolen er<br />
godkjent som<br />
dysleksivennlig<br />
skole.<br />
våren 2013. – Vi har lagt vekt på et tilpasset<br />
og godt opplæringstilbud – også<br />
for elever <strong>med</strong> dysleksi, sier rektor Petter<br />
M. Kristiansen. Skolen har mange<br />
elever <strong>med</strong> store spesialpedagogiske<br />
utfordringer, og det er etablert et spesialpedagogisk<br />
ressursteam som har<br />
ansvaret for tilrettelegging og oppfølging.<br />
– Jeg kan nevne at elev, lærer og foreldre<br />
får opplæring i spesielle lese- og<br />
skriveverktøy (Lingdys/IntoWords).<br />
Det er veldig viktig at også kontaktlærer<br />
har tilstrekkelig kompetanse. Dessuten<br />
har vi kjøpt inn iPad til elever <strong>med</strong> stort<br />
spesialpedagogisk behov. Elever <strong>med</strong><br />
dysleksi har alltid tilgang på iPad. Vi<br />
kopler nettbrett mot TV-skjerm. Engelsk<br />
gir spesielle utfordringer, og lærere<br />
følger dysleksiforbundets anbefalte<br />
metodikk i dette faget, sier Kristiansen.<br />
Han forteller videre at førsteklassingene<br />
på skolen kartlegges før høstferien. Ved<br />
mistanke om dysleksi følger spesialpedagog<br />
opp <strong>med</strong> fortløpende kartlegginger.<br />
Skolen holder også lesekurs for én og<br />
én elev, én time hver dag. Som en del <strong>av</strong><br />
satsingen på tidlig innsats følger skolen<br />
lese- og skriveopplæring etter australsk<br />
modell (Early Years). Her inngår<br />
læringsstasjoner, leselogg og samarbeid<br />
<strong>med</strong> hjemmet.<br />
7 | 2013 Skolelederen 25
?<br />
Spørrespalten<br />
Rett til skyss for elever <strong>med</strong> delt bosted<br />
Eleven har delt bosted. Eleven er registrert bosatt hos far og går på vår skole som er<br />
nærskolen i forhold til fars adresse. Mor bodde tidligere i nærheten, men har nå flyttet<br />
til nabokommunen. Det er 7 km reisevei mellom skolen og mors hjem. Fars hjem<br />
er i trygg gang<strong>av</strong>stand fra skolen. Har eleven rett til fri skyss fra mor? Hvem skal i<br />
så fall betale for skyssen, vår kommune eller nabokommunen der mor bor?<br />
Retten til skyss er vanligvis koblet til<br />
skyss til og fra elevens nærskole. I og<br />
<strong>med</strong> at eleven er registrert bosatt hos<br />
far, vil deres skole fortsatt være elevens<br />
nærskole.<br />
Mange barn bor hos begge foreldrene<br />
også etter et samlivs brudd. I<br />
følge rundskrivet «Udir -3-2009 Særlege<br />
problemstillingar i samband <strong>med</strong> retten<br />
til skyss», kan elever <strong>med</strong> delt bosted ha<br />
rett til skyss fra begge foreldrene. Med<br />
delt bosted mener man i denne sammenhengen<br />
at eleven bor tilnærmet likt<br />
hos begge foreldrene. Såkalt «vanlig<br />
samværs<strong>av</strong>tale» regnes ikke som delt<br />
bosted og gir ikke rett til skyss fra<br />
begge hjem.<br />
Jeg legger til grunn at denne eleven<br />
bor tilnærmet likt hos begge foreldrene.<br />
I og <strong>med</strong> at det er mer enn 7 km fra mors<br />
hjem til skolen, vil eleven ha rett til<br />
skyss fra mors hjem til skolen. Dette<br />
gjelder selv om mors hjem er i nabokommunen.<br />
Etter opplæringsloven § 13-1 er det<br />
den kommunen hvor barnet er bosatt<br />
som har det juridiske og økonomiske<br />
ansvaret for å oppfylle elevens rettigheter<br />
etter opplæringsloven. Etter denne<br />
bestemmelsen kan barnet bare være<br />
bosatt i en kommune. I og <strong>med</strong> at barnet<br />
er registrert bosatt hos far, er det<br />
deres kommune som er ansvarlig for å<br />
oppfylle elevens rettigheter og som også<br />
må dekke skyssutgiftene fra mors hjem<br />
til skolen.<br />
For Skolelederen<br />
Kompliserte regler. Enkelt fortalt.<br />
KURSINNHOLD:<br />
• Hva er spesifikke språkvansker?<br />
• Utredning og diagnostisering<br />
• Følgevansker<br />
• Forutsetninger for læring<br />
