STANDPUNKT_Nett_2_06 (2).pdf - Nei til EU

standpunkt 

Tips: 

www.neitileu.no 

Første mai 2006: kamp 

mot tjenestedirektivet 

Fagbevegelsen og neisida sammen mot sosial dumping. Side 3, 6 og 7 

B-blad 

Returadresse: 

Arbeider samfunnets plass 1 

0181 Oslo 

Nei til EUs avis 

Nr. 2 • 2006 • 16. årgang 

Opplag: 36 000 

standpunkt@neitileu.no 

Ett år med neimålinger 

Neisida holder 

forspranget 

Konferansen 

Europeisk 

motstand 

Over 250 på vellykket 

Nei til EU-konferanse 

Side 4, 5, 6, 7, 12 og 13 

Leder Heming Olaussen og hele 

Nei til EU kunne dermed feire ett 

års sammenhengende overtak 

med marsipankake og offensive 

planer om EØS-strategi. – Vi ønsker 

nå å åpne opp et lukket rom i 

norsk EU-debatt, og eliminere det 

demokratiske underskuddet i Norge 

som heter «tabuet om EØS», sier 

Heming Olaussen. 

Side 8-9 

NÅ 27 000 

MEDLEMMER! 

Vervekampanje 

20. april til 20. juni 

Nei til EU trenger 

flere medlemmer, og i 

kampanjeperioden skal vi 

sammen gjøre en kraftig 

verveinnsats. 

Les om vervekampanjen 

og les forslag til 

verveaktiviteter. Side 16 

Bruk slippen på baksida til å 

melde deg inn eller verve en 

venn. Se Baksida. 

Venstre sier nei til 

overvåkningsdirektiv. 

Side 10 

Vil gjeninnføre 

arbeidsgiveravgifta. 

Side 11 

Framleis nei 

på Island. 

Side 14 

”Naken uten fisk”. 

Bokmelding 

Side 18

2 • standpunkt • 2006-2 

EDER 

Heming Olaussen 

leder i Nei til EU 

tt år med nei-flertall 

eningsmålingsinstituttet Sentios målinger for Naionen, 

Dagen og Klassekampen viser månedlige reultater 

om det norske folks standpunkt til norsk EUedlemskap. 

Etter at ja-siden hadde framgang gjenom 

2003 og inn i 2004, jevnet det hele seg noe ut på 

lutten av -04. I begynnelsen av mars 2005 tok så neiiden 

over, og fra mars 2005 til mars 2006 har nei-sien 

vært i ledelsen på disse målingene. Fra og med 

uni 2005 fikk nei-siden et markant overtak på rundt 

5 % på flere målinger, og siden det har forspranget 

ært på gjennomsnittlig 13–14 % hver måned. For 

ars 2006 viser forspranget 49,5 - 37,9 på Sentios måing, 

og 57,5 – 42,5 på Norstat (NRK). Den siste målina 

har eliminert tvilerne. 

va har skjedd med norsk opinion? 

eg tror det er flere ting, men det er åpenbart at 

kvantespranget” fra juni i fjor har sammenheng med 

olkenes nei til EU-grunnloven i Frankrike og Nederand. 

Jeg tror dette neiet hadde 2 effekter her hjeme: 

For det første åpenbarte det et EU i krise og strid 

ed seg sjøl. Et krisefylt EU som har vedvart. For det 

ndre fikk folk her hjemme øynene opp for at EUotstand, 

eller motstand mot sentralisering, overasjonalitet 

og elitisme ikke var et spesielt norsk feomen, 

men at norsk EU-motstand sto solid plantet i 

amme jord som den europeiske motstanden. Myten 

m den sære, egoistiske EU-motstanden fikk seg en 

nekk, og det ble igjen legitimt i en del kretser å være 

U-motstander. 

tter dette har vi fått ei regjering med flertall av EUotstandere, 

og med en Soria Moria-erklæring som 

egger EU-medlemskapet i fryseboks til valget i 2009. 

øyre er sterkt svekket, sjøl om de prøver å heise en 

lags EU-fane, og Europabevegelsen har ingen stor 

etydning i norsk politikk. Samtidig fortsetter Nei til 

U å vokse, i medlemstall og betydning. 

eg tror altså at nei-forsprang vil vise seg å være ”noraltilstanden” 

i lang tid framover. Her skal jeg skyne 

meg å tilføye; Jeg kan ta feil. Og; Nei til EU tar høye 

for at situasjonen kan endre seg – raskt. La det ikke 

ære tvil om det. Men, med basis i den faktiske situsjon, 

jeg mener at vi på nei-siden kan gi oss tid til 

reise en annen debatt enn medlemskapsdebatten 

nemlig debatten om EØS-avtalen. Noen er urolige 

or dette, også i nei-alliansen. Jeg mener de har lite å 

rykte. Dersom argumentasjonen for denne avtalen 

tår seg i dagslys, behøver man ikke engste seg. Men 

ØS-tilhengerne, enten de er tilhengere eller mottandere 

av EU-medlemskap, må bidra til å bryte et 

v de siste tabuer i norsk politikk; tabuet EØS. Hvis 

vtalen er så fortreffelig, la oss da høre om fortreffeighetene! 

På den andre siden: Det må være lov å peke 

å de åpenbare svakhetene. Det må også være lov å 

tterlyse en saklig debatt om bruk av vetoretten. Og 

ist, men ikke minst; Få fram en nøktern og balanert 

debatt om hva alternativene til EØS kan være. I ei 

id der medlemskap framstår som relativt uaktuelt, 

an vi ikke nå unngå å løpe ned i skyttergravene, og 

liminere det demokratiske underskuddet som heter 

mangelen på) EØS-debatt? I åpenhetens og den aktie 

europapolitikkens navn? 

Redaktør: Heming Olaussen 

Post- og besøksadresse: 

Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo 

E-post: standpunkt@neitileu.no 

Kontakt oss: 23 35 45 80 

Redaksjonssekretær: Sindre Humberset 

Layout: Eivind Formoe 

Redaksjon: Heming Olaussen, Sindre Humberset, Maria Lyngstad, 

Jo Stein Moen, Hege Lothe, Dag Seierstad 

Korrektur: Kjell Arnestad, Jan Terje Kristiansen og Remi Moen 

Opplag: 36 000 

Trykk: Nr1 Trykk 

Tips oss! 

Et tips til Standpunkt vil glede mange lesere. 

Har du funnet på noe lurt? Skjer 

det noe spennende på nei-fronten der du 

bor? Har du noe på hjertet? Standpunkt 

er interessert i reportasjer og leserbrev. 

Ta kontakt med Sindre Humberset på 

sindre.humberset@neitileu.no eller ring 

telefon 57 86 53 20.

2006-2 • standpunkt •3 

KOMMENTAR 

Av Heming Olaussen leder i nei til EU 

Boye Ullmann faglig sekretær i Nei til EU 

Like uspiselig tjenestedirektiv 

EU-kommisjonen har gjort det reviderte 

forslaget til tjenestedirektiv mer uklart 

for at det skal bli spiselig for flere. Begrepet 

opprinnelseslandsprinsippet ble 

fjernet, men direktivet bygger stadig på 

prinsippet om fri flyt av tjenester. 

Aldri har et EU-direktiv skapt så mye 

motstand i de ulike EU-land. EU vedtok i 

2000 i sin Lisboa-erklæring at EU skulle 

bli den mest konkurransekraftige handelsblokk 

i verden innen 2010, i konkurranse 

med USA og Asia. Tjenestemarkedet 

er på 70 prosent av BNP i EU. Lønna 

i tjenestesektoren ligger på mellom 4- 

6 dollar per time i USA og enda lavere i 

Asia. Lav lønn og dårlige arbeidsforhold 

blir betegnet som et konkurransefortrinn. 

EU-landa sliter med lav vekst, selv 

om det er store overskudd i mange private 

selskap. Derfor oppfordret EUs 

statsledere kommisjonen til å utforme et 

tjenestedirektiv som skulle øke den frie 

flyten av tjenester. 

Direktivforslaget, som kom i 2004, 

utløste stor motstand i mange EU-land. 

I mars 2005 demonstrerte 70 000 fagorganiserte 

i Brussel, og innpå 50 000 gikk 

i gatene i Strasbourg 14. februar i år. Bolkesteindirektivet 

bygde på opprinnelseslandsprinsippet 

som betyr at en tjenesteyter 

i ett land automatisk skal godkjennes 

i resten av EU/EØS med sine lønnsog 

arbeidsvilkår. Kontrollen skulle skje 

fra opprinnelseslandet. Det betyr at 

kontroll på helse, miljø, sikkerhet, kvalitet 

samt lønns- og arbeidsvilkår av et 

polsk selskap som opererer i Norge, skulle 

skje fra Polen. Direktivforslaget var en 

viktig grunn til at Frankrike og Nederland 

sa nei til EU-grunnloven i fjor vår. 

Uklart, med vilje 

Motstanden i ulike EU-land gjorde at EUparlamentet 

endret en del på direktivet. 

Mesteparten av endringene er tatt til følge 

i kommisjonens nye forslag. Tjenestedirektivet 

som det nå foreligger er imidlertid 

fortsatt omstridt. En del bransjer 

er riktignok unntatt og opprinnelseslandsprinsippet 

som begrep er fjernet. 

Artikkel 16 er endret til Fri utveksling 

av tjenesteytelser. Men prinsippet er 

Nei til EU-leder Heming Olaussen og faglig sekretær Boye Ullmann deltok i demonstrasjonene mot tjenestedirektivet i Strasbourg 14. februar i år. EU-parlamentariker 

Sarah Wagenknecht fra Tyskland er også sterk motstander av direktivet. Foto: Maria Walberg 

fortsatt at en tjeneste godkjent i ett land 

skal godkjennes i resten av EU/EØS. Altså 

det samme prinsipp som med fri flyt 

av varer; en vare godkjent i ett land, skal 

godkjennes i resten av EU/EØS. 

Ettersom direktivteksten er så uklar, 

betyr det at innholdet i praksis vil bli avklart 

av EF-domstolen. Det var slik EFdomstolen 

ble en murbrekker i forhold 

til fri flyt av varer på 80-tallet gjennom 

den såkalte Cassis de Dijon-dommen. 

Strenge krav til helse og sikkerhet og 

gode lønnsvilkår vil fort stå i motstrid 

til fri flyt av tjenester og tjenesteytere 

som raskt skal få godkjennelse og autorisasjon. 

EU vil at sertifiseringer, autorisasjoner 

og godkjennelser skal forenkles 

og harmoniseres. Dersom et land eller 

en kommune nekter et firma som leverer 

tjenester godkjenning fordi de bryter 

med helse, miljø, sikkerhet eller kvalitet, 

vil firmaet kunne klage saken inn 

for både EU-kommisjonen og EF-domstolen. 

Dermed vil tjenestedirektivet 

forskyve prinsipielle spørsmål vekk fra 

politikere og fagbevegelse til den juridiske 

arena, det vil si til EF-domstolen. Den 

dømmer som regel entydig i retning av 

EUs fire friheter. 

Sosial dumping 

Det dukker opp stadig nye saker om sosial 

dumping. Nylig skulle politiet og Arbeidstilsynet 

sjekke bedriften Trønderkylling 

Nord Trøndelag som har leid inn 

30 litauere. De ble nektet innsyn. Det er 

meget ressurskrevende for både politi, 

arbeidstilsyn og fagbevegelse å granske 

alle tilfeller av sosial dumping. Fagbevegelsen 

har krevd full innsynsrett. Dette 

har også vært tema i tariffoppgjøret. Arbeidsgiverne 

ønsker et generelt innsyn, 

mens tillitsvalgt vil ha innsyn i alle ansattes 

kontraktsforhold for nettopp å avdekke 

juks og lønnsdumping. I kjølvannet 

av lønnsdumping er det ofte også 

svart økonomi, skatteunndragelser og 

annen kriminalitet. 

Fagbevegelsen har foreslått flere tiltak 

mot sosial dumping, blant annet fullmakt 

til Arbeidstilsynet til å skrive ut 

bøter og stanse firmaer som er lovbrytere. 

I tillegg implementering av ILO-konvensjon 

94 som betyr norske lønns- og 

arbeidsvilkår for alle offentlige oppdrag 

der også stat og kommune er dominerende 

eiere, som for eksempel Telenor, Hydro 

og Statoil. Selskapene skal ha et solidaransvar 

for underleverandører, det vil 

si at de skal være ansvarlig for at underleverandører 

skal følge lover og avtaler. 

Flere jurister mener at tjenestedirektivet 

vil hindre innsynsrett og innføring 

av ILO 94. Mange formuleringer i direktivet 

er uklare og motstridende. Norske 

politikere kan ha ulike formeninger om 

reglene, men det hjelper lite fordi det vil 

være EF-retten som vil avgjøre tolkninger. 

Fagbevegelsen har understreket at 

utenlandske arbeidere skal ønskes velkommen, 

men på norske lønns- og arbeidsvilkår. 

Vi mener tjenestedirektivet vil øke 

sosial dumping. To regjeringspartier, Nei 

til EU og deler av fagbevegelsen har tatt 

til orde for at vetoretten i EØS-avtalen 

nå må brukes for første gang. Men først 

skal dagens forslag igjen behandles både 

av statslederne i EU og EU-parlamentet. 

Deretter kommer det til Norge via EØSavtalen. 

Da må regjeringa og Stortinget 

ha gjort seg opp en endelig mening. Vi 

venter spent på resultatet. I mellomtiden 

forventer vi at regjeringa gir noen kraftige 

signaler til EU, og dessuten at direktivteksten 

slik den nå foreligger oversettes 

til norsk av departementet. I den aktive 

europapolitikkens ånd. 

europabevegelsens generalsekretær grete berget i nationen 8. mars 2006: 

– Også jeg har et bankende hjerte 

for hjemfallsretten. De som sikret 

den, hadde et framtidsrettet syn. 

Jeg håper en finner en løsning som 

sikrer hjemfall. Hadde Norge vært 

medlem i EU, hadde Norge hatt 

større sjanse til å legge premissene 

i denne saken, sier hun. 

– Er det ikke slik at EUs traktater 

gjør det umulig å bevare ordningen 

som den har vært? 

– Det har jeg ikke svar på. Håper 

det kan være mulig. Som den store 

energinasjonen Norge er, kunne 

vi lagt premisser på dette, svarer 

Berget. 

– Du var selv statsråd i Brundtlandregjeringen 

som i 1992 lovet Stortinget 

at EØS-avtalen ikke skulle berøre 

hjemfallsretten. Hva sier du til det løftet i dag? 

– Jeg hadde med likestilling og 

forbrukersaker å gjøre. Jeg trodde sikkert 

det da. Jeg vet ikke hvilke endringer som har 

skjedd etter 1992, svarer Berget.


NYHETER 

Konferansen Europeisk motstand 

Over 250 på vellykket Nei til EU-konferanse 

Vil utnytte utanforskapet 

– Når verktøya er sløve, må vi hamre 

dobbelt så mange gongar, seier 

statssekretær Liv Monica Bargem 

Stubholt om handlingsromet i 

EØS-avtalen. No vil regjeringa utnytte 

fridomen utanfor EU. 

Liv Monica Bargem Stubholt er 

statssekretær i Utanriksdepartementet 

frå Senterpartiet. Ho skal 

passe på at utanriksminister Jonas 

Gahr Støre held løfta om ein 

pågåande og aktiv europapolitikk. 

Statssekretær Bargem Stubholt 

gjesta Nei til EUs rådsmøte i mars. 

– EØS-avtalen kan verte betre 

forvalta. Det slår både Statskonsult 

og Riksrevisjonen fast. Men 

det er berre starten. EØS-avtalen 

har store svakheiter, og Noreg skal 

ha svært gode grunnar for å ikkje 

gjere som EU vil. Men når verktøya 

er sløve må vi hamre dobbelt 

så mange gongar, poengterer ho. 

– Den raudgrøne regjeringa arbeider 

på grunnlag av eit kompromiss 

på EØS som er handterbart. 

