Regn med oss nr 3 - Helgelandskraft

HelgelandsKraft informerer
REGN MED OSS
www.helgelandskraft.no Nr. 3 2006
Norges
lengeste
sjøkabel
6
Skogrydderne
2
Sundøya, Leirfjord

Produksjonssjef
Ottar Olsen
Sommeren er på hell -
uten å ha gjort så mye av
seg. Våre magasiner er klare
for mer vann.
Vinternedbøren, og dermed
snøsmeltingen som skulle fylle våre magasiner,
har sviktet oss og vi har så langt i år en
svikt i kraftproduksjonen på mer enn 5 prosent
i forhold til normalproduksjonen. For landet
under ett ligger magasinfyllingen nå (per 28.
juli) på i overkant av 60 prosent. Det er en svikt
på 20 prosent i forhold til middel. Mye kan rette
på seg med en skikkelig våt høst, men risikoen
for en anstrengt energisituasjon gjennom vinteren
er absolutt til stede.
Kraftforbruket er økende og nedbørssituasjonen
i Norden sammen med prisen kullog
gasskraftverk i Europa må betale for CO2-
kvoter, har ført til tidenes prisrally på strøm.
Når dette er realiteten, burde våre myndigheter
sette fart i arbeidet med å få frem ny kraft fra
nye, fornybare energikilder. Det finnes ennå
potensiell vannkraft som kan bygges ut med
minimale konsekvenser for miljøet.
Rammebetingelser i form av sikker fremtidig
inntjening i 30-40 år må være til stede for at vi
skal kunne forsvare å utvikle vår kraftproduksjon
videre. Reglene for en nasjonal støtteordning
for å få frem ny kraft fra vann, vind og biologisk
materiale har vi ventet på lenge. De forventes
nå i forbindelse med statsbudsjettet til
høsten. Gode nyheter for vår bransje vil også
være gode nyheter for kundene. Økt kraftproduksjon
vil bety at kraftunderskuddet reduseres
og at prisene på sikt kan gå nedover igjen.
Kraftverk bygges imidlertid ikke over natten.
Fra prosjekteringen starter og til et kraftverk
er i produksjon, regner vi cirka fire-fem
år. Selve byggingen tar omlag to år mens
resten av tiden går med til å planlegge og innhente
nødvendige tillatelser fra grunneiere og
myndigheter.
Konklusjonen blir dessverre at vi i årene som
kommer må leve med høye priser på energi
inntil det bygges ut mer kraft. For Helgelands-
Kraft gir gode priser god avkastning som kommunene
på Helgeland, og Staten, nyter godt av.
I neste omgang er det kommunenes oppgave å
la denne verdiskapingen merkes og oppleves
som positivt hos kommunenes innbyggere.
For vår del kan vi bare ønske eierne lykke til
med oppgaven! Vi skal i hvert fall gjøre det
vi kan for å utvikle virksomheten videre til nytte
for Helgelandssamfunnet. God høst!
Sikrer strømfors
Med færre dyr i utmarka gror Helgeland igjen.
Anders Svarstad og Håkon Skjærvold sørger for å
holde vegetasjonen unna kraftlinjene.
Siden 1980-tallet har gjengroingen
vært merkbar på
Helgeland. For Helgelands-
Kraft betyr det mer arbeid for
å hindre at strømnettet bryter
sammen på grunn av trær som
vokser innpå linjene.
– Det er utrolig viktig for
leveransesikkerheten i nettet
vårt at skogryddingen gjøres
på en ordentlig måte. Det skal
også gjøres på en slik måte at
ikke grunneierne føler at de
blir overkjørt, sier regionalnettleder
Magne Nordnes i
HelgelandsKraft.
De siste årene er det brukt
litt i overkant av to millioner
kroner årlig på rydding av
skog.
– På lavspentnettet er vi nok
en god del på etterskudd. På
høyspentnettet har vi
befaringer hvert år, og da tar
vi det som kan føre til feil, sier
Nordnes.