• Samarbeidet <strong>med</strong> foreldre<br />
• Strategier for læring<br />
• Språkvansker og engelsk<br />
• Hjelpemidler og læremidler<br />
• Tilrettelegging<br />
NETTKURS OM SPRÅKVANSKER<br />
Andre tilgjengelige nettkurs:<br />
Vi inviterer til nettkurs om spesifikke språkvansker! Oppstart:<br />
15. okt. Kurset er finansiert <strong>av</strong><br />
PRAKTISK INFORMASJON:<br />
Kurset er 100% nettbasert.<br />
Nettkurset skal være et<br />
etterutdanningstilbud, og skal ikke ha<br />
eksamen.<br />
PRIS: 500,-<br />
Spørsmål eller påmelding?<br />
Tlf: 22474450 / kurs@dysleksinorge.no<br />
Pris: 3000,- Pris: 3500,- Pris: 500,- Pris: 500,- Pris: 500,-<br />
DYSLEKSI<br />
NORGE<br />
“En verktøykasse om<br />
tilpasset opplæring i<br />
klasserommet for lærere<br />
og andre skolefolk”<br />
http://www.dysleksinorge.no/nettkurs<br />
Vi satser på<br />
nettkurs!<br />
26<br />
Skolelederen 7 | 2013
annonse<br />
Starter en ny tradisjon<br />
Da den nye rektoren skulle markere skolens første store generasjonsskifte, syntes han det måtte<br />
noe mer til enn en vanlig g<strong>av</strong>e. Der<strong>med</strong> ble Medaljen for lang og tro tjeneste innført som ny<br />
tradisjon for å hedre ansattes innsats ved Fræna videregående skole.<br />
FOTO: Ingvar Øien<br />
- Skolen ble etablert<br />
i 1975, og vi<br />
står ovenfor et<br />
generasjonsskifte.<br />
Mange <strong>av</strong> de<br />
ansatte som har<br />
vært <strong>med</strong> siden<br />
starten går nå <strong>av</strong><br />
<strong>med</strong> pensjon. Da er det på sin plass <strong>med</strong><br />
noe mer enn en vanlig g<strong>av</strong>e og takk, sier<br />
rektor Arne Tjelle ved Fræna videregående<br />
skole.<br />
Med sine 90 ansatte og 450 elever har<br />
Fræna vgs etablert seg som en solid<br />
skole mellom Molde og Kristiansund.<br />
Den har tålt godt flere omstillingsprosesser<br />
i fylkeskommunen, der antall<br />
skoler er mer enn halvert siden 80-tallet<br />
og fritt skolevalg har eksistert i over<br />
10 år.<br />
Tilbyr litt mer<br />
Under mottoet «Tilbyr litt mer» var<br />
skolen tidlig ute <strong>med</strong> teknologisk <strong>utvikling</strong><br />
og internasjonalisering. I dag tester<br />
elevene ut iPad og e-bøker, og skolen<br />
har et omfattende utvekslingsprogram<br />
<strong>med</strong> utenlandske skoler. Neste år<br />
ut vides tilbudet <strong>med</strong> en utdanning<br />
innen akvakultur de er alene om i fylket.<br />
Fræna vgs har et oversiktlig skolemiljø<br />
<strong>med</strong> tett oppfølging <strong>av</strong> elevene. Med sin<br />
flerårige erfaring fra å undervise frem<strong>med</strong>språklige<br />
elever, er skolen også<br />
fylkets eneste videregående fokusskole<br />
for minoritetsspråklige.<br />
Beholde kompetanse<br />
«Tilbyr litt mer» omfatter også arbeidstakerne.<br />
For det er viktig for skolen å<br />
beholde den kompetansen som de<br />
ansatte representerer.<br />
- Trivsel er viktig for å stå lenge i jobben,<br />
det oppnås gjennom <strong>utvikling</strong> og<br />
faglig autonomi. De ansatte må føle seg<br />
verdsatt. Seniorene er viktige for oss og<br />
får tilbud om kurs og kompetanse<strong>utvikling</strong><br />
helt til de går <strong>av</strong>. For et vellykket<br />
generasjonsskifte, <strong>med</strong> fire nye lærere i<br />
fjor og sju i år, har vi etablert et introduksjonsprogram<br />
der nyansatte får en<br />
mentor og systematisk opplæring i<br />
rutiner og retningslinjer, sier Tjelle.<br />
Trivsel og godt miljø<br />
I år er det ni som mottar Medaljen for<br />
lang og tro tjeneste for mer enn 30 år<br />
sammenhengende tjenestetid i Møre og<br />
Romsdal Fylkeskommune.<br />
- Det er positivt at folk blir lenge i<br />
jobben, og det er få lærere som går <strong>av</strong><br />
ved første anledning. Flere <strong>av</strong> våre<br />
ansatte har passert 70 år før de slutter.<br />
