Standpunkt_6_06_for nett.pdf - Nei til EU

standpunkt 

B-blad 

Returadresse: 

Arbeider samfunnets plass 1 

0181 Oslo 

Nei til EUs avis 

Nr. 6 • desember • 2006 

16. årgang 

Opplag: 30 000 

SVENSKESUGET 2 

– Norsk veto vil få konsekvenser. 

Et veto vil sannsynligvis føre 

til en svært alvorlig utvikling. 

Det medfører at Norge stiller seg 

utenfor en vesentlig del av EUs 

fellesmarked. 

Carl Bildt, utenriksminister i Sverige, til NTB 24.11 

– EØS-avtalen kan ryke ved norsk veto. Hvis 

Norge mot all formodning skulle velge å ikke 

integrere tjenestedirektivet, kan spørsmålet 

om EØS-avtalens framtid bli stilt på spissen. 

Dermed kan det bli en diskusjon om hele 

EØS-avtalens fremtid i EU. 

Percy Westerlund, svensk EU-ambassadør i Norge, til NTB 22.11. 

Ja-siden i Norge, med hjelp 

fra svenske markedsideologer, 

vil skremme oss til å godta EUs 

tjenestedirektiv. Denne høsten har 

Utdanningsforbundet, Handel og Kontor, 

El-&IT-forbundet, NTL og mange flere organisasjoner 

sagt nei til EUs tjenestedirektiv. I 2007 blir det kampanje mot 

tjenestedirektivet og sosial dumping. Det norske folket har stått 

imot svenskesuget før, og gjør det nok igjen! 

Side 3, 4, 5, 15 

Vil lage regelverk mot 

storkonsernas lobbymakt 

Side 6 

Engasjement for kultur, 

samfunn og EU-motstand 

Midten 

Bøndenes lyttepost i 

EU-hovudstaden 

Endepunkt 

Årbok 2006/2007 

Smakebit side 5 

Annonse side 9

2 • standpunkt • 2006-6 

EDER 

Heming Olaussen 

leder i Nei til EU 

007! 

Nok et år går mot slutten, og EU-medlemskap er ikke 

rykket noe nærmere i løpet av 2006. Tvert imot, i tjue 

meningsmålinger på rad nå har nei-sida hatt et solid 

forsprang i opinionen, rundt 10 %. I tillegg er det nesten 

ingen som tar til orde for en ny medlemskapsdebatt, 

med unntak av Høyre og Torbjørn Jagland. Så da er det 

vel på tide å ta seg en tornerosesøvn? 

Det vil jeg advare mot. Det finnes minst fire grunner 

til å ta EU-spørsmålet på alvor, og alle er knytta til det 

året vi nå går inn i – 2007. 

For det første: Romatraktaten fyller 50 år i 2007. 

Denne EUs «grunnlov» med sine fire såkalte friheter 

skal feires. Med pomp og prakt, propaganda og kjendiser, 

skrytealbum og fortellinger om «EU som fredsnasjon», 

«miljøprosjekt», «humanismens forsvarere» og 

om hvor bra alt står til i Unionen. Nokså fjernt fra hvordan 

den jevne borger opplever unionsprosjektet! Eventyrene 

om EU kommer til å bli mange, så det er bare for 

oss EU-kritikere å stålsette oss. EU-eventyret kommer 

til å bli gjenfortalt og glorifisert til det ukjennelige av 

vår hjemlige propagandakvern i media og fra Europabevegelsen. 

Torbjørn Jagland vil skrive kronikker om at 

nå MÅ endelig EU få sin velfortjente fredspris, og Erna 

Solberg kommer til å si at NÅ må endelig EU-spørsmålet 

bli satt på dagsorden igjen. EU skal drive intensiv 

propaganda overfor ungdommen, og hymner, popkonserter 

og fotballidoler som hyller Europaunionen vil 

høre til dagsorden. Slikt KAN påvirke opinionen. 

For det andre: Den tyske forbundskansler Angela 

Merkel skal ta over EU-formannskapet. Hun har allerede 

annonsert at hun i første halvår 2007 skal sette 

EU-grunnloven «på sporet» igjen, og få vedtatt en timeplan 

for denne nedstemte grunnlovens gjenfødelse fra 

de døde. Hun kan muligens vente noe drahjelp fra presidentvalget 

i Frankrike, som enten velger den ganske 

så høyreorienterte Nicolas Sarkozy eller høyresosialdemokraten 

Ségolène Royal til Chiracs etterfølger. Valget 

kan ha ulike konsekvenser for EU. I tillegg vil Gordon 

Brown etterfølge Tony Blair i Storbritannia. Det er 

imidlertid uvisst hvordan han vil legge seg i forhold til 

et ganske så EU-skeptisk folk. Uansett har nok EU en 

tung jobb med å få på plass dette dokumentet – siste 

meningsmåling i Nederland viste at hele 64 % av hollenderne 

nå sier «Nee» til grunnloven. Men EU-eliten vil 

åpenbart prøve seg! 

For det tredje: Det er kommunevalgår i Norge. Et 

valg som i seg sjøl ikke avgjør noe EU-spørsmål. Men 

resultatet kan bli viktig, også i den forstand at et valgnederlag 

for et av regjeringspartiene kan føre til nye 

diskusjoner om hvorvidt regjeringsdeltakelse er veien 

til valgseier i 2009 Nei til EU har fra første stund etter 

2005-valget advart mot at en eventuell regjeringssprekk 

kan få uante konsekvenser for EU-spørsmålet i 

Norge. Kommunevalgresultatet vil kunne gi en ny politisk 

situasjon, også med hensyn til EU-spørsmålet. 

For det fjerde: EØS. Denne ensidige avtalen får flere 

og flere åpenbart negative konsekvenser for Norge. 

I 2007 kommer tjenestedirektivet til landet. Nei til EU 

sier: Stopp direktivet ved grensa! I mars skal hjemfallsretten 

avgjøres ved EFTA-domstolen. I tillegg kommer 

spilleautomatmonopolet opp til doms og Reach-forordningen 

sendes til Norge. Dessuten: WTO-forhandlingene 

settes trolig i gang igjen for alvor. Bare for å nevne 

noe! Det er nok å ta fatt i for et Nei til EU med fornya 

sjøltillit, en forynga ledelse (3 av 4 i toppledelsen 

er under 27 år), et vellykka landsmøte og en hovedsak 

vi står samla bak: Norge må bruke reservasjonsretten i 

EØS-avtalen mot tjenestedirektivet. Siden dette er siste 

nummer av Standpunkt i 2006 sier jeg: God julehøytid 

og godt nytt år – med fortsatt norsk uavhengighet 

og unionsmotstand i 2007! 

Redaktør: Heming Olaussen 

Post- og besøksadresse: 

Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo 

E-post: standpunkt@neitileu.no 

Kontakt oss: 23 35 45 80 

Redaksjonssekretær: Sindre Humberset 

Layout: Eivind Formoe 

Redaksjon: Heming Olaussen, Sindre Humberset, Maria 

Lyngstad, Jo Stein Moen, Hege Lothe og Dag Seierstad 

Korrektur: Jan Erik Skretteberg og Jan Terje Kristiansen 

Opplag: 30 000 

Trykk: Nr1 Trykk 

Tips oss! 

Et tips til Standpunkt vil glede mange 

lesere. Har du funnet på noe lurt? 

Skjer det noe spennende på neifronten 

der du bor? Har du noe på 

hjertet? Standpunkt er interessert i 

reportasjer og leserbrev. 

Ta kontakt med Sindre Humberset 

på sindre.humberset@neitileu.no

2006-6 • standpunkt • 3 

KOMMENTAR 

Dag Seierstad 

varamedlem til styret i Nei til EU 

Tjenestedirektivet – seks konklusjoner og ett krav 

1. Tjenestedirektivet øker konkurransen 

i arbeidslivet. 

Tjenestedirektivet har som mål å øke 

konkurransen om å yte tjenester på 

tvers av grensene i EU- og EØS-området. 

Det fører naturligvis til økt konkurranse 

også mellom de arbeidstakerne som skal 

yte disse tjenestene. 

2. Slik europeisk arbeidsliv ser ut, 

vil økt konkurranse øke omfanget av 

sosial dumping. 

Økt konkurranse kunne de fleste arbeidstakere 

ha tålt dersom arbeidslivet i 

Europa var vesensforskjellig fra det som 

faktisk eksisterer, dersom vi hadde hatt 

et Europa med full sysselsetting, med 

sterke fagforeninger i alle bransjer og 

sektorer, med effektiv overvåking fra tillitsvalgte 

og offentlige tilsyn av alle tilløp 

til sosial dumping. 

Men virkeligheten er den stikk motsatte. 

Mister du jobben, er du arbeidsløs 

som millioner av andre. Stadig færre har 

en fagforening i ryggen, stadig flere jobber 

i bransjer og sektorer uten tariffavtaler, 

stadig flere fagforeninger tvinges til 

å godta avtaler som betyr lavere lønn og 

lengre arbeidstid. 

Alt som øker konkurransen i arbeidslivet, 

øker omfanget av sosial dumping. 

Det skyldes at konkurransen skal skje på 

et arbeidsmarked som omfatter 28 land 

med enorme forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår, 

i regelverk og i vilkår for fagorganisering 

– og der de fleste land har 

tilpassa seg årelang massearbeidsløshet. 

Forslaget til tjenestedirektiv øker faren 

for sosial dumping nettopp fordi europeisk 

arbeidsliv alt på forhånd er så maltraktert 

av sosial dumping. 

3. Direktivet vil slå hardest ut der 

hvor det ikke fins tariffavtaler, men 

vil også sette tariffbestemte lønnsog 

arbeidsvilkår under press. 

Direktivet griper ikke direkte inn mot 

«lønnsforhold og arbeidsrettslige forhold». 

Men i Norge har vi ingen lønnsregler 

20. november mobiliserte faglig tillitsvalgte mot LOs forhastede behandling av tjenestedirektivet. LOs sekretariat 

valgte å utsette behandlingen. 

Foto: Eivind Formoe 

utover de som fins i tariffavtaler, samtidig 

som store deler av norsk arbeidsliv 

ikke dekkes av noen tariffavtale. Tjenestedirektivet 

vil føre til at det blir langt 

flere utenlandske tjenesteytere i Norge – 

og de vil særlig rykke inn i de delene av 

arbeidslivet der det ikke fins tariffavtaler. 

Tariffbestemte lønns- og arbeidsvilkår 

kan undergraves også i andre deler 

av arbeidslivet, for eksempel overalt der 

hvor konkurranseutsetting og privatisering 

legger press på arbeidstakerne når 

selskap må underby hverandre for å vinne 

kontrakter. 

4. Nasjonal arbeidsrett må likevel 

«respektere» EU-lovgivningen. EFdomstolen 

avgjør hva det skal bety. 

I parlamentskompromisset fra februar 

kunne det se ut til at direktivet anerkjente 

arbeidsretten i medlemsstatene 

uten forbehold. Men Ministerrådet vedtok 

i juli et tillegg som prinsipielt underordner 

den nasjonale arbeidsretten under 

EU-retten ved å kreve at den skal «respektere 

Fellesskapets lovgivning». Det 

kan bety at nasjonal arbeidsrett for eksempel 

må vike for EUs konkurranseregler. 

Om det skal være slik, vil i siste instans 

avgjøres av EF-domstolen, en domstol 

som nesten bestandig velger markedsliberale 

tolkninger av EUs regelverk. 

5. Sosiale tjenester faller likevel inn 

under direktivet. 

Tjenestedirektivet skal i prinsippet gjelde 

alle tjenester som tilbys og etterspørres 

på et marked. Det kunne tilsi at sosiale 

tjenester finansiert av det offentlige 

ligger utenfor direktivet. Men i april 

(26.4.06) sendte EU-kommisjonen ut en 

melding om «sosiale tjenester av allmenn 

interesse» som fastslår at enhver aktivitet 

som innebærer å levere varer og tjenester 

til et marked er en økonomisk aktivitet 

uansett om selskapet er offentlig 

eller privat, og uansett hvordan det får 

inntektene sine. Det gjelder også om de 

som nyter godt av tjenestene, ikke sjøl 

betaler for dem. Det fører til at «nesten 

alle tjenester på det sosiale området kan 

regnes som økonomiske aktiviteter», ifølge 

meldingen fra EU-kommisjonen. 

6. Også tjenestesektorer unntatt fra 

direktivet skal underkastes samme 

regelverk. 

Ved parlamentsbehandlingen i februar 

ble en del tjenestesektorer unntatt 

fra direktivet. Det som ikke omfattes av 

tjenestedirektivet slik det nå er vedtatt, 

skal underkastes samme regelverk på andre 

måter. EU-kommisjonen har for eksempel 

gjort det klart at det vil komme 

«et separat initiativ» om helsetjenestene. 

Ministerrådet vedtok i juli at energiforsyning, 

vannforsyning, post og utdannelse 

løpende skal vurderes opp 

imot tjenestedirektivet. Regler som hindrer 

konkurransen om å yte tjenester på 

tvers av grenser, skal vekk. Direktivets 

krav om full konkurranse om å yte grensekryssende 

tjenester, skal dermed gjelde 

også på områder som så langt har vært 

holdt utafor direktivet. 

7. Reservasjonsretten må brukes 

Det nytter ikke lenger å arbeide for å endre 

innholdet i direktivet. Det er åpenbart 

at direktivet vil føre til økt sosial 

dumping i Norge. I henhold til Soria Moria-erklæringen 

må reservasjonsretten 

derfor brukes. 

Når reservasjonsretten brukes forutsetter 

EØS-avtalen at det blir forhandlinger 

om hvordan forholdet mellom EU 

og Norge skal ordnes på det området som 

direktivet inngår i. EU har anledning til å 

oppheve tilgrensende deler av EØS-avtalen 

for å balansere de fordeler som Norge 

får ved å reservere seg mot direktivet. 

Det betyr at det også vil bli forhandlinger 

om hvilke deler av direktivets regelverk 

som begge parter ser seg tjent med å 

opprettholde. 

Ved å reservere oss mot tjenestedirektivet 

kan vi også gi et klart signal om 

hva slags helsedirektiv Norge kan være 

villig til å godta – og vi kan hindre at våre 

sosiale tjenester skritt for skritt også 

skal underkastes regelverket til tjenestedirektivet. 

NB: Kan innehalde skjult agenda ! 

Eit privilegium 

Svein Roald Hansen, Grete Berget 

og andre representantar for Europabevegelsen 

har i fleire avisinnlegg 

avslørt Nei til EUs løyndomar. 

Dei meiner vi har ein skjult agenda, 

at vår motstand mot EUs tenestedirektiv 

berre er skinnargumentasjon 

for å dekkje vårt eigentlege mål om 

å verte kvitt EØS-avtalen. Og kvar 

har dei kome over desse løyndomane? 

Dei har lese det i førre nummer 

av Standpunkt! 

Nei til EUs tok standpunkt mot 

EØS-avtalen i 1992, og vedtaket har 

vorte stadfesta på kvart landsmøte 

etter det. Det meste av Nei til EUs 

aktivitet sidan EU-røystinga i 1994 

har vore knytt til EØS-avtalen og 

nye direktiv og endringar, som patent 

på liv, veterinæravtalen, matsminke 

og gassmarknadsdirektivet. 

