LEU Ã mot (pdf) - Eidsiva Nett AS

Lokal energiutredning for
Åmot kommune
Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS
Sist oppdatert: 27.06.2013

Innledning for LEU 2012, mangelfull oppdatering
Når det gjelder denne versjonene av LEU for Åmot kommune (LEU 2012), har vi hatt kontakt
med kommunen uten at etterspurte data har blitt formidlet tilbake til oss. For å kunne utføre
en komplett oppdatering av LEU, er kontakten mot kommunen en forutsetning. Vi har tolket
det slik at Åmot kommune denne gangen ikke har kunnet prioritere LEU-arbeidet, og vi presenterer
derfor LEU Åmot 2012 med oppdateringer av de deler av utredningen som Eidsiva
Nett har oversikt over.
Når det nå har gått så lang tid uten videre dialog om LEU, vil vi komme tilbake til Åmot kommune
ved neste revisjon. Om det ikke skjer endringer i eksisterende forskrifter, tar vi sikte på
at denne revisjonen vil komme i 2014 sammen med oppdatering av LEU for våre 18 øvrige
kommuner.
I hovedsak er følgende kapitler ikke oppdatert:
Kap. 1.5 Energi- og klimaplan, Kap. 2.2 Åmot kommune, Kap. 2.3 Forsvaret i Åmot, det meste
videre fra Kap. 3.2 og ut Kap. 3, det meste av Kap. 4 og 5.
Informasjon om at LEU Åmot 2012 blir lagt ut på Eidsivas hjemmeside med de oppdateringer
som foreligger pr. dato vil bli oversendt til kommunen.
Hamar, 27.06.2013
Kjell Storlykken, koordineringsansvarlig for LEU, Eidsiva Nett AS
Side 2 av 49

Innholdsfortegnelse
1. Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av
utredningsprosessen ...........................................................................4
1.1 Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven .................................... 4
1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne ................................................. 4
1.3 Forankring i Eidsiva ..................................................................................... 5
1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning ......................................... 5
1.5 Energi- og klimaplan .................................................................................... 5
1.6 Energiråd Innlandet ..................................................................................... 6
2. Aktører og roller .............................................................................7
2.1 Eidsiva Energi ............................................................................................... 7
2.2 Åmot kommune ........................................................................................... 9
2.3 Forsvaret i Åmot ......................................................................................... 10
3 Beskrivelse av dagens energisystem ............................................ 13
3.1 Energibruk ................................................................................................... 13
3.2. Energioverføring .......................................................................................... 16
3.2.1 Elektrisitet ........................................................................................................ 16
3.2.2 Andre distribusjonssystemer for energi ...................................... 17
3.3 Energiproduksjon ......................................................................................... 17
3.3.1 Elektrisitet ........................................................................................................ 17
3.4 Andre energikilder ........................................................................................ 19
4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen ............................ 23
4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommune ........................................................... 23
4.2 Prognosert energiutvikling ............................................................................. 26
4.2.1 Energibruk ............................................................................................................... 26
4.2.1.1 Elektrisitet ............................................................................................. 26
4.2.1.2 Andre energikilder .............................................................................. 26
4.2.1 Energioverføring ............................................................................................ 30
4.2.2.1 Elektrisitet ............................................................................................. 30
4.2.2 Energiproduksjon .......................................................................................... 30
4.2.3.1 Elektrisitet ............................................................................................. 30
5 Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak .............................. 31
5.1 Potensial for mikro-, mini- og småkraftverk ................................................... 31
5.2 Oversikt over byggeområder i kommunen ..................................................... 33
5.3 Framtidige utfordringer og tiltak ................................................................... 35
6. Referanseliste .............................................................................. 36
7. Vedlegg ........................................................................................ 37
7.1 Vedlegg 1: Forklaring av statistikken ............................................................ 37
7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene ............................ 37
7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk ...................... 45
7.4 Vedlegg 4: Energirammer ............................................................................ 46
7.4.1 De internasjonale energirammene ......................................................... 46
7.4.2 De nasjonale energirammene ................................................................... 47
Side 3 av 49

1. Formål med lokal energiutredning og beskrivelse
av utredningsprosessen
1.1 Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven
Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av
energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon
og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge.
I følge energilovens § 5 B – 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging.
Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt
sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive
anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er
et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området
som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning
mellom 1 og 22 kV.
Eidsiva har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Åmot kommune,
og 5 kommuner i Oppland fylke.
Departementene har myndighet gjennom energilovens § 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring
og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje- og energidepartementet har gjennom
NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003.
Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008.
1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne
Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles
kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning.
Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en
rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg
over 22 kV (66–420 kV).
Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes:
Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige
energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt.
Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme
og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive
og miljøvennlige løsninger.
Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er
involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid.
Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen.
Side 4 av 49

1.3 Forankring i Eidsiva
De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides
av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell
Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon
Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet i kommunen. For
Åmot kommune er dette Ingeniør Nettutvikling Roger Nebylien. Kjell Storlykken er med og
oppdaterer denne versjonen av den lokale energiutredning (2012).
Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet
til prosessen.
1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning
Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Stor-Elvdal
kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge
minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at
forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen
skal være ferdig.
Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av
samtlige utredninger, inkludert for Stor-Elvdal, skal ferdigstilles i løpet av 2012. Utredningen
skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene
Oppland og Hedmark.
Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet
hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen
foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i
Stor-Elvdal kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres.
Eidsiva har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Stor-Elvdal
kommune er det Ingeniør Nettutvikling Roger Nebylien som utarbeider lokal energiutredning
for kommunen.
Den lokale energiutredningen for Åmot kommune er lagt ut på hjemmesiden til Eidsiva
Energi (www.eidsivanett.no).
Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004 og er senere videreført.
Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan
følgende kontaktes:
Roger Nebylien Eidsiva Nett AS Tlf.:
959 81 462
Kjell Storlykken Eidsiva Nett AS Tlf.:
959 81 430
Terje Bjørgmo Åmot kommune Tlf.:
62 43 43 10
e-post:
roger.nebylien@eidsivaenergi.no
e-post:
kjell.storlykken@eidsivaenergi.no
e-post:
terje.bjorgmo@amot.kommune.no
Et viktig ledd i arbeidet med energiutredningen er å framskaffe et faktagrunnlag om energibruk
og energisystemer i Åmot kommune. Dette materialet kan danne grunnlag for videre
vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag
for Eidsiva, Åmot kommune og andre lokale energiaktører.
1.5 Energi- og klimaplan
Energi- og klimaplanen i Åmot er todelt. Første del er en generell energi- og klimaplan,
mens andre del utdyper og konkretiserer enkelte forslag til tiltak som kan føre til at kommunen
når målene som er satt. Åmot kommune har som mål for arbeidet med energi- og
miljø og være en foregangskommune i forhold til effektiv utnyttelse av energiressursene
og ambisiøse kutt i klimagassutslippene. Det skal legges særlig vekt på lokale energires-
Side 5 av 49

surser og industribygging rundt disse. Åmot kommune har som mål å redusere eget energiforbruk
og legge til rette for økt produksjon av bioenergi og fjernvarme i kommunen.
Kommunale mål er å redusere energiforbruket i egen bygningsmasse med 20 % i 2015,
sett i forhold til 2007. Gjennom sitt engasjement i fjernvarmeselskapet i Rena sentrum
skal de sørge for fremdriften i utvidelsen av fjernvarmenettet opprettholdes og at alle
større nye bygninger tilknyttes fjernvarmenettet. Når det gjelder noen konkrete forslag til
tiltak er disse i korthet nevnt i kapitel 4.2.1.2. for øvrig ligger disse på
www.amot.kommune.no under Energi- og klimaplan, rapport 2 – konkrete prosjektmuligheter.
I Åmot kommune er det utarbeidet en kommunedelplan klima og energi 2009 -
2014.
1.6 Energiråd Innlandet
Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter
innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland
fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i
Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program.
EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen
om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig
omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger.
EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og
fornybar energi.
Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedr. utarbeidelse av den lokale
energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger
og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen.
Side 6 av 49

2. Aktører og roller
I dette kapittelet presenteres ulike aktører og hvilke roller de har.
2.1 Eidsiva Energi
Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring
og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap
med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 153.000 kunder,
1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk.
Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved
Rinnan.
Eierskap
De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS
(22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune
(14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %).
Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens
Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i
Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke.
Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor.
Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi
Lokalisering
Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt nettområde i Hedmark og Oppland.
Eidsivas administrasjon ligger i Hamar, der også datterselskapene Eidsiva Nett, Eidsiva
Anlegg og Eidsiva Marked har sine hovedkontorer. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer
og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert
i Kongsvinger.
Side 7 av 49

