Download ePaper

Prosjektrapport-fang.. - Norske Lakseelver

Prosjektrapport-fang.. - Norske Lakseelver Prosjektrapport-fang.. - Norske Lakseelver

from lakseelver.no More from this publisher

19.03.2015 Views

Forbedret fangstrapportering av laks, sjøaure og sjørøye Forprosjekt av Norske Lakseelver November 2006

Forbedret fangstrapportering

av

laks, sjøaure og sjørøye

Forprosjekt av Norske Lakseelver

November 2006

Innledning

Fangststatistikken er historisk sett det viktigste referansematerialet for bestandsutvikling, og vil være

hovedverktøyet for å overvåke variasjoner i lakseoppgangen framover. Fisket etter laks, sjøaure og

sjørøye har et rapporteringssystem for fiske med faststående redskap i sjøen (kilenot, lakseverp og

krokgarn) og et annet rapporteringssystem for fiske i elv. I fangststatistikken er fangsten av laks delt

på tre størrelsesgrupper (< 3 kg, 3-7 kg og >3 kg). Denne inndelingen tilsvarer stort sett ”smålaks”,

”mellomlaks” og ”storlaks” dvs laks som har vært ett, to og flere år i sjøen. Norge rapporterer årlig

fangstene av laksfisk i sjø og elv til den nordatlantiske laksevernorganisasjonen NASCO og til ICES

(International Council for the Exploration of the Sea). I rapporten vurderes også andelen urapportert

fangst i de ulike fiskeriene.

Fangststatistikk er også viktig for markedsføring og salg av tilrettelagt sportsfiske i laksevassdrag.

God fangstrapportering som viser fangstene for hvert vald/ elveavsnitt med antall fisk per km

elvestrekning og antall fisk per innsats (antall stenger) bryter opp det tradisjonelle bildet der de elvene

som har størst fangst i antall tonn laks (Tana, Namsen, Gaula og Numedalslågen) alltid kommer øverst

på fangststatistikken. I elvefisket ser vi blant annet behov for at det for hver fisk som fanges føres

opplysninger om; fangstdato, art, størrelse, sone/vald, redskap. I tillegg bør fangstrapportene ha

opplysninger om fisk som settes tilbake igjen (fang og slipp).

Med bakgrunn i behovet for å bedre kvaliteten og bruksområdet til fangstdataene har Norske

Lakseelver, Norges Skogeierforbund og Norges Grunneigar og Sjølaksefiskarlag i samarbeid med

Direktoratet for naturforvaltning (DN) gjennomført et forprosjekt for å kartlegge rutiner og praksis for

fangstrapporteringen i sjø og elv. Forprosjektet har som mål å:

1. Kartlegge og beskrive status for fangstrapporteringen i elv og sjø. I elv skal det primært

fokuseres på større og mellomstore vassdrag.

2. Gjøre en analyse av fangstrapporteringsrutinene i vassdrag som kartlegges og vurdere

kvaliteten på rutinene i forhold til målet om tilnærmet 100 % rapportering.

3. Identifisere svakheter i dataflyt fra fisker til rettighetshaver til Statistisk Sentralbyrå (SSB) og

foreslå forbedringer som løser flaskehalsene.

4. Utarbeide forslag til et flerårig prosjekt som 1) bidrar til å øke kvaliteten på fangstrapportering

i sjø- og elvefisket og 2) bidrar til å forbedre dataflyt fra fisker til SSB

Forprosjektet har følgende arbeidsgruppe:

• Kristian B. Rian – Direktoratet for naturforvaltning

• Arne Jørrestol – Norges Grunneigar og Sjølaksefiskarlag

• Svein Knutsen – Norges Skogeierforbund

• Finn Erlend Ødegård – Norske Lakseelver

Innholdsfortegnelse

1 Historisk om fangstrapportering i Norge…………………………. 4

2 Gjeldende bestemmelser om fangstrapportering i sjø og elv……... 4

3 Fangstrapportering i elv…………………………………………… 6

A. Det offentlige fangstrapporteringssystemet………………… 6

B. Nettbaserte fangstrapporteringssystemer…………………… 7

C. Spørreundersøkelse…………………………………………. 8

D. Vurderinger av fangstrapportering i elv…………….………. 10

4 Fangstrapportering i sjø…………………………………………… 12

A. Fangstrapporteringssystemet for sjølaksefisket…………….. 12

B. Vurderinger av fangstrapportering i sjø…………………….. 13

5 Anbefalinger om forbedringer…………………………………….. 13

A. Generelt……………………………………………………… 13

B. Sjølaksefisket………………………………………………… 14

C. Elvefisket……………………………………………………. 14

6 Forslag til prosjekt for forbedret fangstrapportering i elv ………… 16

Vedlegg I - Fangstrapportering i andre land………………………………. 18

Vedlegg II - Elver som svarte på spørreundersøkelsen…………………… 19

Vedlegg III – Spørreskjema sendt ut til elveeierlagene…………………… 20

Vedlegg IIII – DNs skjema for rapportering av elvefangst…………..…… 25

Side

Kap 1. Historisk om

fangstrapportering i Norge

Innsamling av fangststatistikk startet i

begynnelsen av 1860-åra, da fiskerietaten

ble opprettet. Noen stor kvalitet hadde ikke

denne statistikken før i 1876, som er det

første året som gjenspeiler fisket stort sett

for hele landet. Det var daværende

fiskeriinspektør A. Landmark som tok

initiativet til en systematisk innsamling av

statistikk. Det var Fiskeriinspektørens stab

som samlet inn statistikken til å begynne

med, siden har de fått hjelp til dette

arbeidet av laksestyrene.

Fiskeriinspektøren bearbeidet tallmaterialet

og publiserte tallene i åreberetningene fram

til og med 1962. For perioden 1963 – 1965

bearbeidet Direktoratet for jakt, viltstell og

ferskvannsfiske statistikken. I 1966

overtok Statistisk sentralbyrå dette

arbeidet.

Laksestyrene ble opprettet først på 1900-

tallet. Laksestyrene hadde ansvar for å føre

oppgaver over alt laksefiske, antall laks,

størrelse og i eller på hvilken redskap

laksen var fanget. Disse oppgavene ble så

sendt til Statistisk Sentralbyrå.

Laksestyrene kunne utligne lakseskatt, som

ikke skulle overskride 2 % av brutto fiske.

Laksestyrene ble nedlagt 31.12.1992.

Med Lov om laksefisk og innlandsfisk

m.v. av 15. mai 1992 nr. 47, overtok

Fylkesmennene ansvaret for å innhente

fangstrapporter fra elvefiske for så å

videresende en vassdragsvis fangstoversikt

til Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Sjølaksefiskerne sendte fangstdagbøkene

direkte til SSB etter endt fiskesesong.

Innhenting av fangstoppgaver var

ressurskrevende. Selv om mange

laksestyrer hadde gode rutiner for

fangstrapporteringen, var ressursene til

dette arbeidet svært begrenset. Overgangen

til statlig forvaltning bidro trolig til en

forbedring, både i forhold til kvalitet på

dataene og andelen fiskerettshavere som

sendte inn fangstrapporter.

Kap 2. Gjeldende

bestemmelser om fangstrapportering

i sjø og elv

Lov av 15. mai 1992 nr 47, om laksefisk

og innlandsfisk m.v., §44, har følgende

bestemmelser om oppgaveplikt:

”Den som i året har fisket anadrome

laksefisk skal sende skriftlig oppgave over

fangsten til bruk for den offentlige

statistikk. Ved leie av fiskerett, eller kjøp

av fiskekort i vassdrag plikter fiskeren å gi

oppgave over fangsten til den som eier

fiskeretten. Den som eier fiskerett er pliktig

til å gi melding innen en nærmere fastsatt

frist. Registrering av redskap etter § 43

kan nektes når fangstoppgave ikke er

innsendt. Departementet gir nærmere

bestemmelser om oppgaveplikten, frister

og hvem oppgavene skal sendes til.

Departementet kan gjøre denne paragraf

gjeldende for fiske etter innlandsfisk.”

Følgende bestemmelser står i forskrift om

oppgaveplikt og om redskaper som er

tillatt benyttet ved fiske etter anadrome

laksefisk, § 1 Oppgaveplikt ved fangst av

anadrome laksefisk:

”Den som har fisket anadrome laksefisk

skal hvert år levere oppgave over fangsten

til bruk for den offentlige statistikk. For

fiske i sjøen påligger plikten fiskeren. For

fiske i vassdrag påligger plikten

rettighetshaver. Den som leier fiske i

vassdrag eller kjøper fiskekort plikter å gi

opplysninger om fangsten til

rettighetshaver. Oppgave over fangst i

sjøen i ordinær fiskesesong og over fangst i

sjøen i utvidet fiskesesong skal sendes

Statistisk sentralbyrå innen to uker etter

fiskesesongenes avslutning. Oppgave over

fangst i vassdrag skal sendes

vedkommende fylkesmann innen fire uker

etter fiskesesongens avslutning.