No er det kampen om heimfallsretten 

og tenestedirektivet som er viktigast. 

Hemmeleg? Ikkje akkurat. 

Er motstanden vår mot tenestedirektivet 

skinnargumentasjon? Er 

det verkeleg så utenkjeleg at vi kan 

vere mot både EØS-avtalen og tenestedirektivet? 

I Nei til EU finn vi 

både tilhengarar og motstandarar 

av EØS-avtalen. Felles for alle er at 

vi er mot EU-medlemskap, og at vi 

meiner tenestedirektivet er til skade 

for norsk arbeidsliv og vil føre til 

sosial dumping. Og dei av oss som 

ikkje vil seie opp EØS-avtalen kan 

vel ikkje nytte tenestedirektivet 

som skinnargumentasjon? 

Nei til EU er oppteken av openheit, 

og det er vel difor Europabevegelsen 

meiner vi trykker våre skjulte 

agendaer i Standpunkt. Avisa har 

eit opplag på 32 000, vert distribuert 

til medlemer, redaksjonar, bibliotek 

og andre over heile landet. Og 

alle kan laste ned avisa komplett frå 

www.neitileu.no. 

Det heile er merkeleg, men det 

er jo sjølvsagt gledeleg at så mange 

på jasida er flittige lesarar av avisa. 

Av Sindre Humberset 

EU-ambassadøren vil skremme oss 

til å akseptere tenestedirektivet. 

– Ett alvorlig spørsmål som vil 

bli stilt er om EU kan akseptere at 

et ikke-medlemsland, som deltar 

fullt ut i det indre marked, skal få 

et privilegium som medlemslandene 

ikke har, seier Percy Westerlund 

til NTB. Vi trur EU vil respektere reservasjonsretten 

vår. Og så gleder 

det oss at EU-ambassadøren deler 

vårt syn om at det vil vere eit privilegium 

å sleppe tenestedirektivet.


NYHETER 

Tema: Tenestedirektivet 

Nei til EUs landsmøte var 

startskotet for kampanjen 

mot EUs tenestedirektiv. Arbeidsplanen 

slår fast at kampen 

mot tenestedirektivet er 

hovudsatsingsområde for Nei 

til EU i 2007. Det er utarbeidd 

ein kampanjeplan og ei tenestedirektivgruppe 

arbeider 

kontinuerlig. I kampanjeplanen 

står det at alle fylker skal 

utarbeide sin egen kampanjeplan 

innan 1. februar 2007. 

Det lokale engasjementet og 

systematisk jobbing er avgjerande 

for at Nei til EU skal 

vinne kampen mot tenestedirektivet. 

Heile Nei til EU må 

bidra til aktivitet og skulering 

over hele landet! Men først av 

alt: Har du ikkje skrive under 

oppropet på www. 

stopptjenestedirektivet.no 

så gjer det no! 

Nei til EUs leder Heming Olaussen lanserte kampanjeplanene mot EUs tjenestedirektiv på Nei til EUs landsmøte 17.-19. november. 


topp tjenestedirektivet! 

007 vil bli et viktig – kanskje avjørende 

– år for å se om det er 

ulig å spenne bein for det sise 

markedsliberalistiske framtøtet 

fra EU Tjenestedirektivet. 

ovedgrunnen til å gå mot dette 

irektivet er at i det svært stor 

rad vil øke konkurransen i et 

rbeidsmarked som allerede prees 

av sosial dumping. Hensikten 

er å bygge ned alle nasjonale 

grenser (avtaler, regler, standarder, 

kvalitetskrav og tilsyn) 

som hindrer «fri flyt» av arbeidskraft 

i tjenestesektoren. Økt sosial 

dumping vil bli resultatet. 

Nei til EU er svært glad for å se 

at så mange – spesielt i fagbevegelsen 

– engasjerer seg mot at 

direktivet skal bli norsk lov, og 

krever bruk av reservasjonsretten. 

Sjansene for å stoppe direktivet 

øker. Regjeringa skal bruke 

et halvt år på å utrede konsekvensene 

av direktivet for norsk 

lov og arbeidsliv. LO har, etter et 

panisk utspill, innsett at de må la 

demokratiet fungere også der, og 

har vedtatt å vente på Regjeringas 

utredninger. Denne «tenkepausen» 

må et samla Nei til EU 

bruke til å bygge motstand! Utvikle 

argumentasjonen, danne 

allianser, holde møter, kurs og 

konferanser, få fram alle motforestillingene, 

både i det offentlige 

rom og inn mot LO, Regjering 

og Storting. Viktig: Dette er 

ikke et spørsmål om ja eller nei 

til EU eller EØS, men nei til et 

konkret regelverk fra EU som vil 

endre det norske samfunn motsatt 

vei av det vi i nei-alliansen 

ønsker. Det finnes mange som 

er positive til EU eller EØS, men 

skeptiske til tjenestedirektivet. 

Disse er viktige alliansepartnere 

i kampen! 

Av Heming Olaussen 

8 av 10 støtter tjenestedirektiv-veto 

7 prosent av de som har tatt standpunkt vil 

kke innføre et tjenestedirektiv som fører til soial 

dumping, viser en ny meningsmåling. 

Meget oppmuntrende tall, kommenterer Nei 

il EUs leder, Heming Olaussen. 

v Morten Harper 

orten.harper@neitileu.no 

Dersom EU vedtar tjenestediektivet, 

mener du at Norge bør 

nnføre tjenestedirektivet uanett, 

ikke bør innføre hvis det føer 

til sosial dumping, eller bør 

orge legge ned veto mot å innøre 

tjenestedirektivet uansett?» 

pørsmålet ble stilt i en ny spøreundersøkelse 

gjennomført på 

ppdrag fra Nei til EU. Undersøelsen 

ble gjort pr e-post i Visenis 

forbrukerpanel. 

– Dette er et nytt spørsmål 

or mange, men det er verdt å 

egge merke til at nesten 70 proent 

tar stilling, påpeker Heming 

Olaussen, leder i Nei til EU. 

46,2 prosent av de spurte 

mener Norge bør legge ned veto 

mot direktivet i EØS (reservasjonsretten) 

dersom det fører 

til sosial dumping. I tillegg mener 

7,7 prosent at det bør legges 

ned veto uansett. Bare 15,1 

prosent støtte direktivet uten 

forbehold. 31,1 prosent tar ikke 

stilling. Blant de som har tatt 

standpunkt er det altså hele 77 

prosent som ikke vil innføre direktivet. 

– Dette er meget oppmuntrende 

tall, som viser at det i opinionen 

er en motstand mot alt som 

smaker av sosial dumping, kommenterer 

Olaussen. 

Sterk Ap-motstand 

Det er ikke flertall for å innføre 

tjenestedirektivet uansett i 

noe parti. 57,5 prosent av Arbeiderpartiets 

velgere vil ikke innføre 

direktivet hvis det gir sosial 

dumping (6 prosent vil bruke 

vetoretten uansett). I KrF er det 

totalt 53,3 prosent som støtter 

et betinget eller ubetinget veto, 

i Frp 50,9, i Senterpartiet 73,3 

og i SV 64,6. Også blant Høyres 

velgere er det flere som støtter 

et betinget veto (38,7) enn de 

som vil innføre direktivet uansett 

(29,9). 

Forskningsleder Bernt Aardal 

ved Institutt for samfunnsforskning 

i Oslo er ikke overrasket 

over den markante motstanden 

mot direktivet. 

– Nei, ikke ut fra den måten 

spørsmålet er formulert. Det er 

lagt inn en sterk føring i forhold 

til sosial dumping. Undersøkelsen 

viser først og fremst at sosial 

dumping ikke er noe det knyttes 

positive holdninger til hos store 

Forskningsleder 

Bernt Aardal mener 

målingen viser at folk 

har negative holdninger 

til sosial dumping. 

Foto: ISF 

deler av det norske folk. 

Aardal tar også et forbehold 

når det gjelder spørremetoden og 

utvalget i undersøkelsen. Bruk 

av e-post gjør det ifølge Aardal 

vanskelig å få et representativt 

utvalg og at vektingen av materialet 

er usikker. Han påpeker også 

at over 30 prosent «vet ikke» er 

en høy andel. 

– Det er veldig høyt. Usikkerheten 

er en kombinasjon av flere 

forhold, både lav kunnskap og 

at det er en sak hvor mange har 

vanskelig for å ta et klart standpunkt. 

Heming Olaussen ser undersøkelsen 

som en inspirasjon for 

Nei til EUs kampanje mot tjenestedirektivet. 

– Dersom vi viser hvordan direktivet 

kan føre til sosial dumping, 

er det et overveldende flertall 

i opinionen som er villig til å 

bruke reservasjonsretten i EØS 

slik at direktivet ikke blir norsk 

lov. 

Spørreundersøkelsen 

• Utført av Gambit H&K på 

oppdrag fra Nei til EU 11.- 

14. november. 

• Totalt 2002 spurte på e- 

post via Visendis forbrukerpanel. 

Utvalget er vektet, 

representativt og landsdekkende. 

98,8 prosent av personene 

er over 18 år. 

• Undersøkelsen omfatter 

12 spørsmål om blant annet 

holdning til EU-medlemskap, 

hvilke faktorer som påvirker 

ens EU-syn, EØS-avtalen og 

tjenestedirektivet.


NYHETER 

– Ingen krav om begrunnelse for veto Duellen 

Reservasjonsretten i EØS-avtalen er reell og kan brukes uten 

noen særskilt begrunnelse. – EØS-avtalens hoveddel faller i alle 

fall ikke bort, sier jussprofessor Hans Petter Graver. 

Av Morten Harper 

morten.harper@neitileu.no 

Striden om tjenestedirektivet 

har satt nytt lys på spørsmålet 

om hvorvidt reservasjonsretten 

i EØS-avtalen kan 

brukes. 

Da Norge inngikk EØSavtalen 

med EU i 1992, forpliktet 

norske myndigheter 

seg til å tilpasse den nasjonale 

lovgivningen til EUs regler 

for det indre marked, inntatt 

i særskilte vedlegg. Nye EUregler 

tas inn i EØS etter enstemmige 

vedtak i EØS-komiteen. 

Her har EU og EFTA 

hver sin stemme. Det er altså 

EFTAs representant som 

på vegne av Norge, Liechtenstein 

eller Island må nedlegge 

veto (reservasjonsretten). 

– Dette betyr at et norsk 

«nei» må legges fram på forhånd 

når saken behandles i 

EFTA-statenes faste komité. 

Det er ikke krav om noen begrunnelse 

for et slik avvisning, 

forteller professor Hans 

Petter Graver ved Senter for 

europarett i Oslo. 

Følgene av veto 

Hvis Norge, gjennom EFTAs 

stemme, bruker reservasjonsretten 

har EØS-avtalen regler 

for tvisteløsning (artikkel 

102). Saken skal i første omgang 

tas opp i EØS-komiteen. 

Dersom det ikke lykkes å finne 

noen løsning skal den berørte 

delen av EØS-avtalen midlertidig 

settes ut av kraft. 

– Det er ikke mulig å si hva 

som juridisk ligger i formuleringen 

«den berørte del av vedlegget», 

annet enn rene yttertilfeller, 

sier Graver. Han fastslår 

at ettersom det vises til 

vedleggene, faller avtalens hoveddel 

i alle fall ikke bort. 

– Bestemmelsen er diffus 

og å gi den innhold blir i sterk 

grad en politisk prosess. Det er 

dessuten en formell mulighet i 

avtalen for at partene, altså EU 

og EFTA, kan bli enige om å forelegge 

saken til endelig avgjørelse 

for EF-domstolen, forklarer 

jussprofessoren. 

Hoveddelen gjelder 

Selv om norske myndigheter 

skulle bruke vetoretten, er det 

ikke sikkert Norge og norske 

forbrukere slipper unna virkningene 

av regelverket. Uavhengig 

av hva som skjer i tvisteløsningen, 

gjelder som nevnt 

avtalens hoveddel. 

– Ifølge rettspraksis i EU og 

Sterk skepsis til sosial dumping i alle parti 

31,1 % 

Vet ikke/annet 

15,1 % 

Bør innføre tjenestedirektivet uansett 

EØS er nasjonale produktkrav 

i utgangspunktet en restriksjon. 

Samtidig er nasjonale 

krav tillatt i den utstrekning 

de er nødvendige for å ivareta 

hensyn nevnt i artikkel 13, 

som sikkerhet, offentlig moral 

og vern om menneskers 

helse. Det må da vurderes om 

de reglene Norge vil beholde 

er nødvendige. 

Intervjuet er forkortet og hen- 

tet fra Årbok 

2006/2007: Aktitikk?, 

, som har 

flere artikler om 

europapolireservasjonsret- 

Reservasjonsretten 

• Reservasjons- eller vetoretten 

følger av artikkel 

93 i EØS-avtalen, hvor 

det heter at EFTA-statene 

skal opptre «samstemt» 

i EØS-komiteen (hvor EU 

er motpart). Det betyr at 

alle de tre EFTA-landene, 

Norge, Island og Liechtenstein, 

har vetorett mot 

nye EU-regler. 

• Regelverket vil likevel 

gjelde for EU-landene. 

Derfor har dette også 

blitt kalt en reservasjonsrett, 

fordi det bare er i de 

tre EFTA-landene at reglene 

ikke innføres. 

Både tilhengerne og motstanderne av tjenestedirektivet har 

eksperter som underbygger deres syn. I Standpunkt-duellen 

møtes de til dyst. 

1 

Hva vil konsekvensene bli for norsk arbeidsliv dersom 

tjenestedirektivet blir innført? 

Jeg tror ikke tjenestedirektivet 

vil føre til større endringer i norsk 

arbeidsliv. Vi har allerede gjennom 

EØS-avtalen fri flyt av tjenester, 

og det er allerede omfattende 

problemer med sosial dumping 

i Norge. Kampen mot sosial 

dumping må først og fremst tas 

her hjemme ved hjelp av nasjonale 

tiltak og reguleringer. 

2 

Som sagt må arbeidet mot sosial 

dumping først og fremst skje 

her hjemme. Gjennom direktivet 

blir tilsynsmyndighetene pålagt 

å samarbeide på tvers av landegrensene. 

Dette kan være positivt, 

men er samtidig krevende. 

Det er også usikkerhet rundt lovligheten 

av noen tiltak, som antikontraktørklausul 

og ID-kort på 

byggeplassene, noe som ikke vil 

være bra. 

3 

Anne Mette Ødegård, 

forsker ved FAFO 

Formålet med tjenestedirektivet 

er å øke handelen med tjenester 

over landegrensene. Tjenester 

produseres av mennesker og 

mer handel med tjenester betyr 

at flere må reise for å utføre arbeid 

i andre land. For Norge betyr 

det at flere kommer hit på midlertidige 

jobboppdrag. 

Europabevegelsen mener tjenestedirektivet vil bedre 

mulighetene til å kontrollere og motvirke sosial 

dumping. Mener du det er riktig? 

Det ser ut som om den i hovedsak 

kan gjennomføres, med forbehold 

om punktene som jeg nevnte 

i spørsmål 2. Dersom norske 

myndigheter får gjennomslag for 

at dette hører inn under arbeidsretten, 

vil tiltakene være unntatt 

fra direktivet og dermed 

ikke være noe problem. Noen andre 

EU-land har allerede ID-kortordning. 