Under høyspentlinjer skal ryddebredden
være 25 meter.
Grantrærne felles når de er
kommet over juletrehøyden.
Kun i prekære situasjoner
feller HelgelandsKrafts egne
folk trær. Ellers er det lokale
entreprenører rundt om på
Helgeland som gjør dette.
Store jobber blir satt ut på
anbud.
Sikkerhet
I Hald-kommunene (Herøy,
Alstahaug, Leirfjord og Dønna)
har Anders Svarstad og Håkon
Skjærvold ryddet skog for
HelgelandsKraft helt siden
1990, og begynner å ha god
oversikt over både folk og
landskap i regionen. De driver
begge gård og leier inn andre
bønder til å jobbe for seg.
Oppdragsmengden tilsvarer en
sysselsetting på 1,5 årsverk.
Alle som jobber for dem, har
utdanning innen skogbruk og
sikkerhetskurs for skogrydding.
I tillegg er de sertifisert i
HelgelandsKraft, som kjører
egne kurs for rydding under
kraftlinjer.
- Bruk av motorsag er jo forbundet
med risiko. Ekstra ille
er det når vi holder på under
kraftlinjer og trærne er høye,
påpeker Anders Svarstad.
Når de jobber under
høyspent (132 kV), må avstanden
fra toppen av treet til
kabelen være minst 1,5 meter.
Hvis treet er høyere, kan
strømmen slå over til treet.
For tiden er det høyspentlinja
fra Alsten stasjon i Botn til
Sundøya de er i gang med å
rydde. Trærne som er for høye,
lar de stå igjen i første
omgang. For å kunne hogge
disse må strømmen kobles fra.
2

syningen
Fokuset på sikkerhet er høyt. Det er
blant annet rutine at driftssentralen
hos HelgelandsKraft skal ha beskjed
når de starter rydding og når de avslutter
arbeidet, slik at de til enhver tid
vet hvor det pågår skogrydding.
Sikta til besvær
Ifølge Magne Nordnes er det lauvskogen
som er det største problemet på
Helgeland. Han påpeker at den vokser
fort og at det raskt kommer mange
nye rotskudd etter nedkapping. Derfor
pensler de plantevernmiddelet
roundup på såret etter at et tre er
saget ned.
Ute ved kysten er imidlertid også sitkagrana
blitt et problem. Grantypen
som i sin tid ble innført fra Canada for
å skogkle Helgeland, vokser fort, setter
frø i tidlig alder og tåler salt godt.
Anders Svarstad forteller at den
vokser tregt til den kommer i juletrehøyde.
Men derfra går det fort.
Skogrydderne har sett årsskudd som
har vært hele 1,4 meter.
I regelen blir grantrærne felt når de er
for store til å brukes som juletrær.
Den viktige kontakten
HelgelandsKraft har tinglyste rettigheter
på grunn der strømnettet går.
Det gjelder rett til å rydde skogen og
holde ryddebredden under linjene,
samt til transport og kjøring for å vedlikeholde
linjene.
Ved skogrydding og renovering av nettet
sendes det alltid ut skriv til grunneierne
på forhånd. Deretter har de
som utfører skogryddingen, kontakt
med grunneier for å avklare om det er
spesielle ting å ta hensyn til.
- HelgelandsKraft vil ikke ha negative
tilbakemeldinger. Vi må bruke den
tiden det tar for å avklare med grunneierne
før vi setter i gang, sier
Anders Svarstad.
Og grunneierne er det mange av. Ofte
tas kveldene i bruk for å ringe rundt.
Det hender det er vanskelig å få tak i
eieren av et sted hvis vedkommende
Håkon Skjærvold, Anders Svarstad og Jan Egil Skar trives med arbeidet i skogen.
bor et helt annet sted i landet.
Svarstad begynner å få en viss kompetanse
i å lete opp folk.
- Men når vi må begynne å lete utenlands,
gir vi opp, medgir han.
