Boligsosial handlingsplan 2011-2014 - Grimstad kommune
Boligsosial handlingsplan 2011-2014 - Grimstad kommune
Boligsosial handlingsplan 2011-2014 - Grimstad kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2011</strong>-<strong>2014</strong><br />
Frivolltun bo- og omsorgssenter<br />
1
1. Innholdsfortegnelse<br />
1. Innholdsfortegnelse....................................................................................................... 2<br />
2. Innledning .................................................................................................................... 2<br />
3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale <strong>handlingsplan</strong>?.............................................. 4<br />
4. Tiltaksplan.................................................................................................................... 5<br />
4.1 Boligbehov for vanskeligstilte .............................................................................................5<br />
4.2 Kommunale boliger.............................................................................................................6<br />
4.3 Organisering av de kommunale utleieboligene.....................................................................7<br />
4.4 Lån, tilskudd og bostøtte......................................................................................................8<br />
2. Innledning<br />
”Alle skal kunne bo godt og trygt” er overordnet mål i norsk boligpolitikk.<br />
Å etablere seg i boligmarkedet er en stor utfordring for noen. Kommunen har ansvar<br />
for å hjelpe dem som ikke selv kommer seg inn på boligmarkedet, f.eks. ved å gi<br />
praktisk hjelp til anskaffelse av bolig, tilrettelegging i bolig, boveiledning, økonomisk<br />
bistand, med mer.<br />
Innbyggertallet i <strong>kommune</strong>n øker. Familiesammensetningen og befolkningssammensetningen<br />
endrer seg. Boligbehovene endrer seg.<br />
Stortinget har gjennom Stortingsmelding 49 (1997-98): Om boligetablering for unge<br />
og vanskeligstilte, oppfordret <strong>kommune</strong>ne til å lage sin egen boligsosiale <strong>handlingsplan</strong><br />
for å få bedre oversikt over de lokale behov. <strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong> laget sin første<br />
boligsosiale <strong>handlingsplan</strong> i 2005.<br />
I 2010 startet arbeidet med å rullere den boligsosiale <strong>handlingsplan</strong>en fra 2005-<br />
2009. Det ble opprettet prosjektgruppe med medlemmer fra tjenesteområdene teknisk,<br />
flyktning, sosial, bestillerenheten og boveiledertjenesten. Kommunalsjef for<br />
helse og sosial, kommunalsjef for teknisk sektor samt økonomisjef utgjør styringsgruppen<br />
for arbeidet. Ny boligsosial <strong>handlingsplan</strong> skal gjelde for perioden 2010-<br />
<strong>2014</strong>. Kommunestyret vedtar endelig plan.<br />
Planen er utarbeidet med en konkret tiltaksplan i første del og en vedleggsdel der<br />
aktuelle problemstillingen og forhold omtales nøyere. Bakgrunnen for forslagene<br />
omtales i vedlegget og det er lagt opp til at hele planen må leses for å få kjennskap<br />
til fagfeltet.<br />
Mandat:<br />
<strong>Boligsosial</strong><strong>handlingsplan</strong> skal gi oversikt over:<br />
• Boligbehov for vanskeligstilte. Kartlegging av fremtidig boligbehov for ulike<br />
brukergrupper. Antall bostedsløse basert på Husbankens definisjon skal<br />
kartlegges. Planen skal gi økt kunnskap om boligbehovet i <strong>kommune</strong>n.<br />
2
• <strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> skal definere ulike brukergrupper som <strong>kommune</strong>n<br />
har ansvar for og grunnlaget ansvaret er basert på.<br />
• Planen skal inneholde en befolknings- og boforholdsbeskrivelse.<br />
• Husbankens ordninger skal presenteres i planen. Vurdering av <strong>kommune</strong>ns<br />
bruk av disse ordningene.<br />
• Planen skal inneholde strategier og tiltak for å hjelpe brukergruppene med å<br />
skaffe seg bolig.<br />