Fylkesmannen skal sende samlet oppgave

til Statistisk sentralbyrå innen 1.

november. Oppgaven skal gis på fastsatt

skjema og skal inneholde fiskerens,

eventuelt rettighetshavers navn og adresse,

kommunens og vassdragets navn, typer og

antall redskaper, fangstens fordeling på

redskaper, fangstens vekt og antall fisk, og

eventuelt andre opplysninger som

fylkesmannen krever.”

Statistisk Sentralbyrå (SSB) lager på

bakgrunn av innsendte fangstdagbøker fra

sjølaksefiskerne og opplysninger som er

lagt inn i elvefangstregisteret, aggregerte

data over fiskefangstene. Dataene

presenteres i en årlig publikasjon (Lakseog

sjøaurefiske 2004). SSB ligger

administrativt under Finansdepartementet

og har Lov om offisiell statistikk og

Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) som

overordnet styringsramme. SSB har i

praksis stor grad av selvstendig frihet, og

bestemmer selv hvilke områder de skal

lage statistikk over og hvordan dataene

skal presenteres. SSB får sin

grunnfinansiering over Statsbudsjettet,

men tar også på seg oppdrag fra andre

statsorganer og private organisasjoner mot

betaling. De siste årene har SSB brukt om

lag 200 timer i året til innhenting av

fangststatistikk for laks, sjøaure og sjørøye

og presentasjon av dataene.

Statistisk Sentralbyrå og den offentlige

fiskeforvaltningen er gjennom

statistikkloven, § 2-4, underlagt

taushetsplikt for fangstrapporteringen.

Statistikklovens § 2-4 sier følgende om

taushetsplikten:

”(1) De som utfører arbeid eller tjeneste

for et organ som forbereder eller

utarbeider offisiell statistikk, plikter å

hindre at uvedkommende får adgang eller

kjennskap til det de under forberedelsen

eller utarbeidelsen av en statistikk får vite

om personlige forhold, drifts- eller

forretningsforhold, eller tekniske

innretninger og fremgangsmåter.

Taushetsplikten gjelder bare de

opplysninger som er hentet inn med sikte

på utarbeidelse av offisiell statistikk.”

Lov om behandling av personopplysninger

(personopplysningsloven) har som formål

å beskytte den enkelte mot at personvernet

blir krenket gjennom behandling av

personopplysninger.

Personopplysningsloven, som forvaltes av

Datatilsynet, inneholder blant annet

bestemmelser om at den som publiserer

opplysninger om hva enkeltpersoner har

fisket på vald og elvestrekninger, må ha

samtykke fra den enkelte.

SSB og miljøvernforvaltningen lager med

bakgrunn i dette kun aggregert statistikk,

hvor det ikke skal være mulig å finne ut

hvor mye fisk den enkelte fiskerettshavere,

eller fisker, har fanget. I den kommunevise

statistikken for sjølaksefiske blir fangstene

prikket, eller slått sammen med andre

kommuner, dersom det er færre enn tre

sjølaksefiskere i en kommune.

Taushetsplikten hindrer blant annet

skattemyndighetene i å få tilgang til

fangstkvantum for den enkelte

fiskerettshaver. Formålet med detter er å

unngå at fiskerettshaverne blir fristet til å

rapportere lavere fangster for å redusere

skatt. Videre praktiseres taushetsplikten

slik at heller ikke Fylkesmennene får

tilgang til informasjon om hvor mye laks

og sjøaure den enkelte sjølaksefisker har

fanget. Fiskeforvalterne likestilles med

privatpersoner utenfor den statlige

forvaltningen når det gjelder informasjon

om sjølaksefisket. Dette begrenser

miljøvernmyndighetenes mulighet til å

skaffe seg kunnskap om laksefangstene og

grunnlaget for reguleringen av laksefisket.

SSB makulerer alle fangstdagbøker som

ikke returneres til fisker. Ingen

fangstdagbøker, eller kopi av

fangstdagbøker, sendes til fylkesmannen.

I elvene gir SSB og

miljøvernmyndighetene kun opplysninger

om fangsten samlet for hele vassdraget. I

enkelte større vassdrag (eks; Målselva,

Namsen, med flere) oppgis også samlet

fangst for sideelver og mindre

vassdragsavsnitt. Elveeierlag som selv ikke

har lagret fangstoppgaver for sine

vassdrag, får ikke tilgang til

fangstrapporter som viser fordelingen av

fangstene på vald og elveavsnitt.

Elveeierlag som selv har lagt inn data i

Elvefangstregisteret, får imidlertid tilgang

til egne data ved å logge seg inn i

databasen med brukernavn og passord.

Norske myndigheter rapporterer hvert år i

april en oversikt over fangstene av laks til

Den nord-atlantiske

laksevernorganisasjonen NASCO. I tillegg

sender Norge og de andre partene i

NASCO inn anslag over urapportert fangst

fordelt på ulike kategorier. Herunder skal

andelen fisk som settes tilbake ved

sportsfiske (catch & release) anslås.

Norge gav følgende anslag for urapportert

fangst av laks til NASCO i 2006:

Ulovlig fangst i sjøen

Bifangst ved kommersielt fiske i

sjøen

Lovlig fangst i sjøen med

kilenot og krokgarn

Lovlig fangst i sjøen ved

sportsfiske

Ulovlig fangst i elver

Lovlig fangst i elver

Totalt

Kap 3.

Fangstrapportering i elv

3. A Det offentlige

fangstrapporteringssystemet

102 tonn

15 tonn

92 tonn

80 tonn

11 tonn

80 tonn

380 tonn

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har

laget et fangstrapporteringsskjema som

fiskerettshaver (elveeierlag/ sameie) plikter

å fylle ut og sende til fylkesmannen, senest

en måned etter fiskesesongens avslutning.

Gjennom fiskesesongen plikter

fiskerettshaver å føre ukevis (fra mandag

kl 00:00 til søndag kl 24:00) oversikt over

antall fisk og samlet vekt i kg (rund vekt)

for artene laks, sjøaure og sjørøye. For laks

fordeles fangsten på vektklassene under 3

kg, 3 – 7 kg og over 7 kg. For sjøaure og

sjørøye er det ingen vektklasser. Dersom

fiskeretten (elveeierlagets område)

omfatter flere kommuner, skal det brukes

ett skjema for hver kommune. Det skal

også føres inn opplyninger om antall solgte

fiskekort og antall mottatte fangstrapporter

fordelt etter korttyper (døgnkort, ukekort,

sesongkort). Fisk som settes tilbake i

vassdraget (rettet fiske eller fang og slipp)

skal ikke føres inn i statistikken.

I DNs lakseregister er det oppført 1285

vassdrag som har, eller har hatt, bestander

av laks, sjøaure og sjørøye. 445 vassdrag

har selvreproduserende bestander av laks.

Det ble i 2004 levert fangstrapport fra 380

lakseførende vassdrag. De lakseførende

vassdragene hvor det ikke ble levert

fangstrapport, er i hovedsak stengt for

laksefiske. I alt 307 lakseførende vassdrag

hadde i 2004 og 2005 en samlet fangst av

laks, sjøaure og sjørøye på 100 kg eller

mer. Det rapporteres årlig inn mellom 82

000 laks (1996) og 189 000 laks (2000), ca

85 000 sjøaure og ca 20 000 sjørøye i den

offentlige fangststatistikken.

I 2004 etablerte DN databasen

Elvefangstregisteret (www.fangstrapp.no).

Databasen eies av DN og er utviklet og

driftes av firmaet laksefisk.no (tidligere

GISKO AS) etter oppdrag fra DN. For å

unngå misforståelser om rollefordelingen

når rettighetshaverne skal rapportere sine

data, framstår basen som et nettsted for

fylkesmannen. Alle fylkesmenn skal fra og

med fiskesesongen 2005 legge

fangstdataene fra elvene direkte inn i

Elvefangstregisteret. Tidligere sendte

fylkesmennene vassdragsvise

fangstrapporter til SSB med frist 1.

november. Fylkesmennene har nå frist til

15. desember for å legge inn

fangstrapportene i Elvefangstregisteret, og

databasen stenger 15. mars for tilføyelser

av nye fangster som etteranmeldes. SSB

henter de dataene som de trenger til den

offisielle fangststatistikken fra databasen

Elvefangstregisteret og lager en foreløpig

fangstrapport i februar. Den årlige og

endelige fangstrapporten er ferdig i

mai/juni.

Til tross for at opplysninger om antall

solgte fiskekort og antall fangstrapporter

som er mottatt fra sportsfiskerne har en fast

rubrikk i DNs fangstrapporteringsskjema,

fører ikke SSB dette inn i sin statistikk.

