lokal energiutredning for kongsvinger kommune ... - Eidsiva Nett AS

More documents

Recommendations

Info

Figur 25 .Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i 2005. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med opp til 300 MW kapasitet som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Mot slutten av 2007 vil man også igangsette en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er også en stadig svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet. I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. Det er også mye å besparelser å på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig fra 2010 er målet at det skal produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. 36
Andre stikkord: Modernisere og oppruste vannkraftanleggene Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10000 kW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000-9999 kW, 50-999 kW under 3 kr/kWh, 1000-9999 kW under 3 kr/kWh, 50-999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh og 1000-9999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 4.2 viser potensialet for småkraftverk i Kongsvinger kommune. Tabell 5.1 Potensial for småkraftverk i Kongsvinger kommune. Samlet plan 50-999 kW under 3 kr/kWh 1000-9999 kW under 3 kr/kWh 50-999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh 1000-9999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 1 2,2 12,9 0 0 0 0 0 0 2 0,2 0,7 0 0 0 3 2,4 13,6 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 37
Page 1 and 2: LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVING
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 5 and 6: 1 Formål lokal energiutredning og
Page 7 and 8: Den lokale energiutredningen for Ko
Page 9 and 10: 1.6. Energiråd Innlandet Energirå
Page 11 and 12: Figur 3 Arbeid i linjenettet Siden
Page 13 and 14: I gjennomsnitt bor det 16,6 innbygg
Page 15 and 16: Fjernvarmekonsesjonen til EBio Kong
Page 17 and 18: 3.2.1 Endring av holdninger Histori
Page 19 and 20: Tabell 3.2 - Temperaturkorrigert en
Page 21 and 22: Tabell 3.6 - Elektrisitetsforbruk i
Page 23 and 24: Figur 14 Utskifting av blank lavspe
Page 25 and 26: Figur 17 Brødbølfoss Kraftverk p
Page 27 and 28: Tabell 3.9 viser en oversikt over p
Page 29 and 30: totalt energiforbruk på antall inn
Page 31 and 32: Tabell 4.6 Prognosert forbruk, indu
Page 33 and 34: 4.3.2 Energiomlegging Omtrent 70 %
Page 35: Quadrillion British Thermal Units 5
Page 39 and 40: 5.3 Oversikt over utbyggingsplaner
Page 41 and 42: 5.3.2 Utbyggingsområder Kommunesty
Page 43 and 44: 3. Veileder for lokal energiutredni
Page 45 and 46: Figur 31 Pelletskjel Mulig økning
Page 47 and 48: Figur 32 Solcellepanel Fordeler: Ut
Page 49 and 50: Figur 34 Prediksjon av bruk av ener
Page 51 and 52: 7.2 Boligbyggeprogram Kongsvinger k
Page 53 and 54: Digerud Nedre Uregulert Privat/komm
Page 55 and 56: Vennersberg Status Eier/ Boenheter

lokal energiutredning for kongsvinger kommune ... - Eidsiva Nett AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?