Det er vi glad for, jeg ser det som et<br />
uttrykk for trivsel og godt arbeidsmiljø.<br />
Det er ikke enkelt å erstatte den kompetansen<br />
de tar <strong>med</strong> seg når de slutter, sier<br />
Tjelle.<br />
Høytidelig seremoni<br />
Under personalets sommer<strong>av</strong>slutningsfest<br />
i kantina ble mange hedret og takket<br />
<strong>av</strong>, både vikarer, pensjonister og en<br />
50-årsjubilant. Det var en høytidelig<br />
seremoni <strong>med</strong> kunstneriske musikkinnslag<br />
og gode ord fra både rektor og<br />
kollegene.<br />
- Vi <strong>av</strong>sluttet <strong>med</strong> høydepunktet som<br />
var å overrekke Medaljen for lang og tro<br />
tjeneste. Mange ble rørt over å få denne<br />
hederen, og kollegene applauderte. Det<br />
var vel fortjent, <strong>av</strong>slutter Tjelle.<br />
fakta<br />
Medaljen for lang og tro tjeneste<br />
- Jeg setter stor pris på denne hederen. Medaljen er en g<strong>av</strong>e jeg vil dele <strong>med</strong> alle de fantastiske<br />
elevene og de gode arbeidskollegaene jeg har hatt i løpet <strong>av</strong> mine 38 år ved Fræna videregående<br />
skole, og totalt 48 år bak kateteret, sa den tidligere lokalpolitikeren Bjarne Hatle.<br />
Han mottok Medaljen for lang og tro tjeneste sammen <strong>med</strong> åtte kolleger.<br />
Det Kongelige Selskap for Norges Vel har i<br />
125 år tildelt Medaljen for lang og tro<br />
tjeneste for å synliggjøre og verdsette<br />
innsats i arbeidslivet.<br />
Arbeidsgiver søker om Medaljen til ansatte<br />
<strong>med</strong> minst 30 års ansettelse.<br />
www.<strong>med</strong>aljen.no
Returadresse<br />
<strong>Skolelederforbundet</strong><br />
Postboks 431 Sentrum<br />
0103 Oslo<br />
Velkommen til skolelederseminar:<br />
Suksesskriterier for<br />
implementering og bruk <strong>av</strong> interaktive t<strong>av</strong>ler<br />
Dato: 9. oktober (kun for Osloskolen) eller 29. oktober (for alle)<br />
Tidspunkt: 09:00 - 15:00<br />
Pris: 1250,- inkl. lunsj<br />
Sted: Interactive Norway, Gjensidige-bygget, Lysaker<br />
Seminaret arrangeres ekslusivt for rektorer og skoleledere som:<br />
• har SMART Board i sine skoler<br />
• ønsker å implementere og ta i bruk interaktive presentasjonsverktøy<br />
.... andre som jobber <strong>med</strong> IKT og digitale verktøy i skolen<br />
Vi ønsker å gi deg som skoleleder en grundig innføring i:<br />
• Hvordan vil fremtidens klasserom se ut?<br />
• Hvordan velykket implementere interaktiv undervisning?<br />
• Hvordan motivere og inspirere lærere <strong>med</strong> ulik alder, bakgrunn og IKT kompetanse?<br />
• Hvordan skape et brukermiljø <strong>med</strong> lærere som inspirerer hverandre og deler innhold og erfaringer?<br />
Med gjesteforelesere:<br />
Dina Dalaaker – Senter for IKT i utdanningen<br />
Dina er rådgiver på Senter for IKT i utdanningen<br />
hvor hun jobber <strong>med</strong> ulike prosjekter innenfor<br />
pedagogisk bruk <strong>av</strong> IKT. Hun har særlig fokus på<br />
interaktive t<strong>av</strong>ler og bruk <strong>av</strong> nettbrett i<br />
undervisningen.<br />
Torgeir Waterhouse – IKT Norge<br />
Torgeir er direktør internett og nye <strong>med</strong>ier.<br />
Han jobber <strong>med</strong> spørsmål og saker<br />
relatert til internett og internettbaserte tjenester.<br />
Påmelding: www.smartboard.no/skolelederseminar<br />
Spørsmål sendes: post@inter-active.no<br />
“Vi deltok på skolelederseminar hos Interactive høsten 2012. For oss som ledelse var kurset<br />
viktig for å planlegge innkjøp, opplæring og implementering <strong>av</strong> t<strong>av</strong>ler på vår skole. Vi opplevde<br />
et kurs <strong>med</strong> både overordnet tankegang rundt digitale ressurser i skolen, bredde i pedagogisk<br />
tankegang og innhold direkte på praktiske råd ved innkjøp og montering.“<br />
Terje Svanevik - Rektor Nordskogen skole i Horten
Change language