Selv om disse opplysningene ikke er lett

tilgjengelige, vil trolig informasjonen, som

har blitt rapportert for mange elver siden

1993, være lagret på papir i fylkesmannens

arkiver.

SSB har startet et arbeid med å legge inn

all fangststatistikk for laksefiske i elv og

sjø i Statistikkbanken

(http://statbank.ssb.no/statistikkbanken).

Per i dag ligger kommunevis informasjon

over sjølaksefiske tilbake til 1993 og

vektbasert informasjon over elvefiske for

2001 – 2005 i statistikkbanken. Målet er på

sikt å legge inn all historisk statistikk for

laksefiske i elv og sjø i statistikkbanken.

DN etablerte i 1993 Lakseregisteret som et

saksbehandlerverktøy i lakseforvaltningen.

I denne databasen finnes all historisk

fangststatistikk på digital form.

Fangstdataene er i hovedsak levert av SSB,

men det er også lagt inn gamle data fra

Laksestyrene som ikke finnes hos SSB.

DN publiserte juni 2006 innsyn til

Lakseregisteret på en egen nettside;

(www.laksereg.no). I tillegg til fangstdata

for laks, sjøaure og sjørøye på elvenivå for

perioden 1876-2005, gir nettsiden tilgang

til fylkesvise fiskeforskrifter,

bestandsstatus på elvenivå og kartbasert

presentasjon. Dataene kan lastes ned på

egen PC.

3. B Nettbaserte

fangstrapporteringssystemer

Elvefangstregisteret

I 2004 etablerte DN databasen

Elvefangstregisteret på nettadressen

www.fangstrapp.no. Databasen eies av DN

og er utviklet og driftes av firmaet

laksefisk.no (tidligere GISKO AS) etter

oppdrag fra DN. For å unngå

misforståelser om rollefordelingen når

rettighetshaverne skal rapportere sine data,

fremstår basen som et nettsted for

fylkesmannen. Alle fylkesmenn skal fra og

med fiskesesongen 2005 legge

fangstdataene fra elvene direkte inn i

Elvefangstregisteret. Tidligere sendte

fylkesmennene vassdragsvise

fangstrapporter til SSB med frist 1.

november.

Fylkesmennene kan gi elveeierlag og

valdeiere/ fremleiere påloggings-ID slik at

de kan legge inn sine fangstdata selv. Et

betydelig antall elver har for sesongene

2005 og 2006 lagt inn fangstdataene selv,

og dette vil trolig øke i årene framover. Det

er i Elvefangstregisteret mulig å legge inn

mer detaljert fangstinformasjon enn det

som kreves i fangstrapporteringsskjemaet

til DN. Det er for eksempel mulig å legge

inn fangstdataene i vald eller soner som

kan aggregeres til vassdragsnivå. Dataene i

Elvefangstregisteret kan eksporteres til

Excel regneark og brukes etter behov. Med

brukernavn og passord kan elveeierlag og

valdeier/ framleier gå inn og se på sine

fangstdata fra tidligere år og ta ut data på

Excel regneark etter behov.

Laksefisk.no

Systemet eies og brukes av selskapet

laksefisk.no (tidligere GISKO AS) og ble i

2005 benyttet i Numedalslågen, Tana,

Ranaelva, Mandalselva, Otra og

Tovdalselva (www.laksefisk.no). Det

bygger rundt prinsippet om at hver enkelt

fisker selv rapporterer på nettet eller at

utsalgssted legger inn fangsrapporten for

hver fisker. Systemet generer et fiskekort

til hver fisker som samtidig tildeles et unikt

påloggings ID nr. I vald uten fiskekortslag,

tildeles valdet et tilsvarende pålogging ID

nr. All fangst på valdet registreres da på

samme ID nr. Det kan legges inn bilde

knyttet til en fangstregistrering. Kortet

knyttes til et bestemt vald. I 2005 kunne

følgende parametere registreres: Dato for

fangst, vekt, art, redskap, oppdrettsfisk,

klippet fettfinne og bilde av fangsten.

Systemet inneholder også moduler for

salgsadministrasjon samt mulighet for

direkte web-salg. Ved salg over systemet

beregnes 3% provisjon. Systemet generer

alle data som går automatisk inn til det

offentlige systemet Elvefangstregisteret.

Orklaguiden AS

Orklaguiden AS eier

fangstrapporteringssystem som opprinnelig

ble utviklet av firmaet FlyShop AS.

Fangstrapporteringssystemet har mulighet

til å registrere fisker, art, dato, redskap,

fiskested, vekt og evt. lengde for hver fisk.

Det kan også knyttes bilde til hver

registrering. Fisker rapporterer manuelt til

valdansvarlig som legger inn fangstene

eller til et servicepunkt som legger inn data

for flere vald. Systemet benyttes i dag i

Drammenselva, Numedalslågen, Namsen,

Kvina og deler av Orkla. Systemet

genererer fylkesmannens rapporter etter

endt sesong. Systemet kan bygges ut til

rapportering på sportsfiskenivå via sms

eller web.

Livlaga

Firmaet har utviklet et databasebasert

rapporteringssystem som benyttes for hele

Stjørdalselva og Verdalselva. I

Stjørdalsvassdraget rapporterer fiskerne

manuelt til en rekke kontaktpunkt som

igjen videreformidler dette til et sentralt

servicepunkt hvor fangstdataene legges inn

i systemet. I Verdalselva har fiskerne også

mulighet til å rapportere direkte til

databasen pr web. Dato, art, vekt, redskap,

vald, fiskerens navn og nasjonalitet

registreres.

Spectare

Spectar AS i Bardufoss har utviklet et eget

fangstrapporteringssystem som blant annet

brukes i Lakselva (Laukhelle) i Troms.

3. C Spørreundersøkelse

For å få mer kunnskap om

fangstrapporteringen i ulike vassdrag, ble det

sendt ut et spørreskjema til elveeierlag og

sportsfiskeforeninger i 181 vassdrag med mer

enn 100 kg fangst av laks, sjøaure og sjørøye i

2004 og 2005. I enkelte vassdrag ble det sendt

spørreskjema til flere lag. Det kom inn 83 svar.

Av disse var to fra elver uten anadrom

laksefisk og ett lag hadde for liten oversikt til å

kunne svare på skjemaet. Dermed er analysen

under basert på svar fra 80 elver.

I 55 % (44 stk) av elvene er det elveeierlaget

som står for salget av fisket mens i 19% (15

stk) er det en fiskeforening som står for salget.

I 41% av elvene er det underliggende lag eller

enkeltrettighetshavere som forestår

fiskeutleien. Dette gir til sammen 115%. Med

andre ord er det i 15% av elvene en

kombinasjon av utleieformene beskrevet over.

Elvelaget samler inn fangstrapportene og

videresender til fylkesmannen i 84 % (67 stk)

av elvene. I 9 % (7 stk) er det en fiskeforening

som gjør jobben og 8 % (6 stk) sender det

enkelte vald/rettighetshaver sine

fangstregistreringer rett til fylkesmannen.

I 65% (52 stk) av elvene registreres kun det

som kreves i den offisielle fangstrapporten,

dvs. ukevis oversikt for antall laks og total vekt

fordelt på tre størrelsesgrupper (< 3 kg, 3-7 kg

og >7 kg). I 31 % av elvene blir hver enkelt

fisk loggført med dato og vekt. Ellers er det

kun 13 % av elvene som registrerer fisk som

fanges og slippes tilbake (figur 1).

35

fiskerne som rapporterer. I 9 % av elvene

blir grunneieres eget fiske bare i liten grad

30

% av elvene

25

20

15

10

5

0

Hver fisk loggføres

Lengde for hver fisk

Fiskested

Kjønn

Fang og slipp

Redskap

Stasjonær ørret og røye

Merker

Fiskeinnsats

Figur 1. Andel av elvene som registrerer data ut over hva som kreves for den offisielle statistikken.

I 79 % (63 stk) av elvene følte man at men

hadde såpass god oversikt, at man kunne

anslå hvor stor andel av fiskerne som

returnerer fangstrapport. I disse elvene

anslås det at i snitt 82% av fiskerne

rapporterer. Årskort- (86%) og

ukekortkjøpere (88%) anslås å være noe

flinkere til å rapportere enn

dagskortkjøpere (81%). Hvor stor andel av

fiskerne som anslagsvis rapporterer fangst,

varierer fra 10% til 100%. Depositum på

fiskekort er innført i 46% (37 stk) av

elvene. Gjennomsnittlig depositum på

døgn-, uke- og årskort (med min og maks i

parentes) er henholdsvis 120 kr (20kr,

400kr), 164 kr (50kr, 600kr) og 166 kr

(50kr, 300kr). Det er en tendens til at flere

fiskere rapporterer fangst når det er innført

depositum; 87%, mot 77 % rapportering i

elver uten depositum. Av øvrige tiltak blir

fiskerne i 74% (59 stk) av elvene gjort

oppmerksomme på at de plikter å levere

fangstrapport. I 11% (9 stk) av elvene

praktiseres trekning av gevinst blant

innrapportert, mens i de øvrige elvene

rapporterer grunneierne fangst stort sett i

like stor grad som andre fiskere.