Det er lett å forstå. Vi kan difor drive 

aktiv europapolitikk utan at det 

kan takast til inntekt for eit ja eller 

nei-standpunkt, seier ho. 

EØS Pluss 

Regjeringa samlar seg difor om ein 

handlingsplan for europapolitikken, 

som dei kallar EØS Pluss. 

– Målet med EØS Pluss er å verte 

meir effektive, tidlegare, tydelegare 

og meir inkluderande i europapolitikken. 

Tidlegare regjeringar 

har hatt liknande ambisjonar, 

men skilnaden skal vere at vår regjering 

vil gjennomføre det. Vonleg 

har den nye regjeringa meir 

trøkk, og ei litt anna holdning til 

EU enn den førre regjeringa, spekulerer 

ho. 

Statssekretær Bargem Stubholt 

kan ikkje love at regjeringa vil 

legge opp til ei drøfting av alternativ 

til EØS-avtalen. 

– Det er lite rom i Soria Moriaerklæringa 

for å diskutere alternativ 

til EØS. Koalisjonssamarbeidet 

er basert på EØS-avtalen. Det regjeringa 

kan gjere er meir avgrensa 

enn kva Senterpartiet og SV 

åleine kan gjere. 

Aktiv utanrikspolitikk 

– Usemje i regjeringa er kjempevanskeleg. 

Media er svært interesserte 

i usemje mellom dei tre regjeringspartia 

og dei vil gjere alt for å 

utvide ein eventuell splid. Eg synest 

dette er kjempevanskeleg. Eg 

kan ikkje love noko anna enn at vi 

skal prøve å kome ut i med offentleg 

informasjon tidleg, seier ho. 

Statssekretæren er likevel open på 

at ho trur regjeringa kan kome til 

å bomme på dette målet i visse tilfelle. 

– Det må 

også vere slik 

at regjeringa 

driv europapolitikk 

når 

ein driv med 

utanrikspolitikk. 

Vi har 

gode bilaterale forhold til alle 

EU-land. Tettare til nokre enn 

til andre. Og vi treng politisk kapital 

når vi skal påverke EU, når 

vi vil betre EUs politikk, seier 

ho. 

Statssekretæren meiner det 

ikkje treng vere vanskeleg for 

Noreg å påverke prosessane i EU 

dersom vi er tidleg ute. 

– Når framlegga i EU enda ikkje 

er ferdige, er det ikkje vanskeleg 

å få gehør for våre endringar, 

men berre dersom forslaga våre 

er nyttige, seier ho. 

Handlefridom 

Liv Monica Bargem Stubholt understrekar 

at Noreg har ei viktig 

rolle som utanforland. Og at 

Noreg har nytte av handlefridomen 

utanfor unionen. 

– EUs kommisær for utanrikssaker 

Benita Ferrero-Waldner 

gjekk frå eit møte for å møte 

Jonas Gahr Støre, sjølv om ho 

eigentleg ikkje hadde tid. Det 

Benita Ferrero-Waldner ville 

snakke med Gahr Støre om var 

Sudan og Sri Lanka. Men det gav 

Gahr Støre høve til å ta opp tenestedirektivet 

og aktiv utanrikspolitikk, 

seier ho. 

– Handlefridomen utanfor 

EU kom tydeleg fram under 

WTO-forhandlingane i Hongkong. 

EU-landa tassa rundt og 

ville meine, men dei fekk ikkje 

lov. EUs kommisær for handel, 

Peter Mandelson, snakka for 

heile EU. 

Vil gå gjennom Schengen 

– Regjeringa skal gå gjennom 

erfaringane med Schengen-avtalen. 

Det vil bli gjennomført ei 

runde der vi vil høyre på erfaringane 

med Schengen. Debatten 

om Schengen-avtalen er i samsvar 

med grunnlova kan vanskeleg 

gjenopplivast med denne 

regjeringa, men spørsmål knytte 

til rettstryggleik, overvaking, 

kontroll, personvern og integritet 

vil verte tekne med i evalueringa 

av Schengen-avtalen. Solidaritetsvinkelen 

kjem neppe til 

å kome med, seier Bargem Stubholt. 

– Bruk Kristeleg fo 

Oppmodinga frå neipolitikarane er klar: Når Senterpartiet, 

SV og neisida i Ap er bundne opp av regjeringssamarbeid 

vert Krf viktigare som neiparti i opposisjon. 

Av Sindre Humberset 

sindre.humberset@neitileu.no 

Problemstillinga var kvifor ikkje lovnadane 

om ein meir aktiv europapolitikk har ført 

til ei oppblomstring av offentleg debatt omkring 

dei viktige EU- og EØS-sakene? Politikarpanelet 

på konferansen Europeisk motstand 

tok debatten, og det oppstod ei semje 

mellom dei fem EU-motstandarane i panelet 

på eit noko overraskande punkt. 

Sats på Krf 

Trygve Magnus Slagsvold Vedum, stortingsrepresentant 

for Senterpartiet frå Hedmark, 

og slår an tonen. 

– Bruk Krf! Regjeringspartia må ta mange 

av kampane internt, og difor treng vi opposisjonspartia 

for å få til eit offentleg ordskifte, 

seier han framfor eit overraska og lat 

termildt publikum. 

Martin Henriksen frå Ap/AUF føljer opp 

oppmodinga frå Senterpartiet. 

– Regjeringa vil ha ein open EU-debatt 

om dei sakene som dei meiner er til gode for 

dei sjølv. Regjeringa vil ta opp mange EU-saker, 

men neisida treng andre parti for å få 

opp debatt om dei sakene som er vanskelege 

for regjeringa. No skal eg seie noko eg al-

2006-2 • standpunkt • 5 

NYHETER 

– Det er mykje bra i Soria Moria-erklæringa. 

Men gode erklæringar er ikkje automatisk 

praksis. Neisida burde ha god tilgjenge 

til den raud-grøne regjeringa gjennom to 

neiparti og ei stor neiside i Arbeidarpartiet. 

Men regjeringsarbeid er spesielt, og krev intern 

lojalitet. Difor er opposisjonspartia på 

neisida svært viktige. Krf kan brukast av 

neisida, men vi treng kunnskapstilfang, seier 

han som ei oppmoding til Nei til EU. 

Den folkekjære Krf-veteranen plasserte 

partiet sitt heilt i sentrum av debatten og 

illustrerte at neipartia Kristeleg Folkeparti 

og Venstre kan verte enda viktigare for Nei 

til EU og neisida i opposisjon enn som regjelkeparti! 

Overraskande støtte til KrF i panelet. Både RVs Torstein Dahle og Trygve Magnus Slagsvold Vedum frå Senterpartiet 

meiner Kristeleg Folkeparti vil ha ei nøkkelrolle som neiparti i opposisjon. Jon Lilletun plasserte 

seg i sentrum for debatten. Foto: Sindre Humberset 

dri trudde eg kom til å seie: Eg set min lit til Krf, 

slår Martin Henriksen fast, til stor latter frå salen. 

Torstein Dahle frå Raud Valallianse såg før 

valet for seg ei slik opposisjonsrolle for sitt eige 

parti, men slik gjekk det ikkje. 

– Krf er viktige som opposisjonsparti mot 

EU, men vi skulle sjølvsagt ønskje at RV også 

kunne hatt ei viktig opposisjonsrolle dersom vi 

berre hadde kome inn på Stortinget, seier han. 

Takkar for tilliten 

Jon Lilletun frå Kristeleg Folkeparti takkar 

for tilliten frå dei andre nei-politikarane. Han 

kjenner godt dei særskilde utfordringane som 

kjem med fleirpartiregjeringar. 

FAKTA 

Paneldebatt: kvar går EU 

– kvar går Noreg? 

Kva tyder det å drive ein ”aktiv 

europapolitikk”? Kor stor 

fridom har Noreg til å utforme 

vår eigen politikk? Må vi til dømes 

akseptere EUs tenestedirektiv 

innan EØS? Er reservasjonsretten 

(vetoretten) reell? 

I panelet: 

• Ågot Valle (SV) medlem i 

Stortingets utanrikskomité 

• Jon Lilletun (Krf), medlem i 

Stortingets utanrikskomité 

• Trygve Magnus Slagsvold 

Vedum (Sp) medlem i Stortingets 

kommunalkomité 

• Torstein Dahle, leiar i RV 

• Martin Henriksen, nestleiar 

i AUF 

Handlefridom utanfor EU 

– Aktiv europapolitikk er å 

bruke den handlefridomen vi 

har utanfor EU, trass i at vi er 

bundne av EØS-avtalen. Noreg 

snakkar framleis med ei 

eiga røyst, seier Ågot Valle. 

Neipolitikarane i panelet 

har ulike syn på kva som meinast 

med ein aktiv europapolitikk, 

men er samde om at det 

er større rom for ein sjølvstendig 

europapolitikk utanfor 

EU. 

– Våre standpunkt treng 

ikkje gå gjennom vaskemaskina 

med 25 andre land, men 

EØS-avtalen reduserer mykje 

av det politiske handlingsromet. 

Difor må vi ta opp sakene 

ute i det offentlege rom, seier 

Ågot Valle. 

– Vi må gjere mykje meir 

for å få i gang debatt. Rammenotata 

som er grunnlag for debatt 

i Stortinget har kome når 

avgjerdene reelt var tekne i 

Brussel. Dermed var føresetnadane 

for den opne debatten 

ikkje tilstades, seier ho. 

– Det eg ser for eg er at fleire 

saker kan takast for heile 

Stortinget. Eg ønskjer at EØSutvalet 

i stor grad vert erstatta 

av offentleg debatt og handsaming 

i Stortinget. 

Ågot Valle meiner ein meir 

aktiv norsk europapolitikk vil 

vise resten av Europa at det er 

verd å stå utanfor EU. 

– Reservasjonsretten er 

reell og kan brukast dersom 

viktige interesser står på spel. 

Dersom vi brukar reservasjonsretten 

for å trygge helse, 

miljø og tryggleik vil det vere 

til støtte for EU-kritikarar 

over heile Europa. Vi vil bruke 

vetoretten for å stogge tenestedirektivet, 

slår ho fast. 

Solidarisk nei 

Jon Lilletun frå Krf er oppteken 

av at så lenge vi har fleirpartiregjeringar 

i Noreg vil dei 

basere seg på det same EU-synet. 

– Uansett om regjeringa heiter 

Bondevik 2 eller Stoltenberg 

2 er det Krf sin europapolitikk 

som vert lagt til grunn. 

Det kan ikkje etablerast regjering 

i Noreg som ikkje slår fast 

at det ikkje skal søkast om EUmedlemskap, 

seier han. 

– Vi treng ein aktiv europapolitikk, 

som baserer seg 

på eit nei til unionen, i solidaritet 

med vanlege folk i Europa, 

som igjen må ha solidaritet 

med folk i resten av verda. 

Trygve Magnus Slagsvold Vedum 

frå Senterpartiet 

snakkar 

varmt for 

EØS Pluss. 

– Regjeringa 

skal hevde 

norske interesser 

meir effektivt 

i høve til EU og EØS. Vi skal 

ha ei meir offensiv haldning. 

Trass i at utanriksministeren 

er EU-tilhengar, meiner Slagsvold 

Vedum han gjennomfører 

ein meir aktiv europapolitikk på 

ein god måte. 

– Jonas Gahr Støre tør å fronte 

norske standpunkt, seier han. 

Motverke EU-politikk 

Torstein Dahle, leiar i RV, meiner 

målet må vere å motverke EUs 

dårlege politikk. 

– Vi må ha ein aktiv europapolitikk 

for å påverke EUs politikk 

til å spele ei betre rolle i 

høve til dei fattige landa. Europapolitikken 

må hindre effektane 

av dei fire fridomane, utnytte 

handlefridomen utanfor og forsøke 

å utvide handlefridomen. 

Og viktigast er det å forsøke å få 

avvikla EØS-avtalen, seier Dahle. 

– Det er viktig å arbeide for ny 

ervervslov, for heimfallsretten. 

No sonderar regjeringa kva vi 

kan få aksept for i Brussel. Men 

folk i Noreg vert ikkje invitert 

til å diskutere dette. Det er heilt 

bakvendt. Først må vi debattere 

innhaldet i dei viktige spørsmåla, 

slik at det ikkje er sonderingane 

i Brussel som legg premissane 

for kva vi skal diskutere i Noreg, 

seier han. 

Vaksine mot medlemskap 

Martin Henriksen er nestleiar i 

AUF og representerte AUF og neisida 

i Arbeidarpartiet i debatten. 

– Utanfor EU kan vi føre ein 

aktiv nasjonal politikk og ein aktiv 

internasjonal politikk. I EU er 

nasjonal politikk eigentleg EUpolitikk. 

Vi kan verte betre til å 

påverke saksgangen tidlegare og 

vi kan ha meir bilateralt samarbeid 

med EU-landa. Ein aktiv europapolitikk 

kan ikkje skje utan 

ein aktiv europadebatt, seier 

han. 

Men lovnadane om ein meir 

aktiv europapolitikk forpliktar. 

– Aktiv europapolitikk kan 

vere ei vaksine mot EU-medlemskap. 

Faren er om vi ikkje får til 

noko å vera stolte av. Om Noreg 

fører ein dårleg europapolitikk, 

vil det kunne vere eit viktig argument 

for jasida, slår Martin 

Henriksen fast.


NYHETER 

Kamp om tjenestedirektivet 

Debatten om tjenestedirektivet har gått i lang tid. I februar vedtok EU-parlamentet 

et kompromissforslag til tjenestedirektiv. Noen kaller dette vedtaket en seier, mens 

andre sier at problemene ikke er endret og man må holde fast på nei til direktivet. På 

konferansen Europeisk motstand ble det naturligvis debatt. 

Ellen Stensrud, førstesekretær i LO, lovet konferansedeltakerne at LO vil studere forslaget til tjenestedirektiv grundig. Resten av panelet var, fra venstre Jon Vea, direktør i NHO, Kjartan Lund, NOFS. I panelet satt også Anne M. Ødegaard 

fra FAFO og Marte Nilsen fra Attac. Foto: Sindre Humberset 

Av Ingunn Gjerstad og 

Boye Ullmann og 

ingunn.gjerstad@neitileu.no 

Fra LO var førstesekretær Ellen 

Stensrud invitert. På forhånd 

var det knyttet en viss spenning 

til hva hun ville si, men hun var 

først og fremst avventende i forhold 

til vedtaket som ble fattet i 

EU-parlamentet. 

– LO er godt fornøyd med 

endringene som kom inn i teksten 

i EU-parlamentets behandling, 

men mener at mye fortsatt 

er uklart. Norsk og internasjonal 

fagbevegelse har klart å påvirke 

forslaget til tjenestedirektivet 

i riktig retning. Det viser 

at faglig press nytter. Det 

vil vi selvsagt fortsette med, 

sier Ellen Stensrud. Hun påpeker 

at dette er en viktig sak 

for LO. 

– LO vil nå studere EUkommisjonens 

forslag til tjenestedirektiv 

nøye. Det vil skje 

ut fra vårt ståsted – og hva som 

tjener norsk fagbevegelse. Vi 

registrerer også at DEFS (Euro- 

LO) vil studere EU-kommisjonens 

forslag nærmere før de 

ønsker å gi noen bastante konklusjoner. 

Vi deler denne vurderinga, 

sier Ellen Stensrud. 

Kompromisset er så skjørt 

at det veldig lett kan ryke om vi 

krever ytterligere store endringer. 

Ryker det er Euro-LO redd 

mye av det man har oppnådd 

kan ryke og man rykker tilbake 

til start. 

Ikke skråsikker 

Ellen Stensrud var i Strasbourg 

i samband med behandlingen 

i EU-parlamentet, og kompromissvedtaket, 

og lar seg heller 

ikke imponere over de skråsikre 

– uansett hvilken side de 

står på. 

– Alle jeg snakker med tar 

teksten i artikkel 16 om opprinnelseslandsprinsippet 

til inntekt 

for sitt syn, uansett hva 

det synet er, påstod Ellen Stensrud. 