• Kommunale utleieboliger er kartlagt og prinsippet om markedspris skal benyttes.<br />
Planen skal inneholde en utleiestrategi med tanke på økt gjennomstrømming<br />
og bedre utnyttelse av kommunale utleieboliger.<br />
• Planen skal presentere hvordan arbeidet med kommunale utleieboliger er organisert<br />
i dag.<br />
• Generelt boligbehov sett i forhold til befolkningens størrelse, alderssammensetning,<br />
framskrivinger osv., med særlig fokus på unge i etablererfasen.<br />
Forslag til ny <strong>kommune</strong>plan er ute på høring. Forslaget er utarbeidet gjennom en<br />
bred politisk og administrativ prosess. Prosjektgruppen har derfor knyttet arbeidet<br />
med <strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> opp til forslaget til ny <strong>kommune</strong>plan.<br />
<strong>Grimstad</strong> rådhus<br />
Forslag til ny <strong>kommune</strong>plan er tydelig på at det skal tilrettelegges for konsentrert<br />
bebyggelse langs definerte kollektivakser. Fortettingsstrategiene i byplanen legges til<br />
grunn for boligbygging i sentrum. Nye boligområder skal ha en differensiert boligmasse,<br />
og bør bestå av 70 % konsentrert bebyggelse og 30 % eneboliger. Det pågår<br />
imidlertid flere leilighetsprosjekt i og nær sentrum, og flere er på gang. Foreløpig<br />
dreier også dette seg om forholdsvis dyre leiligheter med god standard og som i hovedsak<br />
selges til aldersgruppen 50+.<br />
Kommuneplanen vektlegger god samfunnsplanlegging og at <strong>Grimstad</strong> skal være et<br />
godt sted å bo for alle. <strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> tar sikte på å kartlegge hvilke be-<br />
3
hov <strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong> har for sosial boligbygging i de neste fem årene. I planen<br />
omtales også hvilke boligsosiale utfordringer som er til stede. Det foreslås ulike tiltak<br />
for å møte disse utfordringene.<br />
Kommuneplanens bestemmelser ansees for øvrig som tilstrekkelig styringsredskap<br />
for boligbygging i <strong>kommune</strong>n.<br />
Forslagene i boligsosial <strong>handlingsplan</strong> tiltaksdelen er sett i sammenheng med budsjett<br />
<strong>2011</strong> og <strong>handlingsplan</strong> <strong>2011</strong>-<strong>2014</strong>. Kommunen har ikke økonomi til å bygge<br />
flere nye boliger enn det som er lagt inn i <strong>handlingsplan</strong> <strong>2011</strong>-<strong>2014</strong>. Dette dekker<br />
ikke de behovene som er beskrevet i boligsosial <strong>handlingsplan</strong>, men vil likevel bedre<br />
den totale boligsituasjonen. Dersom det i perioden <strong>2011</strong>-<strong>2014</strong> blir økonomisk handlingsrom<br />
til å vurdere flere botilbud vil rådmannen ta dette med i den årlige budsjettprosessen.<br />
Prosjektgruppen har arbeidet med boligsosiale spørsmål i <strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong> ut<br />
fra mandatet gitt av styringsgruppen.<br />
Forslag til tiltak er beskrevet under følgende overskrifter:<br />
1. Boligbehov for vanskeligstilte<br />
2. Kommunale boliger<br />
3. Organisering av boligtilbudet<br />
4. Lån, tilskudd og bostøtte<br />
Styringsgruppen<br />
Ivar Lyngstad/Bente Somdal, kommunalsjef helse og sosial<br />
Åge Løsnesløkken, kommunalsjef teknisk<br />
Helge Moen, økonomisjef<br />
Prosjektgruppen<br />
Vidar Gabrielsen, sosialtjenesten<br />
Tora Selås Skippervold, flyktningtjenesten<br />
Roald Bornø, bygg- og eiendomstjenesten<br />
Torvald Omland, bestillerenheten<br />
Albert Thingsaker, boveiledertjenesten<br />
Anni Nybøen, Husbankens ordninger/ sosialtjenesten<br />
Ingolf Harkestad, sekretær<br />
3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale <strong>handlingsplan</strong>?<br />
I første versjon av boligsosial <strong>handlingsplan</strong> fra 2005-2009 ble det fremmet forslag<br />
til nye tiltak. Innledningsvis er det naturlig å oppsummere hvilke tiltak som er<br />
gjennomført i forrige planperiode, og hvilke tiltak som ikke er gjennomført.<br />