Selve innsamlingen av

fangstregistreringene foregår stort sett ved

at fiskerne skriver inn resultatet av fisket

på baksiden av fiskekortet og leverer dette

til kortselger eller i en postkasse. Laget

samler sammen alle fangstrapportene på

slutten av sesongen og lager en oversikt

som sendes til fylkesmannen. I 73% (52

stk) av elvene er innsamlingen organisert

på denne måten. I 19% av elvene samler

laget inn fangstdata fra ulike vald og

fiskekortsoner. Fangstdataene

sammenstilles og sendes til Fylkesmannen.

4 % av elvene har innført et databasert

fiskekortsalg (web eller intranett).

Fiskekortselgerne punsjer fiskernes

fangstresultat inn i datasystemet før

depositumet betales ut. Fangstrapporten er

automatisk ferdig når sesongen er slutt. I

5% av elvene rapporterer fiskerne fangsten

rett til laksebørs.

I 18% av elvene har laget ingen database eller

av lagene tar vare på de fangstrapportene som

kommer fra valdene og fiskesonene. Laget

lager da en sammenstilling av dette og sender

en kopi til fylkesmannen. En tredjedel (30%)

av lagene punsjer alle fangstrapportene inn i et

skjema (excel-regneark e.l.) på pc, og lagrer

fangstrapportene år for år. Like stor andel

(31%) av lagene punsjer fangstrapporten rett

inn i databasen Elvefangstregisteret på

www.fangstrapp.no.

71% av elvene har ikke opprettet

laksebørs. 16 % av elvene har laksebørs for

hele elva, mens 9% har bare laksebørs for

enkelte vald/soner. Av de elvene som har

laksebørs, anslås at i snitt 60 % av fangsten

blir ført opp her. Her varierer andelen fra

20 til 80% i de forskjellige elvene.

I det siste spørsmålet er respondenten gitt

mulighet til å komme med forslag til tiltak

for å bedre kvaliteten på rapporteringen.

Litt under halvparten svarte på dette

spørsmålet.

De fleste har kun reflektert rundt

rapporteringsgraden og ikke den praktiske

gjennomføringen. En fjerdedel av de som

har svart på spørsmålet mener at det

systemet de har i dag er godt nok. Tiltak

som listes opp av de øvrige, er høyere

depositum, utestenging av unnasluntrende

fiskere, offentliggjøring av de enkelte

fangstregistreringer, holdningsskapende

arbeid og svarteliste de som ikke

rapporterer. Av praktiske tiltak nevner

noen at de ønsker et standardisert

webbasert innrapporteringssystem. En

mener at rapporteringen ville forenkles om

fiskerne fikk mulighet til å rapportere via

SMS. En annen foreslår at telefonnr.

registreres for alle solgte fiskekort, slik at

det blir enkelt å purre opp manglende

rapporter. En peker på at arbeid med å

samle inn fangsrapporter er

arbeidskrevende og at det hadde vært

ønskelig med offentlige lønnsmidler. Av

flere etterlyses et ris bak speilet overfor

rettighetshavere som ikke rapporterer.

På bakgrunn av denne undersøkelsen er det

grunn til å tro at følgende er gjeldende for mer

en enn halvparten av alle lakseelver i Norge

med fangst over 100 kg fisk:

Det er et dannet et rettighetshaverlag som står

for salget av alt fisket i elva. Laget samler inn

fangstrapportene og sender en sammenstilling

til fylkesmannen. Det registreres kun det som

kreves i den offisielle fangstrapporten. Selve

innsamlingen foregår ved at fiskerne skriver

inn resultatet av fisket på baksiden av

fiskekortet og leverer dette til kortselger eller i

en postkasse. Fiskerne blir gjort

oppmerksomme på at de plikter å levere

fangstrapport. Det er ikke innført en ordning

med depositum på fiskekortet. Det varierer

mye hvor stor andel av fangsten som

innrapporteres, men snittet ligger på 77%.

Laget tar vare på fangstregistreringene. Det er

ikke etablert noen form for laksebørs i elva.

Grunneierne rapporterer fra sitt fiske på lik

linje som øvrige fiskere. I neste halvparten av

elvene praktiseres imidlertid depositum på

fiskekortet. I disse elvene blir i snitt 87 % av

fangsten innrapportert.

3. D Vurderinger

Det er mye ekstraarbeid med dagens

fangstrapporteringssystem ved at dataene

skrives og punches flere ganger før de

legges inn i Elvefangstregisteret. Det er

også en problemstilling at mange

elveeierlag ønsker mer detaljert

informasjon om fangstene enn det som er

kravet i den offisielle fangstrapporteringen.

Den detaljerte fangstrapporteringen som

drives på enkelte vald og i regi av enkelte

elveeierlag/ fiskerforeninger, lagres ikke på

en sikkerhetsmessig tilfredsstillende måte

og er i liten grad tilgjengelig for andre.

Tidligere fulgte fangstrapporteringen for

elvefiske følgende rapporteringslinje:

Fisker – Valdeier/Framleier – Elveeierlag – Fylkesmannen – SSB

Ved overgangen til Elvefangstregisteret

kan rapporteringslinjen forkortes til tre

ledd:

Fisker – Valdeier/ Framleier – Elvefangstregisteret

Sammenliknet med fangstrapporteringen

ved sjølaksefisket og jakt, hvor

fangstrapporteringen går direkte fra

fisker/jeger til SSB, er dette en lang

rapporteringslinje. I viltforvaltningen må

jegerne ha bestått jegerprøven før de kan

jakte. Jegerne blir oppført i jegerregisteret

og får tilsendt jegeravgiften foran

jaktsesongen. Jegerne må rapportere

resultatet av jakten (også om de ikke har

felt noe vilt) direkte til SSB. Dersom de

ikke sender inn fangstrapport, får de ikke

betale jegeravgiften neste år. Tilsvarende

har fylkesmennene et eget register over

alle som melder i fra om at de vil fiske laks

med faststående redskap i sjøen. Det er

ikke opprettet et eget register for personer

som fisker i vassdrag, og det vil av den

grunn ikke være hensiktsmessig å innføre

et tilsvarende system for

fangstrapportering i laksevassdrag.

Det ligger her store muligheter i

effektivisering av fangstrapporteringen.

Fortløpende rapportering av fangst

gjennom fiskesesongen på laksebørser kan

for eksempel gjøres direkte i

Elvefangstregisteret.

Når det gjelder dataflyt, så er det i leddet

mellom fisker og valdeier/ framleier at

mest informasjon går tapt. Bruk av

depositum er et nødvendig virkemiddel for

å få inn fangstrapporter fra fisker til

valdeier/framleier. Selv om

valdeier/framleier stort sett rapporterer

fangstene, er dette i enkelte elver

manglende. Det blir da ”hvite flekker” i

disse elvenes fangstrapporter. Dette gjelder

de større elvene med mange former for

utleie av fiske. Det er ikke registrert at

dette er et problem i elver og fiskesoner

med fiskekortsalg. Det vil trolig virke

fremmende på rapporteringen dersom

elveeierlagene offentliggjør (for eksempel

på egen nettside) hvilke vald som ikke har

levert fangstrapport.

Det er videre et problem at fiskere som

kjøper sesongkort ofte fyller ut

fangstrapportskjemaet etter at

fiskesesongen er ferdig, og dermed

glemmer bort deler av fangsten. På enkelte

vald som leies bort til sportsfiskeforeninger

er det en tendens at fiskerne ikke fører opp

all fangst. Dette skyldes delvis at fiskerne

ikke ønsker at valdeier skal vite hvor godt

valdet egentlig er, slik at leieprisen kan

holdes på et lavt nivå. Det skyldes også at

enkelte lokale fiskere ikke ønsker at valdet

skal markedsføres med høye fangster, slik

at det blir større press med flere fiskere.

Statistikkloven, som blant annet pålegger

SSB og miljøvernmyndighetene

taushetsplikt, hindrer elveeierlagene i å få

informasjon om historiske fangster i ulike

elveavsnitt og vald som er sendt inn til

fylkesmannen. Dette er viktig informasjon

for forvaltningen av fiskebestandene i

vassdraget og for fastsetting av fiskeregler.

Det er nødvendig å se på hvilke muligheter

som ligger innenfor gjeldende lovverk, for

å gi elveeierlagene detaljert informasjon

om fangstene i sine vassdrag.

Det er videre behov for å få mer kunnskap

om urapporterte fangster i det lovlige

elvefisket etter laks og andelen fisk som

settes tilbake (catch & release), slik at

Direktoratet for naturforvaltning bedrer sitt

kunnskapsgrunnlag for å rapportere til

NASCO.

