Bymisjon 1-2015-enkeltsidig-low

Recommendations

Info

Med bistand fra Kirkens Bymisjons senter Batteriet har Mona og andre papirløse startet organisasjonen "Mennesker i limbo", som jobber for å bedre forholdene for papirløse i Norge. Det finnes ikke grunnløse asylsøkere. Alle har en grunn. Når de befinner seg på norsk jord, bør de også ha rettigheter. moms, og dessuten fått en oversikt over hvor mange papirløse som befinner seg i Norge. Det er bare fordeler, sier hun. BETALTE FOR HELSEKONTROLL. Så ble Mona gravid. Like før hun skulle føde, kom politiet på døra. Men fordi hun nærmet seg termin, fikk hun lov til å bli i landet til barnet var kommet til verden. «Et mirakel fra Gud», kaller hun det. I dag har Mona tre barn. Som sykepleier vet hun hvor viktig det er å følge helsekontrollene de første månedene etter fødselen. Derfor har hun trosset frykten og tatt med seg alle tre barna til helsestasjonen. I visse tilfeller har hun måttet betale for kontrollen. 350 kroner er mange penger for en som ikke har noe. Hun er blitt vant til å tråle loppemarkeder og finn.no etter gode tilbud slik at hennes barn også kan være med i leken. Hun er vant til å kjøre t-bane i timevis for å skaffe gratis babygrøt til gråtende spebarn, vant til å være forferdelig sliten, redd og oppjaget. – Stresset og redselen er blitt en del av meg, sier hun. PSYKISK SYK. Hennes tredje barn ble født med komplikasjoner og lå i respirator en måned. Mona var fra seg av engstelse. Først da barnet ble frakoblet respiratoren, kunne Mona tillate seg å puste normalt. Ennå regner hun denne dagen som sønnens fødselsdag. Men da alt så ut til å gå bra, førte en sykehustabbe til at barnet nesten døde: Den lille gutten sluttet å puste, huden ble nesten svart. Da svartnet det også for Mona. Hun kollapset og måtte selv legges inn på nevrologisk avdeling på sykehuset. – Jeg hadde vært så lettet over at barnet mitt endelig var utenfor livsfare, for så å tro at han var død. Jeg mistet helt kontrollen på kroppen. Alt raste sammen, sier hun. Lenge etterpå strevde hun med depresjon. I dag deltar hun i en samtalegruppe ledet av frivillige psykologer og psykiatere ved Helsesenteret for papirløse migranter, som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Hun fikk høre om senteret gjennom legen hun stolte på, og bruker i dag senteret jevnlig. Her fikk hun også Helsesenteret for papirløse migranter: • Drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. • Bemannet av ca 125 frivillige helsearbeidere. • Har siden oppstarten i 2009 gjennomført 12.000 konsultasjoner for 3000 pasienter. • Pasientene kommer fra 103 ulike land, de fleste fra Sentral-Asia, Midtøsten og Nord- Øst-Afrika. • 86% er mellom 18 og 45 år, 31% er kvinner. • 2/3 er tidligere asylsøkere. I snitt har pasientene vært to år i Norge før de søker hjelp ved helsesenteret. • I rundt 800 tilfeller har pasientene trengt undersøkelse av legespesialist eller sykehusinnleggelse. skaffet hjertemedisiner til mannen sin. JOBBER FOR RETTIGHETER. Tross all motgang, er ikke Mona typen som gir opp. Tvert imot. På helsesenteret fikk hun høre om Kirkens Bymisjons selvhjelpssenter, Batteriet. Med hjelp fra Batteriet har hun dannet organisasjonen «Mennesker i limbo», som jobber for å bedre papirløses rettigheter. Organisasjonen 8 BYMISJON 1- 2015
har allerede hatt møter med stortingsrepresentantene Trine Skei Grande (V) og Eirik Sivertsen (Ap). – Det finnes ikke grunnløse asylsøkere. Alle har en grunn. Når de befinner seg på norsk jord, bør de også ha rettigheter, sier hun. En av kampsakene er at papirløse skal få reell tilgang til helsehjelp. I dag har papirløse bare tilgang på akutt helsehjelp, altså hjelp som ikke kan vente. Kirkens Bymisjon og en rekke andre organisasjoner mener dette bryter med grunnleggende menneskerettigheter, som sier at alle mennesker skal få helsehjelp etter behov (se egen sak). Og selv om FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn skal ha lik rett til helsehjelp, får ikke papirløse barn som er født utenfor Norge, egen fastlege. – Barnet mitt har melkeallergi, men vi får ikke dekket utgiftene til medisiner fordi vi ikke har en folkeregistrert adresse i Norge. Det viser at papirløse barn ikke får det samme tilbudet som andre barn, sier hun. Mona reagerer også på at praktiseringen av helsehjelp varierer fra kommune til kommune, fra sykehus til sykehus og fra lege til lege. – Reglene må klargjøres, sier