Roar Eilertsen, 

daglig leder ved 

De Facto. 

Tjenesteytere som er på midlertidige 

oppdrag i Norge trenger ikke 

å registrere seg før de begynner 

å arbeide her, de trenger ikke ha 

kontor eller en representant for 

ledelsen her, og de kan ikke pålegges 

å oppbevare dokumenter 

her (ut over det som naturlig utarbeides 

på arbeidsplassen, som 

timelister, mv.). Dette regimet 

vil gjøre det enda vanskeligere å 

kontrollere lønns- og arbeidsvilkårene 

til arbeiderne, og kombinasjonen 

større omfang og mindre 

kontroll vil høyst sannsynlig 

bety mer sosial dumping. 

Vil alle deler av regjeringens handlingsplan mot 

sosial dumping være gjennomførbare dersom tjenestedirektivet 

blir innført? 

Det er usikkert om forslagene om 

ID-kort på byggeplasser, antikontraktørklausulen 

i det offentlige 

innkjøpsreglementet og ILOkonvensjon 

nr. 94 (som åpner for 

krav om tarifferte lønnsforhold 

for alle som skal arbeide på kontrakter 

for offentlig sektor) er i 

strid med tjenestedirektivet, og 

det kan bli opp til EF-domstolen 

å avgjøre dette. Fagbevegelsens 

krav om innsynsrett blir illusorisk 

dersom midlertidige tjenesteytere 

ikke kan pålegges å ha kontor, 

dokumenter eller representanter 

for ledelsen her i landet. 

7,7 % 

bør legge ned veto uansett 

Spørsmålet: EU diskuterer 

 

et tjeneste direktiv som gjelder 

selskapers adgang til å 

 

 

ta oppdrag i andre medlemsland, 

og hvilke sosiale og 

 

lønnsmessige vilkår det skal 

 

skje på. Dersom EU vedtar 

 

Bør innføre tjenestedirektivet 

uansett 

Bør ikke innføre hvis det gir 

sosial dumping 

 

 

bør legge ned veto uansett 

 

 

 

Vet ikke/annet 

 

 

 

 

tjenestedirektivet, mener 

 

du Bare ja-folk vil innføre 

tjenestedirektivet 

 

 

at Norge bør innføre tjenes-tedirektivet 

uansett, ikke bør 

uansett, og bare 25% 

 

innføre hvis det fører til sosial av dem vil innføre det 

dumping, eller bør Norge legge 

ned veto mot å innføre tjehold 

uansett uten forbenestedirektivet 

uansett? 

46,2 % 

Bør ikke innføre hvis det gir sosial dumping 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4 

Fagbevegelsens 

sterkeste reaksjoner var mot opprinnelseslandsprinsippet. 

Kan vi være sikre på at 

dette prinsippet ikke blir gjeldende etter at EFdomstolen 

avklarer regelverket? 

Jeg var ikke blant dem som var så 

redd for opprinnelseslandsprinsippet, 

bortsett fra kontrollbiten. 

Det vil si at det var hjemlandets 

myndigheter som skulle ha 

ansvar for kontroll med selskaper 

som jobbet i et annet land. 

Nå er dette lagt bort. Forskjellen 

mellom dagens frie flyt og opprinnelseslandsprinsippet 

er ellers 

ikke så veldig stor. 

Dersom kontroll og håndhevelse 

av regler overfor midlertidige tjenesteytere 

må skje i deres hjemland, 

er det meste av opprinnelseslandprinsippet 

intakt i det tjenestedirektivet 

som nå er vedtatt.


NYHETER 

Her er lobbyismens paradis 

– Lobbyismen gjev 

politisk innverknad 

til store selskap, seier 

Erik Wesselius frå 

organisasjonen Corporate 

Europe Observatory. 

Dei vil redusere 

storselskapa 

si makt over EU-systemet. 


sindre.humberset@neitileu.no 

Lobbyvaktbikkjene i Corporate 

Europe Observatory (CEO) meiner 

det er vanskeleg å kontrollere 

kor stor innverknad lobbyistane 

har over EU-systemet, men 

at dei utan tvil har svært stor 

makt. 

– Eit hovudproblem i EU er 

mange lobbyistar og lite reglar. 

Det er rundt 15 000 aktive lobbyistar 

i Brussel. Berre i Washington 

DC er det fleire lobbyistar 

enn her i Brussel. 3 500 av 

lobbyistane har daglege inngangspass 

til EU-parlamentet 

og kan gå ut og inn som dei vil. 

Det er fem lobbyistar per parlamentsmedlem, 

seier Erik Wesselius. 

CEO har sitt hovudkvarter 

i Amsterdam, og kontrasten til 

Brussel er stor. I det nederlandske 

parlamentet i Amsterdam 

er det 150 parlamentarikarar på 

120 lobbyistar. 

Ingen krav eller kontroll 

I Washington er det 20 000 lobbyistar, 

i Brussel rundt 15 000. 

– Lobbyismen omset for to 

milliardar dollar i Washington, 

men i EU finst det ikkje tilsvarande 

tal tilgjengeleg. Eg kan 

gisse på om lag ein milliard 

euro, seier Wesselius. 

I USA er det lover som regulerer 

lobbyismen. CEO meiner 

det amerikanske Transparencysystemet 

kunne vere ein modell 

for regelverk i EU. 

– Vi veit ikkje kven lobbyistane 

er, og det er eit stort problem. 

Dei står ikkje til ansvar 

for det dei gjer. EU stiller ingen 

krav til informasjon om lobbyismen. 

Vi veit ikkje kor store beløp 

som vert brukte på lobbyismen. 

Det er altså ingen demokratisk 

kontroll over kva grad 

lobbyismen påverkar utfallet av 

sakene, fortel Wesselius. 

Storkapitalen dominerer 

Kven er det så som er oppdragsgjevarar 

for lobbyistane i Brussel? 

Det finst ikkje offisiell informasjon 

om dette sidan det 

ikkje er krav om registrering. 

Erik Wesselius frå Corporate Europe Observatory er pessimistisk når det gjeld EU-kontroll av lobbyismen. 

Men av dei 3 500 lobbyistane 

som er registrerte jobbar 70 

% for kommersielle selskap, 20 

% for offentlege einingar, regionar, 

byar og anna, og 10 % for 

NGO-ar, frivillige organisasjonar, 

fagrørsla og liknande. 

– Ein kan seie at for kvar lobbyist 

som forsvarar samfunnsmessige 

omsyn er det sju som 

forsvarar kommersielle interesser, 

seier Wesselius. 

– Lobbyistane likar ikkje å 

kalle seg lobbyistar. Dei kallar 

seg gjerne EU affairs officers eller 

public affairs officers. Statoil har 

sitt EU affairs office rett rundt 

hjørnet for den norske EU-delegasjonen, 

i same bygg som mellom 

andre tobakksfirmaet Philip 

Morris. I det dyraste kontorstrøket 

i Brussel. 

Skuffa over kommisjonen 

CEO meiner EU må få regelverk 

som sikrar at det er innsyn i 

kven lobbyistane er, kven klientane 

er og kor mange pengar dei 

har å bruke. 

– I fjor kom EU med eit initiativ 

for meir openheit. Det var 

eit positivt framlegg. Men den 

etterføljande grønboka gjekk 

diverre inn for frivillig registrering 

og frivillige køyreplanar 

for lobbyismen. Dette er eit 

svært dårleg framlegg etter eit 

godt initiativ, seier Wesselius. 

Dei fleste lobbyistane representerer 

store selskap. Lobbyisme 

er jo uformell påverknad, så 

selskapa er ikkje interesserte i 

merksemd rundt lobbyismen 

sin. 

– Vi prøver å overtyde kommisjonen 

om at dette ikkje vil 

fungere. Vi vil ha obligatoriske 

EU-openheitsreglar for alle lobbyistar. 

Betre køyrereglar for 

EU-kommisjonen og inga privilegert 

tilgjenge for næringslivet, 

seier han. 

– Eg var optimist for eit år 

sidan men no er eg meir pessimistisk. 

Framlegget kan eg vanskeleg 

ta alvorleg som openheit. 

Når openheita er frivillig kan 

alle som ikkje har interesse av å 

vere opne berre la vere å registrere 

seg. 

EU-systemet avhengige 

Wesselius påpeikar at EU-kommisjonen 

har gjort seg avhengige 

av informasjon frå lobbyistane 

for å kunne fungere. Byråkratane 

i kommisjonen manglar 

teknisk kompetanse for å 

lage lovverk og då må dei stole 

på lobbyistane. 

– Innspela kan sjølvsagt kome 

frå miljøorganisasjonane, men 

vanlegvis kjem dei frå næringslivet. 

Det same gjeld EU-parlamentet. 

Lobbyistane forsyner parlamentarikarane 

med konkret 

tekst som dei kan legge fram som 

eigne framlegg, seier han. 

Fare for miljø og samfunn 

Industriorganisasjonen Unice 

(Euro-NHO) er ei mektig og effektiv 

lobbygruppe. 17. oktober 

var den årlege smørefesten med 

ikkje mindre enn seks EU-kommisærar 

på gjestelista. Utanfor 

demonstrerte Friends of the 

Earth Europe, saman med miljø- 

og faglege aktivistar. Demonstrantane 

kravde at EU ikkje 

lenger skal vedta politikken 

sin ut frå interessene til storkonserna. 

Paul de Clerck jobbar 

med lobbyisme og næringslivet 

i Friends of the Earth Europe. 

– EU-kommisjonen seier offisielt 

at dei ikkje vil gje privilegert 

tilgjenge til spesielle grupper. 

I den verkelege verda har 

kommersielle interesser alt 

for stor innverknad på dei fleste 

politikkområda i EU. Det er 

øydeleggjande for miljø- og utviklingsomsyn, 

seier Paul de 

Clerck. 

Foto: Sindre Humberset 

Ein aktivist forkledd som kommisjonspresident Barroso til sengs med ein «businessmann». 

Foto: FOEE 

Lobbyismen 

Det sentrale lobbystrøket ligg 

rundt EU-kommisjonens Berlaymontbygning. 

I same strøket 

ligg også den norske EU-delegasjonen. 

CEO har laga ein virtuell 

tur i området, med god informasjon 

om dei viktigaste 

lobby-gruppene. 

www.eulobbytours.org 

Dei absolutt frekkaste og verste 

tilfella av lobbyisme vert 

kåra i Worst Lobby Awards 

2006. Initiativtakarar er mellom 

andre CEO og FOEE. 

www.worstlobby.eu 

Corporate Europe Observatory 

www.corporateeurope.org 

Friends of the Earth Europe 

www.foeeurope.org


NYHETER 

– Tomme ord om energisparing 

Spareplanen 

• «Energy Efficiency Action 

Plan» ble presentert av EUkommisjonen 

19. oktober og 

lanserer rundt 75 ulike tiltak. 

• Det er lagt opp til at den skal 

gjennomføres over en periode 

på seks år. 

• Hele planen kan du lese her: 

http://ec.europa.eu/energy/ 

action_plan_energy_efficiency/index_en.htm 

– Veitrafikken svir av 80 prosent av EUs oljeimport og bilenes forbrenningseffektivitet forbedres nesten ikke, sier Sonja Meister i Friends of the Earth Europe. Foto: EU 

EU ønsker å redusere energiforbruket med 20 prosent innen 

2020. Men ministrene vil ikke forplikte seg til faktisk å nå målet. 



EU-kommisjonen la i oktober 

frem en seksårsplan for energisparing, 

med mål om å kutte 

forbruket med 20 prosent 

innen 2020. Planen overbeviste 

imidlertid ikke ministrene i 

EUs energiråd, som i sitt møte 

23. november ikke vedtok noen 

bindende forpliktelser. 

– Europa har et enormt potensiale 

for å kutte energisløsingen, 

men EU-ministrene 

greier ikke å bli enige om tiltak 

som skal utnytte dette potensialet, 

kritiserer Sonja Meister i 

miljøorganisasjonen Friends of 

the Earth Europe. 

– Myndighetene må bytte 

ut de store ordene med faktisk 

handling, tuftet på forpliktende 

mål og robust lovgivning, utdyper 

hun. 

– Mangler ambisjoner 

En 20 prosent reduksjon i EUs 

energiforbruk ville ifølge EUkommisjonens 

egne tall kutte 

utslippene av klimagassen CO2 

med 780 millioner tonn årlig. 

Kostnadene til energiforbruk 

ville reduseres med omlag 800 

milliarder kroner. 

Tiltakene i spareplanen omhandler 

særlig elektriske apparater, 

bygninger, transport og 

energiforsyning. Blant annet 

understrekes betydningen av 

minimumsstandarder for energiforbruk 

i husholdningsprodukter, 

og planen har også flere 

tiltak som skal øke bevisstheten 

om energisparing. Friends of 

the Earth mener 

imidlertid 

at planen kommer 

til kort på 

en rekke områder, 

spesielt 

innenfor 

transportsektoren. 

Transport 

står for 

30 prosent av 

Sonja Meister 

energiforbruket i EU, og forbruket 

er økende. Organisasjonen 

understreker at bilenes drivstoffeffektivitet 

må forbedres 

og at obligatoriske krav er den 

eneste realistiske måten å oppnå 

det på. 

– Veitrafikken svir av 80 

prosent av EUs oljeimport og bilenes 

forbrenningseffektivitet 

forbedres nesten ikke. Bilfabrikantene 

slapp unna med svake 

og frivillige mål, slik at de har 

kunnet lene seg tilbake. Bindende 

krav er absolutt nødvendig, 

sier Meister. 

Friends of the Earth kritiserer 

også planen for å mangle 

ambisjoner når det gjelder energiforbruket 

i bygninger. Direktivet 

om energibruk i bygg skal 

ikke revideres før i 2009, selv 

om det allerede er åpenbart at 

det ikke dekker mesteparten 

av bygningsmassen og på ingen 

måte leverer sparepotensialet 

som finnes. Bygninger med flate 

under 1000 m2 omfattes ikke 

av direktivet. EUs energiråd ga 

heller ingen løsning på denne 

mangelen i regelverket. 

Klimaforhandlinger i sneglefart 

EU er en sinke i klimaforhandlingene, mens Norge er Europas 

beste talsmann, fastslår internasjonale miljøorganisasjoner. 



Mens klimaendringene blir stadig 

mer åpenbare og veldokumenterte, 

sliter verdenssamfunnet 

med å bli enig om en ny 

klimaavtale. På klimamøtet i 

Nairobi i forrige måned erkjente 

landene at utslippene må reduseres 

med 50 prosent innen 

2050, men gjorde ingen vedtak 

om kuttforpliktelser etter 2012 

når Kyotoprotokollen utløper. 

– Regjeringene kryper 

fremover i sneglefart. De vrøvler 

om når og hvordan de skal 

forhandle i stedet for å bli enige 

om faktiske tiltak som kan kutte 

utslippene, oppsummerer Jan 

Kowalzig i miljøorganisasjonen 

Friends of the Earth Europe. 