Kap 4.

Fangstrapportering i sjø

4. A Fangstrapporteringssystemet for

sjølaksefisket

I april sender fylkesmannen ut et

informasjonsskriv til alle registrerte

sjølaksefiskere. De som ønsker å fiske laks

kommende sesong må bekrefte dette til

fylkesmannen en måned før fangststart. De

må videre oppgi informasjon om antall og

type redskap og stedet (UTM-koordinater)

hvor redskapen skal fiske. Når

registreringen er mottatt, sender

fylkesmannen ut fangstdagbok. Fra og med

sesongen 2006 må de som planlegger å

fiske vise kvittering for betalt fiskeravgift

før de kan bli registrert hos fylkesmannen

og få tilsendt fangstdagbok. Dette ble også

praktisert for en del år siden, men etter

hvert har kontrollen blitt dårligere og det

har vist seg at mange som har registrert seg

for fiske med faststående redskap i sjøen

ikke har betalt fiskeravgiften. Når en

grunneier registrerer seg for sjølaksefiske

første gang, får han tildelt et merkenummer

av fylkesmannen som skal stå godt synlig

på fangstredskapen.

Direktoratet for naturforvaltning har laget

fangstdagbok som hver laksefisker skal

fylle ut gjennom fiskesesongen. Det er

laget en fangstdagbok for den ordinære

fiskesesongen som varer fra 1. juni til 4.

august, og en fangstdagbok for den

utvidete fiskesesongen som varer fra 5.

august til 28. februar.

I fangstdagboka for den ordinære

fiskesesongen skal sjølaksefiskeren føre

daglige rapporter over antall laks fordelt på

vektklasser og samla vekt. Tilsvarende

føres også daglige rapporter over antall og

samla vekt for sjøaure (ikke regnbueaure

og ikke sjørøye). Fangstdagboka skal

sendes til SSB senest 19. august. SSB

purrer opp de registrerte sjølaksefiskerne to

ganger i løpet av høsten og har en

foreløpig statistikk for sjølaksefiske klar i

desember samme år. Sjølaksefiskere som

ikke har fisket aktivt, fyller ut førstesiden

av fangstdagboka og sender denne til SSB.

Sjølaksefiskerne får tilsendt fangstdagboka

i retur dersom de ønsker det. Ca 95 % av

alle registrerte sjølaksefiskere (både de

som har fisket og de som ikke har fisket)

sender inn fangstdagbok. Det rapporteres

årlig mellom 109 000 laks (1997) og 185

000 laks (2000) og ca 5 000 sjøaure i den

ordinære fiskesesongen for sjølaksefiske.

I fangstdagboka for den utvidete

fiskesesongen (5. august – 28. fabruar) skal

sjølaksefiskerne føre daglige rapporter

over antall laks fordelt på vektklasser og

samla vekt. Tilsvarende føres også daglige

rapporter over antall og samla vekt for

sjøaure. Fangstene knyttes til

fangstredskapene kilenot, krokgarn og

settegarn. Fangstdagboka skal sende til

SSB senest 13. mars. SSB sender ikke ut

purring på denne fangstdagboka. 277

sjølaksefiskere sendte inn fangstdagbok for

utvidet fiskesesong i 2004-2005.

Sjølaksefiskerne kan foreløpig ikke selv

legge inn fangsttallene i noe databasert

registreringssystem. Fangstdagbøkene går

direkte fra fisker til SSB. DN planlegger

imidlertid utvikling av en ny database,

Sjøfangstregisteret, som skal ivareta

elektronisk registrering av sjølaksefiskerne

og gi mulighet for stedfesting av lokaliteter

for kilenøter og krokgarn på digitale kart.

På sikt kan det bli åpnet for å legge inn

fangstdata direkte i databasen og få tilgang

til historiske data fra sjøfisket.

Sjøfangstregisteret skal være et tilbud til de

fiskerne som ønsker å benytte elektronisk

registrering på internett og det skal i tillegg

være et kartbasert verktøy for

fylkesmannen, SSB, Statens naturoppsyn

(SNO) og DN. Med et slikt register vil vi

få et ensartet system for alle fylker og

identiske rutiner for behandling av

informasjon fra sjølaksefisket i hele landet.

Tilgangen til oppdatert informasjon blir

også enklere for alle aktører.

De som fisker laks, sjøaure og sjørøye med

stang og håndsnøre i sjøen plikter ikke å

sende inn fangstrapport til offentlige

myndigheter.

4. B Vurderinger av

fangstrapportering i sjø

Andelen sjølaksefiskere som fyller ut og

leverer fangstdagbok for ordinær

fiskesesong er i dag høy (95 %). Ved

innføring av krav om å vise kvittering for

betalt fiskeravgift ved registrering for

sjølaksefiske, vil trolig andelen som

leverer fangstrapport øke. Potensialet for å

forbedre innleveringen av fangstdagbøker

utover dette er trolig lite.

Det er fra enkelte hold framsatt påstander

om at mange sjølaksefiskere kun fører opp

en begrenset andel av fangsten i

fangstdagboka. Føring av lavere antall laks

og sjøaure enn det som faktisk fanges kan

skyldes flere årsaker. Dersom

fangstdagboka fylles ut etter at sesongen er

ferdig, kan man lett glemme en del av

fangsten. Det samme gjelder for

sportsfiskere som kjøper sesongkort og

leverer fangstrapport på slutten av

sesongen. Det kan også skyldes tradisjoner

om at man kun rapporterer laks som selges,

mens smålaks og sjøaure som går inn i

husholdningen ikke føres opp i

fangstdagboka. Det kan videre skyldes

andre årsaker. Det er grunn til å tro at

oppleieordningen i Trondheimsfjorden har

bevisstgjort mange sjølaksefiskere, slik at

mange flere nå fører opp all fangst.

Det er en svakhet at SSB ikke knytter

fangstene i sjølaksefiske til geografiske

informasjonssystemer. Fangstene knyttes

kun til kommune. Dette gjør at det for

eksempel ikke er mulig å vite hvor mye

laks som årlig er fanget på de ulike

kilenotplassene.

SSB praktiserer statistikklovens

bestemmelser om taushetsplikt slik at

Fylkesmennene ikke får tilgang til

informasjon om hvor mye laks og sjøaure

den enkelte sjølaksefisker har fanget.

Fiskeforvalterne likestilles med

privatpersoner utenfor den statlige

forvaltningen når det gjelder informasjon

om sjølaksefisket. Dette begrenser

miljøvernmyndighetenes kunnskap om

laksefangstene og grunnlaget for

regulering av laksefisket.

Kap. 5 Anbefalinger og

forslag til forbedringer

5. A Generelt

Uansett om fangstdataene skal brukes til å

fremskaffe kunnskap om fiskestammene

eller til å markedsføre og selge sportsfiske

i elver, er det et mål at tilnærmet 100 % av

fiskerne rapporterer resultatet av fiskingen.

Selve rapporteringen må gjøres så enkel og

effektiv som mulig, samtidig som

detaljnivået og kvaliteten på dataene

holdes på et så høyt nivå som ønskelig.

Bruksområdet for dataene kan økes ved at

de samles i en database hvor de kan hentes

og distribueres etter behov.

Arbeidsgruppen anbefaler at all publisering

fra fangststatistikken primært oppgis i

antall fisk i tillegg til samlet vekt. Antall

fisk er mest informativt, både i forhold til

den biologiske forvaltningen og i forhold

til sportsfiske. Antall fisk som fanges i en

elv forteller direkte om antall opplevelser

og dermed elvens sportsfiskeverdi. Dette er

også i tråd med praksis i de andre landene

rundt Nord-Atlanteren. Arbeidsgruppen

oppfordrer derfor DN, SSB,

fylkesemennene og forskningsmiljøene til

å gå over til et nytt regime hvor fangstene

presenteres i antall fisk fordelt på

størrelsesgrupper og gjennomsnittsvekt.

Dette bør også innarbeides i DNs

arbeidsgruppe for bestandsstatus for laks.

Arbeidsgruppen anbefaler også at DNs

arbeidsgruppe for bestandsstatus for laks

presenterer fangsttallene for elv og sjø i de

25 regionene som ligger til grunn for

reguleringene av laksefisket i sjø og elv.

5. B Sjølaksefisket

Andelen fiskere som leverer fangstdagbok

i sjølaksefisket er så høy (95 %) at det er

lite å hente på få inn de resterende

fangstdagbøkene. Sjølaksefiskerne har stor

egennytte av å rapportere all fangst i

fangstdagbøkene. Dette gjelder f. eks ved:

• Erstatning av tapt fiskerett på grunn

av konsesjon til havbruk og

havbeite

• Avtale om oppleie av kilenotfiske

• Utbetaling av trygd ved uføre

• Andre forhold

Arbeidsgruppa anbefaler:

• NGSL lager et motivasjons-ark

som sendes ut til sjølaksefiskerne

via fylkesmennene i april.

