Regn med oss nr 2 - Helgelandskraft

HelgelandsKraft informerer
REGN MED OSS
www.helgelandskraft.no Nr. 2 2010
Tja til grønn kraft
Side 4 og 5
Illustrasjon: Stein Hamre arkitektkontor AS
Ny trafo
sikrer
kysten
Side 6
Sponser
skieliten til
Helgeland
Side 8

Arild Inge
Markussen
Markedssjef
Ekstraordinære
høye kraftpriser
Statnett som er systemansvarlig
i Norge, dvs de har
det overordnede ansvar for koordinering,
planlegging og drift av
det samlede kraftnettet, har
valgt å dele Norge inn i 4 prisområder
(kraftprisområder).
Inndelingen skjer for å kunne
håndtere store og langvarige
flaskehalser i regional- og sentralnettet.
Det innebærer blant
annet at Nord Norge er et eget
prisområde. 17. desember i 2009
og 8. januar i år fikk vi priser i
Nord Norge som lå himmelhøyt
over systemprisen på Nordpool.
For en gjennomsnittskunde med
forbruk på ca. 25.000 kWh/år tilsvarer
det en ekstra strømregning
på i underkant av kr 200,-
pr dag i de nevnte to dagene.
De ekstraordinære høye områdeprisene
i Nord Norge
kan forklares med 1) sprengkulde
i hele Skandinavia ga høyt
strømforbruk 2) lav kapasitetsutnyttelse
av kjernekraftproduksjon
i Sverige 3) førte til i gangkjøring
av oljekraftverk i Sverige
med meget høye oppstartskostnader.
Vi har ikke underskudd av
kraftproduksjon i Nord Norge,
men fordi vi har overføringslinjer
til Sverige og vi i disse to dagene
importerte kraft fra Sverige får
vi samme områdepris her som i
Sverige. I kraftbransjen er det
mange som er oppgitt over stabilitet
og pålitelighet til kjernekraftproduksjonen
i Sverige og
den blir av flere karakterisert
som en Ekstra Joker Nord trekning.
For å bedre situasjonen
for våre kunder i Nord må vi fjerne
flaskehalsene i sentralnettet
ved å bygge nye kraftlinjer
mellom Midt- og Sør Norge og
mellom Sør Norge og Sverige.
T
il tross for at vi er flere kraftomsetnings
selskap som stiller
spørsmål ved måten markedet
fungerer på, er det en generell
oppfatning av at Norge har
et av de mest velfungerende
kraftmarkedene i Europa.
Bare flere overføringslinjer
kan få ned prisen
Krafthandlerne Kåre Sæther (t.v.) og Rune Jørgensen ser ikke noe alternativ til
markedsbasert strømpris.
I et markedsbasert kraftmarked
er det ikke alltid like lett å forstå
hvorfor strømprisene varier så
mye som de har gjort i vinter.
Men enkelt sagt er det summen
av tilbud og etterspørsel som
avgjør.
Ved et par tilfeller var spotprisen ekstremt
høy, helt oppe i 12 kroner per kWh.
Forklaringen var at etterspørselen
(forbruket) på det tidspunktet var så høy
at dyre reservekraftverk måtte startes opp
for å dekke etterspørselen.
Kåre Sæther og Rune Jørgensen jobber
med krafthandel i HelgelandsKraft på heltid.
Likevel innrømmer de at det kan være
vanskelig å forklare på en enkelt måte
hvilke faktorer som bestemmer kraftprisene.
Som oljeprisen
– Noen ganger kan det være enklere å
sammenligne med olje, som jo er en annen
energikilde. Kanskje er det lettere å
forstå hvordan ulike faktorer som etterspørsel,
lagerbeholdninger, kriger, naturkatastrofer,
osv sender oljeprisen opp og
ned. I prinsipp er det tilsvarende faktorer
som avgjør prisen på elektrisk kraft, forklarer
de.
Hver time fastsettes ny spotpris. 17. desember
i fjor var spotprisen ekstremt høy.
En del av forklaringen var at flere svenske
kjernekraftverk var uten av drift samtidig
som det var uvanlig kalt i hele Norden.
Dermed ble etterspørselen så høy at det
var nødvendig å starte opp oljefyrte reservekraftverk
for å dekke forbruket.
Men hva er da forklaringen på at strømprisen
varier så mye fra område til område
i Norge?