Eidsiva Nett AS
Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling,
Drift og AMS.
Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i
konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll,
nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og
teknisk kundeservice.
Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett.
Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og
tredje størst etter inntektsramme og har ca. 21.000 kilometer
med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med
linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 139.000.
Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik,
Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar,
Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes,
Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier
og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner.
Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet
inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften.
Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner.
Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte.
Eidsiva Bioenergi AS
I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva
Energi. Selskapet har i dag ca. 45 ansatte.
Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved
etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene,
står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning.
EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserer EB
ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til
30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet.
EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger,
Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av
stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral
satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi.
Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produsere fjernvarme til Hamar
by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte
tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral.
Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper,
vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi.
Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk),
Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord-Odal,
Sør-Odal og Eidskog.
Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh.
Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi
reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging.
Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at
reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere le-
Side 8 av 49

vering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet
med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede
fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer.
Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene.
2.2 Åmot kommune
Åmot kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv.
Et hovedmål for kommunen er økt bosetting. Et levende kulturliv, varierte bomuligheter,
gode skoler og barnehager og en aktiv næringspolitikk skal bidra til dette. Vekst og utvikling
er målsettingen for hele Åmot. Ved å skape framtidstro og optimisme skal vi nå det
målet. Åmot kommune har ca. 4 300 innbyggere og et areal på 1 339 km².
Landets største elv Glomma danner hoveddalføret og skjærer gjennom kommunen fra
nord til sør. Ved Rena møter Glomma en av sine største sideelver Rena, som danner det
andre hoveddalføret. Dette å-møtet er opphavet til kommunenavnet.
Kommunesenteret Rena ligger 3 mil nord for Elverum, langs riksvei 3 gjennom Østerdalen.
Det er gode kommunikasjoner fra Rena med bil, jernbane eller buss til for eksempel Oslo
(2 t), Gardermoen (1 t 30 min), Trondheim (4
t), Elverum (25 min) og Hamar (50 min).
Bilde: Rena sentrum og Åmot hovedkirke
Rena er en bygdeby med et levende sentrum.
Småbypreget med butikker, et stort torg og
Åmot hovedkirke (også kalt Tømmerkatedralen)
setter omgivelsene inn i en fin ramme hvor
folk trives. Åmot har også bygdesentra på Deset og i Osen. Videre er det grender på Åsta
Vest og Øst og i Haugedalen.
Rena leir ble etablert i 1997. Forsvaret har etablert seg ytterligere i kommunen gjennom
Regionfelt Østlandet. Åmot framstår i dag som det viktigste kraftsamlingsområdet for Hæren
i Sør-Norge. Åmot er i ferd med å bli "Forsvarskommunen" framfor noen. Forsvarets
etablering på Rena gir gode muligheter til å skape ringvirkninger i form av nye bedrifter og
arbeidsplasser.
Kommunens utmarksressurser gir gode muligheter for vekst innenfor nye utmarksbaserte
næringer. Det arbeides aktivt for å utvikle nye virksomheter innenfor turisme og fritidsmarkedet,
bl.a. innenfor jakt og fiske, og ved å tilrettelegge for hyttebygging og friluftstilbud.
Den største utviklingen har vært i området rundt Hovdmoen, hvor det finnes 18-hulls
golfbane, alpinsenter, hotell, utleiehytter og områder for høystandard hytter. I de siste
årene har det vært stor utvikling på Furutangen med alpinsenter og mange høystandard
hytter. Selv med de restriksjoner som regionfeltet legger på utmarksressursene, ligger det
Side 9 av 49

store muligheter i det som kommunen kan tilby innen jakt, fiske og annet friluftsliv. Reiseliv
og turistnæring er derfor et viktig satsingsområde for utvikling av næringsvirksomhet i
grendene, spesielt i Osen og Deset.
Skogbruket har lange og stolte tradisjoner i kommunen og har i alle tider vært en bærebjelke
for bosetting og næringsutvikling. Åmot er blant de 10 største skogkommuner i landet,
målt etter avvirkning og den fjerde største i Hedmark. Av kommunens totalareal på
1339 km² er ca 75 % dekket med skog. Den produktive skogen utgjør ca 68 % av kommunens
areal. Ca. 16 % av den produktive skogen ligger innenfor Regionfelt Østlandet.
Innen jordbruket er melk, kjøtt, poteter og korn hovedproduksjonene. Det er en tendens
til at det blir færre melkeprodusenter, mens kjøtt- og potetproduksjonen øker.
Innen tjenesteyting finnes de største arbeidsgiverne i kommunen:
Forsvaret (Rena leir), Åmot kommune og Høgskolen i Hedmark.
Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk har et godt studietilbud
på Rena. Studentmiljøet sies å være blant de beste i landet. I 1995 fikk Høgskolen
i Hedmark sitt nybygg på Rena. Avdelingen samarbeider med Forsvaret om sivil høgskoleutdanning
til ulike grupper av ansatte og befal både i Rena leir og nasjonalt. Her finnes
det helt klart interessante muligheter for et tett samarbeid mellom Forsvaret og Høgskolen.
Bilde: Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena
Åmot kommune har 4 enheter i grunnskolen: Rena barneskole og Åmot ungdomsskole
samt oppvekstsentre i Osen og på Deset.
Rena og kanskje spesielt Skramstadsetra er også godt kjent utad gjennom de årlige Birkebeinerarrangementene.
De mest kjente arrangementene er Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet
som henholdsvis går på ski og sykkel mellom Rena og Lillehammer.
2.3 Forsvaret i Åmot
Rena leir ble åpnet høsten 1997. Stortinget vedtok i mars 1999 å legge Regionfelt Østlandet
(RØ) til Åmot. I henhold til St.meld. nr. 45 (2000–2001) ble det i juni 2001 vedtatt å
omorganisere Forsvaret. For Hedmark medførte dette etablering av Østerdal Garnison
(ØG). Hovedtyngden av aktiviteten innen ØG vil foregå i Rena Leir og RØ, men ØG omfatter
også Terningmoen i Elverum. Rena leir er Norges nyeste militær leir og kanskje den
mest moderne i Europa.
Leiren er utviklet til utdannings- og kompetansesenter for Hæren. Leiren består av om lag
200 000 m² bygninger med et stort spekter av funksjoner.
Side 10 av 49

Bilde: Undervisningsbygget og mannskapsforlegninger
Malmfuru fra Østerdalen er leirens hovedmateriale og finnes som panel i de fleste fasader.
Det ble hentet inspirasjon fra lokal byggeskikk i Østerdalen i tillegg til fortidens garnisonsbyer.
Leiren er funksjonsmessig og arkitektonisk delt mellom garnisonsby (boliger, service,
velferdstilbud) og festningsanlegg (undervisnings- og øvingsfasiliteter).
Et vanntårn sentralt plassert sikrer Åmot kommune tilfredsstillende vannleveranse.
Leiren har egen energisentral som forsyner alle byggene med vannbåren varme.
Ny energisentral basert på biobrensel er satt i drift.
Etter utbyggingen av Regionfeltet eier Forsvaret om lag 20 % av arealet i Åmot kommune.
Åmot kommune har gjennom samarbeid med Forsvaret investert i skoler, barnehager,
veg, vann og avløp de siste årene. De to største samarbeidsprosjektene er kanskje likevel
det nye kulturhuset og idrettsparken ved Rena Leir.
Bilde: Velferd/ Idrettsbygg i Rena leir
Bilde: Åmot kulturhus
Rena idrettspark er et fantastisk idrettsanlegg med beliggenhet i Rena leir. Anlegget er et
samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret og Åmot kommune og benyttes derfor til både militære
og sivile formål.
Side 11 av 49

Bilde: SIBO-landsbyen hvor soldater skal trene på strid i bebygd område.
Det andre av Forsvarets store utbyggingsprosjekter i Åmot er Regionfelt Østlandet der en
betydelig del av de nordøstre deler av kommunen (rundt 200 km 2 ) er båndlagt som
øvingsområde for forskjellige våpengrener der aktiviteten i hovedsak er knyttet til forskjellige
former for skyting med tungt artilleri. Denne virksomheten har relativt små energimessige
konsekvenser, men utbyggingen av infrastruktur i området innbærer et utbredt
distribusjonsnett for elektrisk energi. Både dette nettet og eksisterende linjer gjennom
området har det vært nødvendig å kable på grunn av den planlagte aktiviteten. Første del
av feltet ble åpnet og tatt i bruk i november 2005.
Forsvaret har egen områdekonsesjon (egentlig fritak) for fordelingsanlegg med spenning
mellom 1 og 22 kV. Dette gjelder både leir- og regionfeltområdet.
Side 12 av 49

