Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
har allerede hatt møter med stortingsrepresentantene<br />
Trine Skei Grande (V) og Eirik Sivertsen (Ap).<br />
– Det finnes ikke grunnløse asylsøkere. Alle har<br />
en grunn. Når de befinner seg på norsk jord, bør de<br />
også ha rettigheter, sier hun.<br />
En av kampsakene er at papirløse skal få reell<br />
tilgang til helsehjelp. I dag har papirløse bare tilgang<br />
på akutt helsehjelp, altså hjelp som ikke kan vente.<br />
Kirkens <strong>Bymisjon</strong> og en rekke andre organisasjoner<br />
mener dette bryter med grunnleggende menneskerettigheter,<br />
som sier at alle mennesker skal få<br />
helsehjelp etter behov (se egen sak).<br />
Og selv om FNs barnekonvensjon slår fast at alle<br />
barn skal ha lik rett til helsehjelp, får ikke papirløse<br />
barn som er født utenfor Norge, egen fastlege.<br />
– Barnet mitt har melkeallergi, men vi får ikke<br />
dekket utgiftene til medisiner fordi vi ikke har en<br />
folkeregistrert adresse i Norge. Det viser at papirløse<br />
barn ikke får det samme tilbudet som andre barn,<br />
sier hun.<br />
Mona reagerer også på at praktiseringen av<br />
helsehjelp varierer fra kommune til kommune, fra<br />
sykehus til sykehus og fra lege til lege.<br />
– Reglene må klargjøres, sier hun.<br />
VENTER PÅ SVAR. Hennes eldste barn går i dag på<br />
skolen. De andre to er i barnehage. Alle utgifter<br />
må familien dekke selv. Og selv om papirløse barn<br />
som fødes i Norge får et personnummer, har de<br />
ikke norsk statsborgerskap. De er med andre ord<br />
statsløse.<br />
– Jeg gjør alt jeg kan for barna mine. Jeg oppfyller<br />
alt de ønsker, og jeg er stolt av at jeg klarer det, men<br />
det preger meg hardt, sier hun.<br />
En dag i uka vier hun til det politiske påvirkningsarbeidet<br />
gjennom "Mennesker i limbo". De andre<br />
dagene jobber hun som frivillig i Kirkens <strong>Bymisjon</strong><br />
og som medhjelper i en annen ideell organisasjon.<br />
Mona trenger å gjøre noe meningsfullt for å ikke bli<br />
overmannet av vanskelige tanker.<br />
– Jeg kan jo ikke bare sitte hjemme, sier hun.<br />
Hun har koblet inn en advokat for å se på barnas<br />
sak på nytt. Advokaten har sendt en omgjøringsbegjæring,<br />
etter en forskriftsendring om lengeværende<br />
asylbarn. Familien venter nå på svar, men det er<br />
ikke lett å håpe.<br />
– Vi har opplevd så mye at det er vanskelig å tro at<br />
ting skal bli bra igjen, sier hun.<br />
Det strider mot legeetikken å nekte folk helsehjelp, mener leder for<br />
Helsesenteret for papirløse, Frode Eick. Forsker Marry-Anne Karlsen<br />
ved Uni Research Rokkansenteret har intervjuet 50 ansatte i<br />
helsevesenet om dilemmaet.<br />
– Skal man vente til<br />
det blir livstruende?<br />
– Helsearbeidere blir utsatt for et urimelig dilemma når de<br />
må nekte å gi helsehjelp til papirløse fordi tilstanden ikke er<br />
akutt nok, mener Frode Eick.<br />
Som daglig leder ved Helsesenteret for papirløse migranter møter han stadig pasienter<br />
med sterke smerter som ikke får operasjon, og pasienter med invalidiserende<br />
lidelser som ikke får den hjelpen de trenger.<br />
– Det strider med yrkesetikken til alle helsearbeidere å nekte disse menneskene<br />
hjelp, sier han.<br />
KUN ØYEBLIKKELIG HJELP. Papirløse har i dag kun rett på øyeblikkelig helsehjelp,<br />
ifølge helseforskriften for personer uten fast opphold i Norge.<br />
– Men hva med all lidelsen som fører fram til punktet hvor øyeblikkelig hjelp blir<br />
nødvendig? Skal man vente med å behandle folk til situasjonen blir så alvorlig at<br />
det blir livstruende? spør Eick.<br />
Han viser til at helsearbeidere alltid vil ønske å starte behandling så tidlig som<br />
mulig, nettopp for å unngå at situasjonen blir livstruende.<br />
Også omkring 50 ansatte i helsevesenet som stipendiat Marry-Anne Karlsen intervjuet<br />
til sin doktorgrad ved Uni Research Rokkansenteret, mener forskriften strider<br />
mot yrkesetikken.<br />
– De opplever å bli satt i en umulig situasjon, å bli pålagt å gjøre politiske vurderinger<br />
som er i strid med legeetikken som sier at de skal hjelpe alle, sier Karlsen til<br />
forskning.no<br />
MÅ TENKE SELV. Bare fem av de 50 helsearbeiderne Karlsen snakket med,<br />
hadde selv tatt valget om å avvise en pasient. Langt flere hadde opplevd at ledelsen<br />
på sykehuset ikke ville betale for legehjelpen.<br />
At det ikke eksisterer en finansieringsordning for helsehjelp og livsviktige medisiner<br />
er også med på å hindre at pasientene får øyeblikkelig hjelp, mener Eick.<br />
– Dette er pasienter som er i en ustabil tilværelse, ekskludert fra samfunnet, med<br />
lite framtidsutsikter, som blir utnyttet psykisk, fysisk og seksuelt og som lever på<br />
eksistensminimum. De aller fleste har ikke råd til livsviktige medisiner, som antibiotika,<br />
insulin eller hjertemedisiner, sier han.<br />
Han mener det er på tide at helsepersonell kommer sterkere på banen i debatten.<br />
– Det er på tide at helsearbeidere tenker selv og behandler alle pasienter som<br />
pasienter, sier han.<br />
Tekst: Atle Thingnes Briseid - Foto: Torstein Ihle<br />
Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid<br />
BYMISJON 1- <strong>2015</strong><br />
9