Han retter en spesiell utfordring 

til EU-landene: 

– EUs statsledere må akseptere 

klimaendringer som en prioritert 

sak. Så treg fremgang 

som vi så på møtet i Nairobi er 

rystende når klimaendringene 

allerede forårsaker store skader. 

Hyllet Norge 

På klimakonferansen i Nairobi 

argumenterte miljøvernminister 

Helen Bjørnøy for langt mer 

omfattende forpliktelser enn 

dagens Kyotoprotokoll, og uttalte 

at utslippene må ned 20-30 

prosent i perioden 2020-2030. 

Den norske innsatsen ble 

hyllet av flere miljøorganisasjoner. 

– Det er bedre med en klar 

stemme fra nord, enn at den skal 

drukne i EUs interne uenigheter, 

uttalte Greenpeaces Steve 

Klarer neppe kuttene 

En oppdatert oversikt fra Det 

europeiske miljøbyrået viser 

at EU som helhet, og omtrent 

halvparten av de 15 medlemslandene 

som inngår i EUs utslippsforpliktelse, 

ikke vil innfri 

Kyotomålene uten å gjennomføre 

flere nye tiltak. 

Utslippene i 2004 var 

0,9 prosent under 1990-nivået. 

Det er altså fortsatt veldig 

langt igjen til forpliktelsen 

om 8 prosent reduksjon innen 

Sawyer til Aftenposten. 

Både WWF og Greenpeace 

fastslo at EU har blitt en sinke 

2012. Spesielt er det den økte 

transporten i det indre markedet 

som gjør at utslippene ikke 

går ned. 

Norge kan ifølge Kyotoprotokollen 

ha én prosent høyere 

utslipp i 2012 enn vi hadde i 

1990. Utslippene er i dag ca. 10 

prosent høyere. Lavutslippsutvalget 

har i høst dokumentert 

hvordan de norske klimagassutslippene 

kan reduseres med 

to tredjedeler innen 2050. 

i forhandlingene, og at det nå 

er Norge som er Europas beste 

talsmann.


INTERVJU 

På tå hev – for rettferdi 

– Da jeg var ungjente var jeg desperat etter 

å bli ballettdanser. Jeg fylte turnsokkene 

med avispapir for lettere å kunne gå på tåspissene, 

sier Ågot Valle, medlem av Stortingets 

utenrikskomité. 

Av Heming Olaussen 

heming.olaussen@neitileu.no 

I stedet for å bli prima ballerina 

har Ågot Valle opplevd rampelys 

nok i det politiske livet hun etter 

hvert valgte. Hun har vært leder 

av Hordaland SVs fylkestingsgruppe 

i en årrekke, nestleder i 

Nei til EU, leder av Stortingets 

kontroll- og konstitusjonskomité, 

nestleder (og til dels fungerende 

leder) av Stortingets kulturkomité, 

leder av Bergen SV, 

leder av Nei til EUs kvinnepolitiske 

utvalg, president i Odelstinget, 

og fra i høst – parlamentarisk 

nestleder i SVs stortingsgruppe. 

Ågot er et ja-menneske. Det 

er flott for oss som spør. Det kan 

være krevende for den som ønsker 

å stille opp, enten det er for 

«saka» eller for mennesker som 

sliter med problemer de ønsker 

Ågot skal ta opp for dem. Noen 

ganger blir det vel mye. Ingen 

kan makte alt. Men Ågot har 

makta mer enn de fleste. 

– Hvor kommer det fra – engasjementet 

ditt, stå-på-viljen din? 

– Gjennom oppveksten fikk 

jeg inn en stor dose rettferdighetssans, 

forteller Ågot der vi 

sitter i Stortingets kantine en 

tidlig fredag morgen før alle andre 

gjøremål tar henne. 

– Og så kan jeg huske vi 

fikk høre om barna i India, og 

hvor forferdelig de hadde det. 

Da våknet min trang til å hjelpe. 

Den førte meg nok fram til 

et yrke der jeg kunne jobbe med 

mennesker (Ågot er «egentlig» 

fysioterapeut). Trangen til 

å kunne bruke min store interesse 

for dans og bevegelse til å 

lære andre, førte til at jeg skaffet 

meg landets høyeste utdanning 

i gymnastikk. Den omfatter 

all turn og gymnastikk utenom 

konkurranseturning. Og så 

politikken da. Den kom egentlig 

litt seint – jeg hadde vært et 

år i Texas, og opplevde på nært 

hold hvordan latinamerikanere 

ble diskriminert og undertrykt. 

I 1971 meldte jeg meg inn i Sosialistisk 

Folkeparti. 

Kunst og kulturliv 

– Du er trønder, bosatt i Bergen 

og lever mesteparten av tida i 

Oslo? 

– Jeg vokste opp i Levanger. 

Faren min var fra Lofoten, men 

dreiv trelasthandel på Finnmarken. 

Mor var fra Stavanger. 

Etter krigen slo de seg ned i Levanger 

fordi min tante og onkel 

bodde der. Jeg ble jo født i 

mai 1945, og kan med rette kalle 

meg et etterkrigsbarn. Onkel 

var rektor på lærerskolen. Den 

gang var lærerskolen og rektorboligen 

et lokalt kultursted. Der 

kom det forfattere, der ble det 

oppført skuespill, lest dikt, og 

vist kunst av ulikt slag. 

– Derav din store og genuine 

interesse for kunst? 

– Ja, men her var ikke minst 

mor en sterk drivkraft og inspirator. 

Hun var levende opptatt 

av kultur. 

Her finner denne skribenten 

grunn til å understreke at han 

kjenner få som er mer levende 

opptatt av kultur og kulturpolitikk 

enn Ågot. Det var således 

helt på sin plass at partiet 

SV hedret henne på hennes 60- 

års dag med en festformiddag 

på Det Norske Teatret. 

– Dessuten er min samboer 

skuespiller i Bergen. At han 

samtidig er et engasjert medlem 

av samme parti som meg, gjør jo 

sitt til at det ofte blir mye diskusjon 

og lange samtaler i vårt 

hjem, om politikk, kultur og 

kulturpolitikk! 

– Men mens mitt engasjement 

i den utøvende kulturen er 

nærmest livslangt, ble jeg faktisk 

ikke skikkelig opptatt av 

kulturpolitikk før jeg kom på 

Stortinget i 1997, og fikk plass 

i kulturkomiteen. Men da våknet 

jeg til gjengjeld for alvor. Jeg 

tror jeg våger å si at jeg har hatt 

en finger eller to med i grunnlaget 

for det som etter hvert ble 

Kulturløftet, og som er noe den 

rød-grønne regjeringa virkelig 

kan være stolt av! 

– Du har vel egentlig en god del 

du er stolt av, du? 

– Ja! Mine to barn sjølsagt, 

og mine fire barnebarn. Min yrkeskarriere, 

som fysioterapeut, 

arbeidet med funksjonshemmede, 

og ikke minst som barnefysioterapeut. 

Det var flott å 

virkelig kunne hjelpe folk. Politisk 

er det særlig nei-seirene 

ved folkeavstemningene i 1972 

og 1994. I 1972 var jeg lokallagsleder 

i Folkebevegelsen i Kvam, 

der jeg bodde med min daværende 

mann. Jeg husker enda 

vardetenningene fredag før folkeavstemninga 

25. september 

1972. Vi hadde gjort vårt. Nå var 

det opp til folket å bestemme. 

Og det gjorde de! 

Ågot Valle kom inn som nestleder i Nei til EU i 1999, gikk via styreplass til nå å sitte i Rådet. Det brennende engasjementet for Nei til 

EU henger sammen med en livslang kamp for solidaritet og rettferdighet. 


Inn i Nei til EU 

– I 1994 var jeg grasrotaktivist, 

og bare det. Så kom jeg jo inn i 

Nei til EUs sentrale ledelse etter 

at jeg kom på Stortinget, og 

jeg er stolt av å ha jobba sammen 

med Sigbjørn Gjelsvik, Tine 

Larsen og andre og fikk gjenreist 

Nei til EU. For det var det 

vi gjorde. Du tok over et beskikka 

hus da du kom i 2004! 

(Jeg kan ikke annet enn å 

bukke og takke! Forfatteren) 

– Men heller ikke ditt liv har 

vel bare vært – jeg hadde nær sagt 

ballett på roser? 

– Sjølsagt ikke. Ikke minst 

var det et tap å miste min far, 

som 15-åring. Også en bror døde 

alt for tidlig. Skilsmisse er jo 

også en sorgprosess. Men i det 

store og hele må jeg si jeg si at livet 

så langt har vært godt. Jeg 

har vært med på mye, fått tillit, 

tatt anledninger som har bydd 

seg, og gjerne tatt på meg lederverv. 

Det å lede gir den største 

muligheten til å påvirke. Jeg har 

likt å lede. 

– Men du er ikke den første jeg 

ågot valle: 

– Det er utafor fylkestinget, eller 

Stortinget, at virkeligheta befinner 

seg. 

forbinder med ordet «pamp»? 

– Det håper jeg inderlig ikke! 

Hele tida mens jeg har vært politisk 

aktiv, og sittet som folkevalgt 

i ulike sammenhenger, 

har jeg lagt vekt på også å være 

grunnplansaktivist sjøl, eller å 

pleie nær kontakt med ulike organisasjoner 

og bevegelser. Jeg 

har bestandig sagt det: Det er 

utafor fylkestinget, eller Stortinget, 

at virkeligheta befinner 

seg. Sjøl har jeg deltatt i alt 

mulig, fra aksjoner mot nedleggelser 

av fødestuer på 70-tallet, 

til å få i gang 8. mars-feiring på 

Kvam, jobbe med Nei til Atomvåpen, 

Nei til EU og så videre. 

Men etter å ha blitt valgt inn i 

Hordaland fylkesting i 1975, ble 

jeg nok bitt av politiker-basillen. 

Jeg fikk lære så utrolig mye 

av daværende gruppeleder As-


INTERVJU 

ghet og solidaritet 

Bokhausten 

i Nei til EU 

Bestill Nei til EUs nye 

publikasjonar på 

23 35 45 80 eller 

neitileu@neitileu.no 

195,- 

inkl. porto 

Årbok 2006/2007 

Årboka oppsummerer og ser framover 

om utviklinga i EU og om forholdet 

mellom Noreg og Europa. 

20,– 

Miljø-Vett 

Årets to siste Vett handlar om miljøet. 

Nr. 3 set fokus på kjemikalieregelverket 

REACH. Nr. 4Naturens 

nei kan du lese meir om på baksida. 

20,– 

EU-guiden 

Nei til EUs nye innføringshefte 

«EU-guiden» gir svar på hovudargumenta 

frå ja-sida, og er ein lett 

tilgjengeleg gjennomgang av fem 

avgjerande tema. 

20,– 

bjørn Bjørnseth, og da jeg sjøl 

ble gruppeleder etter 91-valget, 

ble det en utfordring å følge opp 

hans arbeid, og samtidig sette 

mine egne spor. 

Vi er på rett vei 

– Du angrer altså ikke på de 

valg du har gjort? 

– I det store og hele – nei. Så 

langt har det vært et rikt liv. Og 

jeg har ikke tenkt å gi meg på lenge 

enda med å påvirke samfunnet 

i en mer solidarisk og rettferdig 

retning. Nå er jo mulighetene 

dessuten større enn noen 

gang, med SV i regjering. Se 

bare på hva vi har fått til i samarbeid 

med Erik Solheim i utviklingspolitikken: 

Et skikkelig 

løft for kvinneretta bistand! Vi 

fikk dessuten norske soldater ut 

av Irak, vi trekker norske midler 

ut av reaksjonære våpenprodusenter 

og vi hevder Norges sjølstendige 

stemme i verden kanskje 

klarere enn noen gang før. 

Det er fantastisk å merke hvordan 

omverdenen nå ser til Norge, 

ikke minst progressive krefter 

rundt om i utviklingsland og 

-organisasjoner. Og vi står støere 

utenfor EU enn på mange år. 

Mye er sjølsagt ugjort, men mye 

er på rett vei. Dette prosjektet 

vil jeg være en del av. Det er nå 

det skjer! 

Sier en like brennende engasjert 

Ågot Valle før hun liksom 

danser ut av stortingskantina 

på vei til neste intervju, et 

møte, et seminar, og for å forberede 

de siste fire debattene som 

står igjen før hun kan la julefreden 

senke seg over sitt bergenske 

hjem. Lykke til! 

erling ågot valle: borgen: 

– Jeg har ikke tenkt å gi meg på lenge 

enda med å påvirke samfunnet i en 

mer solidarisk og rettferdig retning. 

EØS pluss/minus 

Tilleggsmeldinga tek føre seg innhaldet 

i ein aktiv europapolitikk, 

reservasjonsretten, ESA og omstridde 

EØS-saker. 

GRATIS 

Organisasjonshandbok 

Endeleg har Nei til EU fått si eiga 

organisasjonshandbok. Her kan du 

få nyttige tips om alt frå grunnleggjande 

til meir avansert organisasjonsarbeid. 

Gratis for tillitsvalde.


ORGANISASJON 

Arbeidsutvalget 

Heming Olaussen, leder 

gjenvalg 

Maria Walberg, ny som 

nestleder 

Torunn Kanutte Husvik, 

nestleder ny 

Per Steinar Osmundsnes ny 

Styret 

Eli Berg, gjenvalg 

54 år, bioingeniør, 

bosatt i Tromsø. 

Fylkesleder Troms 

Nei til EU siste 8 år. 

Medlem i RV og AKP. 

Hvorfor takket du ja til å sitte 

i styret? 

– Har sittet i styret i 4 år og 

synes det er spennende å være 

med å diskutere og stake ut kursen 

for Nei til EU. 

Hva kan du tilføre Nei til EU? 

– Jeg mener at jeg også har 

en del å bidra med i landsstyret, 

ikke minst med erfaringer fra 

arbeidet på grunnplanet. Det er 

i stor grad fylkeslaga som skal 

sette politikken ut i praksis. 

Olaf Gjedrem, gjenvalg 

58 år, gårdbruker og 

prosjektleder, bosatt 

i Bjerkreim. Tidligere 

Stortingsrepresentant 

for KrF. Lang fartstid 

fra kommune- og fylkespolitikk, 

blant annet gjennom 14 år 

som ordfører. Fylkesleder i Rogaland 

Nei til EU. 

Svein Guldal, gjenvalg 

52 år, gårdbruker, bosatt i Eiker. 

Leder i Buskerud Bondelag 

og styremedlem i Norges Bondelag. 

Mette Henriksen Aas, gjenvalg 

52 år, bosatt i Tønsberg. 

Medlem av Arbeidsutvalget 

i Fagforbundet. 

Leder 

for Seksjon kirke, kultur og oppvekst. 


i styret? 

– Interessant og lærerikt, 

mye nyttig kunnskap og info, 

også for Fagforbundet. 


– Kontakt mellom Nei til EU 

og Norges største arbeidstakerorganisasjon. 

Faglig og organisatorisk 

kompetanse. 

Helga Anette Melhus, ny 

29 år. Fra Bardu, bosatt 

i Tromsø. Fagkonsulent 

ved Støttesenter 

Mot Incest 

og Seksuelle Overgrep i Tromsø. 

Utdannet sosialantropolog. 

Bakgrunn fra Senterungdommen. 


i styret? 