3 Beskrivelse av dagens energisystem
Samfunnet er i dag, og vil også i framtida være fullstendig avhengig av energi for å
fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte.
Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal
energiutnyttelse.
Beskrivelse av de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag er nevnt i
vedlegg 2 (kapittel 7.2). Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning
når en skal klargjøre hvilke muligheter som finnes når vi skal vurdere å utarbeide en
rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med
lokal energiutredning.
Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken og dagens
energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon.
3.1 Energibruk
Åmot kommune er en innlandskommune med mange eneboliger.
Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved
til oppvarming er utbredt. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB)
og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på
hvilket nivå energiforbruket ligger på.
Fyringsolje er ikke i tråd med målene for energibruk i Åmot kommune og denne erstattes
nå i større grad av bioenergi (fjernvarme). Strøm kan være fornybar energi, men strøm
bør i mindre grad brukes til oppvarming.
Sum forbruk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009
Elektrisitet 93,8 93,6 92,9 95,7 86,0
Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Ved, treavfall, avlut. 15,7 17,4 15,4 14,1 14,6
Gass 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8
Bensin, parafin 1,8 1,6 1,3 1,0 1,0
Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,3 4,9 3,2 17,4 10,1
Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Totalt 116,3 118,2 113,6 129,0 112,8
Tabell 3.1. Total energibruk i Åmot kommune, dataene gitt i GWh og er temperaturkorrigert.
Statistikk fra før 2000 foreligger ikke pga. stor usikkerhet i de data som var tilgjengelig før
den tid. I siste statistikk foreligger heller ikke data for 2001, 2002 og 2003. Når det gjelder
forbruk av elektrisitet, har Eidsiva i tillegg selv innhentet data fra egne statistikker.
Med utgangspunkt i det totale forbruket vist i tabell 3.1, har vi fordelt det totale energiforbruk
på ulike sluttbrukergrupper. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt
nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst
fra Statistisk sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet. I
tabellene 3.2 til 3.5 vises forbruket for Husholdninger, Tjenesteyting, Primærnæring og
Industri/Bergverk.
Side 13 av 49

Husholdninger (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009
Elektrisitet 44,5 44,5 43,8 45,0 41,0
Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Ved, treavfall, avlut. 15,4 16,9 14,9 13,8 14,3
Gass 0,5 0,5 0,4 0,4 0,5
Bensin, parafin 1,8 1,6 1,3 1,0 1,0
Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,6 1,7 1,2 1,1 1,4
Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Totalt 63,7 65,2 61,6 61,4 58,1
Tabell 3.2 Energiforbruk i husholdninger
Tjenesteyting (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009
Elektrisitet 45,9 45,7 25,1 24,9 42,5
Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Ved, treavfall, avlut. 0,3 0,5 0,5 0,3 0,3
Gass 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3
Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,9 2,2 1,9 16,1 8,6
Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Totalt 48,2 48,6 27,7 41,6 51,7
Tabell 3.3 Energiforbruk i tjenesteyting
Primærnæringer (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009
Elektrisitet 2,5 2,5 2,5 2,6 1,7
Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Totalt 2,5 2,5 2,5 2,6 1,7
Tabell 3.4 Elforbruk i primærnæring
Side 14 av 49

Industri, bergverk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009
Elektrisitet 1,0 0,9 21,5 23,2 0,8
Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Gass 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0
Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,9 1,0 0,1 0,1 0,1
Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Totalt 1,9 1,9 21,7 23,3 1,2
Tabell 3.5 Elforbruk i industri
Elektrisitet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Faktisk forbruk [GWh] 83,0 69,8 85,9 90,2 89,3 91,9 93,0 86,73 90,19
Temp.korr. forbruk [GWh] 81,5 69,7 86,3 93,3 93,2 91,9 95,7 86,0 78,3
Graddagstall 5 113 4 986 4 945 4 728 4 672 4 912 4 739 5070 5937
Tabell 3.6 med figur. Totalt elforbruk i kommunen
100,0
95,0
90,0
85,0
80,0
75,0
70,0
65,0
6 500
6 000
5 500
5 000
4 500
Faktisk forbruk
[GWh]
Temp.korr. forbruk
[GWh]
Graddagstall
60,0
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
4 000
Figur 3.7
Figuren viser utviklingen av elektrisitetsforbruk, temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk og
graddagstall i kommunen.
Side 15 av 49

Tabellen nedenfor viser elforbruket i Åmot fordelt på ulike sluttbrukergrupper.
Sluttbrukergrupper 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
[MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh]
Treforedling, kraftkrevende industri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Industri 762 799 808 679 1 065 1 030 944 21 528 23 165 798 722
Handel og tjenester 27 277 28 591 28 932 24 317 35 211 38 059 14 101 13 613 13 202 13 237 13 860
Offentlig virksomhet 5 192 5 442 5 507 4 629 5 515 5 935 29 329 11 105 10 702 29 615 28 405
Husholdninger 42 987 45 058 45 596 38 322 41 622 42 752 42 472 43 190 43 361 41 335 45 209
Jordbruk 2 042 2 140 2 166 1 820 2 467 2 455 2 472 2 459 2 604 1 747 1 994
Totalt 78 259 82 030 83 009 69 767 85 880 90 231 89 318 91 895 93 034 86 732 90 190
Tabell 3.8 Elforbruk fordelt på sluttbrukergrupper – ikke temperaturkorrigert
Elektrisitet 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Forbruk elektrokjel
[GWh]
Øvrig forbruk,
Rena leir
[GWh]
0 8,8 12,2 3,3 5,1 6 6,2 0,9 1,8 5,9 5,1 5,1 6,6 2,4
0,8 2,8 8,7 8,6 8,7 8,8 10,4 12,6 14,4 14 13,9 14,8 15,4 15,6
Tabell 3.9 Elektrisitetsforbruket i Rena leir
3.2. Energioverføring
I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring.
3.2.1 Elektrisitet
Det stasjonære energiforbruket i Åmot kommune blir i hovedsak dekket av elektrisitet.
Det er flere regionalnettstasjoner i kommunen. Osa kraftverk er tilknyttet en 132 kV linje
fra Heradsbygda. Videre går det en 66 kV linje via Løpet kraftverk til Rena transformatorstasjon
(Nesvangen). Fra Rena transformatorstasjon går det en 66 kV linje til Elverum og
en til Rødsmoen. Fra Rødsmoen transformatorstasjon går det ei 66 kV linje til Koppang.
Det er også forbindelse mot Koppang i 22 kV høyspent distribusjonsnettet. Osfallet og
Kvernfallet kraftverker forsyner normalt inn på 22 kV høyspent distribusjonsnettet fra Osa
kraftverk I tillegg er de private kraftverkene Glesåa og Løa tilknyttet dette nettet. Osa
kraftverk har nedtransformering fra 132 kV til 66 kV og 22 kV.
Rena transformatorstasjon har nedtransformering fra 66 kV til 22 kV og 11 kV. 11 kV høyspent
distribusjonsnett er konsentrert rundt Rena sentrum.
Forsyningen i høyspent distribusjonsnettet skjer via kabel- og luftnett. Lavspenningsnettet
er en kombinasjon av kabel- og luftnett, og forsynes med både 230 V, 400 V og 1 kV.
Side 16 av 49

Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet.
Forsvaret har egen områdekonsesjon for høyspent distribusjonsnett mellom 1 og 22 kV
både for leirområdet og regionfeltet.
3.2.2 Andre distribusjonssystemer for energi
Rena leir har et lokalt nett fra en energisentral som forsyner alle bygg med vannbåren
varme. I Rena sentrum (syd) er det fjernvarmeanlegg og infrastruktur for distribusjon av
varme. Det er videre planer om utvidelse nordover i sentrum. I Osen er det et nærvarmeanlegg
som leverer varme til Osen barneskole.
Bilde: Fjernvarmerør i Hamar
3.3 Energiproduksjon
I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen.
3.3.1 Elektrisitet
I Åmot kommune er det 6 større og mindre kraftverk.
Løpet, Osa, Osfallet, Kvernfallet, Glesåa og Løa. Løa
eies av Per Sjølie. Glesåa eies av Jahn Kiønig. Eidsiva
eier Løpet, Osa, Osfallet og Kvernfallet.
Løpet kraftverk
Rena elv med Løpdammen ble oppdemt og Løpsjøen og
Løpet kraftverk ble anlagt. Anleggsarbeidene tok til
sommeren 1968 og 30. desember 1970 kom aggregatet
i regulær drift. Kraftverket har reguleringsvann fra
Osensjøen og Storsjøen. Kraftverket er på 24 MW.
Bildet til venstre viser Løpet kraftverk med fisketrapp.
Settefiskanlegget nedenfor stod ferdig i 1993.
Side 17 av 49