• Vurdere sanksjoner mot

sjølaksefiskere som ikke leverer

fangstdagbok, for eksempel at de

ikke får ta del i fiske neste sesong.

Dette må i tilfelle likestilles med

vald som ikke leverer fangstrapport

i vassdrag.

• Vurdere å innføre ny kolonne i

fangstdagboka for rapportering om

rømt oppdrettslaks.

5. C Elvefisket

Fangstdatabase:

Det ligger et stort effektiviseringspotensial

i å lage en database som valdeiere/

framleiere, elveeierlag og fylkesmennene

fortløpende kan legge fangstdataene inn i.

Målet må være at hver fisk kun skal

registreres og punches en gang og at

dataene samles i en database hvor de kan

trekkes ut og distribueres i ulike kanaler

etter behov. Arbeidsgruppa mener at

Elvefangstregisteret, under forutsetning av

utbedringer, kan få en slik funksjon.

Arbeidsgruppa mener at en slik database

må kunne dekke følgende behov:

• Databasen bør eies av et offentlig

forvaltningsorgan (slik det er i

dag), en organisasjon eller et

selskap med evne til langsiktig

planlegging og interesser i

lakseforvaltningen.

• Databasen må ha mulighet for stor

detaljgrad med individbasert

fangstrapportering i de vassdragene

som ønsker å ha dette.

• Elveeierlag, valdeiere, fremleier

kan legge inn fangstdata i

databasen og få feed med

fangstpresentasjon tilbake på sin

egen nettside.

• Databasen må erstatte behovet for

en egen laksebørs. Fortløpende

fangstrapportering gjennom

sesongen må komme som feed på

elveeierlagets hjemmeside.

• Prinsippet er at fangsten kun

registreres en gang direkte i

databasen. Herfra skal dataene

kunne trekkes ut og distribueres i

ulike kanaler etter behov.

• Databasen knytter fangstdataene til

geografisk stedfesting der dette er

mulig. For elvefisket knyttes

fangstdataene til vald, elveavsnitt

og vassdrag.

Arbeidsgruppa anbefaler at Direktoratet for

naturforvaltning setter i gang forsøk og

utprøvinger for å finne ut om

Elvefangstregisteret kan fylle rollen for en

slik fangstdatabase.

Individbasert fangstrapportering:

Arbeidsgruppas medlem fra Direktoratet

for naturforvaltning ønsker å beholde

dagens detaljnivå i fangstrapportene fra

elvefisket. De øvrige medlemmene i

arbeidsgruppa ønsker å innføre

individbasert fangstrapportering i

elvefisket og stiller seg bak følgende

forslag:

Generelt er dataene som i dag samles inn

til den offisielle statistikken fra elvefisket

for grovmasket.

Fangstrapporteringssystemet er utformet

med bakgrunn i laksens verdi som

matressurs og omsetningstall for

laksefiskerier. Detaljnivået og kvaliteten i

fangstdataene dekker verken behovet for

biologisk kunnskap i fiskeforvaltningen

eller behovet for sportsfiskeinformasjon i

markedsføring av valdet. Grunneiere i

ulike elver har behov for ulikt detaljnivå på

fangstrapporteringen. I mindre elver hvor

sportsfisket ikke har noen stor økonomisk

betydning, vil grunneierne normalt ønske

mindre detaljert fangstrapportering enn i

elver hvor laksefiske har stor økonomisk

betydning. Det bør derfor skilles mellom

hvilke opplysninger som skal være

obligatorisk og hvilke som skal være

frivillig.

Følgende data rapporteres i elvefisket:

• Dato for fangst (obligatorisk)

• Art; laks, sjøaure, sjørøye

(obligatorisk)

• Vekt (obligatorisk)

• Gjenutsetting – om fisken settes

tilbake (obligatorisk)

• Lengde (frivillig)

• Fangstredskap; flue, sluk, mark,

reke (frivillig)

• Elveavsnitt - Fangstdataene

aggregeres fra vald – elveavsnintt –

vassdrag. (frivillig)

• Oppdrettslaks – basert på

morfologiske tegn (frivillig)

• Kjønn (frivillig)

• Stasjonær ørret og røye (frivillig)

• Individmerker (frivillig)

• Vanntemperatur (frivillig)

Fiskeinnsats:

Fiskeinnsats gir sammen med

fangstoppgaver viktig informasjon om

utviklingen i fiskebestandene. Fiskeinnsats

er lettest å registrere på en systematisk

måte i elver hvor det kun selges kort. I

større elver er det mer vanlig med

langtidsutleie eller at grunneierne selger

pakker med fiske og overnatting. I slike

elver vil man ikke kunne måle fiskeinnsats

ved å spørre om antall solgte fiskekort.

Arbeidsgruppa anbefaler at det innføres

obligatorisk registrering av fiskeinnsats fra

fisket i alle vassdrag med laks, sjøaure og

sjørøye. Alle som har fisket etter laks,

sjøaure eller sjørøye skal oppgi hvor

mange døgn de har fisket i et vassdrag i

løpet av sesongen. På alle fiskekort som

varer mer enn ett døgn (ukeskort,

sesongkort etc.) stilles følgende spørsmål:

”Hvor mange døgn har du fisket på dette

fiskekortet?” i tillegg til spørsmålet om

antall fisk og vekt av fangsten fordelt på

vektklasser og art. For døgnkort forutsettes

det at det er fisket i ett døgn.

Arbeidsgruppa anbefaler i tillegg at det

inngås avtaler med elveeierlag og

fiskesoner i større elver, hvor det ligger til

rette for et langsiktig samarbeid å få inn

detaljerte og mer nøyaktige data om

fiskeinnsats på en grei måte.

Innsamling av fangstrapporter:

Arbeidsgruppa anbefaler at elveeierlagene

får det formelle ansvaret for å samle inn

fangststatistikken og å levere den i rett tid

til fylkesmannen og Elvefangstregisteret.

Dette er i tråd med omleggingen til lokal,

driftsplanbasert forvaltning og

ansvarliggjøring av rettighetshaverne. Når

elveeierlagene samler inn og offentliggjør

fangstrapportene, unngår man problemet

med statistikklovens bestemmelser om

taushetsplikt som SSB og

miløvernmyndighetene må forholde seg til.

Miljøvernmyndighetene kan stille krav om

at elveeierlagene skal samle inn

fangstrapporter. Myndighetene kan

sanksjonere overfor elveeierlagene dersom

fangstrapporteringen ikke blir fulgt opp.

Arbeidsgruppas medlem fra Norske

Lakseelver mener at det bør åpnes opp for

at Fiskefondet kan finansiere arbeidet med

innsamling av fangststatistikk i vassdrag.

Mange elveeierlag sliter med å få inn

fangstrapporter fra enkelte vald.

Arbeidsgruppa anbefaler at lov om

laksefisk og innlandsfiske, § 44

Oppgaveplikt, endres slik at

miljøvernmyndighetene får hjemmel til å

unnlate å åpne for fiske etter anadrome

laksefisk når skriftlig oppgave over

fangsten ikke innleveres.

Arbeidsgruppa anbefaler fiskerettshaverne

å innføre depositum på fiskekort for å øke

andelen innleverte fangstrapporter. For at

depositumet skal ha en betydelig effekt på

innleveringene av fangstrapporter, mener

arbeidsgruppa at følgende satser bør

benyttes:

Døgnkort

depositum

Ukeskort

depositum

Årskort

depositum

minimum kr 200,- i

minimum kr 300,- i

minimum kr 400,- i

Arbeidsgruppa mener videre at

valdeier/framleier, elveeierlag, jeger- og

fiskerforening, etc. bør oppfordre alle

sportsfiskere som kjøper sesongkort til å

fylle inn fangstresultat fortløpende

gjennom fiskesesongen, og ikke vente til

etter sesongslutt.

Kap. 6 Forslag til prosjekt for

forbedret fangstrapportering i elv

Arbeidsgruppa foreslår et flerårig prosjekt

for å øke kvaliteten på

fangstrapporteringen i de 50 vassdragene

som har størst fangst av laks, sjøaure og

sjørøye. Samtlige 37 nasjonale

laksevassdrag inngår i prosjektet. Endelig

søknad bør utarbeides av søker.

Prosjekteier:

Norske Lakseelver eier prosjektet i

samarbeid med Norges Skogeierforbund

og Norges Bondelag.

Mål:

Prosjektet skal øke kvaliteten på

fangstdataene ved at tilnærmet alle fiskere

(over 90 %) i de utvalgte vassdragene skal

rapportere fangstresultatet og at alle vald

og soner i vassdragene skal rapportere

fangst.