LO har bedt arbeids- og inkluderingsdepartementet 

foreta 

noen vurderinger. LO stiller 

også spørsmål om ILO-konvensjon 

94 kan implementeres. LO 

er bekymret for at det blir vanskeligere 

å stille krav til utenlandske 

tjenestetilbydere. Antikontraktørklausul 

vil kollidere 

med direktivets artikkel 16 B. 

Euro-LO på sin side ønsker ikke 

å lobbe for noe annet enn det 

som nå er teksten. Finnene har 

noen av de samme bekymringene 

som norsk LO. 

– Allmenngjøringsinstituttet 

er annerledes enn i Finland 

og Norge vil fortsatt ha 

overgangsordninger, sier Ellen 

Stensrud. Flere mente at LO 

fortsatt bør jobbe mot tjenestedirektivet. 

– På vegne av oss skråsikre; 

etter å ha lest direktivet fire 

ganger synes jeg EUs grunnlov 

på firehundresider er som å lese 

Ole Brumm i forhold til tjenestedirektivet, 

sier Arne Byrkjeflot, 

leder for LO i Trondheim. 

Han påpeker hovedproblemet 

med tjenestedirektivet er at det 

åpner for sosial dumping. 

– Det viktigste med tjenestedirektivet 

er at det er totalt 

umulig å stoppe den sosiale 

dumpingen om det blir vedtatt. 

Asbjørn Wahl, daglig leder i 

ORDLISTE OM ARBEIDSLIVET OG EU 

Loven om allmengjøring vedtatt i Stortinget 1993 

Før EØS-avtalen ble vedtatt, hadde LO en avtale med NHO kalt 

“kontroll-avtalen” av 1977. Dersom et useriøst firma brøt norske 

lover og avtaler, kunne firmaet miste arbeidstillatelsen. LO hadde 

full innsynsrett. 

Kontrollavtalen var i strid med EØS-avtalen og opphørte. LO 

og Ap-regjeringa lovte at en ny lov skulle på plass for å forhindre 

sosial dumping. 

Loven om allmenngjøring ble vedtatt i 1993. Det betyr at deler 

av en tariffavtale inklusiv lønn skal bli lov for en bransje i et begrenset 

område av Norge. Det er en offentlig oppnevnt tariffnemnd 

som skal ta stilling til allmenngjøring. Det er en fra LO og 

en fra NHO og tre uavhengige medlemmer. Så fort loven ble vedtatt 

var LO mot å bruke allmenngjøringsverktøyet. 

Utstasjoneringsdirektivet vedtatt av EU i 1996 

Utstasjoneringsdirektivet ble vedtatt etter år med dragkamp 

i EU. Direktivet bygger på Rush-dommen fra 1989. Portugisiske 

bygningsarbeidere jobbet på portugisiske vilkår (opprinnelseslandsprinsipp) 

i Frankrike. Fransk fagbevegelse protesterte 

og Frankrike førte saken inn for EF-domstolen. Dersom det var 

en lovbestemt lønn i et land, så måtte arbeidsgiverne betale den 

lønna myndighetene bestemmer. Loven om allmenngjøring bygger 

på Rush-dommen. Utstasjoneringsdirektivet omfatter utsendte 

arbeidere på tidsavgrenset arbeids- og tjenesteoppdrag. 

I dag er det en forskrift i den nye arbeidsmiljøloven. I den gamle 

loven er utsendte arbeidere omtalt i § 73 M.


NYHETER 

For Velferdsstaten, påpeker at 

en kan ha to tilnærminger til 

spørsmålet. 

– Utgangspunktet er hvilken 

makt som finnes og hvem 

som har makt. Det er ikke nok 

med arbeidsmiljølov og muligheter 

for allmenngjøring, det er 

fagforeningenes styrke som avgjør 

situasjonen på arbeidsmarkedet, 

sier Asbjørn Wahl. 

Må vurdere virkninger 

Kjartan Lund er generalsekretær 

i NOFS, samarbeidsorganet 

for de nordiske fagforbunda. 

Kjartan Lund presenterer 

Fagforbundets synspunkter og 

understreker også at problemet 

er at direktivforslaget er komplekst 

og vanskelig å sette seg 

inn i. 

– Det er vanskelig å vite 

hva vi diskuterer, og det vil nok 

komme flere endringer. Man 

kan ikke analysere tjenestedirektivet 

isolert fra resten av 

samfunnsutviklingen, men se 

det i en sammenheng med andre 

krefter i EU som virker som 

press mot lønns- og arbeidsvilkår, 

sier Kjartan Lund. Han påpekte 

at det allerede i dag, uten 

tjenestedirektivet, er sosial 

dumping i Europa. 

– Via internett kan man hos 

”Hyrlet” i Sverige i dag ”shoppe” 

månedens tilbud på renholder 

fra Latvia til 75 kroner timen, og 

det er ikke renholderen som får 

de 75 kronene, påpekte Kjartan 

Lund. 

– Tjenestedirektivet vil forsterke 

disse problemene, og vi 

må tenke oss godt om før vi sier 

ja til å innføre tjenestedirektivet 

i Norge. Så langt har fagbevegelsen 

stått samla og fått til 

noen forbedringer i EU-parlamentet. 

Vi må se nøyere på hva 

det egentlig betyr for ulike offentlige 

tjenester som vann, 

gass, energi, undervisning og 

kultur. 

Forstår ikke kompromisset 

Anne M. Ødegaard, forsker hos 

FAFO, mener det er positivt at en 

diskuterer en EU-bestemmelse 

før den er vedtatt. Hun mener at 

tjenestedirektivet svarer på noen 

av problemene i EU-systemet. 

– Det indre markedet fungerer 

dårlig og målet med tjenestedirektivet 

er å få det til 

å fungere bedre. Skeptikere 

til ideen om et indre marked 

vil selvsagt være imot. Debatten 

er intens, forvirrende og 

uklar og startet før EU ble utvida 

med åtte østeuropeiske 

land med lønnsnivå nede på 

10 % av i Norden, og må sees i 

sammenheng med det. Man 

kan også ta del i debatten med 

utgangspunkt i handel- og i forbrukerrettigheter, 

sier Anne M. 

Ødegård. Hun sier at hun ikke 

skjønner alt som står i kompromissforslaget 

fra EU-parlamentet. 

Attac går imot 

Attacs landsmøte har nettopp 

utpekt kampen mot tjenestedirektivet 

som et hovedinnsatsområde 

for organisasjonen. 

Marte Nilsen, ny leder i 

Attac, framholder at de europeiske 

storselskapene er pådrivere 

sammen med EU for 

deregulering og privatisering. 

I Lisboa-strategien er tjenestedirektivet 

et avgjørende ledd 

fordi målet er at lønns- og arbeidsvilkår 

i de fattigste landene 

vil sette standarden. 

– Kompromisset er ikke en 

seier for Attac, fagbevegelsen 

eller folk i Europa. Attac mener 

at det er et minimumskrav for 

en lovtekst at den gir klare retningslinjer 

for hvordan 

den 

skal tolkes. 

Det gjør 

Marte Nilsen, 

ny leder i Attac 

ikke tjenestedirektivet 

etter 

EU-parlamentsbehandlin- 

gen. At teksten blir mer uklar, 

betyr ikke at den blir bedre, 

slår Marte Nilsen fast. 

– Attac Norge vil jobbe 

sammen med alle gode krefter 

for å hindre at direktivet blir 

vedtatt. Vi mener Norge uansett 

må bruke vår mulighet til 

å reservere seg mot direktivet, 

sier Marte Nilsen. 

Motstanden mot tenestedirektivet er sterk i Danmark. Karina Rohr Sørensen frå Folkebevægelsen mod EU meiner tenestedirektivet 

må sjåast i samanheng med EUs fire fridomar. Foto: Sindre Humberset 

Ønskjer vi oss eit samfunn eller 

eit supermarked? 

– Vi krev respekt for dei ulike landa sine ulike måtar å organisere 

arbeidslivet på. Vi finn oss heller ikkje i at kvar gong EU 

lagar ein standard så vert det dårlegaste nivået standarden, 

seier Karina Rohr Sørensen. 

Av Ingunn Gjerstad 

ingunn.gjerstad@neitileu.no 

Karina Rohr Sørensen frå Folkebevægelsen 

mod EU i Danmark 

kvitterte med glede for 

invitasjonen frå Nei til EU om 

å komme ut frå EU ein tur. Ho 

fortel om den danske motstanden 

mot tenestedirektivet. 

– Kvifor kan ein ikkje ein 

gong velje det beste nivået som 

standard? På arbeidslivsområdet 

finn vi oss ikkje i at EU innfører 

ein minimumsstandard. 

Det må vere kvart enkelt land 

sin rett til å ha eit mykje betre 

nivå, seier ho. 

Ei naturlig forlenging 

– Tenestedirektivet vil undergrave 

overeinskomstane og 

svekke arbeidsvilkåra. Ingen 

kjenner konsekvensane om 

direktivet vert gjennomført. 

Det regjeringa seier til oss er 

at vi ikkje må bekymre oss. Vi 

må ha tillit til EU-systemet, til 

EU-domstolen. Når det er argumentet 

vi blir møtt med, 

er det ikkje så rart at 100 000 

fagorganiserte frå heile Europa 

demonstrerer mot ”Frankenstein-direktivet”, 

slår ho 

fast. 

– Det er nettopp tenestedirektivet 

sett i samanheng med 

dei fire fridomane, med Lisboa-strategien, 

med hamnedirektivet, 

som er problemet. 

Ja-sida seier tenestedirektivet 

er ei naturleg forlenging av 

EUs fire fridomar. Vi får for ein 

gong skuld gje ja-folka rett, seier 

ho med eit smil. 

– Men ønskjer vi eit samfunn 

eller eit supermarked? 

EU-grunnlova 

Nei-fleirtala mot EU-grunnlova 

i Frankrike og Nederland 

var sjølvsagt ein inspirasjon 

for EU-motstandarane i Danmark. 

Og jasida er rådlause. 

– EU-leiinga vil ha ein tenkepause. 

Vi har ofte lurt på om 

dei vil ha ein pause frå å tenke, 

seier ho. 

Då Frankrike og Nederland 

røysta nei var det allereie 

fastsett dato for folkerøysting 

om EU-grunnlova i Danmark. 

Etter at grunnlova vart nedstemt 

avlyste den danske regjeringa 

folkerøystinga. Neisida 

føler seg snytt for ein garantert 

siger. 

– Regjeringa seier at det er 

svært viktig å høyre på borgarane. 

Dei vil ta alvorlig at det 

franske og nederlandske folket 

har sagt nei. I Danmark er 

det sett i gang ein møteserie 

kalla ”Borgernes dagsorden”, 

men få tek del, seier ho. 

– Statsministeren seier no 

at dei vil høyre på folket, men 

samstundes har han allereie 

konklusjonen klar: Om folk 

ikkje vil ha grunnlova, får vi 

få ei EU-grunnlov ”light”, som 

dei vil køyre gjennom utan folkerøysting, 

fortel ho. 

– Eg møter framleis folk 

som kallar seg sosialdemokratar 

og sosialistar som hevdar 

at om ein skal klare å tøyle 

marknadskreftene, er EU-svaret. 

Sjå og www.folkebevaegelsen.dk 

for meir informasjon 

om EU-debatten i Danmark 

ORDLISTE 

ILO-konvensjon 94 

LO har vedtatt at ILO-konvensjonen skal implementeres 

i norsk lov og forskrifter. Det betyr at alle offentlige 

oppdrag skal ha norske lønns og arbeidsvilkår. Det 

betyr der kommunale og statlige selskaper skal ha oppdrag, 

skal det være norske lønninger. Det vil gjelde for 

selskaper med offentlig eierdominans som Telenor og 

Hydro. 

Overgangsordninger 

I forbindelse med EUs utvidelse med ti land 1. mai 2004, ønsket et flertall 

av de gamle EU/EØS-landene overgangsordninger i arbeidsmarkedet. Dette 

gjelder for individuelle arbeidstakere som søker arbeid i et annet EU land. 

De gamle EU landene med unntak av Sverige, Storbritannia og Irland krevde 

overgangsordning i første omgang to år. Mange land vil forlenge denne ordningen. 

Reglene varierer, men det er opp til nasjonalstaten å ha regler som 

begrenser fri flyt fra de nye landene fra Øst-Europa. Det er ikke anledning 

til å ha overgangsregler for tjenester. Det er gråsoner i dette. Mange mener 

at utleie av arbeidere er omfattet av arbeidskraftsbestemmelser, ikke tjenestebestemmelser. 

Det er mellom 40 000 – 60 000 polakker i Norge. 

Kyniske arbeidsgivere forsøker hele tiden å unngå lover og avtaler 

og sosial dumping har blitt et betydelig problem. 

Sosial dumping 

Sosial dumping betyr at lønns og arbeidsvilkår (slik som brakkeforhold, 

arbeidstidsbestemmelser, overtidsbetaling, miljøforhold og så 

videre) er vesentlig dårligere enn for norske arbeidere. Der arbeidsforholda 

er uverdige, der arbeidstakere blir grovt utbyttet og lover og 

avtaler blir undergravd, er det sosial dumping.


NORSK EU-DEBATT 

EU og miljø 

– Et seminar for deg som vil være oppdatert 

på EUs miljøpolitikk 

Sted: Miljøhuset G9 

Adresse: Grensen 9 

Når: Lørdag 13. mai fra kl. 09.45 til ca 17.00 

Pris: 50 kr inkludert lunsj og kaffe. Betales 

ved oppmøte. 

For hvem: Seminaret er for alle som vil være 

oppdatert på EUs miljøpolitikk, enten du 

er for eller mot EU, en tviler eller bare opptatt 

av miljø. 

Påmelding: www.neitileu.no/konferanse 

ingvild.melvar.hanssen@gmail.com 

Eller til Ingvild på tlf 99 00 42 32 

Program 

09:45 Velkommen 

Feiret nei-fler 

– Det stabile nei-flertallet viser at EU framstår uten løsning 

på problemene, sier Heming Olaussen. 12 måneder på rad 

har nei-siden hatt flertall på EU-målingene. 

10:00 Er EUs klimapolitikk til hjelp eller hindring for Norge? 

EU var en viktig pådriver for Kyotoavtalen. Men klarer de å følge 

opp? Hvor går EUs klima-og energipolitikk i dag og hva betyr 

den for Norges mulighet til å utforme egen politikk? 

v/ Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt 

og tidligere leder i Natur og Ungdom. 

10:45 Alle veier til Brussel 

De profesjonelle miljøvernerne i nettverket Transport and environment 

kommer fra Brussel for å snakke om utviklingen i 

EUs samferdselspolitikk. 

v/ Dudley Curtis, miljønettverket Transport and environment 

(foredraget holdes på engelsk). 

11:30 Kaffepause 

11.45 Er Habitatdirektivet en seier for naturvernet? 

Habitatdirektivet skal sikre EUs sårbare arter og viktige naturverdier, 

men klarer det å stå opp mot andre viktige interesser. 

Og er det bedre enn norske virkemidler? v/ Bård Lahn, leder 

i Natur og Ungdom. 

12:30 Lunsj 

13:15 En håndsrekning for miljøet? 

Hva vil kjemikaliedirektivet Reach bety for kampen mot miljøgiftene? 

Miljøvernministeren har flagget en offensiv politikk på området. 

Hva skjer og hvordan vil direktivet påvirke norsk politikk. 

v/ Henriette Westhrin, statssekretær i Miljøverndepartementet. 


Av Morten Harper 

morten .harper@neitileu.no 

Meningsmålingsinstituttet 

Sentios EU-målinger viste i 

april igjen et solid nei-flertall. 

Leder Heming Olaussen og Nei 

til EU-kontoret kunne dermed 

feire ett års sammenhengende 

overtak med marsipankake og 

politisk analyse. 

– Det stabile nei-flertallet 

viser at EU framstår uten 

løsning på sine problemer, kommenterer 

Olaussen. 