Grunneieren står fritt til å benytte trevirket
som blir lagt igjen. I enkelte tilfeller
får grunneiere dyrke juletrær i
ryddebeltet under linjene. Magne
Nordnes forteller at det har skjedd ved
et par anledninger at slike felt har blitt
hogd ned på grunn av misforståelser.
Imidlertid har man alltid lyktes å
komme til enighet med grunneieren
etterpå. ■
FAKTA
HelgelandsKraft har nær 5500 kilometer
med luftlinjenett, som er fordelt slik:
Lavspentlinje 230 V (distribusjonsnett):
2700 km
Høyspentlinje 22 kV (fordelingsnett):
2400 km
Høyspentlinje 66 og 132 kV (regionalnett):
384 km
3

Ny kvinne inn i styret
Som nyvalgt kvinne i styret til
HelgelandsKraft skal Liv
Hauknes fra Rana være med og
bestemme i en bransje som er
svært mannsdominert. Hun er
opptatt av å forvalte verdiene i
selskapet på en god måte for
Helgeland.
Liv Hauknes er ikke ny i HK-sammenheng.
Hun hadde sittet som leder i
bedriftsforsamlingen i to år da hun i
mai ble valgt inn i styret.
Liv Hauknes er også varaordfører i
Rana for SV. Hun trengte betenkningstid
da hun ble anmodet om å stille til
valg i HK-styret. Hun satt nemlig i
valgkomitéen, og følte situasjonen
ubehagelig på grunn av det. Til slutt
ble det ønsket om å høyne kvinneandelen
i styrer som avgjorde spørsmålet.
– Særlig i offentlig eide selskap bør
man absolutt fokusere på å få opp
kvinneandelen. Kraftbransjen er veldig
mannsdominert. I en politisk setting er
det en bransje som har høy pondus.
Det er et område der de mest erfarne
politikerne engasjerer seg. Rana kommune
er med i
Landssammenslutningen for kraftkommuner,
som også er mannsdominert.
Det er tydelig at det er en bransje
som appellerer til testosteronet, sier
Hauknes.
– Hvorfor er det sånn?
– Jeg tror det har noe med historiske
forhold å gjøre. Kraftutbyggingen
kom i en tid da vi bygde opp landet, og
da var det mye mannfolk som styrte.
Liv Hauknes er varaordfører i Rana, og ble i mai valgt inn i styret i Helgelands-
Kraft for to år.
Arvesølv
Liv Hauknes er opptatt av å ivareta det
offentlige eierskapet i
HelgelandsKraft.
– Da HelgelandsKraft ble bygd opp,
skjedde det i en iver for å få strøm til
alle folk på Helgeland. Det er en utrolig
dugnadsånd som ligger bak hele
selskapet, og da synes jeg vi har et
ansvar for å forvalte de verdiene på en
god måte. Dette er et arvesølv som vi
bringer videre til våre etterkommere,
sier hun.
Hauknes er klar over at høye strømpriser
får fram en del aggresjon hos
folk.
– Vi opererer i et marked og kan ikke
sette ned strømprisene bare for folk på
Helgeland. Da er det greit å vite at
fordi vi har et lokalt eierskap, kan vi
føre noe tilbake til lokalsamfunnet
også. Hvis HelgelandsKraft hadde vært
fransk - hvor mye ville blitt tilbakeført
til lokalsamfunnet og hvor stor interesse
ville det vært for å vedlikeholde
nettet, spør Liv Hauknes retorisk.
Godt drevet
Hauknes sitter også i styret for Rana
Invest, i tillegg til at hun er Rana kommunes
representant i styret for
Nordland Teater.
– Jeg er veldig spent på det å sitte i
styret i HelgelandsKraft. HK er et selskap
som er godt drevet. Det ser jeg
på rangeringen i forhold til andre selskap.