Aktivitet:

• Innføre bruk av depositum på

fiskekort

• Bistå valdene og elveeierlaget til å

rapportere fangsten direkte på

databasen i Elvefangstregisteret.

• Inndele vassdragene i varige

elveavsnitt

• Skaffe pålitelige data for

fiskeinnsats på hensiktsmessige

vald – strekninger.

• Utarbeide sammenstillinger av

fangstdata på elvenivå og samlet

Metode:

Via skogeierandelslagene og

fylkesbondelag etableres kontakt med

elveeierlag og sportsfiskeforeninger i

utvalgte elver. Inngå avtale med lagene og

tilby støtte og eventuelt økonomisk

kompensasjon for merarbeid.

Kostnader:

Det meste av kostnadene til prosjektet vil

være merarbeid for valdeiere/ framleiere

og elveeierlag. Antatt arbeidsinnsats fra

ansatte i skogeierandelslagene,

fylkesbondelag og Norske Lakseelver er ca

1 årsverk.

Finansiering:

Arbeid som utføres av den lokale

elveforvaltningen finansieres av

elveeierlagene og gjennom dugnadsarbeid.

Arbeid som utføres av

skogeierandelslagene, fylkesbondelag og

Norske Lakseelver finansieres av

Fiskefondet.

Vedlegg I - Fangstrapportering i andre land

Island

Ref: studietur til Island september 2005.

Island har over 100 lakseførende vassdrag hvor det årlig fanges fra 3 lakser til 3 500 lakser.

Laksefiske i sjøen ble forbudt i 1932. I elvene er kun stangfiske tillatt. I en håndfull breelver

tillates likevel noe garnfiske etter laks i de nederste partiene. I flere av disse elvene, som f.

eks. Hvita, har fiskerettshaverne høyere opp i vassdraget leid opp garnfiske av grunneierne

lenger ned. Laksestammene domineres av smålaks (under 3 kg), med noe innslag av

mellomlaks (3-7 kg). Det fanges årlig ca 30 000 laks på stang og 5 000 laks tas på garn.

Alle som reiser fra Norge til Island for å fiske laks legger merke til den høye kvaliteten og

detaljgraden i fangststatistikken. På alle fiskehusene (lodgene) ligger den offisielle

fangstdagboka (veidibok) hvor hver fisk føres sirlig inn med kolonner for; fangstdato, art

(laks, aure eller røye), kjønn, om fisken var androm eller stasjonær, vekt, lengde, om fisken

ble satt tilbake igjen (catch and release), elv, vald, hva den tok på og om den hadde merke.

Når fiskesessongen er over, sendes fangsdagbøkene inn til Institute of Freshwater Fisheries og

punshes i en database. Dette gir verdifull informasjon både i forvaltningen av fiskebestandene

og i markedsføringen av fisket. Islendingene oppgir alltid fangsten i antall laks, ikke vekt som

vi er vant til i Norge. Om lag 15 % av antall fisk settes tilbake (catch & release). Sammen

med begrensningen av antall stenger som er tillatt i hver elv, gir fangststatistikken god

informasjon om hvor stor sjansene er for å fange laks i hver enkelt sone, i alle elver, gjennom

hele sesongen.

Skottland

Ref: J. MacLean, 0044 1674 677070, Fisheries Research Services.

Skottland har 382 lakseførende elver som rapporterer fangst av laks og sjøaure. Det fanges

årlig mellom 50 000 – 90 000 laks på stang og ca 30 000 laks med faststående redskap i disse

elvene. Den statlige forskningsinstitusjonen; Fisheries Research Services (FRS), er ansvarlig

for å samle inn fangstrapporter fra hver av de ca 2000 fiskeriene (leaseholders/

fishingrightowners) som holder til i de skotske elvene. FRS sender ut et fangstrapportskjema

til fiskeriene i oktober og de offisielle fangsttallene foreligger i september året etter. FRS

bruker ca 2 årsverk på å administrere fangstrapportsystemet og å utarbeide den årlige

fangstrapporten. FRS er underlagt taushetsplikt og har ikke lov til å gi informasjon som kan

vise hvor mye laks som er fanget på det enkelte fiskeri. Fangstrapporteringen er ikke knyttet

til geografisk stedfesting (GIS). Dersom samme person/ firma eier flere fiskerier, kan de

sende en felles fangstrapport. Dette gjør det vanskelig å føre riktig fangst for hver elv.

Fiskeriene rapporterer på følgende fangstdata for grills, laks og sjøaure. For grills og laks

føres det opp månedlig fangst av antall og vekt. Det merkes også av om laksen er rømt

oppdrettslaks. Siden 1994 har man i Skottland ført statistikk over antall laks som blir satt

tilbake (catch & release). Fang og slipp er frivillig i Skottland. I dag settes ca 50 % av all laks

som fanges på stang i Skottland tilbake. Det rapporteres ikke for fiskeinnsats.

Irland

Central Fisheries Board (CFB), (http://www.cfb.ie) er ansvarlig for å samle inn og lage

fangststatistikken i Irland. CFB, som ble opprettet i 1980, består av 7 regional fisherie boards

og 17 fiskeridistrikter. Irland har ca 100 lakseførende elver, hvor 80 % av laksen fanges i de

20 beste elvene.

Irland innførte 1. januar 2001 et merkesystem for laksefiske og sjøaurefiske (over 40 cm).

Både sjølaksefiskere og sportsfiskere må betale fiskeravgift for å fiske. I 2002 introduserte

Irland fangstkvoter (Total Allowable Catches, eller TAC) for sjølaksefiske. Ministeren får råd

fra Standing Scientific Committee, National Salmon Commission og Central Fisheries Board,

før han fastsetter TAC for hver av de 17 fiskeridistriktene.

Alle sjølaksefiskere og sportsfiskere må feste et kodet merke (gjelle strips) til hver laks og

hver sjøaure (over 40 cm) som de fanger. Sjølaksefiskerne har røde gjell strips og

sportsfiskerne har blå gjelle strips. Fangsten skal så føres inn i fangstdagboka. Alle

fangstdagbøker og ubrukte merker returneres til det regionale Fisherie Board innen 7 dager

etter endt fiskesesong. Det er ansatte på de regionale Fisherie Boards som punsjer dataene inn

i en database, mens Central Fisherie Boards sammenstiller og publiserer fangstdataene.

Sportsfiskernes årskvote er 20 laks eller sjøaure per år. I perioden 1. januar – 31. mai har

sportsfiskerne en døgnkvote på 1 laks eller sjøaure per dag. For resten av sesongen er kvoten

3 laks eller sjøaure per dag. Når sportsfiskerne betaler den statlige fiskeravgiften, får de

tilsendt en fangstdagbok og 20 gjellestrips. Sportsfiskerne kan fange flere enn 20 laks per år,

men da må de settes tilbake. I fangstdagboka skal all laks og sjøaure som fanges føres inn.

Dette gjelder både de fiskene som fanges og beholdes, og de som fanges og settes tilbake. I

2005 ble 12 % av fangsten satt tilbake (catch & release). Det ble i 2005 solgt fiskeravgift til

28,738 sportsfiskere. Av disse returnerte 17 682 sportsfiskere (62 %) fangstdagboka til det

regionale Fisheries Boards.

I 2005 ble det totalt rapportert inn fangst av 143 500 laks i Irland. Dette er en nedgang på 45

% siden 2001. I 2005 ble 70 % av fangsten tatt på drivgarnfiske og 15 % ble tatt ved

sportsfiske. Resten ble tatt på andre typer faststående redskap. Det ble fanget og merket laks i

105 vassdrag i 2005. 51 % av fangsten ble tatt i de 5 beste elvene og 83 % av fangsten ble

fanget i de 20 beste elvene. Sportsfiskerne fanger årlig mellom 20 000 – 26 000 laks I Irland.

Nesten 30 % av sportsfiskefangstene tas i vassdraget Moi River. Det ble i alt solgt fiskeravgift

til 28 738 sportsfiskere i 2005. 74 % av fiskerne kommer fra Irland, 13 % kommer fra

Storbritannia og resten kommer fra øvrige land.