Områdepris
Det enkle svaret er transport, altså overføringslinjer.
Om en produsent tilbyr
strøm for 30 øre i et område, nytter det
ikke å kjøpe tilbudet i naboområdet hvis
det ikke finnes linjekapasitet til å transportere
strømmen.
Men for å være helt ærlig er vi ikke det
minste glad for områdeprising, dette er
vanskelig å håndtere for oss som krafthandlere,
og konkurransevridende for selgerne
våre.
Kraftoverskudd
Men Helgeland har kraftoverskudd?
I de fleste tilfeller er det riktig, men
noen ganger har vi behov for import av
kraft til vårt område også. Men like viktig
er det å se på kraft som en ressurs, og det
gagner hele regionen at ressursen kan
selges på et åpent marked. Det vil for eksempel
være umulig å bygge ut vindkraft
på Helgeland hvis det ikke finnes mulighet
til å eksportere kraften til kjøpere i andre
områder.
Alternativt prissystem
Ser dere noe alternativ til markedsbasert
prissystem?
Egentlig ikke. Strøm er, og må være, en
ressurs som prises etter tilbud og etterspørsel.
Hva skulle ellers insitamentet til
ny kraftutbygging være hvis utbyggerne
ikke kan fristes med en mulighet til avsetning
og fortjeneste? spør Sæther og Jørgensen.
■
2

Fem på gata
Hva mener du om
Regn med oss?
Frostrøyk når Inge Øygård (t.h.) snakker
med Willy Næstby.
De sikrer strøm til alle
uansett vær og vind
Hver dag har HelgelandsKraft om
lag 100 mann i arbeid for å sikre
strømforsyning til alle privatkunder
og bedrifter på Helgeland.
Og det hjelper ikke om det
er snøstorm eller 30 minusgrader;
oppstår det feil må skadene
utbredes snarest mulig.
– Klart det kan være ufyselig å arbeide
ute noen dager i året. Men vi klarer oss
stort sett bedre enn utstyret vi arbeider
med. Leverandørene av utstyr fraråder
oss å arbeide med kabler når det blir
kaldere enn 10-15 minusgrader, forteller
lederen for montasjegjengen i Mosjøen,
Bård Svendsen.
Retter uansett
– Forkaringen er enkel. I sterk kulde blir
kabelen stiv, og da kan det fort oppstå
bruddskader i isolasjonen. Men oppstår
det brudd eller annen feil, utbedrer vi
selvsagt skaden uansett værforhold.
– En stor del av arbeidet vårt består av
forebyggende vedlikehold. Vi har prosedyrer
for ulike kontroller. Så fort vi oppdager
skader eller svakheter, prøver vi å utbedre
feilen før det oppstår strømbrudd
fram til abonnentene, sier Svendsen.
Brudd i sjøkabel
Dagen dette intervjuet ble laget skulle
Svendsen hatt folk i Hattfjelldal for en
planlagt vedlikeholdsjobb. Men dagen
før oppsto et alvorlig strømbrudd i
Brønnøy.
– Abonnentene merket knapt feilen
fordi vi kjørte i gang aggregat umiddelbart.
Men montasjefolkene i Brønnøy arbeidet
til langt på natt. Dagen etter omdisponert
vi folk fra Mosjøen for å bistå
dem. Med avansert utstyr fant vi brudd i
en sjøkabel. Altså måtte vi ut med lekter
og heise kabelen om bord for å utbedre
skaden. Det er både tungt og iskalde når
Skjøting av sjøkabel kan være bitende
kaldt om vinteren
kulingen pisker opp sjøen i 10 minusgrader.
Dette er et klassisk eksempel på jobber
som bare må gjøres – uansett vær.
30 kuldegrader
– I vinter pågår omlegging av E6 over
Majavatn. For oss betyr det nesten daglige
omlegginger av både lavspent og høyspent
etter hvert som vegarbeidet skrider
fram. Det har ikke bare vært enkelt
når termometeret har vist under 30 kuldegrader.
Men vi tar selvfølgelig hensyn,
kler os godt og legger inne pauser slik at
folk får varme seg. Heldigvis har vi svært
få skader, og sykefraværet kan nesten
ikke bli lavere. ■
Arne Haugen (t.v.) og Kenneth Myrnes
har utstyrt seg med tykke luer under
hjelmen.
Taiwo Karlsen, Brønnøy
– Jeg var ikke
klar over at HK
gir ut et slikt
kundeblad.