Osa kraftverk
Osa kraftverk utnytter et fall på nærmere 200 meter mellom reguleringsmagasinet Osensjøen
og Rena elv. Fra inntaket i sjøen føres vannet gjennom en nesten 14 kilometer lang
tilløpstunnel ned til kraftverket som ligger i fjell. Fra kraftverket ledes vannet videre gjennom
en 1 km lang avløpstunnel ut i Rena elv ved Brandstrømmen ca 500 m sør for Rødsbrua.
Kraftverket har to turbiner, hver på 45 MW. Kraftverket ble satt i drift i 1981.
Kvernfallet kraftverk
Kraftverket utnytter et fall på 18 meter i Søre Osa elv. Det var Glommens og Laagens
brukseierforening (GLB) som bygde det første Kvernfallet som ble satt i drift i 1936. Høsten
1939 overtok Åmot kommune kraftverket og anlegget ble utvidet i 1944. Etter utvidelsen
i 1944 har kraftverket gått med sine to aggregater fram til det ble stoppet for opprusting
ved påsketider 1999. ”Nye” Kvernfallet kraftverk ble satt i drift i januar 2000. Det benytter
samme fallhøyde som det gamle, men det nye aggregatet på 1500 kVA gir dobbelt
så stor produksjon (med samme vannmengde) som de to gamle aggregatene til sammen.
Osfallet kraftverk
Kraftverket (neste bilde) ligger i nedre del av Søre Osa elv, like ovenfor elvas utløp i Rena
elv. Kraftverket ble første gang utbygd i 1912 – 14, men er flere ganger ombygd og restaurert.
Dagens to aggregater ble satt i drift i 1947 og i 1983. Samlet installasjon er 5,6
MW.
Glesåa kraftverk
Kraftverket utnytter en fallhøyde på 195 m i Glesåa. Kraftverket ble satt i drift i januar
2009. Ytelse 2 MW. Midlere produksjon 6,6 GWh/år.
Løa
Løa kraftverker består av Løa I fra 1911 (effekt 16,5 kW) og Løa II fra 1999 (effekt 0,3
MW). Dette er to mindre kraftverk i privat eie (Per Sjølie).
Osenreguleringen
Osensjøen ligger i grenseområdet mellom kommunene Åmot og Trysil. Sjøen har vært regulert
siden 1850, først som fløtingsmagasin og fra 1917 til kraftproduksjon og for flomdempingsformål.
Reguleringsdammen til magasinet ligger ved Valmen. Ny dam ble bygget
i 1983. Avløpet fra Osensjøen gikk tidligere i Søre Osa elv. Hovedparten av avløpet fra
magasinet går, etter byggingen av Osa kraftverk, gjennom kraftverkets tunnelsystem.
Side 18 av 49

Reguleringsdammen ved Valmen
Løpsjøreguleringen
Løpdammen med Løpet kraftverk stod fredig i 1970.
Rendalsoverføringen som kom i 1960-åra dvs. overføringen av vann fra Glomma til
Rendalen kraftverk sammen med Storsjødammen i Breivikstrømmen ved Løsset vil også
kunne være bestemmende for vannføringen i Rena elv. Denne utbyggingen økte spesielt
vintervassføringen i Rena til det mangedobbelte, og elva har etter dette gått åpen hele
vinteren.
Tabellen viser en oversikt over historiske produksjonsverdier. Verdiene for Løa er netto levering
ut på nettet etter lokalt uttak på eiers gardsbruk og bidrag fra gammelt gardskraftverk.
Kraftstasjon
Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh]
effekt vintereff. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
[MW]
[MW]
Løpet 25,6 21,0 146,6 165,3 158,6 141,4 125,6 138,9 147,7 152,9 142,0 153,3 154,6 149,1
Osa 90,0 90,0 299,9 383,6 281,8 273,2 215,2 223,0 253,0 321,4 217,9 346,3 292,3 306,8
Osfallet
3,0 1,2
14,5 17,3 14,2 11,8 12,5 14,4 15,6 17,1 14,8 16,2 15,6 15,9
Kvernfallet 0,1 5,2 5,1 5,1 5,3 5,4 5,4 5,1 5,2 5,0 4,5 5,0
Glesåa 6,3 6,5
Løa 0,5 1,6 1,5 1,1 1,2 1,3 1,4 1,3 1,4 1,3 1,3 1,4
Sum 461,5 573,1 461,3 432,5 359,8 383,0 423,1 497,8 381,3 522,1 474,6 484,7
Tabell 3.2 Historisk elproduksjon
3.4 Andre energikilder
Rena Fjernvarme AS
Åmot kommune er gitt fjernvarmekonsesjon til å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Rena
sentrum innen området vist på kartet neste side. Fjernvarmeområdet er avgrenset av
riksvei 3 i vest og Glomma i nord, sør og øst. Hovedrørsystem og varmesentral er i det vesentlige
også vist på kartet. Konsesjonen åpner for å innføre tilknytningsplikt og nye bygninger
som oppføres med bruksareal (BRA) over 200 m², samt større ombygninger i større
eksisterende bygg skal tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget.
Side 19 av 49

Det er i dag utbygd fjernvarmenett i Rena sentrum (syd) frem til Torget.
Kart over konsesjonsområdet
Åmot kommune eier 1/3 i Rena Fjernvarme AS mens de to andre aksjonærene er Hans Peder Kilde og Løsseting
AS ved Per Sjølie. Varmeleveranse på ca 3,5 GWh og et flisbehov på 5000 lm³. Det er Rena Fjernvarme AS, opprinnelig
Rena Biovarme AS som har bygget og står som eier av bioenergisentralen og fjernvarmenettet fra til de
kommunale og andre bygg. Åmot kommune har overført sin fjernvarmekonsesjon til Rena Fjernvarme AS.
Anlegget ble startet opp høsten 2008.
Side 20 av 49

Bilde: Fjernvarmesentral med flislager i Rena sentrum
Solør Bioenergi Rena AS
Rena leir hadde en energisentral basert på olje/elektrisitet som forsynte alle byggene med
vannbåren varme ca. 15 GWh/år. Det er nå bygget en ny energisentral basert på biobrensel
med en kapasitet på ca. 25 GWh/år (termisk varme). Det er installert to biokjeler hver
på 3,5 MW. Anlegget ble satt i drift i 2009.
Bilde: Den nye fjernvarmesentralen i Rena leir
Side 21 av 49

Bilde: Anlegget er utstyrt med en romslig flislomme hvor flisleveransene kan losses under tak.
Forsvarsbygg har inngått avtale med Solør Bioenergi Holding AS om oppvarming av vann
til fjernvarmenettet i leiren. Etter en byggetid på ca. ett år ble anlegget satt i drift i 2009.
Selve fjernvarmeanlegget er lagt nær den eksisterende transformatorstasjonen. Bygget er
plassert slik at trailerne som leverer flis, kan kjøre direkte inn og over sjakta. Ved bruk av
bioenergi vil det bli en årlig reduksjon på ca. 5000 tonn Co² i forhold til fossile brensler.
Selskapsstruktur i Solør Bioenergi. Solør Bioenergi Rena ble etablert i 2008.
Side 22 av 49

Bilde: En av Solør Bioenergi sine flisbiler på tippområdet på Kirkenær
I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til en kjel. De
mest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noen anlegg som benytter
jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg. Et punktvarmeanlegg ved aldershjemmet
på Osen ble levert i 2007. I Osen står det også et 200 kW prefabrikkert flisfyringsanlegg
som leverer varme til Osen barneskole.
I Åmot har man tilgang på jordvarme og det er boret flere energibrønner i fjell. De fleste
av disse er lokalisert nær Rena Sentrum, for eksempel i tilknytning til Høgskolen i Hedmark.
Utbredelsen av varmepumper er ikke kjent men legger man landsgjennonsnittet til
grunn for et estimat over varmepumpenes bidrag i Åmot gir dette en energiproduksjon på
ca. 0,3 GWh/år. I Rena sentrum har det vært mange oljebrennere og fyringsolje er ikke i
tråd med målene for energibruk i Åmot kommune.
Det er ellers et stort forbruk av ved i husholdninger og hytter.
4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen
4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommune
I første del av 1990-tallet gikk folkemengden i Åmot kommune svakt tilbake. Som en følge
av etableringen av Rena Leir, med tilflytting av Forsvarets personell, økte folkemengden i
1997. Etter en liten topp i 1998 har folkemengden igjen gått noe tilbake, men har de siste
årene ligget stabilt på omkring 4 300 personer. Ser en nærmere på befolkningsutviklingen
innen kommunen i den samme tidsperioden, er det tettstedet Rena som har fått tilflytting.
Utbyggingen på Kirkeberget, Tallmoen og Lappstufeltet fra midten av 1990-årene samt
boliger og leiligheter i sentrum har økt i denne perioden. Grender som Osen og Deset har
hatt en forholdsvis stor tilbakegang. Den samme utviklingen har man også hatt i de øvrige
deler av kommunen, når man ser disse under ett.
Innbyggere pr. 1.1.2010: 4285. Det ser ut til å kunne bli stabilt evt. en svak økning i årene
framover, men prognosene for befolkningsutviklingen i Åmot kommune vil ha relativt
stor usikkerhet. Kommunen kan i meget stor grad bli berørt av omstillinger i Forsvaret.
Det er i dag ikke noe som tilsier at Forsvarets aktivitet innen kommunen vil trappes ned,
snarere tvert imot. Særtrekk i Åmot kommunes sysselsettingssituasjon er en relativt høy
landbruksandel, stor andel statlige arbeidsplasser (Forsvaret/Høgskolen) og en beskjeden
reiselivssektor.
Åmot kommune har relativt stor pendling, både i form av bosatte i Åmot som arbeider i
andre kommuner, og i form av innpendling fra andre kommuner. Det er en betydelig handelslekkasje
fra Rena til Elverum og pendlingen mellom de to kommunene er også relativt
stor.
Side 23 av 49

