ter, nevner vi ting har kontroll på. Som tidsklemma, eller at vi ikke trener nok, sier hun. Og så kommer poenget, som kanskje er grunnen til at Haddy sa ja til dette intervjuet: – Men det som binder oss sammen er sårbarheten, når vi gjenkjenner vår egen sårbarhet i andre. Det er når noen tør å være sårbare, at vi kjenner at vi alle er mennesker, sier hun. KOMPLISERT FORHOLD TIL FOLK. Haddy Njie har nemlig alltid hatt et komplisert forhold til folk. Å se andre mennesker i øynene, krever så mye. Derfor hender det at hun må ta opp telefonen og late som hun snakker med noen, fordi hun ikke klarer å forholde seg til andre. – Hvis jeg først ser folk, blir det så mye å ta inn, så mye usikkerhet. Hvilke forventninger har de til meg? Hva tror det menneske at jeg tenker om ham? Jeg både får og taper mye energi av folk, sier hun. Derfor har hun ofte prøvd å holde Mange som har min type jobb, som står på scenen og er superutadvendte, er også ekstreme den andre veien. andre mennesker litt på avstand. I en periode ble avstanden altfor stor. Det startet med at hun begynte å unngå folk. Så ble det problematisk å gå i butikken. Til slutt isolerte hun seg i leiligheten, orket ikke stå opp av senga, gikk ikke lenger ut blant folk. – Mange som har min type jobb, som står på scenen og er superutadvendte, er også ekstreme den andre veien. Men det at man blir så preget av andre mennesker, kan også brukes som en styrke, sier hun. Hun har fortalt om angsten flere ganger før, og hun gjør det gjerne igjen. For Haddy er det lett å snakke om vanskelige temaer. Det er de enkle, hverdagslige samtalene, om været eller fargen på de nye sofaputene hun nettopp har kjøpt, som hun må øve seg på. Slik har hun alltid vært. Da hun var 12, var hennes beste venn 72. – I min generasjon skal man ikke si at man er opptatt av å finne harmoni i livet, men det er slik jeg er, sier hun og smiler. Lenge etter at angsten hadde sluppet taket, trente hun på ikke å være redd for andre. Flere dager i uka gikk hun til psykolog. På bussen øvde hun seg på å se fremmede i øynene, selv om det var fryktinngytende. Da hun var sterk nok, tok hun seg jobb på en bar. Idrettsfolk ville kalt det mengdetrening. – Hvis jeg ikke hadde hatt sånn flaks og fått meg jobb i den baren, er jeg ikke sikker på om jeg hadde klart å være i jobb i dag, sier hun. ANGST KREVER STYRKE. Fordi hun selv har kjent på angsten, vet hun også hvilken styrke som kreves for å takle den. – Å ha angst regnes som en svakhet. Jeg mener det er motsatt. Å leve med problemer som ikke synes utenpå, krever en enorm styrke. Men den styrken er det ingen som beundrer deg for, sier hun. Det er også derfor hun har et svært avslappet forhold til både stresset som følger med jobben som programleder for direktesendte tv-show. – Jeg vet at det finnes verre katastrofer enn at noe går galt på direktesending. Jeg er jo vant til å håndtere angst. Under en tv-sending er alt planlagt, og det masse flinke folk som passer på deg. Det er mye tøffere å være helt alene og ikke vite hvordan du skal klare å komme deg ut om morgenen, sier hun. Hun har også et veldig bevisst forhold til berømmelsen som følger med jobben. – På tv er jeg en oppgradert versjon av meg selv. De største tingene jeg har fått til i livet, er ikke direktesendingene, men at jeg klarte å stå opp selv om jeg ikke ville våkne, at jeg kom meg ut og gikk på jobben i den baren, sier hun. PLASS TIL HELE HADDY. Haddy vokste opp på Kolbotn, i en periode i kommunal leilighet. Økonomien var trang, men kreativiteten, humoren og pågangsmotet var stor. Moren innprentet i barna at det Jeg vet at det finnes verre katastrofer enn at noe går galt på direktesending. Jeg er jo vant til å håndtere angst. var viktig å skaffe seg kunnskap. – Likevel husker jeg at jeg grudde meg til å bli voksen, for det var så mange bekymringer, sier hun. Helt fra hun var liten har hun kjent på trangen til å uttrykke seg, enten det er gjennom å skrive eller synge. Både som vikarierende medlem i gruppa Queendom og som soloartist har hun flere ganger besøkt ulike tiltak i Kirkens <strong>Bymisjon</strong>. Hun sier at hun identifiserer seg med utenforskapet. – Jeg følte aldri at jeg passet inn. Det handlet om hudfarge, at jeg tenker annerledes og at jeg liker andre ting. Fortsatt kan jeg føle meg utenfor, men jeg har lært meg at den følelsen sitter i hodet. Utenforskapet handler ikke om at noen skyver meg ut. Det er jeg som sier til meg selv at jeg ikke passer inn. Og når du skjønner at du velger å være et offer, kan du også velge å være noe annet, sier hun. Derfor jobber hun fortsatt med å skape det livet hvor det er plass til hele Haddy, både det rare, såre og flinke. Og hun har mye å lære av mennesker som ikke har alltid har guarden oppe, som har mindre filter og som ikke alltid gjør de «riktige» tingene. – I dag eksisterer det en slags formel på hva som er et vellykket liv. Men denne formelen stemmer ikke. Det er mange måter å leve på. Jeg tror mange ville hatt det bedre hvis de hadde klart å forme et liv hvor det var plass til hele dem. Det er i alle fall det som er mitt prosjekt; ikke å være på tv eller gi ut plater, men å finne et liv hvor det er plass til hele meg, sier hun. Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid 22 BYMISJON 1- <strong>2015</strong>
Haddy Njie • Sanger, låtskriver, skribent, skuespiller, programleder og journalist. • Fra Kolbotn, norsk mor og far fra Gambia. • Har ledet store tv-sendinger, som Grand Prixfinalen, tv-aksjonen og minneseremonien etter 22. juli. • Har gitt ut fire soloplater, den siste i februar. BYMISJON 1- <strong>2015</strong> 23
Change language