Tiltak som er helt eller delvis gjennomført:<br />
• Kommunen har videreført koordinatorfunksjonen i 40 % stilling som boligkontakt<br />
(forslaget var 50 % stilling) ved sosial- og barneverntjenesten<br />
4
• I Ekelunden har man etablert en fast ordning med miljøtjeneste for beboerne<br />
• Det er bygget fire hybler (forslaget var på tre boliger) i Ekelunden. Disse er<br />
ment som et midlertidig botilbud for sosialt vanskeligstilte i en periode på<br />
inntil tre måneder<br />
• Differensiering av leietiden ved midlertidig husvære i kommunale boliger. Det<br />
er utarbeidet rutiner, men det viser seg å være svært vanskelig å gjennomføre.<br />
Det er store utfordringer knyttet til å finne boliger på det private markedet<br />
og beboerne blir boende uten å komme videre<br />
• <strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong> har bygget fem boliger (forslaget var 10 boliger) som disponeres<br />
av Boveiledertjenesten, i Markveien<br />
• Kommunen har bygget to boliger for psykiatriske langtidspasienter (forslaget<br />
var tre), i Holteveien<br />
• Det er lagt ut åtte tomter til førstegangsetablerere i Myråsen boligområde.<br />
Disse er solgt ut til en lavere pris enn markedspris. Dette har blitt gjort i<br />
samarbeid med boligbyggelag<br />
• Enhetene med ansvar for boligoppgaver har arbeidet systematisk med samordning<br />
og koordinering av boligoppgavene<br />
• Tilskuddsordningene fra Husbanken har blitt benyttet som foreslått ved at<br />
alle tildelte midler fra Husbanken til <strong>kommune</strong>n, har blitt tildelt videre til<br />
brukere<br />
Tiltak som ikke er gjennomført.<br />
• Stimulere lokale utbyggere gjennom planarbeid og aktiv dialog, til å bygge leiligheter<br />
med livsløpsstandard i sentrumsnære områder. Prioritere rimelige<br />
leiligheter.<br />
4. Tiltaksplan<br />
4.1Boligbehov for vanskeligstilte<br />
På lik linje med andre <strong>kommune</strong>r har også <strong>Grimstad</strong> innbyggere som er økonomisk<br />
og/eller sosialt vanskeligstilt. EUs anbefalte definisjon av fattigdom inkluderer personer<br />
som har mindre enn 60 prosent av medianinntekten (inntektsbeløpet som<br />
deler en gruppe i to like store halvdeler). Det vil altså være like mange personer med<br />
en inntekt over som under medianinntekten. Kilde: ssb.no). Husbanken har som<br />
mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. Forskningen viser at blant de 20 prosentene<br />
som har de laveste inntektene i Norge, er det bare om lag 40 prosent som eier<br />
egen bolig (Kilde: Husbanken.no). Kommunen bør derfor være en pådriver for sosial<br />
boligbygging. <strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong> har tidligere lykkes med å etablere ungdomsboliger<br />
på Fladefjell og i Myråsen i samarbeid med Arendal boligbyggelag.<br />
5
Kommunen bør årlig tilstrebe og etablere nye prosjekter som tar sikte på å hjelpe<br />
vanskeligstilte inn i egen bolig. Kommunen har behov for å sikre seg arealer i nye<br />
boligområder for å realisere fremtidige boligprosjekter og må være en aktiv aktør når<br />
nye boligområder legges ut for salg. Boligene bør ligge sentralt i <strong>kommune</strong>n, og det<br />
bør være forholdsvis kort avstand til bussforbindelser, butikk, skole, barnehage, o.l.<br />
Det kan være en fordel å plassere denne type boliger langs kollektivaksen. Rimelige<br />
leiligheter bør prioriteres. Boliger for økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilte bør<br />
ikke samles på ett sted, men ligge spredt. Folk skal integreres i ordinære bo- og<br />
nærmiljø og fungere sammen med naboer.<br />
Kommunen har en tomt i Myråsen, tilrettelagt for fire nye boenheter. Det er ikke<br />
besluttet når disse skal bygges ut.<br />
Forslag:<br />
1. Det kan etableres kontakt med boligbyggelag for å bygge rimelige boliger tiltenkt<br />
økonomisk vanskeligstilte<br />
2. Gjennom planarbeid bør <strong>kommune</strong>n sette krav til utbyggere i forhold til å<br />