Figuren under viser befolkningsutviklingen i kommunen basert på middels vekst.
Figur 4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommune basert på middels vekst.
Side 24 av 49

Kartet under viser bosettingsmønsteret i Åmot kommune.
Befolkningsdata pr. 1.1.2002.
Side 25 av 49

4.2 Prognosert energiutvikling
4.2.1 Energibruk
For prognosering tas det utgangspunkt i 2008.
4.2.1.1 Elektrisitet
Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen under med utgangspunkt i befolkningsstatistikken
fra Statistisk sentralbyrå.
Tabellen er satt opp slik at det er forbruket pr. innbygger det prognoseres etter.
Middels nasjonal vekst er satt opp som utgangspunkt.
Elforbruk 2010
Innbyggere 31.12.2010
Elforbr. pr. innb. 2010
90,19 GWh
4317 innbyggere
20,9 MWh
Progn. årlig økn. pr. innb. 0 %
År
Folketall -Middels
nasjonal vekst
Energiforbruk
pr innbygger i
MWh
Forbruk i
GWh
2011 4317 20,9 90,2
2016 4362 20,9 91,1
2021 4433 20,9 92,6
2026 4536 20,9 94,8
2031 4601 20,9 96,1
Tabell 4.2 Prognosert elforbruksetterspørsel
I Regional kraftsystemutredning er det prognosert uforandret elforbruk i perioden 2009-
2018 for transformatorstasjonene Osa og Rena (Nesvangen), mens det er prognosert 1 %
økning på Rødsmoen.
I tillegg til Forsvarets etableringer i Rena leir og Regionfelt Østlandet er en del hytteutbyggingsprosjekter
som vil bidra til økt etterspørsel etter elektrisitet de nærmeste årene i
Åmot kommune, spesielt i Osen.
4.2.1.2 Andre energikilder
For de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å kunne sette opp en
prognose.
Etter at det i perioder er blitt rettet søkelys på strømpriser og vannmangel i magasinene,
er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor forventes produksjonen av slik brensel til
å øke.
Bortsett fra Forsvarets etableringer i Rena leir og Regionfelt Østlandet er det lite som tyder
på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen i Åmot kommune de nærmeste årene,
men det går mot en omlegging fra olje til biobrensel. Oljeforbruket vil gå ned da dette
allerede er og videre vil bli erstattet av biobrensel.
I Rena sentrum er det satt i drift en ny sentral basert på biobrensel og det er planer om
videre utbygging nordover. Høyskolen i Hedmark og nye leiligheter til Forsvarsbygg vil
Side 26 av 49

være naturlige og viktige ved en videreføring i tillegg til andre bygg i sentrum. Produksjonen
vil kunne dekke et varmebehov på ca. 5,4 GWh/år.
I Rena Leir er det gått over fra olje til biobrensel i en ny flisfyrt energisentral. Her er det
åpnet for i alt 1000 m² bebygd grunn, hvilket innebærer en betydelig reserve for mulige
utvidelser.
Bioenergi i Åmot
Bilde: Fjernvarmesentral i Rena sentrum
Omlegging til fornybar energi i Rena leir og Rena sentrum vil også senke terskelen for
andre prosjekter og aktiviteter.
Ønske om etablering av fjernvarmeanlegg begrunnes blant annet i:
Biobrensel er et miljøvennlig brensel basert på skogråstoff ”ny fornybar energi”.
Dette er politisk erklært som et satsningsområde, med forankring i kommune,
fylkeskommune, fylkesmannen og på Stortinget.
Forsvaret har erklært intensjon om bruk av miljøvennlig energi i Rena leir (bioenergi).
Etablering av bioenergisentraler vil gi miljøvennlig brensel og en bedre utnyttelse av lokale
skogresurser.
På Kirkeberget er det to bygg av litt størrelse som har vannbåren varme. Dette er Åmot
ungdomskole og Åmot barneskole. Her kan man tenke seg et lite nærvarmenett hvor man
kobler sammen byggene mot en felles energisentral.
Side 27 av 49

Åmot barneskole og Åmot ungdomskole (foto; SWECO Norge AS)
På Hovdmoen er det en rekke bygg med vannbåren varmeanlegg, Norlandia Hotell Østerdalen,
besinstasjonen Hydro Texaco, Industihall 1, verksted og kontor til entreprenør John Galten,
buttiklokale til byggvarefirmaet Trond Stensberg AS. Dette er bygg som kan kobles sammen i
et mindre nærvarmenett som således kan konverteres til oppvarming basert på bioenergi.
Hovdmoen (foto; SWECO Norge AS)
I Osen er det også kommet forslag om en løsning med felles energisentral og nærvarmenett
for byggene Osen barneskole, Osvangen samfunnshus, Osen aldershjem, gamle samvirkelaget
og Osen skogskole.
Side 28 av 49

Osen (foto; SWECO Norge AS)
På Deset benytter Deset skole vannbåren varme. Deset Grendehus ligger vegg i vegg,
men dette har ikke vannbåren oppvarming. Det er foreslått at man kan vurdere mulighetene
for å etablere et punktvarme bioenergianlegg i eksisterende bygg på Deset skole og
barnehage.
Deset skole og Deset Grendehus (foto; SWECO Norge AS)
Det kan også tenkes på gårdsvarmeanlegg da det er flere gårdsbruk som nytter vannbåren
oppvarming. Dette er i mange tilfeller bygg som har gode forutsetninger for konvertering
til bioenergi.
Side 29 av 49

Utviklingen i skogbruket gjør at flere sortimenter pga. av sonepriser og generell prisutvikling
vil kunne være aktuelle til bruk innen bioenergi. Uttak av virke fra rydding av kraftlinjer
kan være en mulighet da veksten her uansett må begrenses på grunn av el-sikkerhet.
Prosjektet med biobrenselanlegg i Rena leir var et av prosjektene som fikk tilsagn om støtte
hos ENOVA gjennom varmeprogrammene i 2003.
Når det gjelder andre energikilder, produseres det også ved og annen biobrensel i kommunen.
4.2.1 Energioverføring
4.2.2.1 Elektrisitet
Regionalnett:
Både ledningen Elverum – Rena og Koppang – Rena er for svake til å dekke forbruket i
tunglast. Linjene ble bygget i 1950- og 60-åra. Forsyningen er derfor avhengig av 66 kV
ledningen Osa – Løpet – Rena. Treviklingstransformatoren i Osa er også begrensende for
forsyningen av Rena i situasjoner da Koppang må forsynes fra Rena eller Løpet kraftverk
er ute av drift eller har redusert produksjon.
Distribusjonsnett:
Lav- og høyspenningsnettet i Åmot kommune er både av eldre og nyere dato og det er
derfor nødvendig å gjennomføre en del reinvesteringer de nærmeste årene. Dette gjelder
blant annet i høyspent distribusjonsnettet til Osdalen og deler av Åsta Øst.
Det foreligger planer om overgang til 22 kV spenningsnivå også for Rena sentrum som i
dag har 11 kV driftspenning. Dette vil medføre at Nesvangen transformatorstasjon kan avvikles
ved overføring av transformeringsbehovet til Rødsmoen transformatorstasjon, som
også har nedtransformering fra 66 kV til 22 kV. Imidlertid vil denne prosessen kunne ta i
størrelsesorden 10–20 år. Da det krever betydelige investeringer i 22 kV kabelnett i Rena
sentrum og boligområdene på Kirkeberget.
4.2.2 Energiproduksjon
4.2.3.1 Elektrisitet
Det er ingen planer om nye, større vannkraftverk i kommunen. Deset kraftverk er på planleggingsstadiet.
Årlig kraftproduksjon er estimert til 12-13 GWh. Det er planer om et
mikrokraftverk i Ingeborgbekken ved Nordre Løsset men disse planene er ikke konkrete
ennå.
NVE har gjort tekniske vurderinger av potensialet for oppgraderinger og utvidelser av eksisterende
kraftverk. I Åmot er Løpet og Osa kraftverk analysert og dette viser at det finnes
potensial for yterligere 18 GWh/år i Løpet og 36 GWh/år i Osa. Det er også sannsynligvis
et potensial i Løa da det eldste kraftverket kjører med originalt maskineri fra 1911.
Dersom man gjennomfører en oppgradering av vannveiene og flytter inntaket lengre oppstrøms
vil man antagelig vis kunne hente ytterligere 1 GWh/år fra dette kraftverket. Det
er også søkt om konsesjon for Hovda kraftverk på grensen mellom Åmot og Stor-Elvdal
(søkt ytelse 7,7 MW, midlere produksjon 23,2 GWh/år).
Åstaelva er eneste vassdrag i Åmot som av Stortinget er varig vernet mot kraftutbygging.
(Verneplan I, 1973). Hovda-/Hemla-vassdraget ble foreslått varig vernet mot kraftutbygging
i 1985 av kommunestyret, men står fortsatt i venteposisjon med hensyn til utbygging
i Samla Plan (statlig oversiktsplan for vassdrag med hensyn til kraftutbygging).
Side 30 av 49