Nei-flertallet fikk et kvanteforsprang 

i juni 2005, etter 

det franske og nederlandske nei 

til EU-grunnloven, og har siden 

ligget i gjennomsnitt 13-14 % 

over ja-siden. Dette bekreftes 

også av andre målinger, både i 

Aftenposten og NRK. 

– Med et høyst uklart EU, 

betydelig motstand mot EUprosjektet 

blant folket i EU, en 

regjering som har fredet medlemskapsspørsmålet 

ut stortingsperioden 

og et historisk 

sterkt Nei til EU, ser vi meget 

lyst på kampen om norsk EUmedlemskap, 

fastslår Neilederen. 

– Vi er milevidt unna ja-sidens 

forutsetning om et “varig, 

betydelig forsprang for ja-siden”, 

som utgangspunkt for en 

ny medlemskapsdebatt. 

Åpner EØS-tabu 

Olaussen serverte ikke bare 

søte saker for å markere neitriumfen. 

Han kom også med 

pepper mot regjeringen: 

– Vi ønsker nå å åpne opp et 

lukket rom i norsk EU-debatt og 

eliminere det demokratiske underskuddet 

i Norge som heter 

”tabuet om EØS”, sier han. Og 

understreker at Nei til EU forventer 

at regjeringen tar sitt 

mantra om ”åpen debatt” på alvor. 

– Det betyr også å åpne opp 

for den virkelige EØS-debatten. 

Hva er bra og hva er dårlig 

ved EØS? Hvorfor bruker 

ikke Norge vetoretten når norske 

interesser trues? Hva kan 

være alternativer til EØS-avtalen? 

Gjerne med i Europaforum 

Utenriksminister Jonas Gahr 

Støre har annonsert at han vil 

åpne et nytt Europaforum for å 

åpne debatten om Europas utvikling 

og Norges stilling. 

– Nei til EU tar med glede i 

mot invitasjonen. Vi forbeholder 

oss sjølsagt retten til å ta 

opp de problemstillinger som 

angår folk i Norge direkte, som 

tjenestedirektivet, hjemfallsretten, 

genmodifiserte organismer 

og kjemikaliedirektivet 

Reach, for å nevne noe. Vi 

håper at de politiske partiene, 

regjeringa og UD ikke går ned 

i gamle skyttergraver og nekter 

å diskutere EØS på en åpen 

og dialogfremmende måte, avslutter 

Heming Olaussen. 

14:30 Billig og bra? 

EUs landbrukspolitikk har endret seg mye de siste årene, og 

det er store forskjeller mellom øst og vest. Er det plass til miljøperspektivet 

i kampen om ressursene? v/ Lars Haltbrekken, 

leder i Norges Naturvernforbund 

15:00 Transporterer vi bare mat? 

Om konsekvensene av smittespredning og fremmede organismer. 

v/ Sigmund Kvaløy Sætereng, økofilosof. 


15:45 Må ha det, bare må ha det? 

EU har lenge hevdet retten til å beskytte seg mot genmodifisert 

mat. Men hva skjer i EU når USA vil bruke WTO for å få solgt 

sine GMO produkter? 

v/ Friends of the Earth Europe 

(foredraget holdes på engelsk) 

16:20 Norsk politikk og regelverk for GMO-produkter i dag 

Hvor står vi og hva vil en endring i EU bety for oss. 

Ca. 17:00 Avslutning 

De som ønsker det kan bli med ut og spise middag og fortsette 

Nei til EUs leder Heming Olaussen har mye å feire i disse dager. Meningsmålingene har vist neiflertall 

i over et år, og det er ingen tegn til endring. Heming tok seg tid til å vise den oppløftende grafen før han 

forsynte seg av marsipankaken med 12 lys. Foto: Eivind Formoe.


NORSK EU-DEBATT 

tallet 

12 måneders neiflertall i Sentio-målingene 

60,0 % 

50,0 % 

40,0 % 

30,0 % 

20,0 % 

10,0 % 

0,0 % 

Vet ikke 

Nei-sida 

feb.05 mar.05 apr.05 mai.05 jun.05 jul.05 aug.05 sep.05 okt.05 nov.05 des.05 jan.06 feb.06 mar.06 

Ja-sida 

feb 2005 mar 2005 apr 2005 mai 2005 jun 2005 jul 2005 aug 2005 sep 2005 okt 2005 nov 2005 des 2005 jan 2006 feb 2006 mar 2006 

Ja-sida 45,8 % 46,4 % 43,3 % 42,8 % 42,5 % 36,0 % 36,3 % 37,1 % 38,9 % 37,7 % 37,8 % 36,4 % 38,0 % 37,9 % 

Nei-sida 43,8 % 41,6 % 45,1 % 44,5 % 44,4 % 51,5 % 49,6 % 50,3 % 48,2 % 50,2 % 49,2 % 53,1 % 49,8 % 49,5 % 

Vet ikke 10,4 % 12,1 % 11,6 % 12,9 % 14,4 % 12,5 % 14,2 % 12,7 % 12,9 % 12,1 % 13,0 % 10,6 % 12,2 % 12,6 % 

Kilde: Sentio, Nationen, Klassekampen og Dagen


YHETER 

SA avviser 

vensk løsning 

ESA holder fast ved 

at norske bedrifter 

må tilbakebetale over 

hundre millioner kroner 

fordi fritaket for 

el-avgift er ulovlig 

statsstøtte. Regjeringen 

krever derimot 

samme løsning som 

svenskene. 

Av Morten Harper 

morten .harper@neitileu.no 

Ifølge Finansdepartementet betyr 

ESAs krav at en rekke norske bedrifter 

må betale tilbake totalt 125 millioner 

kroner. Norske myndigheter 

mener bare 25 av dem er berettiget ut 

ifra den løsningen Sverige har fått i 

en tilsvarende sak. Altså en uenighet 

på 100 millioner. 

– Vi mener flere bedrifter har fått 

større krav om tilbakebetaling enn 

det som er riktig sammenliknet med 

den svenske løsningen, sier finansminister 

Kristin Halvorsen. Hun tok 

saken opp på møtet med ESA-president 

Bjørn Grydeland i april. 

Grydeland er ikke imponert av 

det norske motkravet: 

– Jussen er klar, og det har vi også 

fått medhold i av EFTA-domstolen, 

påpeker han. Domstolen fastslo i fjor 

sommer at det tidligere fritaket i elavgiften 

er å anse som ulovlig statsstøtte 

og at støtten skal tilbakebetales. 

– Samme situasjon 

Tilbakebetalingskravet gjelder fritak 

for el-avgiften i 2003. Det rammer 

norsk kraftkrevende industri bredt, 

bl.a. bedrifter som Fesil og Finnfjord. 

ESA mener Norge ikke kan behandles 

likt med Sverige, bl.a. fordi det svenske 

regelverket er annerledes. 

Halvorsen erkjenner at det er visse 

ulikheter, men at norsk industri 

reelt sett har vært i samme situasjon 

som sine svenske konkurrenter. 

– At disse forskjellene skal begrunne 

ulik behandling, opplever 

industrien som svært urettferdig. 

Vi mener fortsatt at ESA ikke har utnyttet 

det handlingsrommet de har 

for å komme til samme resultat som 

kommisjonen gjorde om Sverige, sier 

hun. 

Hvis Norge ikke krever inn støtten, 

har ESA varslet at de vil reise sak 

for EFTA-domstolen. 

Venstre sier nei til 

datalagringsdirektivet 

– Det er oppsiktsvekkende at den norske regjeringen ennå ikke har gjort 

seg opp en mening om dette direktivet, sier Helge Solum Larsen. Venstre 

har nå tatt stilling mot EUs omstridde datalagringsdirektiv. 

”Norge må si nei til ’overvåkningsdirektivet’ 

i EU”, heter det i uttalelsen 

fra Venstres landsstyre. EUs nylig 

vedtatte trafikkdatadirektiv åpner for 

omfattende overvåkning av e-post, 

telefoni og internettbruk. 

– Dette er et alvorlig inngrep i borgernes 

rett til privat kommunikasjon. 

Informasjon om hvem jeg sender 

tekstmeldinger til og hvilke sider jeg 

besøker på nettet, tilhører privatlivet 

mitt, og ikke Telenor og NetCom eller 

noen andre. Dette blir jo som om Posten 

skulle kopiere og lagre alle brev og 

pakkers avsender og mottaker i 2 år! 

Dette er en ganske utrolig situasjon 

og mest et gufs av overvåkning vi har 

sett i totalitære regimer, sier Helge Solum 

Larsen. 

Han er medlem av Venstres landsstyre 

og rådsmedlem i Nei til EU. Solum 

Larsen presiserer at politiet i dag 

har mulighet til å ‘fryse’ trafikkdata 

når personer faktisk mistenkes for 

lovbrudd. 

Kriminalitet 

Formålet med direktivet er selvsagt 

å bekjempe kriminalitet. Venstre er 

imidlertid overbevist om at kriminelle 

vil finne smartere måter å kommunisere 

på om direktivet blir implementert. 

Dermed er det først og fremst de 

lovlydige borgerne som blir rammet. 

– Å lagre informasjon om all kontakt 

mellom mennesker som ikke er 

mistenkt for noe, er et alvorlig brudd 

med det liberale rettsprinsippet om at 

man er uskyldig inntil det motsatte er 

bevist, sier Solum Larsen. 

– En regjering som har erklært at 

de skal drive aktiv Europa-politikk må 

reagere når den liberale rettstatens 

prinsipper på denne måten blir forsøkt 

tilsidesatt. 

Støtt Irland! 

Irland har allerede signalisert at de bestrider 

traktatgrunnlaget som vedtaket 

er fattet på, og mener at direktivet 

burde ha blitt behandlet som en justis- 

og innenrikspolitisk sak innenfor 

søyle 3 av EU-traktaten, der hvert enkelt 

medlemsland har vetorett. Venstre 

oppfordrer derfor regjeringen til 

å støtte Irland i en eventuell rettssak 

for EF-domstolen. 

– Den norske regjering burde på 

selvstendig grunnlag reise spørsmål 

om dette direktivet i det hele tatt omfattes 

av EØS-avtalen. Slike kritiske 

spørsmål er relevante på grunn av 

Helge Solum Larsen, landsstyremedlem i Venstre, tar skarp avstand frå EUs ’overvåkingsdirektiv’. 

Foto: Venstre 

direktivets art. Norge må samtidig 

støtte Irlands engasjement i denne 

saken. Dersom Irland tar saken 

inn for EF-domstolen og får medhold, 

vil direktivet ikke være EØSrelevant 

og derfor ikke få gyldighet i 

Norge. 

Stoltenberg-regjeringen har i 

Soria Moria-erklæringen lovet en 

langt mer aktiv europapolitikk. 

”På tross av dette løftet, har regjeringen 

så langt vært passive tilskuere 

til hele prosessen rundt dette 

kontroversielle direktivet. Hvis 

regjeringen mener alvor med å ta i 

bruk spillerommet som ligger i EØS, 

må den på banen nå og ta i bruk alle 

tilgjengelige virkemidler for å stoppe 

den planlagte overvåkingen av 

lovlydige borgeres bruk av telekommunikasjon”, 

er kravet fra Venstres 

landsstyre. 

FAKTA 

Datalagringsdirektivet 

• Overvåkingsdirektivet pålegger 

teleselskap å lagre informasjon 

om hvem som ringer, hvem det blir 

ringt til, når det blir ringt og hvor 

det blir ringt fra. 

• De samme opplysningene skal 

lagres for tekstmeldinger. 

• Internettilbydere får pålegg om 

å lagre informasjon om involverte 

IP-adresser, navn og adresse 

på registrerte nettbrukere, tidspunkt 

for innlogging og utlogging, 

avsender og mottaker for 

all e-post, samt geografisk lokalisering. 

• Selve innholdet lagres ikke, men 

all data om trafikken skal lagres i 

opptil to år.


NYHETER 

EU-parlamentet betalar for journalistdekking 

Kvar månad får 60 

journalistar dekt 

reise og opphald 

til Strasbourg for å 

dekke møta i EUparlamentet. 



Ei utvald gruppe journalistar får 

kvar månad dekt reisekostnader, 

hotell og mat av EU-parlamentet 

for å skrive om møta i Strasbourg. 

– Om vi ikkje hjalp journalistane, 

ville dei ikkje kome, dei 

har andre prioriteringar. Og om 

vi stoppa støtta, ville journalistane 

protestere, seier Jaime 

Dutch, som er talsmann for EUparlamentet 

til avisa International 

Herald Tribune. 

Denne ordninga vart innført 

på 1980-talet og skal sikre at EUparlamentet 

ikkje vert oversett 

og ignorert i nyhendestraumen 

frå dei andre EU-institusjonane. 

Men no vert programmet kritisert 

av medlemer av EU-parlamentet 

som sjølv har måtte tole 

kritikk for luksuriøse frynsegodar. 

Dei fleste av Brussels 1550 journalistar er meir opptekne av kommisjonspresident José Manuel Barroso enn av det som skjer i EU-parlamentet. Kritikarar 

meiner parlamentets pengestøtte til journalistar minner om smøring. Foto: EU-kommisjonen 

Fly og 100 euro dagen 

Journalistane får dekt togreise 

på første klasse eller flybillett på 

økonomiklasse frå alle hovudstadane 

i EU-landa, og dei får 

100 euro per dag for å dekke hotell 

og mat. 

– Parlamentsmøta er øydeleggande 

keisame, så EU-parlamentet 

gjer det dei kan for å gjere 

det enklare for oss å arbeide 

her. Det inkluderer å betale reisene 

våre og syte for flotte fasilitetar. 

Eg ville aldri få reportasjane 

mine på lufta om ikkje parlamentet 

betalte for utgiftene, 

seier ein anonym fjernsynsjournalist 

som har nytta ordninga, 

til International Herald Tribune. 

Ein annan fjernsynsjournalist 

kan fortelje avisa at støtta 

held til eit kvalitetshotell samt 

lunsj på eit finare brasseri, med 

eit glas bourdeaux-vin og ein 

tallerken med dei vidgjetne 

Strasbourg-pølsene. 

Betalt propaganda 

Hans Peter Martin er uavhengig 

EU-parlamentsmedlem frå 

Austerrike. Han har tidlegare 

arbeidd som journalist for tyske 

Der Spiegel. Han meiner at 

EU-parlamentet ikkje har forstått 

prinsippa om fri presse og 

demokrati. 

– Sponsinga av journalistane 

skapar inntrykk av at EUparlamentet 

betalar for propaganda, 

og dermed skadar dette 

idealbiletet av EU meir enn 

dei positive overskriftene som 

er resultatet av sponsinga, seier 

han, og legg til at journalistane 

ikkje kan halde EU-parlamentet 

til ansvar når dei sjølve 

mottek støtte frå parlamentet. 

Støtta til journalistane gjer 

at dei seier nei til førespurnadar 

frå redaktørane om å skrive 

om frynsegoda og reisedekkinga 

til parlamentsmedlemer, 

fortel ein annan anonym journalist 

til den internasjonale 

avisa. 

– Korleis kan eg avsløre slike 

frynsegodar når eg sjølv nyt 

godt av dei, spør journalisten. 

1550 journalistar i Brussel 

Dei mange journalistane i Brussel 

vert påspandert gratis mat 

og gratis telefonsamtalar når 

EU har toppmøte. Men endå 

meir sjenerøse er landa som har 

EUs presidentskap. I starten på 

kvar seksmåneders presidentskap 

vert pressekorpset invitert 

på ”smøretur” til hovudstaden. 

I februar inviterte Austerrike 

62 Brussel-baserte journalistar 

til Wien. Journalistane 

vart innlosjerte på eit luksuriøst 

Hilton-hotell og vart serverte 

middag på eit 1700-talsslott 

med ein sopran som song 

Strauss-operettar. Den austerrikske 

regjeringa betalte, men 

medieorganisasjonane fekk tilbod 

om å betale for seg sjølv. 

Berre åtte ville sjølv betale, 

skriv International Herald Tribune. 

– Uaktuelt med full differensiering 

Regjeringen håper å kunne 

gjeninnføre den differensierte 

arbeidsgiveravgiften i kommuner 

over hele landet, etter 

at EU har vedtatt nye retningslinjer 

for regionalstøtte. Men 

det er overvåkingsorganet i 

EØS som avgjør. 