ivareta boligbehov for vanskeligstilte<br />
4.2 Kommunale boliger<br />
<strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong> har i dag 270 utleieboliger. Dette er primært boliger for eldre.<br />
Det er ca 40 boliger utleid til flyktninger gjennom <strong>kommune</strong>n. 12 av disse er kommunalt<br />
eid. Flyktningetjenesten har et godt omdømme i <strong>Grimstad</strong>, og bosetter flertallet<br />
av flyktningene privat. Erfaring viser at det er behov for en andel på 25 %<br />
kommunale boliger for å bosette nye flyktninger. For at <strong>kommune</strong>n skal kunne ta i<br />
mot flyktninger, er det en forutsetning at det fremskaffes boliger. Behovet vil derfor<br />
stå i forhold til vedtakene om hvor mange flyktninger <strong>kommune</strong>n skal ta i mot.<br />
Det er behov for boliger til personer som trenger midlertidig husvære. Mange av<br />
brukerne som henvender seg til Sosialtjenesten, kommer inn under Husbankens<br />
definisjon av bostedsløse. Sosialtjenesten har foretatt en kartlegging og funnet at<br />
det pr i dag er 29 bostedsløse i <strong>Grimstad</strong>. Flertallet av dem som er uten bolig, har<br />
utfordringer knyttet til rus og det er svært vanskelig å finne bolig på det private<br />
marked. Sosialtjenesten vurderer at det er behov for 12 nye kommunale boenheter<br />
til denne gruppen i 2010- <strong>2014</strong>. Man må se boligbehovet for denne gruppen i sammenheng<br />
med behovet for heldøgns bo- og omsorgstilbud. Kommunen har behov for<br />
differensierte bo- og omsorgstilbud. I Handlingsplanen for <strong>2011</strong>-<strong>2014</strong> er det lagt inn<br />
fire nye boliger til mennesker med rus- og psykisk helseproblem, som trenger heldøgns<br />
bo- og omsorgtilbud. Dette vil bedre den totale situasjonen vedrørende bo- og<br />
omsorgsbehov i <strong>kommune</strong>n. Det er tilskuddsordninger gjennom Husbanken ved<br />
bygging av denne type boliger.<br />
Det er også behov for boliger til mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Bestillerenheten<br />
har foretatt en gjennomgang av sine brukere, og ser at det vil være behov<br />
for 5-7 boliger/ hybler. I Handlingsplanen <strong>2011</strong>-<strong>2014</strong> er det lagt inn seks nye<br />
boliger. Det er tilskuddsordninger gjennom Husbanken ved bygging av boliger til<br />
6
denne gruppen. Det finnes også ulike typer boliger til dette formålet. I planleggingen<br />
av boligene må det ses på hvilken type bolig som er mest hensiktsmessig.<br />
Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å kjøpe småhus som kan brukes som<br />
midlertidige akuttboliger. Dette er ikke lagt inn i Handlingsprogrammet <strong>2011</strong>-2015,<br />
men det må ses i sammenheng med de utgiftene <strong>kommune</strong>n har på kjøp av privat,<br />
midlertidig husvære. Tomt må eventuelt fremskaffes. Det vil bli vurdert om dette<br />
bør legges frem som egen <strong>kommune</strong>styresak dersom et slikt innkjøp aktualiseres.<br />
Det er i planperioden ikke behov for flere eldre/omsorgsboliger utover de boligene<br />
som <strong>kommune</strong>styret allerede har vedtatt skal bygges (16 boliger på Landvik).<br />
Boveiledertjenesten har gjort en kartlegging av sine brukere og forventet behov i<br />
årene fremover. Ut fra den informasjonen som foreligger pr i dag er det behov for<br />
flere PU boliger. Det bør i planperioden planlegges to nye bofellesskap med 5-6<br />
plasser i hver enhet. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til enkelte brukere hvorvidt<br />
det er hensiktsmessig å tilby kommunal bolig. Dette må utredes og ses i sammenheng<br />
med tjenestebehovet til brukerne.<br />
Forslag:<br />
1. Det bygges seks boenheter for mennesker med alvorlig psykisk sykdom, heldøgns<br />
bo- og omsorgstilbud, i perioden 2010-<strong>2014</strong>. Dette bør være robuste<br />
boliger. Husbankens tilskuddordninger benyttes<br />
2. Det bygges fire små boliger for mennesker med rus- og psykisk helseproblem,<br />