5 Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak
5.1 Potensial for mikro-, mini- og småkraftverk
NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og
10000 kW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og
digitale kostnader for anleggsdeler.
Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000–9999 kW, 50–999 kW under
3 kr/kWh, 1000–9999 kW under 3 kr/kWh, 50–999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh og 1000–
9999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh.
Definisjon: Småkraftverk 1000–10 000 kW, minikraftverk 100–1000 kW og mikrokraftverk
under 100 kW.
Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.1 viser potensialet for småkraftverk
i Åmot kommune.
Samlet plan
50–999 kW
under 3
kr/kWh
1000–9999
kW under 3
kr/kWh
50–999 kW
mellom 3 og 5
kr/kWh
1000–9999
kW mellom 3
og 5 kr/kWh
Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh
0 0 0 2 1,6 6,7 2 4,6 18,8 7 2,1 8,5 0 0 0 11 8,3 34
Tabell 5.1 Potensialet for småkraftverk i Åmot kommune
Sum
Side 31 av 49

Kartutsnittet under hentet fra NVEs atlas over potensialet for små kraftverk der de fire
prosjektene som er angitt med rødt med utbyggingsdata i tabellen under er de som er kalkulert
med utbyggingspris under 3 kr/års-kWh.
Rec
KRVID
NEDB–
FELT
VANN–
FORING
DL
DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUK–
SJON
TOTAL–
KOST
PRIS–
PRKWH
VASS–
DRAGNR
1 002.z_1913 25,51 1,01 2800 293 280 573 3536 14,46 22804 1,58 002.JC3Z
2 002.z_1927 9,36 0,23 2600 391 281 672 1067 4,37 9891 2,27 002.JD1
3 002.z_1930 20,02 0,41 1250 157 281 437 767 3,14 7307 2,33 002.JD1
4 002.z_1964 9,32 0,24 2200 298 317 616 871 3,56 9220 2,59 002.JC7
En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet
er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger,
men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt.
Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke
klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning
i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være
mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne
bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt.
Side 32 av 49

Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet
viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil
være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter.
Det største av disse prosjektene (i Deia-vassdraget, nr. 1 i tabellen) er under vurdering.
Glesåa kraftverk (nr. 2 og 3) ble idriftsatt i januar 2009. Ytelse 2 MW. Midlere produksjon
ca. 6,6 GWh/år.
5.2 Oversikt over byggeområder i kommunen
Boligområder
Det er i kommuneplan 2002 – 2012 laget følgende prognose for boligbygging i Åmot
kommune 2002 – 2012:
Rena tettsted
Osen
Deset
Annen spredt boligbygging
Totalt
135 boliger
10 boliger
5 boliger
20 boliger
170 boliger
Det er i boligprognosen ikke konkretisert antall nye boliger i Haugedalen, men det antas å
bli beskjedent. Det aller meste av boligbyggingen vil finne sted i Rena tettsted. Fordelingen
av boligbyggingen i grendene (Osen, Deset, Åsta, Haugedalen) er gjort etter skjønn, og
det er få holdepunkter for hva som vil skje. Det er byggeklare tomter på disse stedene, og
alt avhenger av om noen ønsker å bygge og bo der. I forbindelse med etableringen av Rena
leir ble det antatt at 60 % av boligene skulle bygges innen 2005, resten jevnt på de
siste 7 årene. Erfaringene fra Rena leir så langt er at antallet bosatte er blitt lavere enn
hva en antok tidligere. En betydelig andel av Forsvarets ansatte er i dag pendlere og ikke
fast bosatte i kommunen.
I forbindelse med etableringen av Rena leir la kommunen til rette for en betydelig innflytting
og boligbygging i kommunesentret. Kommunen sitter derfor i dag med et godt tilbud
på byggeklare tomter på Kirkeberget fordelt på flere boligfelt ca. 90 tomter. Kirkeberget
Vest ca. 100 tomter/ikke opparbeidet, Lappland ca. 40 tomter, Vingårdsløkka og Grinihagen
er eksempler på andre områder som kan bygges ut.
I kommuneplanen 2002 – 2012 åpnes Rena sydover mot Glomma. Rena Kartonfabrik har
etterlatt seg en stor bygningsmasse og en betydelig eiendom langs Glomma og Rødstjernet.
Den østre delen av fabrikkbygningen er nå revet og har gitt blass til nye leiligheter.
Rena syd er foreslått som et nytt, viktig utviklingsområde for sentrumsnære boliger og
miljøvennlig næringsutvikling, men varehandel forbeholdes sentrumskjernen. Det legges
opp til rene boligkvartaler i tillegg til næringskvartaler og kvartaler med blandet sentrumsforhold.
Både i Osen, Deset, Haugedalen og Åsta er det ledige boligtomter. I Osen og Deset åpner
også planen for spredt bolig- og hyttebygging utover dette. Det er også vist muligheter for
spredt bolig- og hyttebygging i andre deler av kommunen.
Oversikt over ledige tomter i Deset, Haugedalen, Osneset, Åsta Vest, Rena med
Lappstufeltet, Tallmoen 1-4 og Tallmoen Øst finnes på kommunens hjemmesider
”www.amot.kommune.no”. For flere opplysninger kontakt kommunens servicekontor på
telefon: 62 43 40 00.
For å se hvilke utfordringer som vil komme i framtida, er det nødvendig å vite hvor og når
det bygges og hvor stor utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det er
vanskelig å fastslå dette år i forveien. Det er veldig avhengig av utbygger om det skjer
Side 33 av 49

noe eller ikke. Derfor settes det ikke opp en mer detaljert oversikt per år. Det er usikkert
hvor mange som kommer hvor og når.
Fritidsbebyggelse
Det finnes ca. 1400 fritidsboliger i kommunen. I tillegg kommer det en del bolighus som
benyttes som fritidsboliger. Det største hytteområdet i kommunen er Skramstadsetra med
nærmere 400 hytter. De største regulerte utbyggingsområdene er Furutangen og Digeråsen.
Som en følge av Forsvarets etableringer øst i Åmot kan vestfjella i Åmot (vest for RV
3) bli mer attraktive som hytteområder.
Osenområdet
Det er etablert og planlagt flere områder for fritidsbebyggelse ved og i nærheten av Osensjøen.
Der det største er Furutangen i Osdalen øst for elva Nordre Osa med ca. 400 tomter
og alpinanlegg.
Digeråsen hytteområde
Området omfatter ca. 200 hyttetomter av høy standard.
Bilde: Digeråsen med alpinsenteret
Bilde: Hemmelfjellet
Som del av en langsiktig strategi ønsker kommunen å utnytte potensialet som Digeråsen –
Engulvsfjellet har som turist- og friluftsområde, herunder tilrettelegging for ny hyttebygging.
Hovdmoen hytteområde v/Golfbanen
Hytteområdet er mer enn halvveis utbygget etter gjeldende kommunedelplan.
Åsmora
Området er regulert men ikke utbygget.
Det er avsatt 82 tomter.
Skramstadsætra
Det legges opp til fortetting i området ved Skramstadsætra.
Også i området mellom Skramstadsætra
og Digeråsen er det planlagt hytteutbygging.
Bilde: Skramstadsetra
Side 34 av 49