– Fordi jeg er samfunnsengasjert, 

er mot norsk medlemskap 

i EU og kritisk til EU-systemet. 


– Blant annet kan min partibakgrunn 

bidra til at andre perspektiver 

kommer frem og beriker 

debatten i Nei til EU. Jeg har 

mye organisasjonserfaring som 

kan være nyttig for Nei til EU. 

Dei skal styre Nei 

Nei til EUs landsmøte valde eit ungt og spennande arbeidsutval 

(AU). Heming Olaussen er attvald som leiar, 

og får med seg Maria Walberg og Torunn Husvik 

som nestleiarar. Per Steinar Osmundnes er fjerde AUmedlem. 

Av Marianne Granheim Trøyflat 

marianne@umeu.no 

Heming er godt presentert i 

Standpunkt tidlegare, så vi vil 

bli betre kjende med Maria, Torunn 

og Per Steinar. Dei tre er 

alle godt under 30 år, og Nei til EU 

kan dermed skilte med ein ung og 

frisk profil komande år. At dei er 

brennande engasjerte og til saman 

har ei svært stor kontaktflate, 

er likevel det mest avgjerande. 

Maria kjem frå Sandefjord og 

bur i Oslo, er 24 år og partipolitisk 

uavhengig. Ho har allereie 

eitt år i AU bak seg, og har tidlegare 

vore leiar i Ungdom mot EU. 

Maria er også nestleiar i Attac, og 

kan vise til årelangt engasjement 

i fleire organisasjonar. 

– Eg var i ein periode aktiv i 

Ungdom mot Narkotika. Arbeidet 

der handla mye om Schengen-avtalen. 

Engasjementet mot 

fri flyt av narkotika og asylpolitikken 

i Schengen førte til at eit 

nei-standpunkt til EU var naturleg. 

Eg meldte meg inn i Ungdom 

mot EU i 1997, fortel Maria. 

Torunn har bakgrunn frå 

AUF, og har vore sentralstyremedlem 

og reisesekretær i Ungdom 

mot EU. Ho er 23 år, busett 

i Oslo, men kjem frå Trondheim. 

Ho kan fortelja at EU-standpunktet 

vart teke allereie i 1994, 

men at det aktive engasjementet 

Jo Stein Forbord Moen, tidligere 

nestleder. 

34 år, bosatt i Trondheim. 

Senior kommunikasjonsrådgiver. 

Var politisk rådgiver for statsminister 

Thorbjørn Jagland, Arbeiderpartiets 

Stortingsgruppe og 

regjeringen Stoltenberg I, i Miljøverndepartementet. 

Hvorfor takket du ja til å sitte i 

styret? 

– Etter to år som nestleder, 

hadde jeg lyst til å fortsette i Nei 

til EU, selv om jeg flyttet hjem til 

Trondheim. Nei til EU er en unik 

allianse og en reell folkebevegelse 

som jeg liker godt å arbeide 

aktivt i. Det må være litt verre 

for ja-folk i Ap å være med i Europabevegelsen 

sammen med alle 

Høyre-folka. 


– Jeg er glad i å delta i ordskiftet 

om EU som skribent og debattant, 

og vil fortsette med argumentasjonsutvikling, 

samling 

av sitater og EU-poenger. 

kom litt seinare. 

– Eg har jo alltid vore medviten 

om EU-saka. I 2002 var eg i 

Göteborg saman med over 80 andre 

trønderar for å demonstrere 

i samband med EU-toppmøtet. 

Før dette hadde eg jobba 

mest innanfor AUF. Så det var 

ei fin oppleving å sjå korleis folkeleg 

mobilisering på tvers av 

politiske miljø kunne fungere. 

Breifrontsarbeidet var inspirerande, 

seier Torunn. 

Per Steinar er den fjerde 

AU-medlemen. Han er 26 år og 

kjem frå Hyen i Sogn og Fjordane. 

Den politiske røynsla hans 

er frå Kristeleg Folkeparti, der 

han mellom anna har vore stortingsrepresentant 

og leiar av 

KrFU. 

– Internasjonale relasjonar 

har alltid oppteke meg, og EUspørsmålet 

har vore ein naturleg 

del av det engasjementet. Eg 

har også vore EU-tilhengjar ei 

tid, men sidan 2003 har eg vore 

godt planta på nei-sida. Det var 

fleire saker som medverka til at 

eg bytte standpunkt. Forhandlingane 

i Johannesburg, der EU 

viste seg å vera ei klar sinke på 

miljø, vart ein vekkar. Eg kunne 

heller ikkje slutte meg til det 

EU-grunnlova la opp til. Føderasjonstankegangen 

har eg alltid 

vore motstandar av, slår Per 

Steinar fast. 

Anne K. Ramberg-Mohn, ny 

29 år, gårdbruker, bosatt i Spydeberg. 

Politisk nestleder i Østfold 

Venstre. 

Arne Pedersen, gjenvalg 

57 år, fisker, bosatt i 

Vadsø. Tidligere fylkesordfører 

i Finnmark. 

Medlem i Ap. 

Dagfinn Sundsbø, ny 

59 år, bosatt i Fet. Stortingsrepresentant 

for SP fra Akershus. 

Medlem av Arbeids- og sosialkomiteen. 

Tidligere generalsekretær 

i SP og assisterende generalsekretær 

i Norges Bondelag. 

Nei til EUs leiar Heming Olaussen har fått med seg nestleiar Maria Walberg, arbeidsutvalsmedlem 

Klar for innsats 

AU er Nei til EU sitt høgste organ 

utanom styremøta. Sidan 

Maria alt har vore med på laget 

eit år, har ho fått god innsikt i 

kva AU-vervet krev. 

– Vi er klart eit arbeidande organ. 

Vi møtes om lag kvar fjortande 

dag, og det er også mykje som 

må gjerast imellom møta. Sjølv er 

eg leiar i Internasjonalt Utval, og 

det inneber ein del reising. Elles 

tek vi oss av mediearbeid og må 

ta eventuelle hasteavgjerder når 

ting ikkje kan vente til neste styremøte. 

Eg synes det blir ei god 

blanding av samarbeid og sjølvstendige 

oppgåver, seier Maria. 

– På landsmøtet i år var det 

uvanleg mange ungdomar og 

unge vaksne som tok del i debat- 

Varamedlemer 

Bjørn Jacobsen, ny 

46 år, stortingsrepresentant 

for SV 

frå Møre og Romsdal. 

Medlem av Forsvarskomiteen. 

Tidlegare medlem 

i Nei til EUs internasjonale 

utval. 

Kvifor takka du ja til å sitte i 

styret? 

– Nei til EU er ei av dei største 

rørslene i Noreg med ein visjon 

om rettvise og lokalt folkestyre. 

Å bidra i noko slikt kjennes som 

ei utfordring. 

Kva kan du tilføre Nei til EU? 

– Som SV-ar med praktisk 

bakgrunn i landbruk, fiske, 

bistand og miljøarbeid trur eg at 

eg kan bidra med innspel til korleis 

Nei til EU kan bli sterkare i 

Noreg og i tillegg spreie sin bodskap 

til andre land. 

tane. Reaksjonane på dette var 

udelt positive, seier Maria. 

Kampen mot tenestedirektivet 

På spørsmålet om kva som er 

motivasjonen for arbeidsåret, 

er svara oppsiktsvekkjande like. 

Uavhengig av politisk bakgrunn, 

blir det ytra ønskje om å dra sine 

Maria Lyngstad, gjenvalg 

28 år, masterstudent 

i samfunnsgeografi. 

Fra Skien, bosatt 

i Oslo. Tidligere 

leder for Ungdom mot EU. 


i styret? 

– Jeg har engasjert meg i EUsaken 

i mange år og synes styret 

i Nei til EU er et veldig interessant 

sted å jobbe politisk. 


– Jeg håper jeg kan tilføre engasjement 

og være med å jobbe 

videre med viktige politiske 

spørsmål som kamp mot tjenestedirektivet 

og internasjonalt 

samarbeid. 

Kristine Mollø-Christensen, 

gjenvalg 

47 år, bosatt i Oslo. 

Arbeider ved Universitetet 

i Oslo. 

Tidligere leder for 

Oslo Nei til EU, nå leder for representantskapet 

der. Medlem 

i RV.


ORGANISASJON 

til EU i 2007 

Per Steinar Osmundnes og nestleiar Torunn Kanutte Husvik. 

respektive parti inn i kampen 

mot tenestedirektivet, samt å 

heile vegen inkludere fylkes- og 

lokalleddet i Nei til EU. Dersom 

eit veto mot tenestedirektivet 

skal bli reelt, er eit sterkt press frå 

grasrota heilt naudsynt. Per Steinar 

meiner også at hans kjennskap 

til ja-sida på mange måtar er 

eit fortrinn. 

– Dei fleste eg kjenner som er 

Arne Byrkjeflot, gjenvalg 


Fylkessekretær 

i Sør-Trøndelag 

Nei til EU. Leder i LO 

i Trondheim. Medlem 

i RV og AKP. 

Dag Seierstad, gjenvalg 

70 år, skribent og 

EØS-rådgiver for 

SVs stortingsgruppe. 

Bosatt i Lillehammer. 

Tidligere utredningsleder 

i Nei til EU. Leder i 

Oppland Nei til EU. Landsstyremedlem 

i SV. 


i styret? 

– Fordi jeg fortsatt kan huske 

EU-kampen i 1962, og de historiske 

sammenhengene er viktige 

for nei-bevegelsen. 


– Kunnskaper, erfaring og brei 

kontaktflate til mange ulike politiske 

miljøer 

for EU, legg vekt på miljø og internasjonal 

solidaritet. Dersom 

ja-sida når fram til folk med slike 

argument, har vi i Nei til EU ein 

jobb å gjera, seier han. 

Torunn, som har AUF-bakgrunn, 

framhevar at EU-motstanden 

i Arbeidarpartiet trass 

i alt er stor, og håpar at ho gjennom 

Nei til EU kan overtyde enda 

fleire. 

Er det så noko den yngre garde 

i AU gruar seg til i tida framover? 

På det kan alle saman svare 

at det er det faktisk ikkje. Men 

dei understrekar at dei sjølvsagt 

ønskjer å leva opp til den tilliten 

som landsmøtet har gitt dei. 

– Det å vera tillitsvalt i Nei til 

EU blir berre meir og meir moro, 

Rådet 

Chiku Ali, gjenvalg 

47 år, opprinnelig 

fra Tanzania, bosatt 

i Bergen. Integreringskonsulent 

ved 

Mottaks- og kompetansesenter 

for integrering av innvandrere 

og flyktninger. 

Modulf Aukan, ny 

58 år, gårdbruker, 

bosatt på Aure 

i Møre og Romsdal. 

Vararepresentant til 

Stortinget for KrF i inneværende 

periode, fast møtende representant 

de foregående åtte år. 


seier Maria. 

– Nei-fleirtalet på målingane 

er stabilt, og gjennom folkerøystingane 

om EU-grunnlova vart 

det klart ein gong for alle at EUmotstand 

ikkje er eit særnorsk 

fenomen. Det blir rett og slett lettare 

for oss å vera på offensiven, 

og vi har større politisk ryggdekking 

og handlingsrom no enn tidlegare. 

Paul Magnus Gamlemshaug, 

gjenvalg 

53 år, bosatt i Arendal. 

Tillitsvalgt i 

Postkom. Tidligere 

fylkesleder i Aust-Agder Nei 

til EU. 

Håkon Helle, gjenvalg 

Høyesterettsadvokat, 

bosatt i Stavanger. 

Mangeårig Nei 

til EU-aktivist og 

ressursperson. 

Ivar Hellesnes, gjenvalg 


Veterinær i 

Mattilsynet. Sentral 

i Trygg Mat-alliansen, 

tidligere styremedlem i Nei 

til EU. Medlem i RV og AKP. 


i rådet? 

– Jeg tror Rådet har behov for 

min erfaring og kunnskap på området 

mat, dyr og smitte. 

Martin Henriksen, ny (tidligere 

i styret) 


Leder i AUF. Tidligere 

leder av Troms 

AUF og Harstad AUF og fylkestingsrepresentant 

for Arbeiderpartiet 

i Troms. 

Bård Lahn, gjenvalg 

23 år, fra Stange, 

bosatt i Oslo. Leder 

i Natur og Ungdom. 

Satt i Nei til EUs 

strategiutvalg i 2004. 


i rådet? 

– Nei til EU er avgjørende for 

neisida. Derfor vil jeg gjerne bidra 

til å styrke Nei til EU, og jeg 

vil arbeide for tett kontakt mellom 

miljøbevegelsen og neisida. 


–Jeg håper å kunne bidra med 

kunnskap om Norges muligheter 

som foregangsland for miljøet, 

og Norges og EUs miljøinnsats. 

Anders Larsen, ny 

25 år, fra Åsgårdsstrand 

i Vestfold, bosatt 

i Oslo. Student 

og klimarådgiver i 

Naturvernforbundet. Tidligere 

nestleder i Natur og Ungdom. 

Heidi K. Larsen, gjenvalg 

48 år, nestleder Handel og Kontor 

region Midt-Norge. Fra Sør- 

Trøndelag. Medlem i SV. 

Helge Solum Larsen, gjenvalg 

37 år, bosatt i Stavanger. 

Selvstendig 

næringsdrivende. 

Landsstyremedlem 

i Venstre, 1. vara til Stortinget 

fra Rogaland. 


i rådet? 

– Det er viktig å være med i arbeidet 

for å opplyse mennesker 

om at det finnes alternativer til 

norsk medlemskap i EU, og motvirke 

sentralisering og avdemokratisering 

av lokalmiljøene. 


– Bredde, og kontakt med 

ikke-sosialistiske nei-folk 

Hilde Larsen, ny 

Leder av Nei til EUs fagligpolitiske 

utvalg. Mangeårig tillitsvalgt 

i Norsk Tjenestemannslag 

Hege Lothe, gjenvalg 

34 år, busett på 

Sandane i Sogn og 

Fjordane. Tidlegare 

konstituert generalsekretær 

i Nei til EU. Informasjonskonsulent 

i Noregs Mållag 

og redaktør i Norsk Tidend. 


rådet? 

– Eg vart engasjert i EU-saka 

då eg møtte på stiftingslandsmøtet 

i Ungdom mot EF i 1991. 

Å halde Noreg utanfor EU er ei 

grunnleggjande viktig for folkestyret 

i Noreg og for utviklinga 

i Noreg og verda. 


– Eg har vore aktiv både sentralt 

og lokalt i Nei til EU og Ungdom 

mot EU. Eg trur denne erfaringa 

er nyttig for Nei til EU. 

Anne Osland, ny 

39 år, busett i Kongsberg. 

Bonde (mjølk, 

korn og sau) og leiar 

i Norsk Bonde- og 

Småbrukarlag. 


rådet? 

–Utan nei til EU sitt kontinuerlige 

arbeid og analysar ville ikkje 

den kunnskapen som trengs 

for å få ein «vettug» debatt i Noreg 

om våre relasjonar til EU 

nådd ut til alle. Nei til EU handlar 

for meg om å ta del i debatten og 

ta eit standpunkt. 