Mulig jeg har
mottatt det,
men i så fall
har det gått
rett i dunken.
Margunn Ebbesen, Brønnøy
– Som kunde
synes jeg det
er bra å bli informert
om
ting som rører
seg i energisammenheng
på Helgeland.
Jeg er blant de som blar
gjennom Regn med oss.
Hans Ivar Slottøy, Sømna
– Regn med
oss er interessant
og gir et
bra innblikk i
hva som skjer i
vårt område.
Håper det fortsetter
å komme
ut.
Rita Johansen, Vega
– Veldig bra
kundeinformasjon.
Regn
med oss er et
eksempel til
etterfølgelse
for andre store
bedrifter på
Helgeland. Flere burde informere
kundene sine like godt.
Arnt Mathias Arntzen,Vevelstad
– Omtale av lokale
virksomheter
på Helgeland
fenger
meg spesiell.
Slik sett kunne
det kanskje
vært kortere
reportasjer for å få med så
mange som mulig.
3

Kraftutbygging i Tosbotn i fare
Etter tre lange år med venting
har NVE gitt klarsignal for delvis
kraftutbygging i Tosbotn. Men
foreløpig er bare tre av seks
planlagte kraftverk godkjent, og
dermed er det skapt stor usikkerhet
om lønnsomheten i prosjektet.
Nå setter vi vår lit til at OED ser på
helheten i dette og fatter et vedtak som
gjør at utbyggingen kan realiseres, sier
prosjektleder Torkil Nersund i HelgelandsKraft.
– Selv om NVE har brukt svært lang
tid, kan det se ut som om de ikke i tilstrekkelig
grad har fått med seg at disse
seks prosjektene i Tosbotn henger
sammen. Når de sier nei til det største
anlegget i Tosdalen, sier de samtidig
nei til det største og mest lønnsomme
kraftverket. Dermed kommer totaløkonomien
og følgelig hele utbyggingen i
fare.
Politiske anbefalinger
Vi har benyttet enhver anledning til å
presisere at en utbygging i Tosbotn
mest sannsynlig vil være avhengig av
positivt vedtak for kraftverkene i Leiråga
og Tosdalen. Dette må det derfor tas
hensyn til under behandlingen, noe
som ikke er gjort, sier Nersund.
Etter å ha lest NVEs begrunnelse for
avslag i Tosdalen sitter jeg med en
følelse av at deres beskrivelse av
prosjektet og dets konsekvenser ikke
samsvarer med våre planer, og den
dokumentasjon som tilligger saken.
Inne i fjell
– Vi skal selvfølgelig sette oss grundig
inn i argumentasjonen til NVE og nok
en gang vurdere om vi kan justere noe
på planene våre. Men dette er tross alt
et kraftverk hvor alt er trukket inn i
fjell og hvor lite vil bli synlig fra overflaten.
På fjellet er det kun tre mindre
inngrep hvor det største blir en dam på
ca 2 meters høyde og en lengde på
under 50 meter. Hvordan dette kan føre
til store konsekvenser for reindriften
virker helt uforståelig. Og langt mindre
forståelse har jeg for NVEs påstand om
at dette vil føre til en «fundamental
forringelse av landskape» som de
skriver i sin bakgrunn for innstilling.
Torkil Nersund frykter nå for lønnsomheten
i kraftanleggene i Tosbotn.
Direkte feil
NVEs oppgave er å vurdere de negative
konsekvensene opp mot de positive effektene
et slikt kraftverk vil føre til. Her
mener jeg NVE har feilet stort. Jeg synes
det er en drøyt å påstå at dette prosjektet
fører til store negative konsekvenser
for landskap, biologisk mangfold
og reindrift. Dette er heller ikke i
tråd med de faglige vurderingene som
er gjort i forkant av denne søknaden. At
NVE argumenterer med at trekkveier
blir neddemt, reagerer jeg spesielt på
fordi dette er direkte feil. Og når hovedargumentet
mot Tosdalen kraftverk er
en ny vei på ca 800 meter, synes jeg
dette bekrefter NVEs manglende evne
til å se helheten i dette. Dette kan tross
alt koste Tosbotn svært verdifulle arbeidsplasser
samt ny og stabil kraftforsyning.
Brønnøy kommune vil også sikres
betydelige inntekter dersom dette
realiseres. Så dersom de positive sidene
ved dette prosjektet ikke er større
enn de negative, kan ikke jeg skjønne
hvordan vi kan fremskaffe ny fornybar
energi i Norge, sier Nersund.