Det kan forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt og
i etablerte hyttefelt hvor man ønsker standardheving. Tidligere ble hytter oftest bygd med
enkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking og solcelle
til lys, har vært mye brukt. Trenden i seinere år er imidlertid at folk ønsker tilnærmet
samme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp blir mer og mer vanlig.
Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativ lav brukstid. Andre former for ledningsbundet
energi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være konsentrert
utbygging av for eksempel leiligheter, servicebygg med mer, hvor man kan vurdere
nærvarmeanlegg.
Hovdmoen industriområde
Her er det foreslått å utvide eksisterende industriområde betydelig mot nord, slik at kommunen
har industritomter å tilby ved behov.
5.3 Framtidige utfordringer og tiltak
Det er lett å velge bort eller ikke våge å velge noe som framstår som nytt og usikkert. En
ting er rapporter og erfaring fra andre steder, men tillit bygges lettere med lokale anlegg
og kjente aktører. Dette er også tanken bak "Bioprosjekt i Åmot". Rena Leir og Forsvarets
etablering med ny energisentral basert på biobrensel, samt nytt fjernvarmeanlegg i Rena
sentrum er en unik mulighet til å etablere referanseprosjekter.
Forandring kommer ikke av seg selv. Det er viktig at saksbehandlere og politikere har
nødvendig kunnskap slik at nye løsninger kan behandles på linje med eksisterende. Nye
løsninger trenger normalt tid til forankring. På kort sikt vil det ofte være lettest å velge
tradisjonelle løsninger. Jo mindre kunnskap de involverte har om nye løsninger, jo mer
usikkert og risikofylt vil de nye løsningene framstå.
Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostanden etter en tid. Dette
kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk
oppvarming.
Åmot kommune og resten av konsesjonsområdet til Eidsiva er av de områdene i landet
med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene.
Rena leir har et stort energibehov og det har nå blitt montert et nytt fjernvarmeanlegg
basert på biobrensel.
Rena Kartonfabrik har preget Rena Syd i nesten 100 år og har vært premissgivende for
utviklingen i området over lang tid. I denne tiden har Åmot gått fra å være et samfunn
mest basert på industri til å være et samfunn mye basert på offentlig virksomhet.
Etter nedleggelsen av Kartonfabrikken har mulighetene for utviklingen av sentrum forandret
seg og det ligger et utviklingspotensial i Rena Syd. Grunnlaget for det totale effektbehovet
i området er i dag anslått til ca. 0,9 MW.
Hovedutfordringene for Eidsiva Nett AS i Åmot blir å kunne opprettholde energiforsyningen
i de grisgrendte områdene hvor den tekniske levetiden på nettet begynner å ta slutt. I regionalnettet
er det 66 kV linjene Rena – Koppang og Rena – Elverum som begynner å bli
gamle. Det er planer om å reinvestere 66 kV linjen Rena – Koppang.
En omfattende innsats med skogrydding og bruk av isolerte faseliner på alle nye linjer har
gitt gode resultater når det gjelder tidligere strømbrudd pga. trepåfall ofte som følge av
tung snø.
Side 35 av 49

6. Referanseliste
Vi ser at referanselisten kan være noe mangelfull i angivelse av benyttet kildestoff. Dette
søker vi hele tiden å forbedre. Vi setter pris på om berørte aktører tar kontakt for å korrigere
for neste års versjon.
Kilder:
Kommuneplan 2002-2012, Åmot kommune
Varmestudiene 2003, ENOVA
Statistisk Sentralbyrå sine databaser (www.ssb.no)
Veileder for lokal energiutredning, NVE
REN kraftsystemutredning
Plan- og bygningsloven
Planbok, Sintef
Energi i kommunene, NVE 2000
NVE-Småkraftverk-kartlegging (www.nve.no)
Solør Bioenergi (www.solorbioenergi.no)
Side 36 av 49

7. Vedlegg
7.1 Vedlegg 1: Forklaring av statistikken
7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene.
7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk – generell beskrivelse
7.4 Vedlegg 4: Internasjonale og nasjonale energirammer
7.1 Vedlegg 1: Forklaring av statistikken
Tallene for 2003-2008 er hentet frem av fra Eidsivas egne statistikker. 2000-, 2001- og
2002-tallene er hentet fra innrapporterte tall til NVE. Fordelingen mellom de ulike forbruksgruppene
for 2003 og 2004 er benyttet også for 2000-2002 da disse ikke er fordelt
på kommune og forbrukskode.
Har benyttet innrapporterte tall som grunnlag for totalen for hele Eidsiva. Tallene fra 2003
mottatt av Markedsavdelingen viste at forbruket for Forestia Braskereidfoss ikke var tatt
med. Dette er lagt til ved utregning av fordelingen mellom de ulike kommunene og sluttbrukergrupper.
Ellers er ikke tallene endret. Det er benyttet fordeling og totalt innrapportert
forbruk for 2003 i stedet for tallene fra Markedsavdelingen.
Tallene for 1991 og 1995, som var med i tidligere utredning, er utelukket på grunn av mye
usikkerhet fra SSBs og Eidsivas side.
Forbrukstallene for andre energikilder enn el er hentet fra REN/SSB. Disse er det ikke gått
noe mer gjennom.
Statistikken er temperaturkorrigert. Graddagstallene ble hentet inn på met.no. I benyttet
beregningsmetode brukes gjennomsnittsverdi for de siste årene for beregning av referanseverdi.
Dette kan medføre endringer i de temperaturkorrigerte tallene fra år til år grunnet
endringer i referanseverdien.
I tallene fra SSB, REN og NVE vil det være noe usikkerhet. Spesielt i forbrukstallene for
andre energikilder enn elektrisitet.
7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene
Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser
Det ideelle er at energien produseres og brukes på samme sted, men i mange tilfeller er
det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom
en energiinfrastruktur.
Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er
vanskelig å forsvare økonomisk. Når det gjelder elektrisitet, er det utbygget en infrastruktur
som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens det for fjernvarme er gjort større investeringer
i senere år for å få bygd ut nett for distribusjon.
Situasjonen er likevel ikke ensartet. For eksempel kan man i solrike land få god utnyttelse
av solenergi uten utbygd infrastruktur til oppvarming av vann.
Elektrisk energi - vann
Side 37 av 49

Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass.
I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk.
Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikke fornybar
når den kommer fra termiske kraftverk. Det er i hovedsak slike kraftverk i sentraleuropa.
Norge har hatt netto import av elektrisk kraft i fyringssesongen de senere årene.
Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap
til omgivelsene.
Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning
og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming
av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde.
Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa.
Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste
årene.
Fordeler:
Ulemper:
Allerede etablert en infrastruktur.
God erfaring.
Kostnadseffektiv metode.
Med hensyn på utslipp av miljøfarlige gasser er dette en meget god løsning.
Infrastrukturen krever arealmessig stor plass.
Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge.
Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer
elektrisk energi enn vi kan produsere.
Bioenergi
Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall,
ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og
deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennom luft- eller vannbårent
anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Foredlet biobrensel er typisk pellets
og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved.
Bilde 7.1 Pellets
Side 38 av 49

Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk:
Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger
og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir
det.
En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen
er luftbåren.
Bilde 7.2 Pelletskamin
En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg
i et bygg.
Det årlige uttaket av bioenergi i Norge ligger på ca. 16-17 TWh, noe som er ca 6% av det
årlige energibehovet i Norge. Beregninger viser at det nyttbare potensialet - dvs. den
mengden som det er teknisk, økonomisk og økologisk forsvarlig å ta ut - kan dobles til 30-
35 TWh per år.
Bilde 7.3 Børstad Varmesentral i Hamar.
Bilde 7.4 Biokjelen på Børstad under montering
Fordeler:
Ulemper:
Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket.
Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ
til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene.
Forholdsvis rimelig.
Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart.
(Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet).
Side 39 av 49

Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en
for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger).
Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer
tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag.
Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets
varmekunder.
Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering.
Varmepumpe
En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,
jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig
at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg),
slik som sjøvann og berggrunn.
Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi.
Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren
installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale
anlegg.
Fordeler:
Ulemper:
Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ
de siste 10 årene.
Lave driftskostnader.
Miljømessig et godt alternativ.
Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner.
Man trenger regelmessig vedlikehold (panelovner trenger nesten ikke dette).
Petroleumsprodukter
Olje er en ikke-fornybar energikilde. Energien produseres ved forbrenning, og varmen kan
distribueres gjennom luft eller et vannbåret anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg.
Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO 2 til atmosfæren. Forbrenning
av CO 2 gir også forurensning til omgivelsene som NO x , SO 2 , partikler og støv.
Fordeler:
Lave driftskostnader.
Ulemper:
Gir økt utslipp av klimagass
Gir økt utslipp av forurensende partikler
Gamle anlegg representerer en forurensning
Begrensede reserver
For mindre anlegg i ytterkanter hvor tilkobling til nettet blir svært kostbart, kan bensin/diesel
aggregat være en grei løsning for å dekke elektrisitetsbehov. Ellers vil det stort
sett bare være aktuelt som nødstrøm.
Spillvarme
Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann
uten at det utnyttes til andre formål.
Side 40 av 49

Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen.
Fordeler:
Ulemper:
Solenergi
Utnytter allerede produsert energi.
Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen.
Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis det ikke
er bygget alternativ energiforsyning.
Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt.
Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn
potensielt tilgjengelig energimengde.
Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på
jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i
storskala har en ennå ikke lykkes med.
Energiløsningen som typisk anvendes i dag:
Elektrisitetsproduksjon.
Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning.
Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem.
Bilde 7.5 Solcellepanel
Fordeler:
Utnytter en evigvarende energikilde.
Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig.
F. eks. på hytter og fritidshus.
Ulemper:
Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning.
Naturgass
Naturass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og
overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker
via en utbygd infrastruktur eller via transportmidler. Gassen forbrennes på stedet og produserer
varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem.
Side 41 av 49

Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av
varme og elektrisitet.
Fordeler:
Ulemper:
Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere
gassen allerede ved ilandføringsstedet.
Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor
skala til utlandet i dag.
Ikke fornybar energikilde.
Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon.
Klimagassutslipp.
Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor man
har store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter og storkjøkken.
Vindkraft
Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. En utfordring i Norge med
vindkraft er at ressursene ofte ligger langt fra lastsentrene eller sterke punkt i sentralnettet.
Slik krever storstilt utbygging mange plasser store investeringer i kraftnett. Dette er
investeringer som dels ser ut til å komme på plass ved at Statnett bygger nye forbindelser
i sentralnettet.
Vindkraft er sterkt voksende på verdensbasis. Ved utgangen av 2009 var det installert ca
159 GW vindkraft i verden, ved utgangen av 2010 hadde installert vindkraft i verden økt
til 194 GW.
Bilde 7.6 Vindmøller på Hitra
Fordeler:
Fornybar energikilde.
Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk
verdi er tidligere antatt å være 76 TWh. Flytende offshore vindkraft er en
teknologi under utvikling som har potensial for å øke mulig vindproduksjon drastisk
i forhold til teoretisk verdi på 76 TWh.
Ulemper:
Gir et inngrep i landskapet – estetisk innvirkning.
Side 42 av 49

Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt
marked og mer gunstige rammebetingelser kan endre på dette.
Kullkraft
Kullkraft har vært den mest voksende energikilden i verden i en del år først på 2000 tallet
(se figur 7.7). Årsaken er stor tilgang på ressurser, store reserver, lett å transportere, relativt
lav kostnad og sterk økning i energibruk i folkerike land som for eksempel Kina og
India. Det er forventet at bruken av kullkraft også i tiårene fremover vil øke men at veksten
vil flate ut. Som med olje og naturgass benyttes kull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft
slipper normalt ut betydelig mye mer CO2 som et tilsvarende gasskraftverk når man
ser vekk i fra mulig CO2 håndtering. I en del tilfeller snakker man i størrelsesorden 2
ganger mer.
Figur 7.7 Prediksjon av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2035 (reelle tall til og med 2008).
Kilde: US Energy information administration
(http://www.eia.gov/forecasts/ieo/world.cfm, gyldig 20/1 2012)
Fordeler:
Lave kostnader
Store ressurser
Lett å transportere
Ulemper:
Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagass
Gir økt utslipp av forurensende partikler
Gamle anlegg representerer en forurensning
Side 43 av 49

Kjernekraft
Kjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp av klimagasser
i verden i dag og forventet økning i de neste tiårene (se figur). I praksis er det
trolig bruk av alternativer til fossilt brennstoff som kan få bukt med klimagassutslippene.
Det er lite trolig at man med økning i verdens befolkning og økonomisk utvikling i utviklingsland
vil bruke mindre energi. Kjernekraft er derfor aktualisert gjennom at disse i drift
ikke slipper ut klimagasser som karbondioksid eller metan og samtidig kan produsere elektrisk
kraft i stor skala med etablert teknologi. Kjernekraft utnytter kjernefysiske prosesser
til å produsere varme som igjen kan drive en dampturbin og produsere elektrisitet. Et
kjernekraftverk er altså et varmekraftverk med kjernefysisk materiale som brennstoff.
Man er avhengig av god kjøling av reaktoren og sterke sikkerhetstiltak for å hindre radioaktiv
forurensing. Kjernekraft har et enormt forurensingspotensial både under drift og på
grunn av avfallshåndtering, noe som er deler av årsaken til at utbyggingen i det meste av
den vestlige verden har stanset opp.
Fordeler:
Etablert teknologi
Kan bygges i stor skala
Kan gi nasjoner uavhengig energiforsyning (fjerner politiske pressmiddel fra andre
land)
Gir ikke klimagassutslipp i vanlig drift
Ulemper:
Enorme konsekvenser om noe går helt galt under drift (slik man nesten fikk et eksempel
på under tsunamien i Japan i 2011)
Avfallshåndtering av radioaktivt materiale (både langtidslagring og sikring under
transport og lagring slik at materialet ikke kommer i gale hender)
Vil alltid ha et potensial å gi muligheter for styresmakter eller andre med feil hensikter
å kunne skade, enten ved forurensende materiale eller muligheter for atomvåpen
Figur7.8 Prediksjon av utviklingen i utslipp av klimagasser. Kilde: US Environmental Protection Agency
(http://www.epa.gov/climatechange/emissions/globalghg.html gyldig 20.01.2012)
Side 44 av 49

7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere
energibruk
Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en
effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet.
Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å:
Redusere energiforbruket.
Benytte alternativ energi til oppvarming.
Tar vare på miljøet.
Endring av holdninger
Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land
har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor.
Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon
av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger.
Dette er tiltak som for eksempel:
Reduksjon av innetemperatur i bygninger.
Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger.
Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger.
Reduksjon av temperatur på varmtvann.
Bruk av lavenergipærer.
Slå av belysning i rom som ikke er i bruk.
”Intelligent hus” – muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk
osv.
Forskning (Varmestudien 2003, ENOVA) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk
eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring
å markedsføre energieffektive løsninger.
Bruk av tekniske styringer/løsninger.
Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad.
De mest avanserte består av ”intelligente” styringer som regulerer energiforbruket og
andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer.
Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av
strøm.
Fordeler:
Ulemper:
Reduserer elektrisitetsforbruket.
Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning
med allerede etablerte løsninger.
Bruk av alternativ energi
Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 7.2 kan en redusere bruken av
elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse
kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger,
noe som er populært ellers i Europa.
Side 45 av 49

Millioner tonn oljeekvivalenter
7.4 Vedlegg 4: Energirammer
7.4.1 De internasjonale energirammene
Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder.
14000,0
Verdens energiforbruk
12000,0
10000,0
8000,0
6000,0
4000,0
2000,0
Fornybart
Atomkraft
Vannkraft
Kull
Naturgass
Olje
0,0
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
År
Figur7.9 Fordeling mellom ulike energikilder
Ca 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og
naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 % av
verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv.
produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i 2010.
IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til
IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten
av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større
rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i 2014.
Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg
fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Senere i 2007 ratifiserte
Australia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt
nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige
miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder
som kan være bærende på lang sikt i fremtiden.
På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man
skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i kraft i 2020.
Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindende klimaavtale.
Side 46 av 49

7.4.2 De nasjonale energirammene
Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer
enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2010 var utslippene 8 % over
1990-nivået.
Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene.
Figur7.10 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå)
Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden.
Elektrisitet ,hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % av
forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010).
Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i 2010. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme
nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold.
Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon
fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i
2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse
på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere
energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med
ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge.
Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin
på 26 MW ble åpnet i 2010. Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelforbindelse til
Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsforbindelser i emning, for eksempel
en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW som planlegges idriftsatt i 2014.
Man har til nå også hatt en relativt svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av
småkraft, vindkraft, og andre fornybare energikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom
det er innført en ordning med grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir
betydelig økonomisk incentiv for utbygging frem til 2020. Norske myndigheter anslår at
sertifikatordningen vil gi ca 13 TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sve-
Side 47 av 49

ige som Norge får felles sertifikatmarked med). Mer om grønne sertifikater kan man finne
på internettsidene til NVE (www.nve.no).
Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samt overføringskapasitet,
med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon har man også tatt
økende hensyn til at ny produksjon skal gi lavere utslipp av drivhusfremmende gasser.
Kabelforbindelsene til Nederland og Danmark gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår,
og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør.
I Norge jobbes det også for en mer effektiv energibruk. Det er besparelser på å endre forbruksmønsteret
for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Enova er et statsforetak som
fremmer tiltak for strøm/energibesparelser (for eksempel med å gi støtte til konkrete prosjekter).
Side 48 av 49

Definisjoner og begrepsforklaringer
Effekt måles i (k)W og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon.
Energi måles i (k)Wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever
en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kW, er energibruken i løpet av et år 10 kW x 8
760 timer = 87 600 kWh.
Biobrensel er et råstoff som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes
til varme og/eller elektrisitet.
Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert
varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er
tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett).
Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til
mobile formål (transport) inngår ikke i dette.
Side 49 av 49