heldøgns bo- og omsorgstilbud, i perioden 2010-<strong>2014</strong>. Dette bør være robuste<br />
boliger. Husbankens tilskuddsordninger benyttes<br />
3. Utrede spesifikt behov for boliger til spesielle brukergrupper<br />
4.3Organisering av de kommunale utleieboligene<br />
Boligoppgavene er lagt til flere enheter. Bestillerenheten, Sosial- og barnevernstjenesten,<br />
Flyktningtjenesten og Boveiledertjenesten tildeler boliger. Bygg- og eiendomstjenesten<br />
har ansvar for drift og vedlikehold av boligene.<br />
Oppgaver knyttet til boligtildeling er saksbehandling, kontraktsinngåelse, praktisk/teknisk<br />
oppfølging, Husbankens ordninger samt råd og veiledning til brukerne<br />
i boligspørsmål.<br />
Det arbeides kontinuerlig med å forbedre samordning og koordinering av boligtildelingen.<br />
Når det er mange tjenester involvert, er det en utfordring å få til et helhetlig<br />
boligtilbud. Det er viktig med god informasjonsflyt mellom de involverte enhetene<br />
for at de brukerne som har størst behov for bolig, blir prioritert. Det er også viktig<br />
med oppdatert oversikt over de kommunale boligene, hva som er ledig, osv. Dette er<br />
forhold det arbeides med til enhver tid, men det er krevende når mange er involvert<br />
og har interesser på vegne av sine brukergrupper. Det er andre måter å organisere<br />
boligtilbudet på, og de enhetene som arbeider med tjenesten i dag anbefaler at organiseringen<br />
blir gjennomgått.<br />
7
Forslag:<br />
1. Utrede om arbeidsoppgavene knyttet til kommunale utleieboliger i <strong>Grimstad</strong><br />
bør legges til ett boligkontor. Utredningen gjennomføres innen utgangen av<br />
<strong>2011</strong><br />
4.4Lån, tilskudd og bostøtte<br />
<strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong> har meget stor andel eneboliger og prisen er høy på sentrumsnære<br />
leiligheter. Dette gjør det vanskelig for økonomisk vanskeligstilte å komme inn<br />
på boligmarkedet, der eneboliger fortsatt er det dominerende alternativ.<br />
Kommunen benytter lån- og tilskuddsordningene gjennom Husbanken for å bistå<br />
vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet.<br />
Lån til fullfinansiering av bolig<br />
Dagens utlånspraksis er i tråd med Husbankens retningslinjer. Målgruppen for<br />
startlån er vanskeligstilte som har vanskeligheter med å få finansiering i private<br />
banker. Når det gjelder utlån er <strong>kommune</strong>n garantist. Det har så langt vært lite tap<br />
på videre utlån fra Husbanken. De siste årene har <strong>kommune</strong>n lånt ut mer penger<br />
og det må forventes at tapene kan øke. Det lånes mer ut til topplån og risikoen er<br />
større.<br />
Boligtilskudd til etablering av bolig<br />
Kommunen tildeles en pott fra Husbanken og målgruppen er mennesker som er<br />
økonomisk vanskeligstilt når det gjelder å skaffe seg egen bolig. Dette er ikke lån,<br />
men tilskudd. Alle midlene <strong>kommune</strong>n har fått har blitt tildelt brukere de siste årene.<br />
Kommunen er ikke garantist, det tas pant i eiendommen.<br />
Boligtilskudd til tilpassing av bolig<br />
Kommunen får tildelt en begrenset sum med tilskuddsmidler til fordeling fra Husbanken.<br />
Målgruppen er mennesker med funksjonshemminger som har behov for<br />
boligombygging. Hele summen <strong>kommune</strong>n har fått de siste årene, har blitt tildelt<br />
brukere.<br />
Bostøtte<br />
Tildeles og utbetales månedlig. Ordningen er behovsprøvd og gjelder mennesker<br />
med lav inntekt. Fristen for å søke bostøtte er den 14. hver måned.<br />
Forslag:<br />
1. Tilskuddsordningene opprettholdes. Alle midlene <strong>kommune</strong>n tildeles fra<br />
Husbanken, tildeles videre til brukere på bakgrunn av søknad<br />
2. Kommunen fortsetter å ta opp lån fra Husbanken i samme størrelsesorden<br />
som tidligere, for å låne ut videre til vanskeligstilte<br />
3. Det gjøres årlige risikovurderinger i forhold til tap. Dersom tapene øker må<br />
det gjøres vurderinger vedrørende kriteriene for utlån<br />
8