Det er viktig at vi har et veldrevet
selskap. At man forvalter store verdier
skal ikke være en sovepute, sier Liv
Hauknes. ■
I HelgelandsKrafts
styre sitter:
Magnar Johnsen
Liv Hauknes
Gunnhild Forsland
Magnar Solbakk
André Møller
Åse K. Winther
Kjell Idar Juvik
Bjørn Ove Wetjen
Hilmar Olsen
Kåre Nilssen
4

Ny skole med
utbytte fra HK
Uten utbyttet fra Helgelands-Kraft hadde ikke nye Nesna skole
blitt bygd så raskt. Kraftutbyggingen og det felles, offentlige
eierskapet viser at det nytter å få til store ting på Helgeland når
alle står samlet, mener ordfører i Nesna Anne-Lise Wold.
– Vi har et godt forhold til
HelgelandsKraft. Det betyr veldig mye
for oss å være medeier i selskapet,
sier Anne-Lise Wold (Ap).
Nesna kommune eier 4,6 prosent av
aksjene i HelgelandsKraft og fikk i fjor
et utbytte på 3,2 millioner. Pengene
har blant annet gått med til å finansiere
bygging av ny skole på Nesna. Nye
Nesna skole bygges opp på samme
sted som den gamle, og de gamle bygningene
rives.
ENØK-skolen:
I vår serie med gode råd om
hvordan du kan være økonomisk
med strømmen er vi
kommet til vaskerommet.
Vaskemaskinen bruker energi til motordrift
og oppvarming av vann.
Energiforbruk avhenger av vasketemperatur
og vaskeprogram. En vaskemaskin
bruker ca. 500 kWh i året.
Tørketrommel: Det mest energiriktige
er å tørke tøy ute, alternativt kan det
henges opp inne. Tørketrommel er en
plassbesparende måte å tørke tøy på i
dagens boliger. En tørketrommel bruker
ca. 500 kWh i året.
Sist lærte vi:
Kjøkkenet
Av de elektriske installasjonene på
kjøkkenet er det komfyren som
trekker mest strøm. Det er viktig å
bruke kjeler som passer til platen
og å ha kjeler med plan bunn.
Lokk reduserer strømforbruket.
Ved å ikke la kjøleskapsdøren stå
åpen og ved å fylle opp oppvaskmaskinen
før du starter den
sparer du også strøm.
– Vi hadde ikke kommet i gang med
den så fort hvis vi ikke hadde hatt
utbyttet fra HK, fastslår ordfører Wold,
som gleder seg stort til nyskolen står
ferdig om et års tid.
– Har det noen gang vært diskusjon
om eierskapet til HelgelandsKraft i
Nesna kommune?
– Nei, vi har ikke hatt den debatten.
Det var kanskje noen røster for noen
år tilbake, men det har ikke vært politikk
hos oss for å endre på det der.
Tørkeskap: Energibruken avhenger av
hvor mye man bruker tørkeskapet. Slike
skap bør ha tidsbryter for å begrense
energibruken. Et tørkeskap bruker ca.
600 kWh i året.
Støvsuger: En støvsuger er vanlig i hvert
hjem i dag. En vanlig støvsuger bruker
ca. 50 kWh i året.
Hva koster energiforbruk på
vaskerommet?
Oppbyggingen og eierskapet i
HelgelandsKraft er jo et godt eksempel
på at vi kan enes på Helgeland, og
stå samlet. Det var en god og stor jobb
de gjorde i sin tid, folket som bygde ut
krafta på Helgeland. Det viser at det
går an å bli enige om store ting også
på Helgeland, sier ordfører Anne-Lise
Wold. ■
Energiforbruk på vaskerommet
Kundesenteret
svarer
1. Når skal jeg lese av måleren?
Hjemme leser du av måleren i slutten av
februar, april, juni, august, oktober og
desember,
eller så ofte du har mulighet.
På hytta ønsker vi at du gjør avlesning i
slutten av juni og desember, men det er å
anbefale at du også leser av når du starter
sesongen, og når du avslutter sesongen
på høsten.