Anbefalinger
Når NVE ikke ser betydningen og verdien
i dette får vi sette vår lit til OEDs
overordnede vedtak vil foreligge så snart
Fakta
Fargene viser hvor kraftverkene er plassert. Runde symbol er avgjort av NVE – blå
innvilget og rød avslått. Firkanter viser verkene som skal endelig avgjøres av OED.
Blå har positiv innstilling fra NVE, mens NVE innstiller på avslag på den røde.
6 verk med årsproduksjon mellom
15 og 44 GWh.
Samlet produksjon 150 GWh
Tilsvarer strøm til 8000 husstander
Investering vel 500 mill kroner
Ny overføringslinje til Lande
Vår visjon:
HelgelandsKraft –
en aktiv verdiskaper
for regionen
Vår forretningsidé:
HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle:
• virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi
• annen aktivitet med naturlig tilknytning
4

Jeg jobber i HK
Navn:
Trond Skaland
Funksjon i HK:
Selger kraft til
bedriftskunder
Alder: 50 år
Bosted: Mosjøen
Kraftstasjonen har fått utforming og materialvalg for å gå mest mulig i ett med
naturen. Dette er Tverråa kraftverk. Illustrasjon: Stein Hamre arkitektkontor AS.
som mulig og at den da vil være positiv
for oss og Tosbotn. Prosjektet er jo tidligere
anbefalt både av Brønnøy kommune
og Nordland fylke, sier Nersund.
HelgelandsKraft hadde alt klart til å
starte arbeidene til høsten. Deretter
var det beregnet en anleggsperiode på
om lag fem år før turbinene kan levere
kraft. – Vi kommer til å sende de godkjente
anleggene ut på anbud snarest
mulig. Først da får vi forpliktende priser
slik at vi kan avgjøre om det blir
lønnsomhet i prosjektet eller ikke. Men
jeg regner med at vi er avhengig av
signal på hvordan utfallet blir for Tosdalen
før arbeidene kan settes i gang,
sier Nersund.
Smoltanlegg i fare
– Skulle vi bli nødt til å skrinlegge hele
prosjektet, vil det ha store konsekvenser
både for sysselsetting og forsyningsstabilitet
i regionen. Konsekvensen kan
også bli stor for Marine Harvest, som
driver smoltanlegg i Tosbotn. De ønsker
å doble sin produksjon så snart vi bygger
ut kraftmagasin og kan hjelpe dem
med mer vatn, sier Nersund.
– Av de seks prosjektene er det bare
Leiråvatnet som vil bli regulert. Her
må vi bygge demning for å få til magasin.
Det er dette magasinet som kan
sikre mer vatn til smoltanlegget. De
fem andre er tilsigsverk – vi utnytter
regnet eller smeltevatnet når det kommer.
Det betyr selvfølgelig at produksjonen
vil variere noe i sommer- og
vinterhalvåret.
Staselige bygg
For utenom Tosdalen, som er et rent
fjellanlegg er alle de andre anleggene
planlagt som bygg i dagen. De får en
høyde på ti meter, så de kommer til å
bli synlige, selv om vi ønsker å framstå
så naturvennlige som mulig. Etter beste
evne prøver vi å bygge i ett med
landskapet. Vi bruker også fagfolk til
utforming, kledning, farger og lyssetting.
Selv synes vi at arkitekten har
funnet veldig flotte løsninger, sier
Torkil Nersund. ■
Uforståelig at en liten dam på to meter i Tosdalen kan ha store konsekvenser for
reindriften. Neddemt areal blir ca 4 dekar.
Hva er du opptatt av nå?
I et turbulent marked med skiftende
priser er det veldig viktig for
oss å kunne tilby bedriftskundene
våre konkurransedyktige priser. Nå
i vinterhalvåret er det også stort
trykk på varmepumper i privatmarkedet.
Og så var det jo kjempeartig
at vi vant pris for beste annonse
under Gallaria i Mo i Rana.
Hva er det beste med å jobbe i HK?
Uten tvil arbeidsmiljøet. Kontakt
med kundene er også viktig for å få
en trivelig dag. Og så gir det selvfølgelig
i trygghet å være ansatt i
en solid bedrift med god økonomi.
Hva gjør du i fritida?
