Pappa fikk aldri oppleve sønnen han ønsket seg

Faren døde like før datteren skulle bli gutt
1988
LITEN JENTE: Julian-
Espen var fem år og het
Rebecca da dette 17.
mai-bildet ble tatt.
n STERK HISTORIE:
– Jeg var helt sikker på at pappa
skulle leve til han ble 100. Han
kom bare halvveis, konstaterer
Julian-Espen.
Faksimile: Se og Hør 2. desember 2014
VAR DER FOR SØNNEN:-
Støtten fra pappa varmet, og jeg
savner ham masse, sier Julian-
Espen om faren Espen Høyby.
Pappa fikk aldri
oppleve sønnen
han ønsket seg
Julian-Espen er i full gang med å bli hundre
prosent mann. Dessverre får han ikke delt
gleden med faren, som forsvant på havet.
Mareritt! – Pappa støttet meg
hele veien. Han var en viktig
del av livet mitt. Han gledet seg
over at jeg skulle skifte kjønn,
forteller Julian-Espen Høyby
(26) fra Larvik i Vestfold.
I desember kunne Se og Hør
fortelle historien om mannen
som ble født som jente. For
snart ett år siden valgte han å
skifte til guttenavn.
Faren Espen Høyby og
mamma Anne Gro Johnsen
(44) ga sin helhjertede støtte
da Julian-Espen sto frem med
sin historie.
Derfor var det ekstra tøft da
tragedien rammet familien 22.
desember.
Forsvant på fisketur. – Pappa
likte å fiske. Han reiste ut i båt
for å trekke garn utenfor Stavern
denne dagen. Han kom
aldri tilbake. Båten ble funnet,
men ikke pappa. Det gjør
vondt å tenke på at han ligger
ute på havets bunn et sted, sier
Julian-Espen.
Faren var glad for at datteren
skulle skifte kjønn – og endelig
få bli gutt.
– Du er sønnen jeg aldri
fikk! Jeg synes du er tøff, fortalte
Espen under intervjuet
med Se og Hør, bare få uker
før han ble meldt savnet.
– Jeg vet at pappa gledet seg
av hele sitt hjerte på mine
vegne. Pappa fikk aldri oppleve
sønnen han ønsket seg.
Det smerter, men for meg er
det god trøst å vite at han
aldri sviktet meg. Da jeg byttet
navn i fjor, som første steg
mot å skifte kjønn, valgte jeg
Julian. Etter at pappa gikk
bort endret jeg det til Julian-
Espen. Det er tegn på at jeg
aldri vil glemme pappa, understreker
han.
Helt siden han gikk i barnesko
har Julian-Espen følt at
han ikke passet som jente.
– Jeg var fem år, og følte at
jeg var født i feil kropp.
FORTSETTER
PÅ NESTE SIDE

KJENNER PÅ SAVNET:
– Jeg er skremt over hvor raskt
livet snur. Et sted i vannet
ligger pappa. Han kom aldri
hjem fra fisketur, forteller
Julian-Espen Høyby.
Kjønnsskifte
■■
Hvert år blir 20 personer
kjønnsskifteoperert på Rikshospitalet
i Oslo, omtrent like
mange av hvert kjønn. Først
må man gjennom to år med
utredning, samtaler, intervjuer
og hormoner før de har fått
diagnosen transseksuell.
■■
Etter at operasjonen er
gjennomført, er det oppfølging
på sykehuset én gang i året.
■■
I Norge er det et krav at
eggstokker og testikler opereres
vekk for å få lov å bytte
det som heter «juridisk kjønn».
I praksis vil det si at man får
nytt personnummer som viser
hvilket kjønn du er.

KJÆRESTER: – Jeg hadde
ikke klart meg uten henne.
Hun er lyttende og støttende
i en tøff tid, sier Julian-Espen
om kjæresten Henriette Loa.
STAKER UT NY KURS: – Veien
videre sammen er spennende. Det
hjelper at vi er trygge på hverandre, sier
Henriette og Julian-Espen.
Jeg svikter
deg aldri
– gutten min
– Jeg likte aldri å gå i kjole.
Det var en lettelse da jeg fikk
slippe. Nå ser jeg fram til å bli
mann på ordentlig, sier Julian-
Espen.
Kjæreste. Klesstilen og ganglaget
i tenårene minnet mye
om en mann. Lenge før Rebecca
valgte å bli Julian-Espen
foretrakk hun jentekjærester.
– Det er ikke fordi jeg er lesbisk,
men fordi jeg føler meg
som en gutt og liker jenter, understreker
han.
Midt i savnet av en kjær
pappa er Julian-Espen glad
for støtten fra sin kjæreste
Henriette Loa (21) fra Nøtterøy
utenfor Tønsberg. De to
traff hverandre for et halvt år
siden, og det var kjærlighet
ved første blikk.
– Jeg er så lykkelig som jeg
aldri har vært før. Henriette er
det beste som har hendt meg,
slår Julian-Espen fast.
– Han sjarmerte meg i senk
med øynene sine. Han er en
flott gutt, og jeg ble solgt med
en gang jeg så ham, forteller
Henriette.
– Visste du da hva slags kjønn
Julian-Espen har?
– Han så ut som gutt for meg.
Så fortalte Julian-Espen at han
var født som jente, og han var
på vei mot å bli gutt. Jeg tenker
hele tiden på at Julian-Espen er
gutt, selv om han ikke har skiftet
kjønnsorgan, sier Henriette.
– Hvilke tanker fikk du da
gutten du falt for er født jente?
– Jeg forstår at det må være
frustrerende å ha et kjønn du
ikke vil være i. Julian- Espen har
fortalt meg mye om tankene han
har hatt, men jeg er ikke skremt
av at noen føler seg født i feil
kropp. Jeg ser på Julian-Espen
som en mann. Det er gutter jeg
liker, fastslår Henriette.
Blir værende. Det er Rikshospitalet
som behandler personer
som ønske å skifte kjønn.
Julian-Espen har allerede startet
på veien som skal gjøre ham
til en fullverdig mann. I mars
starter han med hormonbehandling,
som vil vare i ett år.
Deretter skal Julian-Espen
fjerne brystene, før kirurgene
starter prosessen med å gi ham
det mannlige kjønnsorganet.
Det er ved hjelp av hud fra
andre steder på kroppen at
legene klarer å få dette til.
Legene anslår at det tar rundt
tre år før hele prosessen er fullført.
– Jeg er her for deg. Jeg svikter
deg aldri, gutten min, forsikrer
Henriette, og sender kjæresten
sin et varmt blikk.
Vil ha barn. – Jeg er så ydmyk og
takknemlig for at du velger å bli
hos meg. Vi skal stå i prosessen
sammen. Det er mye frustrasjon
jeg kjenner fordi jeg raskest
mulig vil bli mann. Det siste jeg
trenger er at den jeg elsker går
fra meg. Støtten fra Henriette er
helt ubeskrivelig. Den betyr alt
for meg, sier Julian-Espen.
– Ønsker du selv å bli pappa
en dag?
– Ja! Henriette og jeg har
snakket litt om det. Det ligger
noen år fram i tid, men vi har
begge lyst på barn. Selv om jeg
etter hvert får mannlig kjønnsorgan,
er ikke kroppen i stand til
å gjøre kjæresten min gravid,
men med assistert befruktning
vil det gå. Alt er mulig når jeg har
funnet meg selv i ny kropp,
understreker Julian-Espen.
Tekst: Bjørn Haakon Nilsen
bjornhaakon@aller.no
Foto: Espen Solli