For avlesning kan du ringe gratis målertelefon
800 33 288 eller internett
www.helgelandskraft.no, velg «mitt kundeforhold».
Får du feilmelding (kan skyldes
tidligere stipuleringer), ber vi deg
Ifølge ordfører Anne-Lise Wold (Ap)
befinner Nesna kommune seg meget
vel med medeierskapet i Helgelands-
Kraft.
Utgangspunktet er en gjennomsnittsfamilie
(2 voksne og 2 barn) med et forbruk
på 26 000 kWh årlig. Eksemplene
tar utgangspunkt i en strømpris på 66
øre/kWh, og dekker både kraftpris, nettleie
og statlig forbruksavgift. Summene
viser totalkostnaden for ett år.
Vaskemaskin 500 kWh kr. 330,-
Tørketrommel 600 kWh kr. 396,-
Tørkeskap 600 kWh kr. 396,-
Støvsuger 50 kWh kr. 33,-
Tone Svingen Larsen (fra venstre), Anne
Lise Sætermo og Torbjørg Myhre.
ringe vårt kundesenter på tlf. 75 10 00 33,
slik at vi kan legge inn avlesningen manuelt.
Avlesning fra deg hjelper oss å avregne
deg riktig.
5

Vår visjon:
HelgelandsKraft –
en aktiv verdiskaper
for regionen
Vår forretningsidé:
HK skal gi kunde- og eiertilfredshet ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle:
• virksomhet innen produksjon, overføring og omsetting av energi
• annen aktivitet med naturlig tilknytning
Blir med på Norges
største sjøkabelprosjekt
HelgelandsKraft har gått inn
som eier i KystTele AS og er
dermed med på å legge grunnlaget
for stamnettutbygging
for bredbånd på Helgeland.
Men noen tilbyder av bredbåndtjenester
til privatpersoner
og bedrifter har ikke HK
planer om å bli.
KystTele er nå i gang med å legge en
fiberoptisk sjøkabel fra Narvik til
Trondheim. Den nye kabelen får dobbelt
så stor kapasitet som de to kablene
som finnes på strekningen fra før og er
Norges største sjøkabelprosjekt.
Kabelen har tykkelse som diameteren
til en femkrone og består av to lag
armering som beskytter 48 fibre.
Fibrene er tynne som hårstrå og av
superrent glass. Gjennom disse fibrene
sendes datainformasjonen som lyssignaler.
Roar Eriksen, daglig leder i
KystTele, sammenligner det med morsesignaler,
men med mye større hastighet.
Leier ut
Kabelen skal drives av KystTele, som
skal leie ut kapasitet og fibre til selskaper
som ønsker å tilby bredbånd.
KystTele tilbyr altså trafikk til operatører
og er i så måte en grossist.
Hovedkunde er bredbåndselskapet
BaneTele. I tillegg vil Statnett ha kapasitet
i kabelen.
Det var i juni at HelgelandsKraft gikk
inn med åtte millioner kroner og ble
eier av en tredel av aksjene i KystTele
as. Selskapet ble stiftet i 2005 av Salten
Kraftsamband as og Hålogaland Kraft
as.
– Dette er et kommersielt godt prosjekt.
Vi vil vurdere å etablere tverrforbindelser
også, i første omgang mellom
HelgelandsKraft har kjøpt seg inn i selskapet KystTele AS som er igang med å
legge en fiberoptisk sjøkabel på 1000 km fra Narvik til Trondheim.
Nesna og Mo i Rana. Vi vil bygge ut
infrastruktur i form av nett når dette er
kommersielt interessant, men per i dag
er det ikke aktuelt for HelgelandsKraft
å tilby bredbåndstjenester, sier administrerende
direktør i HK Ove
Brattbakk.
Skal passe på kabelen
Roar Eriksen i KystTele er svært glad
for å få HelgelandsKraft med på laget.