Tre barn preger nok min fritid.
Men jeg innrømmer så gjerne at
hunden også får mye oppmerksomhet.
Jeg går mye på tur, både
med og uten hagle. Ellers er jeg
interessert i idrett og prøver å bidra
som administrator og trener i
henholdsvis Mosjøen håndballklubb
og Halsøy, fotball.
Hvilken kjent person inviterer du
på middag?
Det måtte bli manager Simon
Grayson i Leeds United. Jeg skulle
gjerne hørt om planene hans for
opprykk til Premier League, der
klubben hører hjemme.
Hva serverer du?
Det må bli selvskutt rype med tilbehør;
poteter, rosenkål, tyttebær,
rognbærgele og viltsaus. Og selvfølgelig
en god rødvin.
Hvilken bok vil du anbefale?
Triologien til Stieg Larsson var
utrolig fengslende.
Hva er du villig til å demonstrere
for?
Alt som har med oppvekstmiljø for
ungene. Og så har jeg faktisk gått i
tog for å bevare sykehuset.
HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til
eierkommunene.
Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv.
5

Sikrere forsyning av Dønna
I februar ble den nye transformatorstasjonen
på Bjørn satt i
drift. Prislappen kom på 10 mill
kroner, og dermed har HelgelandsKraft
på kort tid investert
nærmere 40 mill kroner for å
sikre stabil strømforsyning til
Dønna og Herøy. Og neste år
skal det bygges ny transformatorstasjon
på Tenna.
– Den nye transformatorstasjonen er
prosjektert for maksimal fleksibilitet.
Fra før har vi investert i nye sjøkabler
til Dønna og Herøy. Vi har nå mulighet
til å forsyne Dønna tre alternative veier,
og med den nye transformatorstasjonen
kan vi kjøre regulert spenning
til alle deler av kommunen, forklarer
prosjektingeniør Per-Arne Fagerli.
Snorre Sandvik ved det nye koblings- og kontrollpanelet.
Miljøhensyn
– Linjebrudd kan vi aldri gardere oss
mot, selv om vi gjør vårt bese for å
etterse og oppgradere linjene kontinuerlig.
Uansett gjør den nye transformatorstasjonen
på Bjørn at forsyningssikkerheten
for Dønna er blitt langt bedre.
– Miljøhensyn er tillagt stor vekt
under prosjektering av den nye stasjonen.
Selve transformatoren er nå flyttet
innendørs, og dermed har vi skjermet
naboene for all støy. I tillegg øker vi levetiden
på transformatoren. Selve bygningen
er sprengt delvis inn i fjellet for
å «gjemme» den så godt som mulig.
Fjernstyres
– I løpet av året skal den gamle stasjonen
rives, og hele området skal planeres
og innsås. Luftlinjen som går forbi
nabohusene skal erstattes med kabel
av estetiske grunner. I det hele tatt legger
vi i dag langt større vekt på miljø
og utsende enn i gamle dager, sier Fagerli.
Transformatorstasjonen inneholder
også et avansert koplings- og kontrollanlegg.
Dette gjør det mulig å fjernstyre
hele anlegget og dermed strømforsyningen
til Dønna. Men noen ganger
Prosjektingeniør Per-Arne Fagerli og
Knut Bakksjø finjusterer plasseringen
av transformatoren.
må man uansett ha vedlikeholdsfolk på
stedet. Derfor har stasjonen også fått
et lite spiserom og toalett. ■
Nyheter fra eierne
Vi er kunnskaps- og kulturkommunen
Nesna er kunnskaps- og kulturkommunen
på Helgeland.
Det skyldes selvsagt det faktum
at høyskolen ligger her,
og det i seg selv skaper stor
aktivitet. sier ordfører Ronny
Sommerro.
Kommunen er også svært attraktiv
for sommerturisme. Eksempelvis har
Nesna regionens største småbåthavn
med 400 plasser. Dette er et aktivum
vi ønsker å satse videre på. I utgangspunktet
er vi en kystkommune,
men vi har også sterke relasjoner og
gode forbindelser til innlandet. Det
gjør oss spesiell når det gjelder kommunikasjoner
og reiseliv.
Verkstedindustrien har hatt tunge
år, men nå peker kurvene oppover
igjen. I denne sammenheng kan vi
friste med tørrdokk som er unik i
landsdelen. Forhåpentligvis kan den
være et av flere trekkplaster i vår
satsing på oljerelatert næringsliv.