Vedlegg II - Elver som svarte på spørreundersøkelsen

Vassdrag

Visa

Orkla

Rossfjordvassdraget

Laksvatn

Oksfjordvassdraget

Målselvvassdraget

Roksdalsvassdraget

Ogna

Lærdalselva

Levangerelva

Uskedalselva

Ørstadelva

Lakselva i Gullsfjordbotn

Lag

Nedre Visa Elveierlag

Orkla Fellesforvaltning

Rossfjordvassdraget grunneierforening

Laksvatn fiskelag

Oksfjord grunneierlag

Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget

Roksdalsvassdragets fiskeadministrasjon

Ogna elveeigarlag

Lærdal elveeigarlag

Levangerelva grunneierlag

Uskedal grunn- og elveiegarlag

Ørsta-vassdraget elveeigarlag

Gullsfjordbotn grunneierlag

Daleelva

Dale jakt- og fiskelag

Eidselva

Eid elveeigaralag

Lakselva i Gullsfjordbotn

Aursfjord og omhegn grunneierlag

Størdalsvassdraget

Stjørdalsvassdragets elveeierlag

Valldøla

Valldøla elveeigarlag

Jølstra

Hatestad Elveeigarlag

Drammenselva

Hellefossen elveeierlag

Måna

Måna elveeigarlag

Batnefjordselva

Batnefjord elveierlag

Hustadvassdraget

Ytre _Fræna grunneigarlag

Salangenvassdraget

Salangensvassdragets fiskeforvaltning

Vefsna

Vefsnalaks A/S

Espedalselva

Espedalselva elveeierlag

Toåa

Todalen elveiegarlag

Granvinvassdraget

Grunneigarlaget for Garnvinvassdraget

Frafjord

Frafjord elveeigarlag

Vikedalselva

Vikedal elveeigarlag

Sylte- / Moaelva

Sylte og Moen Elveeigarlag

Gaula

Gaula Fiskeforvaltning

Otra

Otra Laxefiskelag

Namsenvassdraget

Namsenvassdragets grunneierforening

Jægervassdraget

Jægervassdragets fiskelag

Signaldalselva

Signaldalselvas grunneierlag

Årøyelva

Storelva

Tosbotn grunneierlag

Numedalslågen

Numedalslågen elvelag

Æneselva

Ænes elveeigarlag

Aureelva Sykkylven

Aureelva elveeigaralg

Dirdalselva

Dirdal elveeigarlag

Ommedalselva og Ommedalsvatnet Ommedal elveiegarlag

Silavassdraget

Sila elvelag

Løksebotnvassdraget

Løksebotn og Rørbakken grunneierlag

Hopenvassdraget

Hopen grunneierlag

Kongsvikelva

Kongsvikelvas elveeierlag

Spildravassdraget

Spildravassdragets grunneierlag

Altaelva

Alta laksefiskeri (ALI)

Bjerkreimvassdraget

Bjerkreim elveeigarlag

Stryneelva

Stryn elveeigarlag

Vedlegg III – Spørreskjema sendt ut til elveeierlagene

Norske lakseelver har i samarbeid med Norges Skogeierforbund, Norges Grunneigar og

Sjølaksefiskarlag og Direktoratet for naturforvaltning har igangsatt et prosjekt der målet er å

forbedre fangstrapporteringen av anadrome laksefisk. Innledningsvis skal vi bl.a. gjøre en

kartlegging av hvordan fangstrapporteringen fungerer i dag. Vi ber derfor om at dere fyller ut

spørreskjemaet under. All informasjon vil bli behandlet konfidensielt. Frist for innlevering er

mandag 8. mars

Navn på elv/vassdrag:

Navn på lag/forening:

1) Hvem selger fiskekort og/eller leier ut vald?

Sett kryss i flere ruter dersom det er flere aktører som selger fiske

Elveeierlaget

Rettighetshaverne ordner selv salget

Fiskeforening selger fiske etter avtale med elveeierlaget.

2) Hvem er ansvarlig for å samle inn fangstrapportene? Kryss av:

Elveeierlaget forestår innsamlingen av fangstrapportene og videresender dette til

Fylkesmannen.

Fiskeforeningen forestår innsamlingen av fangstrapportene og videresender dette til

Fylkesmannen.

Hvert enkelt vald/ rettighetshaver rapporterer direkte til Fylkesmannen.

3 A Hvilke fangstopplysninger blir registrert i elva?

Det blir kun registrert de opplysningene som kreves til den offisielle fangstrapporten.

Dvs. ukevis oversikt for antall laks og total vekt fordelt på tre størrelsesgrupper (< 3

kg, 3-7 kg og >3 kg), antall sjøaure og totalvekt og antall sjørøye og totalvekt som

fanges.

Kryss av dersom dette er riktig, du kan da gå direkte til spørsmål 4.

3 B Hvilke fangstopplysninger blir registrert i elva?

For hele elva samlet blir det samlet inn mer detaljerte fangstopplysninger enn det som

kreves til den offisielle fangstrapporten. Kryss av hvilke opplysninger dere samler inn:

Hver fisk loggføres med art (laks, sjøaure og sjørøye), dato og vekt.

Lengde registreres for hver fisk

Vald eller fiskesone hvor fiske er fanget registreres for hver fisk

Kjønn registreres for hver fisk når synlig (gytedrakt)

Fang og slipp. Fisk som settes tilbake i elva blir registrert. Beskriv eventuelt hvilke

opplysninger dere registrerer, eks lengde?

Hva fisken ble fanget på (flue, sluk, mark) registreres for hver fisk

Stasjonær aure og stasjonær røye registreres

Merker. Eventuelle merker på fisken registreres (finneklipp, carlinmerke, etc)

Fiskeinnsats. Det registreres hvor mange fiskere som har fisket i elva hver dag

gjennom fiskesesongen.

4 Hvor mange prosent av de som fisker i elva returnerer fangstrapport?

Ja, vi vet omtrent hvor mange som sender inn fangstrapport:

………….% av de som kjøper årskort

………….% av de som kjøper ukekort

………….% av de som kjøper døgnkort

Vet ikke

5 Rapporterer dere kun de fangsttallene som kommer inn, eller gjør dere en

skjønnsmessig vurdering av hvor mye som er fanget?

Det er kun de fiskene som blir rapportert inn som vi rapporterer videre til den offisielle

fangststatistikken

Vi gjør en skjønnsmessig vurdering av hvor mye fisk som vi mener er fanget og

rapporterer dette til den offisielle fangststatistikken

6 Hvilke virkemidler bruker dere for å få inn fangstrapportene fra fiskerne?

Vi opplyser om at alle fiskere plikter å levere inn fangstrapport

Vi har pant/ depositum på fiskekortene. Oppgi hvor stort depositumet er:

Depositum døgnkort: Kr………..

Depositum ukeskort: Kr………..

Depositum årskort: Kr………..

Vi har premiering for de som leverer fangstrapport, f. eks trekning av gevinst etc.

7 Rapporterer grunneierne fangst når de selv eller deres familie fisker?

Ja, grunneierne rapporterer som andre fiskere

Grunneierne rapporterer unntakskvis fra eget fiske

Annet. Forklar:

8 Hvordan er innsamling av fangstrapport fra den enkelte fisker organisert i deres

elv?

Fiskerne skriver inn resultatet av fisket på baksiden av fiskekortet og leverer dette til

kortselger eller i en postkasse. Laget samler sammen alle fangstrapportene på slutten

av sesongen og lager en oversikt som sendes til Fylkesmannen.

Laget samler inn fangstdata fra ulike vald og fiskekortsoner. Fangstdataene

sammenstilles og sendes til Fylkesmannen.

Laget har et databasert fiskekortsalg (web eller intranett). Fiskekortselgerne punsjer

fiskernes fangstresultat inn i datasystemet før depositumet betales ut. Fangstrapporten

er automatisk ferdig når sesongen er slutt.

Fiskerne rapporterer fangst direkte til laksebørs.

Annet. Forklar:

9 Hvordan tar laget vare på fangstrapportene?

Laget har ingen database eller register over fangstene tilbake i tid.

Laget tar vare på de fangstrapportene som kommer fra valdene og fiskesonene. Laget

lager en sammenstilling av dette og sender en kopi til Fylkesmannen. Oppgi fra hvilke

år laget har fangstdata fra:……………………………………………..……………..år.

Laget punsjer alle fangstrapportene inn i et skjema (excel-regneark e.l.) på pc, og

lagrer fangstrapportene år for år. Oppgi fra hvilke år laget har fangstdata

fra:……………………………………………………………………...……………..år.

Laget punsjer fangstrapporten inn i fylkesmannens elvefangstregister på

internettadressen; www.fangstrapp.no

10 Har dere laksebørs i elva?

Ja for hele elva

Ja, for enkelte vald / soner

Nei

Fortsett nedenfor dersom dere har krysset av for ja.

Hvor mange prosent av totalfangsten rapporterer fiskerne på laksebørsen?.............................%

Har laget nytte av det arbeidet som er gjort med å legge ut fangstdata på laksebørsen når

fangstrapporten for hele elva skal ferdigstilles? På hvilken måte? Forklar nedenfor.

11 Hvilke tiltak mener dere kan eller bør gjennomføres får å bedre kvaliteten på

fangstrapporteringen i eget vassdrag?

Skriv og forklar nedenfor.

Prosjektrapport-fang.. - Norske Lakseelver

Prosjektrapport-fang.. - Norske Lakseelver ... View more Prosjektrapport-fang.. - Norske Lakseelver

Delete template?

Save as template ?

Prosjektrapport-fang.. - Norske Lakseelver Prosjektrapport-fang.. - Norske Lakseelver