– Fra vårt synspunkt er det 

ikke aktuelt å gjeninnføre en 

ordning som er 100 prosent 

identisk med den gamle, fastslår 

president i overvåkingsorganet 

ESA, Bjørn Grydeland. 

Grydeland hadde et felles 

møte i Oslo rett før påske med 

finansminister Kristin Halvorsen 

og kommunal- og regionalminister 

Åslaug Haga. 

Både drifts- og investeringsstøtte 

til distriktene ble diskutert. 

Etter at EU i desember vedtok 

nye retningslinjer for regionalstøtte, 

er også EØS-regelverket 

nå justert, og ESA har 

åpnet for en viss differensiering 

av arbeidsgiveravgiften i 

deler av landet. Regjeringen 

skal i løpet av mai utarbeide en 

samlet gjennomgang av hvordan 

det nye systemet bør være. 

ESA skal så vurdere om det kan 

godkjennes. De nye ordningene 

må være på plass innen 1. januar 

neste år. 

– Differensiert arbeidsgiveravgift 

er det mest treffsikre 

virkemiddelet for å stimulere 

sysselsetting og bosetting 

i distriktene. Regjeringens mål 

er derfor å gjeninnføre en slik 

differensiering med et størst 

mulig geografisk virkeområde, 

uttalte Åslaug Haga etter møtet 

med ESA-presidenten. 

Verken Haga eller Kristin 

Halvorsen ville kommentere 

avgiftssatser eller spesifikke 

fylker, men understreket at regjeringen 

vil strekke regelverket 

maksimalt. Om nødvendig 

vil man også styrke kompensatoriske 

tiltak, som transportstøtten.


NYHETER 

Konferansen Europeisk motstand 

Over 250 på vellykket Nei til EU-konferanse 

Kva skjer med EU-grunnlova? 

Drude Dahlerup, Peter Gustavsson og Matthew McGregor var 

inviterte for å snakke om framtida til EU-grunnlova. Konklusjonane 

var at grunnlova var daud, men ikkje gravlagd, ligg i 

skuffa og ligg på is. 

Per Østvold 

Vi må opptre 

samlet 

Per Østvold, leder i Norsk 

Transportarbeiderforbund, 

mener det er mye å lære av 

måten den Internasjonale 

Transportarbeiderføderasjonen, 

ITF, førte kampen mot 

EUs havnedirektiv på. 

– Havnearbeiderne vant 

mot havnedirektivet fordi vi 

var godt organisert og streiket 

samt påvirket regjeringene 

i mange land, sier Per Østvold. 

Han mener oppskriften 

som ga seier mot havnedirektivet 

også kan brukes mot tjenestedirektivet. 

– Det går an å yte motstand. 

Det går an å kjempe 

ned kommisjonen. I kampen 

mot havnedirektivet klarte 

man å opptre samlet over hele 

Europa, sier han. 

– Ta opp tjenestedirektivet 

i egne forbund. Det burde 

jeg kanskje ikke si som forbundsleder 

i ett av forbunda, 

men ta det opp. 

– Av og til må vi minne 

hverandre om hva vi driver 

med. Faglig kamp for rettigheter 

ga oss tariffavtalene 

som opphevet den frie konkurransen 

om prisen på arbeidskrafta. 

Med havnedirektivet 

og tjenestedirektivet vil 

EU innføre den igjen, sier han. 

Inspirerende seier 

Østvold minner om at selv om 

motkreftene er veldig mektige 

og utviklingen går feil vei, 

så finnes det lysglimt ved å 

yte motstand slik fagbevegelsen 

klarte mot havnedirektivet. 

– Havnearbeiderne er den 

best organiserte yrkesgruppen 

fra første avtale. Rederne 

ønsker å bruke skipsmannskaper 

som er filippinere, kinesere 

og russere. Kommisjonen 

setter en organisert laste- 

og lossearbeider til 150 kr 

i timen opp mot en filippiner 

til 25 kr timen. 

– Det er et spørsmål om å 

organisere motstand. Det går 

an! 



Drude Dahlerup er professor i 

statsvitskap. Ho kjem frå Danmark, 

men bur i Sverige. Ho har 

vore ei av drivkreftene på den 

danske og svenske neisida i mange 

år, og ei av grunnleggjarane 

av danske Junibevægelsen. Ho 

stolar ikkje heilt på at jasida let 

grunnlova ligge. 

– Stilla gjer meg nervøs. Kva 

er det slags strategiar dei legg i 

Brussel? Vi i Danmark vart snytt 

for ei folkerøysting om grunnlova, 

seier ho. 

EU-eliten hadde jo tenkt at 

denne grunnlova skulle ende 

traktatdebatten. Med EU-grunnlova 

på plass skulle det ikkje lenger 

vere naudsynt å legge ut endringar 

til folkerøystingar. 

– EU kan køyre mykje gjennom 

utan å lage ny forfatning. 

Og mykje av utviklinga av EU har 

kome gjennom andre måtar, mellom 

anna gjennom domstolen. 

Det velkjende Cassis de Dijonprinsippet, 

som seier at ei vare 

som er godkjent i eitt EU-land er 

godkjend i heile EU, er eit døme. 

Arbeidet med å innføre tenestedirektivet 

er eit anna døme, seier 

Dahlerup. Ho meiner folkerøystingane 

i Frankrike og Nederland 

har styrka EU-kritikarane i Europa. 

– Det viktigaste for meg er at 

det har kome fram ein sentrumvenstre-kritikk 

av EU i Frankrike 

og Nederland. 

Internasjonalt panel på konferansen Europeisk motstand. Frå venstre nestleiar i Nei til EU Jo Stein Forbord Moen (som tolkar for McGregor), 

Matthew McGregor, Storbritannia, Peter Gustavsson frå Sverige (som får Nei til EUs årbok av Heming Olaussen) og Drude Dahlerup 

frå Danmark og Sverige. Foto: Sindre Humberset 

Motstanden er stabil 

Det har ikkje vore store endringar 

i motstanden mot EU-grunnlova 

i Danmark etter folkerøystingane. 

– Regjeringa er for grunnlova, 

alt av media er for grunnlova, 

men folket er ganske stabile 

i sin motstand, slår ho fast. Men 

det er ikkje lett å få diskutert dei 

grunnleggjande problema med 


– Mediedebatten handlar ikkje 

om dei demokratiske manglane 

til EU, men at EU no må 

vise resultat. Dei seier ”no skal 

vi ikkje ha så mange forfatningsdiskusjonar, 

no skal vi ha resultat”, 

seier Dahlerup. 

Stat eller fellesskap 

Drude Dahlerup meiner EU vil 

måtte velje kva retning dei skal 

gå. 

– Eg trur ikkje EU eksisterer 

som i dag om 20 år. Det kan anten 

verte Europas Sameinte Statar, 

eller dei kan spesialisere seg 

for å løyse dei grenseoverskridande 

problema, men utan å verte 

ein superstat. EU må forlate 

tanken om at alle medlemslanda 

må vere med på alle delane av 

unionen, seier ho. 

– Ei grunnlov er noko ein stat 

har. Ein traktat er noko sjølvstendige 

statar inngår. EU-grunnlova 

slår fast at medlemsstatane 

ikkje må handle i strid med ”unionens 

interesser”. Kva er unionens 

interesser? Det må vel vere 

medlemslanda som har interesser, 

ikkje unionen, seier ho. 

Stille fram til valet 

– Det er val i Sverige i september. 

Fram til då vil verken regjeringa 

eller opposisjonen snakka 

om EU-grunnlova, seier Peter 

Gustavsson, som er aktiv i Socialdemokratiska 

EU-kritiker i 

Sverige. 

– Det er heilt stilt. EU er ei 

stadig kjelde til uro for regjeringa 

og politikarane. Politikarane 

står mellom befolkninga og 

Brussel. Og dei føler seg tvungne 

til å påføre folket avgjerder som 

folket ikkje vil ha, seier han. 

Peter Gustavsson trur ikkje 

grunnlova vil kome att i same 

form som den har i dag. 

– Eg trur vi i løpet av nokre år 

vil få ei grunnlov light, som dei 

vil prøve å få gjennom som ein 

vanleg traktat, seier han. 

Vil ha større fridom 

Under halvparten av innbyggjarane 

i EU brukte røystesetelen 

sin i EU-parlamentsvalet sist. I 

Sverige var det berre 37 prosent 

som røysta. Til samanlikning 

har riksdagsvala ei oppslutting 

på rundt 80 prosent. 

– Ved å flytte makt til EU vert 

demokratiet svekt. Vi vil ha høve 

til å velje kva veg vi vil gå. Vi vil 

ha eit Europa der avgjerdene vert 

tekne der demokratiet står sterkast. 

Eit sterkt demokrati er viktigaste 

grunnlaget for ein velferdsstat. 

Kampen mot tenestedirektivet 

har spreidd den motstanden 

vi til no berre har sett i 

Norden til heile EU. Vi ser no protestar 

mot EUs politikk i dei fleste 

EU-land, seier han. 

Peter Gustavsson svara også 

EU-tilhengarane på venstresida 

som ofte argumenterer med at 

EU kan motverke USAs internasjonale 

ambisjonar. 

– EU som ei motmakt til USA? 

Det verda treng i dag er ikkje fleire 

supermakter, men færre. Verda 

treng eit sterkt SN. Vi treng 

ikkje styrke EU, men å styrke SN. 

Det EU gjer er å herme etter USA 

på alle måtar. Dei står saman 

med USA for å forsvare dei rike 

landas interesser mot dei fattige, 

slår han fast.


NYHETER 

Påtroppande Labour-leiar Gordon Brown er kjend som meir EU-skeptisk enn Tony Blair. Men Matthew McGregor frå Centre for a Social Europe fryktar at også Gordon Brown skal verte meir 

EU-postitiv når han overtek leiar-klubba. Foto: Mediafour 

Kraftig britisk motstand mot føderalt Europa 

– Regjeringa held stilt om EU og EU-grunnlova. Dei meiner at EU-grunnlova gjer 

seg best der den er no – i skuffa, seier Matthew McGregor. 



Matthew McGregor er aktiv i 

Centre for a Social Europe i Storbritannia. 

Senteret vart oppretta 

i 2004 og arbeider for folkestyre 

og mot ein stadig tettare union. 

Dei er ikkje partipolitisk tilknytte, 

men har eit sentrumvenstre-grunnlag 

og arbeidar 

inn mot fagrørsla. 

Senteret dreiv kampanje mot 

EU-grunnlova og er nøgde med 

at grunnlovsmotstanden i Storbritannia 

er så sterk at den britiske 

regjeringa reknar EU-grunnlova 

som ei tapssak. 

– Hovudsynet til Labourleiinga 

er at dei ikkje ønskjer at 

grunnlova skal kome attende. 

Og det er uavhengig av om dei eigentleg 

er tilhengarar eller motstandarar 

av grunnlova, seier 

Matthew McGregor, som sjølv 

kjem frå neisida i Labour. 

– Britiske politikarar uttalar 

seg ikkje på same måte som andre 

EU-politikarar. Guy Verhofstadt, 

Belgias statsminister, sa 

då han var i London at han ikkje 

trur folk er mot Europas Sameinte 

Statar, men at dei vil ha eit 

anna Europas Sameinte Statar. 

Dei vil ha ein føderasjon som kan 

gje svar på deira problem. Dersom 

dette er haldningane til europeiske 

statsleiarar, er EU i krise. 

For dette er ikkje eit Europa 

som britiske veljarar kan akseptere, 

seier Matthew McGregor. 

EU-grunnlova truleg daud 

Matthew McGregor meiner at 

nederlaget for EU-grunnlova 

opnar for at neisida kan ta opp 

kampen mot den dårlege EU-politikken. 

– I britiske auge er grunnlova 

daud. I mellomtida er det ei rekke 

andre politiske kampar som 

må takast. Om vi ikkje tek dei 

kampane vil EU halde fram med 

å føre ein elendig politikk i WTO, 

gjennomføre tenestedirektivet, 

fremme nyliberal økonomisk 

politikk, tvinge fattige land til å 

opne for Europas multinasjonale 

selskap, seier han. 

Storbritannias tilhøve til EU 

framover vil avhenge mykje av 

kva som skjer i Labour. 

– Alt avheng av kva påtroppande 

Labour-leiar Gordon 

Brown meiner, for Tony Blair 

er på veg ut. Gordon Brown har 

prøvd å dyrke eit bilete av å vere 

meir skeptisk til EU. Han er skeptisk 

til euroen og til delar av EU- 

grunnlo- 

va, seier 

McGregor, 

som likevel 

ikkje tør 

vente seg 

ei endring i 

Matthew McGregor. 

britisk politikk. 

– Vi har ei generell oppfatting 

av at dei som er i regjering 

er for EU, og at dei som er i opposisjon 

er meir mot. Vi fryktar diverre 

at Gordon Brown også vil 

verte meir positiv til EU når han 

kjem i posisjon. 

Vil vere med i EU 

Fleirtalet av det britiske folket er 

ikkje interesserte i utmelding av 


– Folk vil framleis vere med i 

EU. Meir enn ein tredjedel meiner 

det er bra å vere med i EU, og 

det er faktisk ikkje det lågaste av 

EU-landa, fortel McGregor. 

– Det faktum at britane er 

for EU gjer standpunkta deira til 

euro og EU-grunnlova og andre 

såkalla EU-prosjekt enda meir 

interessante. Det britiske folk 

er totalt mot eit føderalt og sentralisert 

EU. Sjølv om britane vil 

halde fram i EU, vil dei aldri kunne 

godkjenne ei EU-grunnlov, 

seier han. 

– Ser ein på meiningane blant 

veljarane er det største nei-partiet 

til EU-grunnlova Labour. Labour-veljarane 

er også mot EUhæren, 

tenestedirektivet og euroen. 

Mot overnasjonalitet 

Matthew McGregor viser til omfattande 

meiningsmålingar som 

vart laga for å kartlegge folk sine 

haldningar til EU-grunnlova og 

andre EU-saker. 

– EU-grunnlova betyr å gje 

frå seg makt til EU-systemet. 

Fleirtalet meiner at avgjerder 

bør takast på lågare nivå enn EU. 

Målingane viste at argumentet 

om at ”avgjerder skal takast på 

nasjonalt eller lokalt nivå” var 

hovudgrunnen til at veljarane 

var mot EU-grunnlova, seier Mc- 

Gregor. 

– Målingane viste at grunnleggjande 

spørsmål om demokrati 

var viktigare for folk enn 

EUs aktuelle politikk. Folk vart 

spurde om dei ville at kontroll 

over velferda, politi og anna politikk 

skal flyttast til Brussel, og 

dei svarte nei. 

Meiningsmålarane spurte 

også om EU burde ha meir kontroll 

over EU-landas handelspolitikk. 

Då vart folk sjokkerte over 

at EU i det heile hadde noko med 

Storbritannias handelspolitikk å 

gjere. 

– At ein EU-kommissær, som 

ikkje er folkevald, skulle ha kontroll 

over Storbritannias handelspolitikk 

var sjokkerande, 

seier han. 

Nyliberalt EU 

Trades Union Congress (TUC), 

som tilsvarar LO i Storbritannia, 

vedtok i fjor ei fråsegn som avviste 

EU-grunnlova og den økonomiske 

politikken til EU-kommisjonen. 

TUC tok overraskande 

klar avstand frå den stadig meir 

nyliberale politikken frå Brussel. 

– Det britiske folk ønskjer eit 

EU som gjev dei god økonomi. 

Dei ønskjer ikkje gje frå seg makt 

over den økonomiske politikken, 

spesielt når det opnar for den nyliberale 

politikken frå Brussel. 

Britane vil handle meir, men ikkje 

gje frå seg styringa over korleis 

handelen skal vere, slår Mc- 

Gregor fast. 