hun. VENTER PÅ SVAR. Hennes eldste barn går i dag på skolen. De andre to er i barnehage. Alle utgifter må familien dekke selv. Og selv om papirløse barn som fødes i Norge får et personnummer, har de ikke norsk statsborgerskap. De er med andre ord statsløse. – Jeg gjør alt jeg kan for barna mine. Jeg oppfyller alt de ønsker, og jeg er stolt av at jeg klarer det, men det preger meg hardt, sier hun. En dag i uka vier hun til det politiske påvirkningsarbeidet gjennom "Mennesker i limbo". De andre dagene jobber hun som frivillig i Kirkens Bymisjon og som medhjelper i en annen ideell organisasjon. Mona trenger å gjøre noe meningsfullt for å ikke bli overmannet av vanskelige tanker. – Jeg kan jo ikke bare sitte hjemme, sier hun. Hun har koblet inn en advokat for å se på barnas sak på nytt. Advokaten har sendt en omgjøringsbegjæring, etter en forskriftsendring om lengeværende asylbarn. Familien venter nå på svar, men det er ikke lett å håpe. – Vi har opplevd så mye at det er vanskelig å tro at ting skal bli bra igjen, sier hun. Det strider mot legeetikken å nekte folk helsehjelp, mener leder for Helsesenteret for papirløse, Frode Eick. Forsker Marry-Anne Karlsen ved Uni Research Rokkansenteret har intervjuet 50 ansatte i helsevesenet om dilemmaet. – Skal man vente til det blir livstruende? – Helsearbeidere blir utsatt for et urimelig dilemma når de må nekte å gi helsehjelp til papirløse fordi tilstanden ikke er akutt nok, mener Frode Eick. Som daglig leder ved Helsesenteret for papirløse migranter møter han stadig pasienter med sterke smerter som ikke får operasjon, og pasienter med invalidiserende lidelser som ikke får den hjelpen de trenger. – Det strider med yrkesetikken til alle helsearbeidere å nekte disse menneskene hjelp, sier han. KUN ØYEBLIKKELIG HJELP. Papirløse har i dag kun rett på øyeblikkelig helsehjelp, ifølge helseforskriften for personer uten fast opphold i Norge. – Men hva med all lidelsen som fører fram til punktet hvor øyeblikkelig hjelp blir nødvendig? Skal man vente med å behandle folk til situasjonen blir så alvorlig at det blir livstruende? spør Eick. Han viser til at helsearbeidere alltid vil ønske å starte behandling så tidlig som mulig, nettopp for å unngå at situasjonen blir livstruende. Også omkring 50 ansatte i helsevesenet som stipendiat Marry-Anne Karlsen intervjuet til sin doktorgrad ved Uni Research Rokkansenteret, mener forskriften strider mot yrkesetikken. – De opplever å bli satt i en umulig situasjon, å bli pålagt å gjøre politiske vurderinger som er i strid med legeetikken som sier at de skal hjelpe alle, sier Karlsen til forskning.no MÅ TENKE SELV. Bare fem av de 50 helsearbeiderne Karlsen snakket med, hadde selv tatt valget om å avvise en pasient. Langt flere hadde opplevd at ledelsen på sykehuset ikke ville betale for legehjelpen. At det ikke eksisterer en finansieringsordning for helsehjelp og livsviktige medisiner er også med på å hindre at pasientene får øyeblikkelig hjelp, mener Eick. – Dette er pasienter som er i en ustabil tilværelse, ekskludert fra samfunnet, med lite framtidsutsikter, som blir utnyttet psykisk, fysisk og seksuelt og som lever på eksistensminimum. De aller fleste har ikke råd til livsviktige medisiner, som antibiotika, insulin eller hjertemedisiner, sier han. Han mener det er på tide at helsepersonell kommer sterkere på banen i debatten. – Det er på tide at helsearbeidere tenker selv og behandler alle pasienter som pasienter, sier han. Tekst: Atle Thingnes Briseid - Foto: Torstein Ihle Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid BYMISJON 1- 2015 9
Page 1 and 2: Nr 1-2015 HADDY NJIE OM: • SOSIAL
Page 3 and 4: Leder Magasin fra Stiftelsen Kirken
Page 5 and 6: BYMISJON 1- 2015 5
Page 7: Mona er utdannet sykepleier fra hje
Page 11 and 12: KIRKENS BYMISJON FORNØYDE MED TIGG
Page 13 and 14: Uten penger, mobiltelefon, sovepose
Page 15 and 16: - Med stabilt arbeid og en lønn ma
Page 17 and 18: Om systua • En del av Kirkens Bym
Page 19 and 20: BYSTEMMER Bli bedre kjent med Kirke
Page 21 and 22: Folk kommenterer ofte at de synes H
Page 23 and 24: Haddy Njie • Sanger, låtskriver,
Page 25 and 26: Skattkammeret • Skattkammeret lå
Page 27 and 28: en om velferdsgodene - Hvis man ska
Page 29 and 30: Brosteinprisen til NAV-prosjekt for
Page 31 and 32: Dette har blitt mitt faste punkt. J

Bymisjon 1-2015-enkeltsidig-low

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?