– Eg håpar at eg skal kunne bidra 

både med mitt engasjement 

og min politiske erfaring. Mitt hovudfokus 

til dagleg er jordbruk, 

men jordbruk tangerer dei fleste 

områda i samfunnsdebatten. 

Shoaib Mohammad Sultan, ny 


Tidligere prosjektleder 

i Nei til EU med 

ansvar for kartlegging 

av innvandreres holdninger 

til EU. Sitter i fylkesstyret i 

Oslo Nei til EU. Opprinnelig fra 

Pakistan. 

Anita Apelthun Sæle, ny 

55 år, bosatt på 

Straume i Hordaland. 

Leder i KrFs 

Kvinner og nestleder 

i Hordaland Nei til EU. Tidligere 

stortingsrepresentant i tre 

perioder. 


i rådet? 

– Jeg har hele mitt voksne liv 

har vært opptatt av å holde Norge 

utenfor EU. 


– Jeg har stor politisk erfaring. 

Det er vesentlig at Nei til 

EU representerer hele bredden 

av nei-siden. 

Sigmund Kvaløy Setreng, 

gjenvalg 

72 år. Småbruker og økofilosof. 

Fra Sør-Trøndelag. Varamedlem 

i SPs sentralstyre. 

Ågot Valle, ny (tidligere i styret) 

61 år, fra Bergen. 

Parlamentarisk 

nestleder for SV, 

medlem av Utenrikskomiteen. 

Stortingsrepresentant fra Hordaland 

siden 1997. 

Amund Vik, ny 

23 år, fra Trondheim, 

bosatt i Oslo. Studerer 

statsvitenskap. 

Tidligere leder 

av AUF i Trondheim, sitter i dag i 

sentralstyret i Ungdom mot EU. 

Kirsti Bergstø, ny 

25 år, opprinnelig fra 

Nesseby i Finnmark. 

Leder i Sosialistisk 

Ungdom. 

Erlend Fuglum, gjenvalg 

28 år, fra Grong i 

Nord-Trøndelag, bosatt 

i Oslo. Leder i 

Senterungdommen.


NYHETER 

Velkommen til landskonferanse 

– At Nei til EU-ere fra hele landet skal 

samles i Stavanger 10.-11. mars gir oss 

mulighet til å ta opp tema regionen er 

kjent for og har en del kompetanse på. Et 

slikt tema er energipolitikk, sier Asgeir 

Bell, fylkessekretær i Rogaland. 

Av Cathrine Amundsen 

cathrine.amundsen@ 

neitileu.no 

Han er primus motor i samarbeidet 

mellom Nei til EU i Rogaland 

og Nei til EU om årets landskonferanse. 

– Det er en stor utfordring 

for oss å eksponere Nei til EU 

som en vital organisasjon i hele 

landet, og det er en av de positive 

effektene vi kan oppnå ved 

å legge landskonferansen til et 

fylke, sier Asgeir Bell. I tillegg er 

et slikt samarbeid et løft for det 

lokale apparatet. 

Kampen om ressursene 

Stavanger befinner seg i sentrum 

av både kunnskap om og 

utfordringer knyttet til energispørsmål. 

I år har EUs grønnbok, 

som trekker linjene for 

EUs framtidige energisituasjon, 

synliggjort at unionens energipolitikk 

får konsekvenser for 

Norge og en energiby som Stavanger. 

– Vi opplever konfliktene 

rundt EUs gassdirektiv, oljedirektiv 

og hjemfall på kroppen i 

Rogaland, sier Asgeir. 

– EUs avhengighet av import 

øker og EU forsøker å presse 

fram en liberalisering av energimarkedet. 

Norge er stor leverandør 

av gass og olje til EU og 

unionens politikk reiser dermed 

viktige politiske spørsmål for 

landet. I Stavanger er det store 

nasjonale kunnskapsressurser, 

med både Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet 

og Statoils hovedkontor. 

I tillegg har Universitetet 

i Stavanger og Institutt 

for petroleumsteknologi et le- 

Landskonferansen i 

Stavanger 10.-11. mars 

Årets landskonferanse skal 

gå av stabelen på Stavanger 

Hall, Clarion Hotell, midt 

i Stavanger sentrum. Prisen 

for konferansen er kr. 600,- 

for voksne og 200 for ungdom/ 

studenter uten inntekt 

(300/100 for dagspris). 

Prisen inkluderer lunsj, kaffe/te 

gjennom konferansen 

samt konferansemiddag lørdag 

kveld. Ved overnatting 

lørdag til søndag er samlet 

pris kr. 1400,- (1100 i dobbeltrom). 

Det er også mulig å 

få overnatting fredag til lørdag. 

Nei til EU vil organisere 

en ordning med reiseutjamning 

for et visst antall deltakere 

fra hvert fylke. Påmelding 

til konferansen skal til 

remi.moen@neitileu.no eller 

23 35 45 80. 

dende fagmiljø, der både forskning 

og undervisning ligger på 

et høyt nasjonalt og internasjonalt 

nivå. Nei til EU kunne med 

andre ord ikke funnet en bedre 

lokalisering for en konferanse 

som blant annet skal sette fokus 

på de store energipolitiske spenningene 

i Europa! 

Tjenester for enhver pris? 

Denne høsten blåste kampen om 

EUs tjenestedirektiv nesten liv 

i de debattmusklene gamlelan- 

Rogalendingene ønsker velkommen til landskonferanse i Norges energihovedstad. Delegasjonen fra Rogaland Nei til EU på årets 

landsmøte er stolte over å være vertskap for konferansen i 2007. 


det vanligvis forbeholder spørsmålet 

om medlemskap. Det viser 

at direktivet og de konsekvenser 

det kan få for arbeidsmarkedet 

og folks dagligliv, er alvorlige 

og viktige. Nei til EU skal stå løpet 

ut og sørge for å være skodd 

for å møte regjering, storting og 

Valla med viktige og kunnskaps- 

baserte argumenter! Konferansen 

i Stavanger skal ta temperaturen 

på debatten og deltakerne 

skal skoleres. 

– Sentrale krefter i fagbevegelsen 

i Rogaland har vært tydelige 

motstandere av direktivet, 

og et samarbeid med fagbevegelsen 

i Rogaland er en viktig 

lokal effekt av årets landskonferanse, 

sier Asgeir. 

EØS og det lokale selvstyret 

– Vi skal være synlige i lokalvalgkampen 

til høsten og er glad 

for at det på årets konferanse legges 

opp til skolering og diskusjoner 

omkring lokaldemokratiet 

Spennende kvinnekonferanse i Suldal 

Helga 16.-18. mars inviterer Rogaland 

Nei til EU og konferansevert 

i Rogaland Nei til EU, Wenche 

Haugen Havrevoll, kvinner 

fra hele landet til konferansen: 

«I spenningsfeltet mellom EU 

og Europas nasjonar: Mangfald i 

Europa – Europa i endring.» 

– Gjennom foredrag og debatt 

vil konferansen gi kunnskap 

om religion og livssyn, ideologi 

og politikk, levekår og økonomi 

i Europa, forteller Wenche. 

Rogaland Nei til EU kan presentere 

et spenstig og svært 

spennende program, som burde 

gjøre turen til Suldal vel verdt for 

kvinner fra hele landet. 

– Vi gleder oss til å ta i mot 

gjester i Suldal og det er enklere 

å komme seg hit enn folk ofte 

tror, forsikrer Wenche, som sammen 

med fylkeskontoret vil hjelpe 

alle deltagere som måtte ønske 

det med reiseplanleggingen. 

– Vi har satt påmeldingsfris- 

ten til 1. februar fordi vi tror det 

er lurt å sette av helga og planlegge 

reise i god tid sier hun. Arrangøren 

er tilsnakkende om du 

ikke skulle rekke fristen. 

Religion og tro i Europa 

Fredag 16. mars vil hovedfokus 

rettes mot minoritetsreligionene 

i Europa, nye roller for kvinnene 

i religionene og religion og 

ytringsfrihet. Innleder vil være 

Jan Opsal, dosent ved Misjonshøgskolen 

i Stavanger 

Marie von der Lippe, stipendiat 

i KRL i Stavanger, vil være 

innleder under overskriften: 

«Ungdom, identitet og religion i 

Europa». 

Hverdagsliv i EU 

Lørdag 17. mars får konferansedeltakerne 

høre foredrag av Kartika 

Liotard, sosialist fra Nederland. 

Liotard sitter i EU-parlamentet. 

Nederland sendte sjokkbølger 

gjennom Europa da de 

stemte nei til EUs grunnlovsutkast 

våren 2005. Fra Slovakia 

kommer Magdalena Sulanova, 

som skal snakke om de nye EUlandene 

og EUs fire friheter. 

EU og arbeidsledigheten 

Søndag 18. mars skal RV-leder og 

økonom Torstein Dahle snakke 

om en arbeidsløshet som ser ut 

til å ha bitt seg fast i Europa. 

Av Cathrine Amundsen


NYHETER 

i Stavanger 

Utvannet 

alkoholstrategi 

– EUs alkoholstrategi 

er et skritt i 

riktig retning, men 

EU vil neppe komme 

videre i alkoholpolitikken 

så lenge 

industrien er nissen 

på lasset, sier Anne- 

Karin Kolstad, generalsekretær 

i Actis 

og tidligere rådsmedlem 

i Nei til EU. 

og EØS. Det er viktig at Nei til 

EU klarer å synliggjøre for folk 

hvilke begrensinger EØS-avtalen 

legger på lokaldemokratiet, 

samtidig må vi delta i diskusjonene 

om hvordan norske politikere 

bedre kan utnytte det handlingsrommet 

som måtte finnes, 

sier Asgeir. 

Kvinnekonferanse i Suldal 16.-18. mars 

Konferansen skal være på 

Hydro sin messe på Nesflaten 

i Suldal kommune. Rogaland 

Nei til EU har fått støtte 

fra Utenriksdepartementet 

til konferansen og kan derfor 

tilby en meget lav deltageravgift. 

For 500 kroner får 

du både kost og losji! Påmeldingsfrist 

1. februar. (Om du 

har problemer med å nå påmeldingsfristen 

kan du ta kontakt 

med arrangøren.) 

Statskonsult har denne 

høsten laget en rapport om 

handlingsrommet innenfor 

EØS. Spørsmålene rapporten 

reiser vil være del av utgangspunktet 

for diskusjonene 

på landskonferansen. 

Meld deg på til Wenche 

Haugen Havrevoll, Nesflaten: 

e-post: wenche. 

havrevoll@gmail.com, tlf 52 

79 48 33/ mob 400 92 745 eller 

til Asgeir Bell, (fylkessekretær) 

tlf 51 55 15 01, e- 

post: rogaland@neitileu.no 

Detaljert program med tidsplan 

og opplysninger om reise/transport 

fås ved påmelding 

eller på forespørsel. 



EU-kommisjonen la i oktober 

frem en strategi for å redusere 

alkoholrelaterte skader, som årlig 

forårsaker 195 000 dødsfall i 

EU. Dokumentet har ingen konkrete 

lovforslag, og er ment som 

en overordnet strategi. Dette 

er første gang EU utarbeider en 

felles alkoholpolitisk strategi. 

Fra før, i 2005, har alle EUs medlemsland 

godkjent Verdens helseorganisasjons 

resolusjon om 

et felles rammeverk for alkoholpolitikk 

i Europa. 

Generalsekretær Anne-Karin 

Kolstad i Actis, Rusfeltets 

samarbeidsorgan, mener EUs 

strategi er et viktig skritt i riktig 

retning. 

– Vi ser at Europa beveger 

seg i vår retning. EU samler seg 

nå om en felles forståelse av alkohol 

som et av det største helseproblemene. 

Det er likevel 

tydelig at alkoholindustrien 

har klart å påvirke strategien, 

sier Kolstad. Hun mener EU vil 

komme stadig nærmere en mer 

restriktiv alkoholpolitikk, men 

alkoholindustriens innflytelse 

vil bidra til at det tar mer tid enn 

ønskelig. 

– Mye i strategien er veldig 

bra i teorien, men nå må EU bestemme 

seg: er industrien en 

ansvarlig partner eller er de det 

ikke? EU neppe vil komme videre 

i alkoholpolitikken så lenge 

industrien er nissen på lasset. 

Anne-Karin Kolstad i Actis mener alkoholindustrien i EU har for stor innflytelse over 

utviklingen av EUs alkoholpolitikk. 

Foto: Actis 

Ti tiltak for alkokutt 

Dette er ifølge den 

internasjonale rapporten 

Alcohol – No Ordinary 

Commodity de ti mest 

effektive alkoholpolitiske 

virkemidlene. Rapporten er 

utarbeidet av The Alcohol 

and Public Policy Group, og 

delfinansiert av Verdens 

helseorganisasjon. 

• Aldersgrense for kjøp av 

alkohol. 

• Statsmonopol for salg av 

alkohol. 

Massiv lobby 

Strategien har vært omstridt 

innad i EU-kommisjonen. I det 

første, interne utkastet fra direktoratet 

for helse og forbrukerbeskyttelse 

ble det foreslått 

tiltak på markedsføring av alkohol, 

avgifter, helsemerking og 

en endring av innførselskvotene 

for alkohol. Etter motstand 

fra andre direktorat i kommisjonen 

og alkoholindustrien, er 

disse restriktive tiltakene fjernet. 

Den britiske folkehelseekspert 

Dr. Peter Anderson sier i 

en pressemelding fra Eurocare 

at det endelige forslaget i stedet 

har fokuserer på informasjon 

og holdningsskapende arbeid, 

til tross for at forskning viser at 

det har liten eller ingen effekt. 

– Alkoholindustrien har 

gjort en lobbyinnsats som setter 

deres egen fortjeneste over 

behovet til den europeiske be- 

• Begrensninger med hensyn til 

salgstider/-dager. 

• Alkoholavgifter. 

• Promillegrense. 

• Promillekontroller. 

• Inndragning av førerkort ved 

promillekjøring. 

• Førerkort med begrensninger 

for nye bilførerer. 

• Kortvarige, tidlige 

intervensjoner overfor 

pasienter med høyt 

alkoholforbruk. 

folkningen. 

Strategien ble behandlet av 

EUs ministerråd 30. november 

- 1. desember. Rådet fremholder 

betydningen av å ta hensyn 

til helsevirkningene ved alle 

slags beslutninger. Ministrene 

er enige om at målet for alkoholpolitikken 

er å redusere alkoholrelaterte 

skader, og påpeker 

dessuten at færre skader vil gi 

økt vekst og «styrke europeisk 

produktivitet og konkurranseevne».


KOMMENTAR 

Kjell Rønningsbakk 

redaktør i KraftNytt.no 

tandpunkt 

nbefaler nettsider 

enne gangen presenterer Standpunkt tre veldig 

like nettsider. En småmorsom EU-skeptisk nettide 

fra Malta, en nyhetsside om EU som NRK har 

agt opp, samt nettsiden til en av de svenske EUotstanderne 

i EU-parlamentet, Jens Holm. Vi tror 

isse sidene vil være til glede og nytte for våre leere, 

og anbefaler et snarlig besøk. 