– Britane vil ikkje gje frå seg 

sjølvstendig utanrikspolitikk, 

spesielt når EU bygg opp eigen 

hær og våpenindustri. Britane 

vil sjå utover Europa. Til han-


INTERVJU 

– Vi er ikkje på veg inn i EU! 

Ragnar Arnalds, leiar av neiorganisasjonen Heimssýn på Island, er ikkje i 

tvil. Island kjem ikkje til å bli medlem av Den europeiske union. 

Ragnar Arnalds har vore leiar i Heimssýn sidan 2004. For ti år sidan var det ikkje EU-debatt på Island. Foto: Sindre Humberset 

Av Hege Lothe 

Hege.Lothe@nm.no 

Ragnar Arnalds lovar at “islands-suget” i 

Noreg er like lite basert på fakta som det 

islandske “norske-suget”. 

– I dag er det 55 prosent som seier nei 

og 45 prosent som seier ja til islandsk medlemsskap 

i EU, fortel Ragnar Arnalds. Når 

det vert laga meiningsmålingar om folk 

tykkjer at Island skal søkje medlemsskap 

for å sjå kva ein kan oppnå i forhandlingar, 

så vert ja-prosenten noko høgare. 

På Island er det fem politiske parti i det 

nasjonale parlamentet Alltinget. I regjeringa 

er det to parti; Sjølvstendepartiet, 

som er det største og klart imot, og Framstegspartiet, 

som har statsministeren, 

men er eit lite parti og delt i synet på EU. 

Det er tre parti i opposisjon. Det er det sosialdemokratiske 

partiet som er for EU, i 

tillegg til det venstre-grøne partiet som 

er mot EU og det liberale partiet som også 

er mot EU. Dette kan sjølvsagt endre seg 

ved komande val. 

I 2002 vart det offentleggjort ei svært 

overraskande meiningsmåling på Island. 

Denne vart straks kjent også i Noreg. Meldinga 

som gjekk ut var at 91 % av folk på 

Island var for medlemsskap i EU. Både her 

i Noreg og på Island skapte denne målinga 

bølgjer. Spørsmålet som gav 91 prosent 

ja til å sende søknad, var utforma slik at 

det leidde folk til å tru at det er mogleg å 

søke om medlemskap berre for å sjå kva 

slags vilkår ein kan få, utan å forplikte seg 

til noko. Men meiningsmålinga, og noko 

draghjelp frå deler av dåverande regjeringa, 

gjorde sitt til at EU-debatten på Island 

var i fullt oppsving. 

I juni 2002 svarte EU-skeptikarane 

med å gå saman om sin eigen tverrpolitiske 

organisasjon, som dei kalla Heimssýn. 

Namnet tyder ”utsyn over verda”. Så på 

landsmøtet i Nei til EU i november 2002 

kunne Ragnar Arnalds til stor jubel frå 

landsmøteutsendingane erklære at han 

ikkje hadde noko tru på at det islandske 

folket kom til å røyste Island inn i EU. 

Argumentasjon 

I 2004 vart Ragnar Arnalds vald til leiar i 

Heimssýn, og i vår kom han til Noreg for å 

halde innleiing om spørsmålet: ”Er Island 

på veg inn i EU?” Organisasjonen Heimssýn 

må ha gjort mykje rett, for i dag er det 

ragnar arnalds 

eit godt fleirtal mot islandsk medlemsskap 

i EU. 

Han fortel at argumentasjonen frå jasida 

på Island liknar argumentasjonen 

frå ja-sida i Noreg og dei andre landa i Europa. 

– Det viktigaste argumentet er at alle 

går inn i EU. Dermed seier ja-sida ”kvifor 

skal ikkje Island også?” Dessutan vert 

det sagt at det er veldig viktig at Island får 

røysterett i EU, fortel Ragnar Arnalds. 

Han svarar med fakta; viss Island gjekk 

inn i EU ville dei få 5 representantar av 

heile 732 representantar i EU-parlamentet. 

Og dei ville få 3 røyster av 345 røyster i 

ministerrådet. Han ser heller ikkje nokre 

økonomiske argument for at Island skal 

bli medlem i EU. 

– På Island er arbeidsløysa frå 1,5 til 3 

prosent. I EU er det er om lag 8 til 9 prosent 

arbeidsløyse. Dessutan er Islands 

nasjonaløkonomi god. Veksten er i dag på 

om lag 4-5 prosent og ein har kontroll på 

inflasjonen. Alderssamansetninga i folket 

er god. Det er også store pensjonsfond 

på Island. Om lag 320 000 kroner per person. 

Til samanlikning er det norske oljefondet 

på 304 000 kroner per person, seier 

Ragnar Arnalds. Han påpeikar også at 

det slett ikkje vil verte så mykje billegare 

varer på Island om dei gjekk inn i EU. 

– Det einaste som vert billegare er 

mjølk og kjøt, seier Arnalds. Det meste 

andre av salsvarene vert i dag importert 

til Island. 

Økonomi og naturressursar 

Øya ligg midt mellom to kontinent. Amerika 

i aust og indo-asia i vest. Desse to 

kontinenta er på veg vekk ifrå kvarandre 

– Det viktigaste argumentet er at 

alle går inn i EU. Dermed seier ja-sida 

“kvifor skal ikkje Island også?


INTERVJU 

FAKTA 

Island og EU 

* Meiningsmålingane på Island viser 

at 55 % er imot og 45 % er for islandsk 

medlemsskap i EU. 

* Nei-organisasjonen på Island heiter 

Heimssýn. Det tyder ”utsyn over 

verda”. 

* Heimesida til Heimssýn er 

www.heimssyn.is 

* Innbyggjartalet på Island er 300 

000. Om lag 100 000 bur i Reykjavik. 

Til saman 160 000 bur i Reykjavik-området. 

* Fisk utgjer 60 % av eksporten. 

* Island er 100 000 km 2 stort, men 

inkludert det islandske havområdet 

er arealet 758 000 km 2 . 

* Arbeidsløyse på mellom 1,5 – 3 % 

(Gjennomsnittet i EU er arbeidsløyse 

på om lag 8 – 9 %). 

* Dersom Island vart medlem av EU, 

ville landet få 5 av 732 plassar i EUparlamentet. 

Og 3 av 345 røyster i 

ministerrådet. 

* Frå 28. – 30. juli: Nordisk folkeriksdag 

på Island. 

laga av den islandske sentralbanken. Frå 

1961 til 1995 har dei rekna ut korleis økonomien 

på Island har samstemt med økonomien 

i EU. Det viser seg at i denne lange 

tidsperioden har Island vore heilt i utakt 

med økonomien i EU. Når det er vekst i 

EU-landa har det vore nedgang på Island 

og motsett. Til samanlikning har økonomien 

i Danmark og Sverige i mykje større 

grad svinga saman med EU. Noreg er i om 

lag same situasjon som Island og svingar i 

utakt. 

Fisk 

Fisk er viktig på Island. I flateareal er Island 

100 000 km 2 , medan tek ein med 

havområda er det 758 000 km 2 . I dag utgjer 

fisk om lag 60 % av eksporten. No forhandlar 

Island med Kina om ei handelsavtale. 

Når denne handelsavtala er ferdig 

forhandla, er dette den første handelsavtalen 

som Kina inngår med eit europeisk 

land. 

– Dette er eit viktig poeng for nei-sida. 

Dersom Island går inn i EU kan vi ikkje 

 

lenger inngå sjølvstendige handelsavtalar 

med andre land, seier Ragnar Arnalds. 

EØS-avtalen 

 

 

 

 

Ragnar Arnalds er ein røynd politikar på 

Island. Han har mellom anna vore medlem 

av Alltinget, finansminister og leiar 

for det venstre-grøne partiet. 

– Eg røysta imot EØS-avtala og eg er 

framleis imot EØS i dag. Eg trur det ville 

vere meir rett å inngå handelsavtaler 

i retning av Sveits sin type, seier Ragnar 

Arnalds, som meiner det ikkje er rett å 

kalle Island eit faksdemokrati etter innføringa 

av EØS-avtalen. 

– Nei, det stemmer ikkje heilt. Island 

har rett til veto. Det gjeld berre å bruke 

denne retten, seier Ragnar Arnalds. 

og i midten kjem lavaen opp. Dermed er 

det mykje vulkanar i desse områda. 

– Vi kan bruke meir av energien som vi 

kan få frå jorda. Vi har brukt lite av denne 

energien, og den er ein naturressurs 

for framtida, seier Ragnar Arnalds. Han 

peikar på at det i tillegg er ein del fossekraftverk 

på Island, og at dette gjer at islendingane 

snart vil gå forbi Noreg i energiproduksjon 

per innbyggjar. 

Han påpeikar at det i dag er høg rente 

på Island fordi sentralbanken vil kjøle 

ned økonomien. Viss Island hadde vore i 

EU hadde renta vore rundt 2,5 prosent og 

det kunne fått svært uheldige konsekvensar, 

meiner Ragnar Arnalds. Han viser til 

ein veldig interessant statistikk som er 

 

 

 

Unge folk mot EU 

– Kva meiner ungdom på Island om EUspørsmålet? 

 

– Eg trur ungdomen er sterk motivert 

i denne saka. Det gjeld ungdom både på 

venstresida og høgresida. Det er på mote 

å vere mot EU. Høgrepartiet har fullstendig 

endra seg 

på ti år, seier Ragnar Arn- 

 

 

alds. Han meiner at danninga av Heimssýn 

og arbeidet 

deira har hatt noko å seie 

 

 

for denne utviklinga. 

 

– For ti år sidan hadde eg ikkje peiling 

 

 

på kva ulike 

folk meinte om EU-spørsmålet, 

seier Ragnar 

Arnalds. Som legg til 

 

 

 

at for ti år sidan viste ikkje andre heller 

 

 

kva han meinte 

om dette viktige politiske 

spørsmålet. 

Sjølv om ungdom på ven- 

 

 

stresida og høgresida er imot EU, er det 

 

annleis med sosialdemokratane. 

Mellom 

dei unge sosialdemokratane 

er det mange 

 

som er for EU. 

 

Ragnar Arnalds 

har lært dansk på skulen 

og seinare 

studert i Sverige. Han fortel 

 

 

også at han les norsk. Så snakkar han det 

 

han sjølv kallar skandinavisk 

graut. Men 

er sjølvsagt lett 

å forstå for folk i Noreg. 

 

– Men kva slag situasjon må til for at det 

 

skal verte eit ja 

til EU på Island? 

 

– Då måtte 

Noreg ha vorte medlem i 

 

EU. Storbritannia må ha teke i bruk euro 

 

 

og det må vere 

ein politisk situasjon på 

Island der sosialdemokratane 

og Framstegspartiet 

har 

 

fleirtal. Då vil det sjølvsagt 

har vore fare for at vi vart medlem, 

smiler Ragnar Arnalds. 

KVINNER MOT TJENESTEDIREKTIVET 

Oslo Nei til EUs seksjon i åttende mars-toget i år var viet til kampen 

mot EUs tjenestedirektiv. Foto: Magnhild Folkvord 

Krus 

hvite med Nei til 

EU-logo à kr 45, – 

Store Nei til EUklistremerker 

(10cm diameter) à kr 

8,– hvit skrift på rød 

bunn 

 

 

Nei til EU-pins 

Sølvskrift på rød 

bunn à kr 25,– 

 

 

 

 

 

 

 

T-skjorter 

Velg mellom tre farger: 

Blå (aqua), svart og grå. 

Størrelser: S, M, L, XL og 

XXL à kr 100,– 

 

 

 

 

Nye artikler 

fra Nei til EU 

For bestilling 

tlf: 23 35 45 80 

e-post: neitileu@neitileu.no 

Caps 

svart med rød logo 

à kr 100,– 

Solskjermer 

hvit med rød logo 

à kr 100,– 

Ballonger 

hvite med rød Nei til 

EU-logo à kr 5,– 

Penner 

hvite med Nei til EUlogo 

a kr 3,50,– 

Nei til EU jakkemerker 

hvit skrift på rød bunn 

à kr 8,– 

Nøkkelringer 

med handlepenge à kr 

10.– 

Defacto-rapport 

om EUs tjenestedirektiv og 

Vaxholmsaken 

Kr 100,–


ORGANISASJON 

Aktivitetskalender 

APRIL 

* Ei framtid uten EØS? Innbydelse til seminar 

om EØS lørdag 29.april 2006 kl. 11- 

16 på Fossesholm Herregård, Vestfossen. 

Arrangører: Buskerud Nei til EU, Vestfold 

Nei til EU og Telemark Nei til EU. Inngang 

kr 100,- (dekker matservering). Gratis for 

ungdom. 

11.00 Åpning. 

11.15 EØS-utfordringer for det faglig politiske 

arbeidet. Innledning ved Roy Pedersen, 

leder i Oslo Bygningsarbeiderforening. 

12.15 EØS-utfordringer for det kommunalpolitiske 

arbeidet. Innledning ved Erling 

Folkvord, kommunestyrerepresentant 

for RV. 

13.00 Lunsj og kulturinnslag 

14.00 EØS; Status i Nei til EUs arbeid. 

Innledning ved Heming Olaussen, leder i 

Nei til EU. 

15.00 Ei framtid uten EØS – når og hvordan? 

Innledning ved Gunvor Hass, leder i 

Ungdom mot EU. 

MAI 

* Første mai deltar Nei til EU-fylkeslag og 

lokallag i arrangement over hele landet. 

Oslo Nei til EU går under parolen “Ja til likelønn 

– Veto mot EUs tjenestedirektiv!” 

I tillegg har LO Oslo “Veto mot tjenestedirektivet!” 

som ein av hovudparolane. Etter 

toget vert alle som har gått saman med 

oss i seksjonen, invitert på suppe og hyggeleg 

samkome på Nei til EU-kontoret. 

Bergen og Hordaland Nei til EU skal ha innledninger 

og opptog med utgangspunkt 

fra Vågsalmenningen klokka 10.30. 

Trondheim Nei til EU`s tradisjonelle frokost 

1. mai fra kl. 10.00 i Kantina Adolf Øyens 

skole. Appell ved Per Østvold. Alle 

hjertelig velkommen! 

I Tromsø er ei av hovedparolene i 1.mai-toget: 

Veto mot tjenestedirektivet - nei til 

sosial dumping! Nei til EU skal også, som 

vanlig, ha stand på 1.mai. 

* Lørdag 6. mai, fra kl. 10.00-15.30, arrangerer 

Oslo Nei til EU dagsseminar: EØS – 

frihandelsavtale eller mini-medlemskap? 

Sted: Nei til EU-kontoret (8. etasje i Arbeidersamfunnets 

pl. 1). Pris: 100,- (inkl. lunsj 

og kaffe). 

10.00 Hva gjør EØS i din hverdag? Om EØS 

i Oslo og distrikts-Norge 

11.30 Alternativer til EØS, om WTO og frihandelsavtaler 

13.00 Lunsj (inkludert i prisen) 

14.00 Trafficking og Schengen-avtalen 

* Miljøutvalget i Nei til EU arrangerer seminar 

for miljøinteresserte lørdag 13. mai 

fra kl. 09.45 til ca 17.00 i Miljøhuset, Grensen 

9 i Oslo. Pris: 50 kr inkludert lunsj og 

kaffe. ”EU og miljø – ett seminar for deg 

som vil være oppdatert på EUs miljøpolitikk”. 

Se program i egen annonse. 

* Bønder i byen og syk mat! Hvor skal det 

ende? Alna Nei til EU inviterer til åpent kafémøte 

lørdag 20.5, kl. 13.00, på Chung Hua 

Hus, Haugerud senter. Svein Guldal, Norges 

Bondelag, innleder. 

JUNI 

* Østfold Nei til EU arrangerer Kvinneseminar 

på Kjærnes Gjestegård i Våler i Østfold 

9.-10. juni. 

JULI 

* Frå 28. – 30. juli: Nordisk folkeriksdag på 

Island. 

* 20. - 23. juli: Ungdom mot EUs sommerleir 

FAKTA 

Aktiviteter i vervekampanjen 

Her er forslag til verve-aktiviteter. 

Noen som passer 

for dere? 