Folketallet har stabilisert seg rundt
1800 personer. I fjor hadde vi faktisk
en liten økning, og i så måte gikk
Nesna mot strømmen. Vår største utfordring
er faktisk boligmangel. Hvis
du kommer til Nesna er det bortimot
umulig å oppdrive hybel eller leilighet.
Det må vi få gjort noe med. Ellers
er det en utfordring også hos oss
å skape nye arbeidsplasser i ei tid
med finansproblemer.
Ronny
Sommerro,
ordfører
Nesna
Eierskapet i Helgelandskraft er
gull verdt for Nesna. Vi har ingen
kraftproduksjon i vår kommune, men
vi setter stor pris på den vedlikeholdsbasen
HK lar lagt hit. Verdien
ligger likevel i at alle kommunene på
Helgeland samarbeider om energiforsyning
både til næringsliv og innbyggere
generelt. For Nesna er det
helt uaktuelt å selge oss ut.
Utbyttet gir oss driftsmidler til
6-7 sykehjemsplasser, sier Ronny
Sommerro. ■
6

Nytt fra web
Skriver hovedfagoppgave
for HK
Avgangsstudentene på
høyskolen i Narvik, Siv-
Elin B. Bogfjelldal og
Mikhail Grinblat, skriver
sin hovedfagoppgave i
samarbeid med HK. Les
mer om dette på vår webside.
Her kan du også
lese om bruk av høyskolestudenter
i sommerjobber,
mulige prosjektoppgaver
og fremtidig rekruttering.
Massasje får du ikke i telefonen, men ellers byr kundesenteret i HK på landets beste
kundeservice. Her er det Inger Lise Abrahamsen, Mona Nicolaisen, Laila Sandvik og
Linda Wikkelsmo som gir ekstraservice til Rigmor Lande.
Best på kundevennlighet
Kundesenteret svarer
Hvordan påviker nedbør og tørkeperioder
strømprisen?
Det nordiske kraftsystemet har den største andelen
av produksjonen fra vannkraft, dette betyr
at mindre nedbør enn normalt (tørkeperioder)
vil gi mindre vannkraft og dermed må mer kraft
hentes fra f.eks kullkraft som er dyrere å produsere,
og dette gir høyrer kraftpris. Mye nedbør
vil kunne gi fare for overløp og tvangskjøring
av vannkraftverk, og dermed lavere pris.
Hvordan fungerer det når dere selger kraft til
andre steder i landet, er det strøm fra kraftverkene
her som sendes til en kunde i Oslo?
HelgelandsKraft kjøper all kraft som selges til
kunder på den Nordiske kraftbørsen Nordpool.
Og kraften til en kunde i Oslo kjøper HelgelandsKraft
på Nordpool, men fysisk kommer
den sannsynligvis fra det nærmeste kraftverket.
Kundesenteret til HelgelandsKraft
troner helt på servicetoppen blant
64 kraftselskap i Norge. Ikke rart
at lederen for kundesenteret, Mona
Nicolaisen, er stolt av sine 13 kundebehandlere.
Polarfakta og Skala analyse lager fire ganger
i året Norsk Kraftslagbarometer, der de
måler kundevennlighet og salgsegenskaper
ved landes kraftselskaper. HelgelandsKraft
scorer helt i norgestoppen på kundevennlighet
og service.
I undersøkelsen kan det maksimalt oppnås
ti poeng i de ulike målekriterier. HK fikk
følgende resultater: Antall sekunder svartid
(17) 9,75, meny i telefonsystemet 10, kvalitet
på kundebehandler 9,5 og produktkunnskap
9,25. På salgsteknikk (der HK er
pålagt å være nøytral) scoret kundesenteret
bare 4 poeng.
Kundesenteret til HK består av 14 årsverk
lokalisert til fem forskjellige plasser.
– Desto viktigere er det å ha så hyppig og
god kontakt som mulig. Trivselsfaktoren er
svært viktig for å ha det bra i hverdagen og
motiveres for en best mulig jobb. Da blir det
både inspirerende og artig å få så hyggelig
tilbakemelding, sier Mona Nicolaisen. ■
HKs kundesenter hjelper deg.
F.v.: Åse Kildal, Torbjørg Myhre, Anne
Lise Sætermo og Tone Svingen Larsen.