U-humor fra Malta 

ww.europeanonion.com 

Nettstedet «Den 

europeiske løk» 

(European Onion) 

er laget av en 

gruppe EU-motstandere 

på Malta, 

og er et humoristisk 

nettsted 

der man ikke sparer 

seg noe i forsøk 

å å latterliggjøre EU og EU-toppene. De har speialisert 

seg på å lage morsomme, manipulerte biler 

som egner seg godt å klippe ut og lime inn i preentasjoner 

man selv holder. Nei til EU går selvsagt 

kke god for de virkemidler og budskap som folkee 

bak «European Onion» har valgt å bruke. Men vi 

nbefaler alle EU-motstandere å ta en titt. Folkee 

bak den Europeiske løk har også laget nettsteet 

www.maltafly.com, der det er en hel del gøyale 

ilder og videosnutter. Standpunkt anbefaler «The 

U Dance». 

RKs EU-sider 

ww.nrk.no/eu 

NRK har en egen 

side der de legger 

ut EU-nyheter. 

Sidene omfatter 

om lag 30 nyheter. 

Det vil være en 

overdrivelse å kalle 

nettstedet for 

proppfullt av nyeter 

med nei-profil. Men det er relevant og viktig 

holde seg orientert på hva NRK skriver om EU. 

vensk EU-motstander 

ww.jensholm.se 

Den svenske EUparlamentarikeren 

Jens Holm er 

en av to representanter 

fra 

Vänsterpartiet 

(svensk SV) i 

Brussel og Strasbourg. 

Holm kommer 

fra Sundsvall 

og er særig 

opptatt av global rettferdighet og dyrenes retigheter. 

Han har en oppdatert nettside/blogg der 

an forteller om hva som foregår i EUs organer, der 

an legger ut viktig informasjon, sine egne taler i 

U-parlamentet m.v. Han er EU-motstander og det 

r et poeng i seg selv at Standpunkts lesere føler 

EU-organene via de nordiske EU-motstandere 

«på innsiden». Man kan abonnere på et nyhetsrev 

på sidene, som vil gjøre en i stand til å følge 

Us bevegelser på en god måte. Jens Holm gjør oss 

stand til å forstå EUs utvikling, og det anbefales å 

esøke sidene hans. 

Går glipp av flere hundre kraftmillioner 

Hadde Vestfold-kommunene 

gjort som nabokommunene i Telemark, 

kunne de nå håvet inn 

millioner i utbytte på kraftaksjer 

hvert år. Mens forbrukerne frykter 

skyhøye strømregninger til 

vinteren, er det noen som kan 

juble. Det er kommuner som beholdt 

sine eierandeler i kraftverk 

og ikke lot seg lokke av meglerpåstander 

om lave overskudd og 

elendig lønnsomhet i kraftproduksjon. 

Skien kommune tok nylig ut 

680 millioner kroner i aksjeutbytte, 

Porsgrunn 650 millioner 

og Bamble 130 millioner fra eierandelen 

i Skagerak Energi. 

Til neste år kan de gjøre det samme 

hvis Skagerak Energi AS går 

like bra – og året etter. Det tyder 

alt på at selskapet vil gjøre. Det 

er ikke bare denne vinteren vi vil 

få høye kraftpriser. Sommerprisene 

på elektrisk kraft i år har aldri 

vært så høye som i sommer. 

Med ny kabel til Nederland snart 

og felles nordisk kraftmarkedet 

med flere og flere tilknytningspunkter 

til europeiske kraftmarkeder, 

er det ingen ting som tyder 

på at kraftprisene vil gå ned 

igjen. De vil derimot, i tråd med 

den markedsliberalistiske åpningen 

til EUs indre marked, gi 

europeiske strømpriser i Norge. 

EUs regime i kraftsektoren 

sikrer norske forbrukere høye 

strømpriser – og nye framtidige 

rekordoverskudd i norsk vannkraftproduksjon. 

Arbeiderpartiets gruppeleder 

Terje Fuglevik i Nøtterøy 

har lest i innlegget sitt fra debatten 

for seks år siden på datamaskinen. 

Der undrer han seg 

over at saksutredningen i en så 

særdeles viktig sak bare var på 

halvannen A4-side, noe som er 

sjelden kost: Men han kunne 

gjerne ha tenkt seg så korte saksframlegg 

til mindre vesentlige 

saker, forteller han til lokalavisa 

Øyene, som gis ut i Tønsberg. 

Det var også andre spørsmål 

han gjerne ville hatt bedre tid til 

å få svar på: 

– Vil kursene stige? Er vi garantert 

kraft når vi selger? Og 

hvorfor har telemarkingene en 

annen strategi? 

Fuglevik tok også for seg argumentet 

om at alle råd tilsa 

salg: 

– Men da ville det ikke vært 

noen kjøpere, hevdet han fra 

kommunestyrets talerstol. 

– Det må være en god grunn 

til at de kjøper, ikke bare at de er 

dumme og vi er veldig lure, konkluderte 

han, og syntes det var 

underlig å gjennomføre en så 

viktig handel med færre økonomiske 

vurderinger enn de fleste 

av oss ville gjort når vi selger en 

bruktbil for ti tusen kroner. 

Skien, Porsgrunn og Bamble, 

som vurderte annerledes enn 

Vestfold-kommunene, og altså 

kunne ta ut omtrent halvannen 

milliard bare i år, eier til sammen 

drøyt 33 prosent av Skagerak 

Energi. 

Også Vestfold-kommuner 

som Nøtterøy og Tjøme ville eid 

betydelige mengder av verdifulle 

kraftaksjer, enten det hadde 

vært i det fusjonerte selskap 

Skagerak Energi eller i gamle 

Vestfold Kraft. 

Dermed kunne også kommunene 

våre tatt ut utbytter i hundremillionersklassen, 

noe som 

ville kommet godt med i slunkne 

kommunekasser i dag. 

I etterpåklokskapens klare 

lys kan kritikerne fastslå at det 

kunne blitt både skoler, sykehjem, 

barnehager og annet godt 

og nyttig for utbyttet av kraftaksjene 

– år etter år – og det helt 

uten å tære på kapitalen. 

Er det eiendomsretten til 

drikkevannet vårt det vil stå om 

neste gang, spør lokalavisa. 

Dersom EU og ESA, EUs tilsynsorgan 

for EØS-avtalen, får 

det som de vil, vil hjemfallsretten 

bli opphevet. Den har i snart 

hundre år sikret oss norsk offentlig 

eierskap til vannkraften, 

slik at verdiskapningen fra våre 

vannkraftverk har tilfalt folket. 

For tida bruker Europas største 

privateide energikonsern, tyske 

E.On Energie, EU og EU-kommisjonen 

for alt den er verdt for 

å overkjøre spanske myndigheter 

og tvinge igjennom et salg 

av spanske Endesa til den tyske 

giganten, som fra før kontrollerer 

olje-, gass- og strømselskaper 

i først og fremst Tyskland, Polen. 

Østerrike, Storbritannia og Spania 

etter massive oppkjøpsrunder 

de siste årene. 

Den rødgrønne regjeringen 

har valgt å stå fast på hjemfallsretten 

og den lovgivningen som 

vi har hatt de siste hundre årene 

– og som har vært gjeldende 

rett i 80 år før vi ble medlem av 

EØS og en del av EUs indre marked 

fra 1. januar 1994. For å tvinge 

oss til å la amerikanske pensjonsfond 

og giganter som tyske 

E.On få sine sugerør i nordmenns 

strømregninger, har ESA 

stevnet Norge. 

Dersom ESA skulle vinne 

kjell rønningsbakk: 

fram med stevningen sin, vil 

vi få nye runder i fylkesting og 

kommunestyrer hvor alle råd fra 

godt gasjerte meglerselskap og 

rådgivere med avtale om provisjoner 

fra den forestående handelen 

sier selg, selg, selg. 

– Men da ville det ikke vært 

noen kjøpere, vil sikkert flere 

enn Fuglevik tenke neste gang 

salgsturneene starter opp igjen. 

Men ett gode er det i alle fall 

med sommerens rekordhøye 

kraftpriser og langtidsvarslene 

for nye rekordpriser til vinteren: 

Det er få som lenger tror på at 

energiverk og vannkraftverk er 

ulønnsomme investeringer, slik 

det ble messet uten motforestillinger 

for bare et par år siden. 

Revisjonsfirmaet Arthur Andersen 

gjorde det meste av konsulentjobben 

for Agder-kommunene 

som solgte sine eierandeler 

i Agder Energi til Statkraft. Oppdraget 

var basert på timeforbruk 

og pris oppnådd på Agder Energi-aksjene. 

Firmaet hadde blant 

annet avtalt et såkalt «suksesshonorar» 

på 0,1 prosent av salgssummen, 

og fikk 5,2 millioner 

kroner. 

Hvor finner du Arthur Andersen 

nå? Kanskje det fortsatt finnes 

noen tvistesaker i skifteretten. 

Revisjonsselskapet var hoffrevisor 

for svindelselskapet Enron 

og ble slått konkurs etter at 

Enron gikk til bunns i USAs største 

konkurs noen sinne. 

Dersom ESA vinner fram, vil 

vi få en ny runde med selg, selg, 

selg med argumenter fra solid 

honorerte rapporter fra Econ og 

Pareto – og Bernt Stilluf Karlsen 

vil ikle seg selg-kompetansen 

og reise på nye turneer land 

og strand rundt med prospekter 

i lekre omslag. Dersom du plukker 

fram noen av hans tidligere 

rapporter, vil du finne at det er 

omtrent bare omslagene som er 

forskjellige. Bortsett fra navnet 

på energiverket som bør selges, 

er (slik at Stilluf Karlsen kan få 

sitt «suksesshonorar» av salgssummen) 

innholdet omtrent det 

samme hver gang han forfatter 

en rapport. Det blir penger på 

bankkontoen av slikt. 

Men fattige kommuner og dårlig 

velferd for dem som lar seg lure. 

«Dersom ESA skulle vinne fram med 

stevningen sin, vil vi få nye runder i fylkesting 

og kommunestyrer hvor alle 

råd fra godt gasjerte meglerselskap 

og rådgivere med avtale om provisjoner 

fra den forestående handelen sier 

selg, selg, selg»


KOMMENTAR 

Dag Seierstad 

varamedlem til styret i Nei til EU 

Kjemilobbyen vant fram 

REACH er historien om hvordan 

vern om helse og miljø måtte 

gi tapt for godt organiserte 

profittinteresser. 

REACH står for «registrering, 

evaluering og autorisering 

av kjemikalier» og ble satt på EUs 

dagsorden gjennom ei hvitbok 

fra EU-kommisjonen i 2001. 

Den hvitboka utløste en voldsom 

kampanje fra alt som fantes 

av kjemikonsern i Europa og 

i USA – en kampanje som langt 

på vei førte fram. 

Det som er bra, er at EU nå 

får et omfattende lovverk for 

registrering, kontroll og godkjenning 

av kjemiske stoffer. 

Det som er ille, er at de fleste 

kjemikalier ikke vil bli registrert, 

at mye av kontrollen skal 

skje på industriens premisser, 

og at luft, vann, jordsmonn, 

mat, bygninger og forbruksvarer 

fortsatt vil inneholde sterkt 

helsefarlige kjemikalier. 

Det viktigste stridspunktet 

har vært kravet om at farlige 

stoffer må erstattes dersom det 

fins mindre farlige stoffer som 

kan brukes for samme formål. 

Men hva er et «farlig stoff»? 

Fra starten dreide det seg om 

fire grupper kjemikalier som: 

• kan føre til kreft 

• skader arvestoff eller evnen til 

å få friske barn, 

• er hormonforstyrrende 

• ikke brytes ned i naturen, men 

samles opp i stadig større konsentrasjoner 

oppover i næringskjeden, 

Nå er det bare den siste 

gruppa kjemikaler som er «farlige 

nok» til at en skal se seg om 

etter «erstatningsstoffer». Det er 

dessuten opp til det selskapet 

som produserer kjemikaliet, å 

påvise at det fins et tryggere alternativ! 

Det er ikke «farlig nok» at 

det fins kjemikalier som kan 

framkalle kreft, som skader arvestoff 

eller forrykker hormonbalansen 

i mennesker og dyr. 

Det fins 1.500 slike stoffer – ifølge 

EU-kommisjonen, og for de 

1.500 er det nok at produsenten 

eller importøren sikrer det som 

kalles «adekvat kontroll». At kontrollen 

er «adekvat», skal dokumenteres 

skriftlig, «men vi vet 

ikke helt hvordan det vil bli gjort. 

Det har aldri blitt gjort før», sier 

Chris Davies, talsmann for den 

liberale gruppa i EU-parlamentet. 

EU-kommisjonen har anslått 

at vi er omgitt av 100.000 

kjemikalier. REACH legger opp 

til at bare 30.000 av dem skal 

registreres – og at det vil ta 11 

år før denne registreringen er 

gjennomført. Det er bare hvis 

det produseres eller importeres 

mer enn ett tonn om året av et 

kjemisk stoff, at stoffet skal inn 

i et felles EU-register plassert i 

Helsinki. 

Kjemilobbyen klarte tidlig å 

dreie debatten vekk fra helse og 

miljø og over på kostnadene for 

produsenter og brukere av kjemiske 

produkter. Det førte til 

at Blair, Chirac og Schröder – i 

et åpent brev til EU-kommisjonens 

president, Romano Prodi 

i september 2003 – fastslo at 

REACH var en trussel mot konkurranse-evnen 

til den europeiske 

kjemiindustrien. 

Det intense presset førte til 

at EU-kommisjonen i oktober 

2003 la fram et nytt forslag til 

REACH-forordning, et forslag 

som var svekka på vesentlige 

punkter. Og slik skulle det fortsette. 

Ved hver korsvei har EUkommisjonen 

svekka forslaget 

sitt – på mange punkter til det 

ugjenkjennelige i forhold til det 

som ble skissert i hvitboka fra 

2001. 

Det samme skjedde da de 25 

statsrådene møttes i EUs Ministerråd 

i juni. Det hjalp ikke 

at det var miljøvernministrene 

som møttes. Mange nok regjeringer 

var tvunget i kne av 

lobbykampanjen til store kjemikonsern 

– og av knallharde 

tyske krav om at Bayer og BASF 

ikke skulle rammes. 

12. november forsøkte miljøkomiteen 

i EU-parlamentet å 

stramme opp vedtaket til Ministerrådet. 

Det utløste «forliksforhandlinger» 

mellom representanter 

for Ministerrådet 

og for Parlamentet. Forhandlingene 

førte fram til et kompromiss 

der Ministerrådet fikk 

gjennomslag for det meste. 

Dette forliksresultatet skal 

nå behandles i EU-parlamentet 

– og deretter i Ministerrådet 18. 

desember. Siden nye lover bare 

er gyldig vedtatt hvis det er likelydende 

vedtak begge steder 

– til siste komma og bisetning, 

ventes det ingen endringer i det 

som «forliksforhandlingene» 

kom fram til. 

REACH er et såkalt «totalharmoniserende» 

lovverk. 

Det betyr at ikke noe EU-land 

kan opprettholde eller innføre 

strengere kjemikaliekrav 

enn de som stilles i REACH. Det 

samme gjelder også EØS hvis 

REACH skal inn i EØS-regelverket. 

Norge har samme rett til å 

reservere seg mot REACH som 

mot enhver annen rettsakt som 

EU vil ha inn i EØS-avtalen. 