1. Framstøt mot organisasjoner 

- velge ut en (eller flere) organisasjoner 

- kontakte for å få lister og sende 

ut en oppfordring om å melde 

seg inn. 

- sende brev til alle organisasjonens 

medlemmer i fylket eller i 

kommuner. 

- andre organisasjoners e-postnettverk. 

- annonse i lokale medlemsblader 

- redaksjonell omtale i lokale 

medlemsblader 

- skrive leserbrev på temaet de 

du utfordrer er opptatt av i lokalavisene. 

2. Framstøt mot et geografisk 

område 

– velge ut kommune/region 

– gjøre en utadretta aktivitet 

i dette området (leserbrev, 

møte, stand) 

– sende ut giro til alle/sende ut 

giro til folk man har tro på/ dele 

ut i postkasser. 

– få tips fra lokale folk 

3. Personlig verving 

- utfordre hverandre til å fylle 

verveblokka. Personlig verving 

er det mest effektive. 

– dele kommunen i soner hvor 

ressurspersoner i laget tenker 

gjennom hvem som er aktuelle 

og spør dem. 

4. Sett opp lister 

– lage lister over folk som kan 

bli medlemmer. Disse blir sjekka 

mot medlemslistene 

5. Gjenbetalingskampanje 

– ringekampanje til medlemmer 

som ikke har betalt i år 

- fordel gjerne slik at lokale folk 

ringer i sitt område. 

- det kan være lettere å ringe 

sammen. 

- lag lokal vri på kontingentpurringa 

som går ut i juni. 

6. Synliggjøring av at Nei til EU 

trenger medlemmer 

– de som støtter oss bør melde 

seg inn. 

– plakater med vervekort-lomme 

på kontorer, arbeidsplasser, 

skoler mv. 

– legge ut vervekort på kafeer. 

– stand 

– evt. gratisannonser 

7. Verve på arrangement 

– kartlegge arrangement, og 

reise dit hvor en tror det er potensial 

for å verve medlemmer. 

– vær gjerne flere lokallag som 

gjennomfører prosjektet sammen. 

– profiler Nei til EUs saker og 

arrangementer, og verv. 

– ha egne vervemål og verveansvarlige 

på disse arrangementene 

Ågot Valle, styremedlem i Nei til EU, verver nye medlemmer på Etnemarknaden i Hordaland. Foto Tina Åsgård. 

Vervefokus på fornying 

20. april til 20. juni er det vervekampanje i Nei til EU. 

Et nytt element i vervekampanjen i år er større fokus 

på gjenverving av ikke-betalende medlemmer. 



Vigdis Hobøl 

Av 

– Det er mye lettere å verve ubetalte medlemmer 

fra i fjor enn helt nye medlemmer. 

Vi skal verve nye medlemmer også, 

men for at den verveinnsatsen vi gjør 

skal gi netto medlemsvekst må frafallet 

derfor være minst mulig, sier Nei til EUs 

generalsekretær Jostein Lindland. 

Han sier at erfaringene fra 2005 viser 

at 90 prosent av de ubetalte medlemmene 

som blir ringt opp med oppfordring om å 

fortsette som medlemmer sier ja og er positive. 

– I kampanjeperioden bør det satses 

minst like mye på fornying som nyverving. 

Det blir sendt ut purrebrev fra sentralt 

i april og juni til medlemmer som 

ikke har betalt. Disse purrebrevene kan 

inneholde lokal påminning som så kan 

følges opp telefonisk og gjennom personlig 

kontakt fra lokallag og fylkeslag. Det 

gir garantert positive resultat for medlemstallet, 

sier Lindland. 

Vi trenger Nei til EU 

– Hvorfor trenger vi Nei til EU? Nei til EU 

er en garanti mot ny EU-avstemning. Jasiden 

er parat til å sende ny søknad dersom 

sjansen byr seg, og den beste garantien 

mot ny folkeavstemning er en sterk 

nei-side, slår generalsekretæren fast. 

– Den andre grunnen er at et sterkt 

Nei til EU skal være en motvekt mot EUtilpassing. 

Nei til EU må arbeide for at alternativer 

til EØS utredes og fortsette 

med å bidra til folkeopplysning og debatt, 

sier han. 

Nei til EU trenger deg 

–Nei til EU er en medlemsorganisasjon og 

ikke en frittstående stiftelse. Ved å være 

en medlemsorganisasjon med 26 000 

medlemmer har Nei til EU en viktig politisk 

styrke. Nei til EUs store medlemstall 

gjør at det ikke er noen tvil om at Nei til 

EUs er hele den norske neisiden sin samlende 

organisasjon, sier Lindland. 

En annen viktig grunn er selvsagt at 

medlemskontingenten er den viktigste 

inntektskilden til Nei til EU. Kontingenten 

og pengegavene er den klart største 

inntektsposten i budsjettet til Nei til EU. 

– Videre er Nei til EUs medlemmer 

kunnskapsrike og viktige som formidlere 

av kunnskap om EU. Medlemmene er 

gode ambassadører for Nei til EU. Som en 

demokratisk organisasjon er et høyt medlemstall 

og mange aktive medlemmer en 

forutsetning for at medlemsdemokratiet 

skal være fungerende og vitalt, slår Lindland 

fast. 

Motivere til verving 

For å få opp stemningen oppfordrer Nei 

til EU fylkeslag og lokallag til å lage lokale 

og regionale motivasjonssamlinger. 

– Få med lokallagene og partiene og 

organisasjonene i nei-alliansen. Sentralt 

kan stille med innleder, og det helt gratis, 

understreker Lindland. 

Sentralt skal lage en liste over gode 

vervetips som vil bli formidlet til fylkene. 

– Gode innspill mottas gjerne. Vi vet 

det er mange som gjør en formidabel verveinnsats 

rundt i landet og som har erfaringer 

som andre kan nyte godt av, sier 

han. 

Kampanjetilbud og vervepremier 

– Sentralt stiller også opp med vervepremier 

til de beste ververne. Det er også 

mulig å stimulere vervinga ved å tilby gaver 

til nyvervete medlemmer. Sentralt 

stiller med gavene, som kan være et krus,


ORGANISASJON 

Nytt studiemateriell 

fra Nei til EU 

Christer Mordal, FHL , Jan Skjervø, Norges Fiskarlag, Arill Rise, Fiskebåtredernes forbund og Einar Jetne, fiskerisekretær for Nei til EU . 

Fiskeriseminar i Molde 

Møre og Romsdal Nei til EU inviterte 

til fiskeriseminar onsdag 19. april. 

Jan Skjervø, generalsekretær i Norges 

Fiskarlag, Christer Mordal i Fiskeriog 

havbruksnæringens landsforening 

FHL og informasjonsdirektør Arill 

Rise i Fiskebåtredernes forbund ga de 

frammøtte klare signal på at fiskeriog 

havbruksnæringen er svært godt forberedt 

om en ny EU-søknad kommer 

på tale. 

– Ikke skusle vekk råderetten, behold 

lokalt eierskap gjennom deltakerloven 

og fiskerens rettigheter gjennom 

råfiskloven,, formante Skjervø, som 

synliggjorde noe av forskjellen i EU og 

norsk fiskeripolitikk med at Norge er 

det utkastforbud av småfisk , mens det 

i EU er det utkastpåbud. 

Christer Mordal fra FHL sa at markedsmessig 

ville et EU- medlemskap 

være en stor fordel, mens når det gjaldt 

ressursforvaltningen var han sterkt i 

tvil. 

– Vi har tapt mye ressurser på ”snillisme”, 

uttalte Mordal og etterlyste en 

sterk norsk regjering som vil arbeide 

for norsk interesser på fiskerisiden der 

Bondevik 2-regjeringen sviktet. 

– Det må bli helt andre avtaler skal 

norsk EU- medlemskap vurderes, sa 

Arill Rise. 

Einar Jetne, fylkessekretær i Nordland 

og EU sitt fiskeriutvalg synligjorde 

EU sin avhengighet av å få tilførsel 

av norsk fisk. Hvor skal EU få sin fisk 

fra hvis det ikke er fra Norge, uttalte 

han og påpekte at Norge er verdens 

største fiskeeksportør i kroner. 

Ann-Kristin Sørvik, fylkessekretær i Møre 

og Romsdal Nei til EU 

Nå kan du laste ned eller bestille studiemateriell 

fra Nei til EU. Vi har to nye hefter som du 

kan bestille nå. Det er et skoleringshefte om 

EU-grunnloven og debatten om EUs utvikling 

og et hefte om EØS-avtalen og hvordan den påvirker 

norsk politikk. 

EU-grunnlovsheftet 

“EU-grunnlovens skjebne er i dag usikker. EUs 

stats- og regjeringssjefer skal møtes i juni 2006 

og vurdere hva som skal skje med dokumentet. 

Det ble vedtatt på toppmøtet i juni 2005. Antakelig 

vil toppmøtet på en eller annen måte utvide 

den tenkepausen som ble vedtatt etter at 

det franske og nederlandske folk sa nei til EUgrunnloven 

i mai og juni 2005,” heter det i heftet. 

”Akkurat nå sendes det ut forslag fra ulike 

kanter på hvordan EU skal håndtere grunnlovsspørsmålet. 

Mange av disse forslagene 

kan karakteriseres som «prøveballonger», de 

er forsøk på å sondere hvor de ulike medlemslandene 

og EU-institusjonene mener. Slik situasjonen 

framstår, vil EU trenge en lengre tenkepause 

for å kunne komme til enighet. Dessuten 

er det valg både i Frankrike og Nederland 

i 2007. Mange i EU mener det vil være umulig 

å ta opp grunnlovsspørsmålet i disse landene 

før valgene. Sannsynligvis vil arbeidet med å 

avklare hva som skal skje med EU-grunnloven 

for alvor skyte fart tidligst i begynnelsen av 

2007.” 

Nyvalgt: Paul Dietrichson 

Ny leder i Oslo 

Paul Dietrichson ble valgt til ny leder 

av Oslo Nei til EU på årsmøtet 15. 

mars 2006. 

I 2006 vil han legge stor vekt på 

arbeidet mot EUs tjenestedirektiv og 

legge press på regjeringen for å sikre 

en EU-kritisk holdning i viktige saker. 

Bruk av reservasjonsretten i EØS mot 

tjenestedirektivet er en prioritert sak 

for hele Nei til EU. 

Oslo Nei til EU har 1777 betalende 

medlemmer (2005) og er et aktivt 

fylkeslag i Nei til EU. Planene for året 

er blant annet kafémøter om aktuelle 

saker og EØS-seminar 6. mai samt 

at vi vil forsøke å nå nye grupper, som 

innvandrere i byen vår. Vi skal sette 

kritisk søkelys på EØS-avtalens skadevirkninger 

for faglige og sosiale rettigheter, 

ressursforvaltning og miljø, 

og videreføre arbeidet med å belyse alternativer 

til EØS. 

Gjenvalgt: Seierstad 

Gjenvalg i Oppland 

Oppland Nei til EU holdt årsmøte lørdag 

18. mars på Navet i Øyer. Jo Stein 

Moen, nestleder i Nei til EU, stilte i foredraget 

sitt spørsmålet ”Hvor går EU – 

og hva betyr det for EU-debatten i Norge?” 

Nei-flertallet ved folkeavstemningene 

i Frankrike og Nederland viste at 

EUs mangel på demokrati og fjernstyringen 

fra Brussel er like provoserende 

i slike EU-land som i Norge. 

Årsmøtet gjenvalgte Dag Seierstad 

som leder. Oppland Nei til EU hadde 

i 2005 1269 betalende medlemmer. 

Største løft i fjor var utdelingen av en 

fylkesavis til 60 000 husstander i Oppland 

i forbindelse med stortingsvalget 

i september. 

Årsmøtet vedtok en uttalelse som 

krever at regjeringen forsvarer hjemfallsordningen 

for kraftverk og ikke 

bidrar til at utenlandsk kapital får kjøpe 

op det norske arvesølvet. 

Nyvalgt: Magnar Nomedal 

Magnar Nomedal ny 

leder i Vest-Agder 

Vest-Agder Nei til EU hadde årsmøte 

14. februar. Det var 38 personer til stede 

da avtroppende leder i fylkeslaget, 

Harald Synnes, åpnet årsmøtet. Magnar 

Nomedal, Mandal, ble valgt til ny 

leder. 

Harald Synnes takket for seg etter 

å ha vært leder i Vest-Agder Nei til EU 

i 16 år. Han sa blant annet at det ikke 

var nok å meske seg med alle de plager 

EU hadde, og at vi må kjempe for et 

samfunn hvor de rikeste kan klare seg 

med litt mindre slik at de som har lite 

kan få mer. 

Den nyvalgte lederen i Vest-Agder 

Nei til EU, Magnar Nomedal, takket 

for tilliten som ble vist ham ved valget, 

og han lovte å gjøre det han kunne 

for at framgangen skulle fortsette i det 

videre arbeidet mot EU i Vest-Agder. 

EØS-heftet 

“I løpet av 2006 og årene som kommer skal antakelig 

Norge ta stilling til flere store EØS-saker. 

Etter vår mening har også regjeringen en 

rekke målsettinger som strider mot EØS-avtalen. 

Derfor tror vi at EØS vil være et hovedfokus 

innenfor EU-debatten de neste årene. 

I løpet av året som kommer vil Nei til EU 

også utarbeide en ny EØS-strategi som blant 

annet skal se nærmere på alternativene til 

EØS. Dette skoleringsheftet starter opp den 

diskusjonen, og det vil komme mer utfyllende 

diskusjonsopplegg utover i året. Samtidig som 

vi intensiverer arbeidet mot EØS må vi ikke 

glemme vår viktigste oppgave; å bidra til neiflertall 

på meningsmålingene om EU-medlemskap. 

Uansett regjering er det nemlig den eneste 

garantien mot at det sendes en ny søknad 

om medlemskap i EU.” 

Bestill nå! 

For å bestille hefter kan du gå til bestillingssida 

på Nei til EUs nettsider www.neitileu.no. Du 

kan også sende e-post til Jan Terje Kristiansen 

på jan.terje.kristiansen@neitileu.no eller ringe 

23 35 45 80. Heftene ligger også på nettsidene 

som nedlastingsbare pdf-filer som du selv kan 

skrive ut.


OMTALER 

Standpunkt anbefaler nettsider 

Denne gangen vil vi trekke fram tre nettsider der EU på sitt 

eget, eiendommelige sett driver informasjon om hva EU er for 

noe. Propagandaprosjektet EU nøler ikke med å arbeide direkte 

mot barn og unge, og den euronasjonalisme som kommer til 

syne her levner ingen tvil om at det er statsbygging på gang i 

EU. En titt på disse tre nettsidene gjør EU-motstandere enda 

sikrere i sin sak – og trolig en del EU-tilhengere temmelig flaue. 

Standpunkt oppfordrer alle våre lesere om å besøke sidene og 

spre dem videre! 

EUs “vårdag 2006” 

Dette er en offisiell EU-nettside rettet mot skoleungdom i alderen 

7-19 år (!). 

Under tittelen “Europeisk vårdag” avvikles i perioden 21. mars 

til 9. mai 2006 EU-relevante aktiviteter på skoler i hele Den europeiske 

union. ”Ledere fra EUs institusjoner og fra nasjonale 

myndigheter har oppfordret skolene til å gjøre EUs framtid til 

fokus for sine aktiviteter i tenkepausen om Forfatningstraktaten. 

I Danmark har 25 skoler meldt seg på inntil videre. tilmeldt 

sig inntil videre. På sidene kan barn og unge blant annet lese 

om “lokale helter” som ifølge EU har spredt “europeiske verdier” 

som menneskerettigheter, fred, solidaritet, toleranse og 

likhet. De unge skal lære at “EU er faktisk tilstede og involvert i 

vårt nærmiljø og alle tjener på dette hver dag”. Dette er et nytt 

massivt propaganda-framstøt fra EU mot barn og unge. 