– Vi baserer oss på at vi skal ha nær
kontakt med energiverkene sørover
langs kysten. En veldig stor del av
kabelen går i området til
HelgelandsKraft. Vi ønsker eiere som
er interessert i kabelen og som vi kan
inngå avtaler med om vedlikehold av
kabelen. Det er dessuten fint å få inn
egenkapital, sier Eriksen.
Kabelen blir 1000 km lang og er
beregnet å koste mer enn 100 millioner
kroner å legge. På Helgeland vil kabelen
gå innom Tonnes, Nesna,
Sandnessjøen, Vega og Brønnøysund.
KystTele har vurdert det som for kostbart
å legge kabelen ut til Dønna og
Herøy, på grunn av et stort rekefelt i
Alstenfjorden. Fra februar neste år skal
kabelen være klar til å tas i bruk. ■
– Denne utbyggingen kommer til å
sikre god bredbåndskapasitet mellom
Nord- og Sør-Norge, sier daglig leder i
KystTele Roar Eriksen.
6

HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland,
og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter
tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av
avkastning, og indirekte i form av innkjøp og
samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv.
bud. Fotball engasjerer flest, med lag
i alle aldersbestemte klasser i tillegg
til seniorlag. Juniorlag finnes imidlertid
ikke. Dernest kommer håndball.
Dessuten er det nå tilbud innen friidrett
og ski, i tillegg til aerobic og
volleyball.
Skigruppa i Sømna IL er ikke stor,
men har bra aktivitet. I år ble Nils
André Reinfjord kretsmester, noe
Sømna ikke har hatt på ski før.
HelgelandsKraft er en viktig samarbeidspartner for Sømna IL.
Liten og aktiv
En firedel av innbyggerne i
Sømna er medlemmer i Sømna
IL. God oppslutning til tross,
lagets nye leder Ivar Eriksen
er opptatt av at det sportslige
nivået må bli høyere. Og av at
friidretten skal få sin
renessanse.
Eriksen har selv vært medlem i Sømna
IL i snart en mannsalder og har opplevd
tider med høyere idrettslige prestasjoner.
Tidligere sto også friidretten
mye sterkere, i Sømna som i en del
andre klubber. I juni i år arrangerte
klubben det første friidrettsstevnet på
lang tid. Oppslutningen var svært god,
noe som tyder på at det finnes et
potensiale for å få opp aktiviteten innen
friidrett igjen.
500 medlemmer
– For 15-20 år siden var det mye høyere
nivå både i friidrett og fotball. Innen friidrett
var det stor konkurranse. Nå er
det nesten sånn at en mosjonist kan få
medalje hvis han slenger seg med på
den rette konkurransen, sier Eriksen.
Han forklarer utviklingen med at
hallidrettene og lagidrettene har tatt
over for individuelle sportsgreiner som
friidrett og ski. Eriksen synes også å
merke resultatene av at unger tilbringer
mer tid foran tv- og dataskjermer
enn før.
– Vi sliter litt med å få resultater
innen fotball og med å holde et lag på
et skikkelig nivå. Vi må se på rekrutteringen,
og få mer ut av de yngre personene.
Det er ikke så enkelt, for de som
blir gode, vil gjerne dra til et annet
idrettslag med større miljø. Det er noe
vi må leve med, sier Ivar Eriksen.
Han påpeker at Sømna IL er et lite
idrettslag i en liten kommune. Selv om
500 sømnaværinger er medlemmer, er
det ikke alltid enkelt å få ressurspersoner
til å stille opp som trenere og
ledere
Kretsmester på ski
Sømna IL har et forholdsvis bredt til-
Kunstgressbane
Også på anleggssiden er det aktivitet. I
løpet av høsten skal det settes opp tre
ballbinger i kommunen. Det jobbes
dessuten med å få til en kunstgressbane
på Vik. Ivar Eriksen håper å få
inn søknad om tippemidler i år og at
banen kan gjøres klar i løpet av neste
år og settes i drift i 2008. I den
sammenheng er det også snakk om å
få til løpebaner og andre friidrettsfasiliteter.