Med noen få unntak er det 

mulig at REACH ikke svekker 

det lovverket vi har i Norge i 

dag. Og det er nokså sikkert at 

REACH ville forbedre det norske 

lovverket på en god del områder 

– og at vi vil nyte godt av 

å delta i det arbeidet som EU nå 

setter i gang med å registrere og 

vurdere kjemikalier. 

Problemet er at vi ikke kan 

innføre strengere krav sjøl om 

forskning skulle påvise helsefarer 

som EU ikke tar alvorlig. 

EU-systemet er et stort og tungrodd 

system. Det vil være til fordel 

også for utviklingen av bedre 

helse- og miljøstandarder 

i EU om et land som Norge kan 

innføre REACH som et minimums-lovverk 

– og ikke som et 

totalharmoniserende lovverk. 

Hvis REACH kan fungere 

som et minimumslovverk i Norge, 

vil det etter hvert kunne hindre 

import av en del særlig helsefarlige 

kjemikalier fra produsenter 

i EU, og dermed den frie 

flyten av slike kjemikalier inn i 

Norge. Det blir derfor tøffe forhandlinger 

med EU om å få til 

noe slikt. De forhandlingene 

bør regjeringen gå inn i. 

I disse forhandlingene kan 

ikke Norge anklages for at vi 

vil ha strengere regler for å beskytte 

egne produsenter. Hvis 

vi stopper import av et farlig 

stoff, er det overveiende sannsynlig 

at mindre helsefarlige alternativ 

produseres i et EU-land 

– og ikke i Norge. Den samlede 

importen fra EU vil derfor sjelden 

rammes. Da vil det bli politisk 

vanskelig for EU å «gå til 

krig» mot Norge fordi vi av og til 

vil beskytte helse og miljø bedre 

enn de får til i EU. 

Boye Ullmann 

organisasjonsmedarbeider i Fellesforbundet 

Hvorfor bruke reservasjonsretten? 

Målsetningen med EUs tjenestedirektiv 

er å øke mobiliteten 

av arbeidskraft og tjenester i 

EU/EØS. Ca. 70 % av BNP i EU 

består av tjenester. Handel over 

landegrensene utgjør mellom 

15-20 % av tjenestehandelen. 

EU mener at det er lokale og nasjonale 

hindringer som bremser 

den frie flyten. Massive protester 

førte til at begrepet «opprinnelseslandsprinsippet» 

i Artikkel 

16 ble erstattet med «Fri 

utveksling av tjenesteytelser» 

som nå er vedtatt. 

Økt handel med tjenester 

betyr at enda flere mennesker 

må til et annet land for å få arbeid. 

Storbritannia forventet 

15 000 arbeidere fra Øst-Europa 

etter utvidelsen i 2004. Men 

nå er det mer enn 600 000 polske 

arbeidere i Storbritannia, og 

flest i servicenæringer. I Norge 

er det et sted mellom 70 000 og 

140 000 polske arbeidere, og de 

fleste blir grovt utnyttet. Fagbevegelsen 

krever norsk lønn for 

arbeid i Norge. Det er rundt 150 

000 ukrainere i Polen som går 

for mindre enn halv polsk lønn. 

Tjenestedirektivet er uklart 

på flere punkter. Selv om begrepet 

«opprinnelseslandsprinsippet» 

nå er byttet ut, sier Kenneth 

Haarr i Attac Danmark at 

80 % av opprinnelseslandsprinsippet 

består i dagens direktiv. 

Det blir EF-domstolen som avgjør 

tolkninger. EF-domstolens 

fremste mål er å øke den 

frie flyt. Det er derfor viktig for 

EU med et omfattende rammedirektiv 

på tjenester. Det betyr 

at enkeltsaker i EF-domstolen 

vil få stor prinsipiell betydning 

for hele tjenestemarkedet i hele 

EU/EØS. Prinsippet er at en tjenesteyter 

godkjent i ett land, 

skal godkjennes i resten av EU/ 

EØS. 

En viktig årsak til at det er 

mer enn dobbelt så mange arbeidere 

fra Øst-Europa i Norge 

enn Sverige, Danmark og Finland 

til sammen, er at vi har 

et liberalt regelverk i Norge 

som åpner for mye sosial dumping, 

useriøsitet og økonomisk 

kriminalitet. Sentralt for fagbevegelsen 

er å organisere arbeidstagere. 

Allmenngjøring av 

tariffavtaler er gjennomført på 

petrokjemiske anlegg og i byggebransjen. 

I tillegg krever LO 

en rekke tiltak mot sosial dumping 

og økonomisk kriminalitet 

som blant annet ID-kort på 

anlegg for å få oversikt, tiltak 

mot kontraktører, innsynsrett i 

lønns- og arbeidsvilkår og innføring 

av ILO konvensjon 94. I 

tillegg krever fagbevegelsen autorisasjonsordninger 

for å luke 

ut økonomisk kriminalitet som 

herjer i renholds- og byggebransjen. 

For drive med utleie 

av arbeidskraft kreves beviselig 

egenproduksjon, lærlingordninger, 

HMS-arbeid, yrkesskadeforsikringer, 

tilknyttet bedriftshelsetjeneste, 

bevis for at 

skatter og avgifter blir betalt. I 

dag har dette sklidd helt ut. Tjenestedirektivet 

vil forhindre 

alle disse tiltakene i følge artikkel 

16.2. Kontrollmulighetene 

vil minske drastisk med et nytt 

tjenestedirektiv og det vil vanskeliggjøre 

arbeidet mot sosial 

dumping og økonomisk kriminalitet. 

Soria Moria-erklæringen 

sier at Norge skal kunne bruke 

reservasjonsretten dersom tjenestedirektivet 

fører til sosial 

dumping. Det er absolutt en 

saklig begrunnelse for å hevde 

dette. Direktivet vil hindre tiltak 

mot sosial dumping. Euro- 

LO (DEFS) støtter direktivet. 

De støttet også Mastricht-traktaten 

med dets nyliberale regler 

og EUs grunnlov som Nederland 

og Frankrike stemte ned. 

Fransk LO er imot tjenestedirektivet 

og EPSU, føderasjonen 

i Europa for de kommunalt ansatte, 

er mer enn skeptisk. Nå 

har landsmøtene i NTL, Utdanningsforbundet 

og El&It gått 

inn for veto. Vi må håpe på en 

grundig behandling i de ulike 

fagforeninger og forbund slik 

at LO faller ned på å oppfordre 

regjeringa til å bruke reservasjonsretten 

i EØS. Det vil tjene 

kampen mot sosial dumping og 

økonomisk kriminalitet.

Endepunkt 

standpunkt 

«Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape» 

THORBJØRN JAGLAND, DAGBLADET 12. MARS 1994. 

JAGLAND-SITATET ER TILBAKE ETTER OMFATTENDE FOLKELIG PRESS. 

Kalender 

For mer informasjon om 

arrangementene, se 

http://www.neitileu.no/hva_skjer/ 

JANUAR 

13. januar 10.00-16.00. Hedmark Nei 

til EU avholder planleggingskonferanse 

på Hotel Central i Elverum. Møtet 

er åpent for alle medlemmer. Vi skal 

planlegge aktivitet for 2007, planlegge 

tjenestedirektivkampanjen i Hedmark 

og jobbe med verving og å få aktivitet 

i lokallag. 

20. januar. Årsmøte i Rogaland 

23. januar. Sør Trøndelag Nei til 

EU arrangerer konferanse om EUs 

utdanningspolitikk tirsdag 23. januar 

klokka. 12.00 -18.00. Oppfølging av Nei 

til EU i Sør-Trøndelag sin studietur til 

Brussel oktober 2006. 

23. januar. På Gjøvik skal det stiftes et 

regionlag av Nei til EU for Gjøvik, Østre 

Toten og Vestre Toten. 

26.- 28. januar. Landsmøte i Ungdom 

mot EU 

FEBRUAR 

7. februar. Akershus Nei til EU avholder 

fylkesårsmøte på Arbeidersamfunnets 

plass 1. 

10.- 11. februar. Møte i Nei til EUs råd 

12.- 13. februar. 

Fylkessekretærkonferanse i Oslo 

Hildegunn Gjengedal frå Gloppen i Sogn og Fjordane har jobba i Brussel i over eitt år. Ho har ikkje vorte mindre kritisk til EU. 

Foto: Hege Lothe 

På jobb i Brussel for bøndene 

MARS 

3. mars. Atomkonferanse i samarbeid 

mellom Oslo og Akershus Nei til EU 

3. mars. Østfold Nei til EU avholder 

fylkesårsmøte. 

10.-11. mars. Landskonferanse i 

Stavanger/Sandnes. Se egen sak s. 12. 

16.-18. mars. Kvinnekonferanse i Suldal 

i regi av Rogaland Nei til EU. 

NATURENS NEI 

– En økopolitisk 

klassiker i ny utgave. 

Lenge før kugalskap, 

munn- og klovsyke, 

fugleinfluensa og E.coli 

ble en del av dagligtalen, 

advarte Sigmund 

Kvaløy Setreng med vitenskapelig 

dokumentasjon og filosofiske 

perspektiver mot smittespredningen 

og det økologiske kaoset som 

internasjonal frihandel fører med seg. 

Økofilosofen Setrengs Naturens 

nei ble både hyllet og hetset da 

heftet første gang ble utgitt i 1994 

av Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

Hovedstadspressen avfeide det som 

middelaldersk skremselspropaganda. 

Andre så alvoret i den utviklingen 

Setreng analyserte. Nå foreligger 

endelig dette nybrottsarbeidet i ny 

utgave, som Nei til EUs skriftserie 

VETT nr. 4 2006, blant annet med en 

kraftig utvidet del om overføring av 

skadeorganismer via ballastvann. 

Naturens nei er på hele 64 sider og 

er rikt illustrert av forfatteren. Heftet 

kan bestilles for 20 kr. hos jan.terje. 

kristiansen@neitileu.no. Det kan også 

lastes ned på: www.neitileu.no. 

Hildegunn Gjengedal er 

landbruksnæringa sin representant 

i Brussel. Ho 

trivst godt med arbeidet i 

EU-hovudstaden. 


sindre.humberset@neitileu.no 

Ho er direktør for landbrukets Brusselkontor 

og har kontorplass hjå paraplyorganisasjonen 

for landbruksorganisasjonane 

i EU-landa, Copa-Cogeca. 

– Eg har jobba i Brussel i over eit år. 

Eg er einaste tilsette ved Brusselkontoret, 

og då er det ekstra viktig å jobbe saman 

med dei andre landbruksorganisasjonane, 

seier ho. 

– Tidlegare var landbruksorganisasjonane 

frå heile Europa samla i ein felles 

paraplyorganisasjon, men no er organisasjonane 

frå EU-landa samla i 

Copa-Cogeca, og vi har ein partneravtale 

med den organisasjonen. 

Stillinga til Hildegunn Gjengedal 

er finansiert i fellesskap av Landbrukssamvirket, 

Bondelaget og Landbrukets 

Arbeidsgjevarorganisasjon. 

– Oppgåvene mine er å overvake og 

rapportere tilbake utviklinga av landbrukssektoren. 

Det er viktig å vere her 

fordi utviklinga i EUs landbrukspolitikk 

har mykje å seie for Noreg. I dag er 

det einvegshandel med landbruksvarer 

frå EU til Noreg. 70% av landbruksvarene 

vi importerer kjem frå EU, fortel ho. 

Det siste nye er at Hildegunn er utnemnd 

til medlem i regjeringas utviklingsutval, 

som utviklingsminister 

Erik Solheim har sett til å finne veien 

for norsk bistand i framtida. 

Ikkje lobbyist 

Målet med kontoret er ikkje direkte å 

påverke avgjerder i EU-systemet. 

– Vi er ikkje ein lobbyorganisasjon. 

Vi samlar informasjon og sender heim, 

seier ho. 

Hildegunn held oversikt over det 

som skjer i EU-institusjonane, mellom 

anna landbrukskomiteen i EU-parlamentet 

som har opne møte. Ho tek og 

mot besøk av grupper frå Noreg. 

– Eg blir ofte spurt når det er EUdebatt, 

sidan det ikkje er mange andre 

som har eit uttalt nei-standpunkt her 

nede, og eg synest det er viktig å stille 

opp for å balansere biletet. 

– Personleg trivst eg svært godt med 

eit sosialt og internasjonalt miljø. Huset 

er fullt av organisasjonar frå heile 

Europa, og det er eit bra miljø, seier ho. 

– Det er spennande og fagleg interessant 

å jobbe her. Det er mykje som 

skjer og det er viktig politisk det som 

skjer her. Eg jobbar med ein viktig del av 

EUs politikk, men det er også spennande 

å følje med på andre delar av den politikken 

som EU utviklar. 

EU og WTO 

Hildegunn Gjengedal har også som oppgåve 

å følje med på utviklinga i WTO. 

– Eg merkar at det er ein klar fordel 

å stå utanfor EU når det gjeld WTO. 

Landbruksorganisasjonane i EU-landa 

må først overtyde si eiga regjering, som 

så må overtyde EU-kommisjonen, seier 

ho. 

Med ein EU-medlemskap ville landbruket 

miste dei tette banda til dei som 

gjer vedtaka. 

– Med dagens system er vi nærare 

avgjerdene gjennom dei årlege landbruksforhandlingane. 

I EU ville landbruket 

konkurrere som lobbygruppe 

mot andre lobbygrupper, seier ho. 

Betre utanfor EU 

Sjølv om vilkåra for norsk landbruk har 

vorte tøffare dei siste åra, ville EU-medlemskap 

i alle fall ikkje vere noko betre. 

– Ved ein EU-medlemskap må vi akseptere 

EUs landbrukspolitikk og vi 

mistar grensevernet. Vi kan få store 

reduksjonar i grensevernet med WTO 

også, men med EU-medlemskap er det 

null toll frå dag ein. 

Hildegunn vedgår at mykje er likt i 

Noreg og EU når det gjeld målsetjingar 

for landbrukspolitikken. Men i EU er 

det meir vekt på effektivisering og konkurranseutsetjing. 

Og mindre vekt på 

inntektsutjamning og distriktsutjamning 

enn det er i Noreg. 

– Landbruksstøtten er prosentvis 

større i Noreg enn i EU, men EU har mykje 

større grad av eksportstøtte. Den 

norske landbrukspolitikken er godt tilpassa 

til norske tilhøve. I EU er det same 

landbrukspolitikk for alle. 

– EU-organa er sjølv ansvarlege for 

marknadsregulering i EU. I Noreg er det 

landbrukets eigne organisasjonar som 

regulerer marknaden. 

Meir konkurranse 

Dersom vi vart EU-medlemer ville landbruket 

verte meir konkurranseutsett. 

– Landbruksorganisasjonane har 

vore flinke lobbyistar i EU, men no vert 

organisasjonane kraftig svekka. 

EUs landbruksreform i 2003 innebar 

ei kraftig omlegging av støtteordningane. 

– Dersom ein i for stor grad frikoplar 

støtten frå produksjonen vil det ikkje 

lenger løne seg å produsere i dei mest 

marginale områda. Det er i seg sjølv ein 

god grunn til å halde oss utanfor EU.

Standpunkt_6_06_for nett.pdf - Nei til EU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?