Se selv på www.springday2006.org 

Captain Euro 

En klassiker til glede for nye lesere. Du tror det ikke før du 

får se det! Se Captain Euro og hans blonde og blåøyde venner 

ikledd EU-liknende uniformer slåss mot de slemme terroristene 

som stort sett er mørke i huden, og ledes av den onde “dr. 

D.Vider” som vil splitte Europa. Et tankevekkende eksempel på 

hvordan EU presenteres for barn og unge. TV2 hadde i 2004 et 

oppslag om Captain Euro som EU-kommisjonen ble så sint av at 

de stevnet TV2 inn for Pressens faglige utvalg (PFU). EU tapte 

saken. Hele dommen i PFU fra mai 2005 kan leses her: 

http://81.0.149.237/pfu/2005/05-039.htm 

Se også: www.captaineuro.com 

EUs egne “symbolske bilder” 

EU-kommisjonen har noe de kaller “audio-visuelt bibliotek”, 

altså en samling med bilder som folk kan benytte fritt, og som 

er en del av propagandaen for EU. På denne siden kommer også 

EUs vilje til kraftige virkemidler fram, som den fattige afrikaneren 

som er innhyllet (!) i et EU-flagg, de små søte barna som 

intetanende løper rundt med EUs logoer på og rundt seg etc. 

Dette nettstedet anbefales, men besøkes på eget ansvar. Det 

er nemlig temmelig sterke scener her... 

http://europa.eu.int/comm/avservices/photo/photo_thematic_en.cfm?id=&mark=PRO,SYMB 

”Naken uten fisk” – ny og viktig 

kunnskapsbok! 

Nordaustatlanten er eit av verdas 

største spiskammer. Slik 

har det vore i tusenvis av år. 

Golfstraumen, og den avgrensinga 

som land, bankar og 

djuphav gir, har skapt gode vilkår 

for biologisk produksjon: 

plankton, krepsdyr, fisk og sjøpattedyr 

– torsk og sild, reke og 

kamskjel, kval og sel, isbjørn 

og menneske – og mykje meir. 

Det milde havet skapte 

grunnlaget for busetting og 

menneskesamfunn på breiddegrader 

der folk elles ikkje 

kunne bu. Det gjorde Noreg til 

verdas tredje største fiskehandelsnasjon, 

etter Kina og Thailand. 

Utan skreien hadde det 

ikkje vore muleg å finansiere 

bygginga av Nidarosdomen! 

I 1966 gav Ottar Brox ut 

boka ”Hva skjer i Nord-Norge?”. 

Då var nordlendingar Oslos 

pakkisar. Brox hjelpte unge 

nordlendingar til å lyfte hovudet 

– til å verdsette rikdommen 

i nord. Brox var 34 år gammal 

– og viste stolt fram røtene 

sine i fiskarbondebygda på 

Senja. 

Lena Hamnes er omtrent 

like ung i dag. Ho ser kysten 

og fisken i havet frå sin ståstad 

med ein fot i urbane Svolvær 

og den andre i hovudstaden. 

Lena Hamnes og Ottar Brox 

er svært ulike, men parallellar 

NAKEN UTEN FISK 

LENA AMALIE HAMNES 

ASCHEHOUG FORLAG, 2006 

PRIS: KR. 299,– 

(FRÅ FORLAGET) 

228 SIDER 

slår meg. Dei tar utgangspunkt 

i den same naturrikdommen og 

den same historia. Lengre enn 

Brox ser Lena Hamnes framover, 

ikkje frå Brox sin ståstad i 1966, 

men frå sin eigen 40 år seinare! 

Ho avviser nostalgien som vegleiar 

for framtida. Men naturrikdom 

og kræsne matmarknader 

kan gje grunnlag for gode 

kystsamfunn. 

Lena Hamnes skriv godt. 

Boka er kunnskapsrik og målretta. 

Innhaldet er kledd i ei enkel 

og lett form, spirituell, tidvis 

humoristisk, i korthogne 

setningar. Lena Hamnes viser 

overtydande at gode og økonomisk 

sterke lokalsamfunn føreset 

kystnært fiske i ein skala 

som sikrar skånsam handtering 

av fisken utan høg energibruk og 

utan fangstmetodar som skader 

fisken og livsmiljøet hans (korallrev). 

Boka er på over 200 lettlesne 

sider. Likevel trur eg ho høver 

godt som fakta- og meinings- 

stoff til studieringar i lokallag av 

Nei til EU! 

Samtidig som boka gir stor 

innsikt i fiskeripolitikk, fiskerinæring 

og lokalsamfunn der 

fiske er del av det økonomiske 

grunnlaget, avspeglar ho 

ei trasig utvikling i feil lei, frå 

kystfiske til havfiske, frå skånsam 

og etisk forsvarleg handtering 

av fisken til fangsmetodar 

som fører til yngeldrap og skade 

på fangsten. Ho viser følgjene 

av det enorme ”svartfisket” 

i Barentshavet og av mafiaøkonomien 

bak. Ho viser korleis 

marknadsreguleringa av kvotar 

og rett til å fiske ranar ressursgrunnlaget 

frå lokalsamfunna. 

Fiskeriminister og bankmann 

Svein Ludvigsen var kapitalen 

sin mann, utan tanke 

for lokalsamfunnsøkonomi. Ei 

god framtid kan berre bli sikra 

viss folkestyre får rang framfor 

marknad. EU sine fire fridommar 

vil – også for Noreg innafor 

EØS – gjere ei god utvikling vanskeleg, 

om ikkje umuleg. (Siste 

setninga er mi, men eg ville stusse 

viss Lena Hamnes protesterer 

mot meiningsinnhaldet!) 

Ei bokmelding skal også peike 

på veike sider i ei bok. Eg 

finn lite å klandre. Og det vesle 

eg finn skadar ikkje bruksverdien 

til boka. Som helgelending 

stussa eg litt då eg på side 19 las 

om ”Haltenbanken, Skreiabanken 

og Røstbanken”. Skreiabanken 

må vel ligge i Mjøsa? Mellom 

trønderane sin Haltenbank 

og Røstbanken har eg vent meg 

til å sjå Sklinnabanken og Trænabanken 

utafor Helgeland. 

Bestefaren min hadde rynka 

på nasen viss han hadde hørt 

ein ”høtt” kalla ein ”trekjepp 

med krok” (s. 220), trass i at det 

er sant. For han skulle høtten ha 

god form og tyngde, forutan at 

han skar han sirleg ut med krusedullar 

og initialar. Den gode 

høtten eller kleppen var kjærleg 

forma brukskunst! 

Mot slutten av boka skriv 

Lena Hamnes at ho har meir 

sans for ”Madrugada” enn for 

Jack Berntsen. Det deler ho sikkert 

med mang ein ungdom – og 

nettopp ungdommen er det viktig 

å nå. ”Madrugada” er spansk 

og tyder ”morgongry”. For meg 

er ”Naken uten fisk” ein lysande 

vegvisar til morgondagen, ikkje 

nostalgisk draum bakover. 

Reisa krev politisk styring med 

meir fokus på lokalsamfunnsøkonomi 

enn på bedriftsøkonomi. 

Utan fisk blir store delar av 

kysten aude og naken! 

Kjøp boka, les og bli både klokare og 

farlegare!


NYHETER 

Schengen tilbake på dagsorden 

Enoksen garanterer 

hjemfallsretten 

Krfs Jon Lilletun er opptatt av å få gjennomført en skikkelig gjennomgang 

av Schengen-avtalen. Han stiller grunnleggende spørsmål til hvordan 

Schengen har fungert og ser fram til regjeringas evaluering. 

EVALUERING AV SCHEN- 

GEN-AVTALEN 

Av Heming Olaussen 

heming.olaussen@neitileu.no 

Standpunkt vil sette Schengen 

på dagsorden i dette nummeret 

og framover, og følge regjeringas 

evaluering og den nye Schengendebatten 

tett på. Vi starter med 

et intervju med Jon Lilletun. 

Krfs sympatiske veteranpolitiker, 

tidligere statsråd, nestleder 

og mangeårige stortingsrepresentant, 

og nå medlem av Stortingets 

utenrikskomité, har signalisert 

at han er svært opptatt 

av denne avtalen Norge har inngått 

med EU. Ikke minst de humanitære 

sidene av avtalen. 

Internasjonal kriminalitet 

– Hva mener Krf er det viktigste 

som må gjennomgåes når regjeringa 

nå tar opp Schengen til 

gjennomgang. Hva er de viktigste 

spørsmåla å få vurdert grundig? 

– Det første er sammenhengen 

mellom ekstern kontroll, 

altså grensekontroll og den interne 

kontrollen. Noe av det som 

gjorde Krf skeptisk til Schengen 

var en frykt for at bortfall av 

grensekontrollen ikke ville bli 

effektivt kompensert ved andre 

tiltak – uten at disse medførte 

store ulemper, sier Jon Lilletun. 

Et hovedspørsmål for Krf er om 

de indre, kompensatoriske tiltaka 

som er gjennomført virkelig 

har vært effektive nok. 

– Har grenseoverskridende 

kriminalitet fått det lettere 

på grunn av Schengen-samarbeidet 

og utvidinga av EU? Politisamarbeidet 

var opprinnelig 

et viktig argument for statsminister 

Gro Harlem Brundtland, 

men ferske rapporter tyder 

på økt internasjonal kriminalitet. 

Her trengs ei evaluering, sier 

Jon Lilletun. 

Innvandringspolitikken 

Den andre problemstillinga Lilletun 

vil framheve, er innvandringspolitikken. 

Hvilke fordeler 

og ulemper kan en se på asyl-, 

flyktning- og innvandringsfeltet? 

– Vi har fortsatt frihet til å 

utforme asylpolitikken, men 

både før og etter Schengen-avtalen 

har jo europeiske land i praksis 

vært nødt til å ta et visst hensyn 

til hvordan nabolanda har 

ordna seg. Sentrale punkt er førsteasyllandregelen 

og mulighet 

til identifikasjon, for eksempel 

gjennom fingeravtrykkregisteret. 

Det er viktig å vite hvordan 

dette har fungert i praksis, sier 

han. 

Personvern 

– Ei tredje problemstilling er 

hvilke virkninger det Schengen-inspirerte 

samarbeidet har 

hatt for personvernet. Har bortfallet 

av grensekontroll ført til 

en framvekst av indre kontrolltiltak 

som truer personvernet, 

spør Lilletun. 

Lilletun spør også hvilke 

virkninger integreringa av 

Schengen-samarbeidet i EU-systemet 

har hatt – både generelt og 

for Norge spesielt. 

– I hvilken grad har vi hatt 

åpninger for å påvirke utviklinga 

innen Schengen, og i hvilken 

grad har vi utnytta disse 

mulighetene? Fra starten ble 

det brukt som argument at en 

kunne øve påverkning gjennom 

nordisk samhold, og det kunne 

være interessant å fått ei vurdering 

av om dette har blitt tilfelle, 

sier Jon Lilletun. 

I Soria Moria-erklæringa 

står det at ”Regjeringa vil 

foreta en gjennomgang av erfaringene 

med tilknytningen 

til Schengen-avtalen”. 

Dette arbeidet er nå påbegynt, 

blant annet etter at en 

rekke organisasjoner – blant 

dem Nei til EU og Ungdom mot 

EU – ble invitert til et møte i 

Utenriksdepartementet 24. 

april som en oppstart på dette 

arbeidet. 

På grunn av trykkefrist kan 

Standpunkt dessverre ikke få 

med det som skjedde på dette 

møtet. 

– Har bortfallet av grensekontroll ført til en framvekst av indre kontrolltiltak som truer personvernet? Det vil Jon Lilletun ha svar på når regjeringa nå skal gjennomføre en evaluering 

av erfaringene med Schengen-avtalen. Foto: Sindre Humberset 

Schengen-muren 

– Skjebnen til de mange tusen afrikanske 

flyktningene i Nord-Afrika 

som møter Schengenmuren, reiser 

viktige menneskerettsspørsmål. 

Hvordan vurderer Krf dette opp 

mot vår egen Schengen-avtale? 

– De fleste som tar seg over 

frå Afrika til Europa gjør det i 

Sør-Europa. Ferda går gjerne 

over Middelhavet og dels også 

til Kanariøyene. Mange drukner 

på tragisk vis. Om Norge er 

med i Schengen-samarbeidet eller 

ikke trur jeg ikke har særlig 

innvirkning på denne emigrasjonsstrømmen, 

det er fattigdomskløfta 

mellom Afrika og 

Europa som er hovedproblemet, 

slår Lilletun fast. 

Feilaktig registrering 

– Registreringa i Schengen Information 

System (SIS) oppfyller 

ikke grunnleggende personvernkrav. 

Organisasjonen Statewatch 

avslørte i februar at 503 borgere i 

Schengen-området er feilaktig registrert 

i SIS. Hvordan skal en sikre 

kvaliteten på registreringene 

og unngå ulik praksis mellom landa? 

Hvilke dilemma reiser seg når 

det gjeld registrering? 

– Som jeg alt har pekt på ser 

jeg en vanskelig balanse mellom 

de økende indre kontrolltiltaka 

som tvinger seg fram, 

og personvernet. Dels kommer 

disse kontrolltiltaka som følge 

av nedbygd grensekontroll, 

dels som følge av annen vekst i 

grenseoverskridende kriminalitet 

og internasjonal terrorisme. 

Feilaktig registrering må 

lukes bort, både i nasjonale og 

internasjonale system. Jeg mener 

det er viktig å få vite mer 

om hvordan SIS har fungert og 

sikre høy kvalitet av hensyn til 

personvernet. Også derfor hilser 

jeg ei evaluering av Schengen-samarbeidet 

velkommen, 

avslutter Jon Lilletun. 

– Vannkraftressursene skal være 

hele folkets eie. Regjeringen skal 

sikre et sterkt offentlig eierskap til 

våre vannkraftressurser. Norske 

myndigheter må ha den hele og fulle 

styring og kontroll med disponering 

av landets vannkraftressurser, 

sier olje- og energiminister Odd 

Roger Enoksen. 

– Regjeringen har besluttet å 

videreføre praktiseringen av dagens 

hjemfallsordning slik at det 

offentlige eierskapet sikres. 

EFTAs overvåkingsorgan ESA 

(EFTA Surveillance Authority) hevder 

at praktiseringen av hjemfallsreglene 

innebærer en forskjellsbehandling 

mellom offentlige og private, 

og derfor er i strid med EØSavtalen. 

Regjeringen mener derimot 

at praktiseringen av hjemfallsordningen 

faller utenfor EØS-avtalen. 

For at staten skal kunne ivareta 

eiendomsretten gjennom styring 

og kontroll av vannkraftressursene 

på en fullgod måte, må dagens konsesjonsregler 

videreføres uavhengig 

av EØS-avtalen. 

Regjeringen har derfor kommet 

til at dagens hjemfallsordning 

gir den styring som er nødvendig 

for å ivareta hensynet til kraftforsyningssikkerheten, 

miljøet og offentlig 

eierskap. 

Årsmøte i TEAM 

2. april avholdt 

TEAM (The European 

Alliance 

of EU-critical 

Movements) 

årsmøte i Wien, 

Østerrike. 

Rundt 40 dele- 

Maria K. Lyngstad gater fra 21 land 

deltok på møtet, 

og debatten om alternativer til EU 

var en viktig del av programmet. 

– Dette årsmøtet ga en ny giv 

til den EU-kritiske bevegelsen i Europa, 

optimismen er tydelig større 

etter nei-målinger i en rekke 

europeiske land, sier Maria S. 

Walberg, som representerte Nei til 

EU i Wien. Hun gikk av etter to år i 

TEAMs styre. Medlem i Nei til EUs 

styre og internasjonale utvalg, Maria 

K. Lyngstad, ble valgt som ny representant 

i TEAMs styre. Jesper 

Morville fra danske Folkebevægelsen 

mod EU er nyvalgt styreleder.

Nei til EU trenger deg! Bruk slippen til å melde deg inn eller til å verve en venn. 

Du kan også melde deg inn på www.neitileu.no 

Verv en venn! 

Klipp ut og send inn.

STANDPUNKT_Nett_2_06 (2).pdf - Nei til EU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?