Ivar Eriksen tror idrettslaget blir
oppfattet som et positivt innslag i
kommunen.
– Vi tar vare på mye ungdom som vi
prøver å holde i aktivitet, påpeker
leder i Sømna IL Ivar Eriksen. ■
eFaktura-vinnere:
Nye eFaktura kunder i perioden
ma-juni:
Stian Sæterstad, Mosjøen
Tor Arne Morken, Mo i Rana
Sissel Helland, Sømna
Allerede har eFaktura mai-juni:
Gunnar Wikran, Mo i Rana
Magne Grolid, Sandnessjøen
Live Lænn, Vega
Nye eFaktura kunder i perioden
juli-august:
Torill Riisrem, Mosjøen
Viggo Åsland, Mo i Rana
Ove Almås, Vevelstad
Allerede har eFaktura juli-august:
Bjørn Olav Lillealter, Mo i Rana
Rolf Bergh, Dønna
Frank Arntsberg, Trofors
7

KRAFTSKOLEN
Hva er elektrisitet?
Elektrisk strøm har blitt en selvfølgelig
del av vår hverdag. Men hva er det
egentlig? I denne serien vil Helgelands-
Kraft prøve å dele litt av vår kunnskap
med deg.
Del XI
Energi og effekt
Vi har tidligere sett hvordan elektrisk
energi kan overføres over elektrisitetsnettet,
og brukes til oppvarming,
belysning, elektriske maskiner, elektronikk,
osv.
Et begrep som ikke har vært berørt til
nå er effekt. Effekten er det samme
som "energi pr. tidsenhet". Den angir
altså hvor mye energi som overføres i
øyeblikket.
Alle apparater, ovner, lyspærer, osv
har et visst effektforbruk. For en del av
disse innretningene kan vi justere
effektforbruket etter behov. Dette er
for eksempel tilfelle for en panelovn
eller en kokeplate. Produksjon og
overføring av effekt følger forbruket til
enhver tid.
La oss tenke oss at mange kunder
lager mat samtidig, med flere kokeplater
på full styrke. Siden alt forbruket
kommer til samme tid, vil den
totale effekten som overføres i nettet
bli høy.
Hvis de samme kundene derimot lager
mat på hvert sitt tidspunkt, og med
bare en kokeplate av gangen, vil den
totale effekten som overføres i nettet
bli langt lavere, selv om totalt energiforbruk
etter at all matlagingen er ferdig,
er nøyaktig den samme.
Med andre ord: når en viss mengde
energi forbrukes på kort tid, blir effekten
høyere enn dersom samme energiforbruk
fordeles over lenger tid.
Det er først og fremst maksimal effekt
som er bestemmende for hvor grovt
nettet må dimensjoneres. Dette kan
sammenlignes med et vannrør:
dimensjonen på røret avhenger av hvor
mye vann som skal renne igjennom på
en gang, ikke hvor mye som skal
renne igjennom totalt over tid.
Dette betyr at maskiner og utstyr som
Arne Brendmo, HelgelandsKraft.
har høyt effektforbruk kan kreve et
sterkt nett, selv om de ikke medfører
så stort energiforbruk over året. Det er
særlig industrielt utstyr som forbruker
mye effekt. Husholdningsapparater
kan imidlertid bidra betydelig når det
blir mange av dem, og vi må ta høyde
for at de brukes til samme tid. ■
Sudoku
Adresse:
Industrivn. 7 – 8657 Mosjøen
www.helgelandskraft.no
SENTRALBORD 75 10 00 00
KUNDESENTRET 75 10 00 33
MÅLERTELEFON 800 33 288
Redaksjon:
FEILMELDING 75 10 07 51
Arild Inge Markussen
Tekst, foto, layout: HA reklame,
Mosjøen
Trykk: Hojem Trykkeri as
Opplag: 37500 stk
REGN MED OSS