Kontakt kundesenteret på e-post:
kundesenteret@helgelandskraft.no
Fotokonkurranse
Ønsker du å delta i HKs
fotokonkurranse? Les
mer om vilkårene på vår
webside. Vi har mottatt
fine bilder fra Helgeland,
og noen er allerede lagt
ut. Konkurransen varer
frem til 1. juni, og alle
innsendte bilder blir med
i trekningen av fine premier.
Les mer på:
www.helgelandskraft.no
Grønn spalte
Nye regler for energimerking
av bygg
Fra 1. juli i år er energimerking
obligatorisk ved salg
og utleie av boliger og andre
bygninger. Alle som vil
kan fra 1.januar 2010 enkelt
og gratis skaffe seg en
energiattest som viser hvor
energieffektiv bolig de har.
Energimerking er et konkret
miljøtiltak for å øke bevisstheten
om energibruken
og hva som kan gjøres for å
få en mer energieffektiv bolig.
Det kan bidra til at samlet
energiforbruk i boliger
og bygninger går ned og
miljøet spares ved at behovet
for å bygge ut ny energi
blir mindre.
Les mer om energimerkeordningen
og last ned
forskriften på
www.energimerking.no
Kilde: www.energimerking.no
og www.enova.no
7

SPONSOR
Klart for
ny skifest
16. og 17. april blir det for fjerde
gang skifest midt i Mosjøen sentrum.
Bysprinten har etter hvert
fått så godt omdømme at det nå
er lett å rekruttere deltakere
blant verdens skielite. Nytt av
året blir forsøk med skiskyting,
forteller Trond Are Rasmussen.
I fjor hadde vi om lag 5000 tilskuere,
og det er like mye som flere av worldcup-rennene
ute i Europa. Folkefesten
er et viktig mål for Bysprinten. Vi vil
fryktelig gjerne at både deltakere, innbyggere
og tilreisende skal oppleve at
det skjer noe i Mosjøen hele dagen.
Deltakere fra OL
Årets deltakere er ennå ikke klare. Vi
venter med den jobben til vi har sett
resultatlistene fra OL. Selvsagt er det
ekstra stas å få med deltakere som har
gjort det bra i Vancouver, og nå er
Bysprinten så godt innarbeidet at det
er forholdsvis lett å få ja fra verdensstjernene.
Utfordringen er heller at de
mestvinnende kan bli i dyreste laget for
oss. Uansett må vi begrense oss til
20-30 løpere, vi har ikke tid til flere,
sier Rasmussen.
Skiskyting
Bysprinten skal hele tiden være i utvikling.
Kulverten på torget forsvinner i år.
Det skjer etter anbefaling fra tidligere
løpere. Målet er å få en mer fortettet
og spennende innspurt.
HelgelandsKraft er hovedsponsor og bidrar slik til den store skifesten.
Her fra ungdomssprinten i fjor.
Skiskyting er en annen ide. Her møter
vi nye utfordringer til sikkerhet, så
vi skal bruke tid til å diskutere detaljer
med utøvere og erfarne arrangører.
Muligens blir det skyting med luftgevær
mot ballonger første året. I så fall
blir skytingen trolig på torget.
Skolesprint
Barneskirennet er godt innarbeidet
fredag ettermiddag. I fjor introduserte
vi skolesprint fredag formiddag. Den
ble kjempepopulær, og derfor satser vi
på å fordoble deltakelsen i år til 50 lag
eller 200 elever.
Heldigvis har vi fra første stund hatt
med oss engasjerte og solide sponsorer.
Viktig er også det gode samarbeidet
vi har med skiklubbene. Uten denne
enorme dugnadsinnsatsen hadde vi
neppe kunnet arrangere Bysprinten. ■
Adresse:
Industrivn. 7 – 8657 Mosjøen
www.helgelandskraft.no
kundesenteret@helgelandskraft.no
SENTRALBORD 75 10 00 00
Oddbjørn Hjelmeseth og den øvrige
skieliten vil gjerne til Mosjøen.
Bysprinten satser på et allsidig tilbud. De
minste får også stille med startnummer.
KUNDESENTERET 75 10 00 33
kundesenteret@helgelandskraft.no
MÅLERTELEFON 800 33 288
FEILMELDING 75 10 07 51
Redaktør: Arild Inge Markussen
Tekst, foto
og layout: Mediebyraaet
Trykk: Grafisk Trykk AS
Opplag:
37500 stk
REGN MED OSS