lokal energiutredning for kongsvinger kommune ... - Eidsiva Nett AS

LOKAL 

ENERGIUTREDNING FOR 

KONGSVINGER 

KOMMUNE 

2009 

Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS 

Sist oppdatert 11.5.2010

Effekt måles i (k)W og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. 

Energi måles i (k)Wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. 

Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kW, er energibruken i løpet av et år 

10 kW x 8.760 timer = 87.600 kWh. 

Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan 

omformes til varme og/eller elektrisitet. 

Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. 

En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne 

bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). 

Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. 

Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 

2

Innholdsfortegnelse 

Innholdsfortegnelse ...................................................... 3 

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av 

utredningsprosessen ..................................................... 5 

1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven .......... 5 

1.2. Lokal energiutredning og formålet med denne ............................ 5 

1.3. Forankring i Eidsiva ................................................................................. 6 

1.4. Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning ................. 6 

1.5. Klimaplan .................................................................................................... 7 

1.6. Energiråd Innlandet ................................................................................ 9 

2 Aktører og roller ........................................................ 9 

2.1 Eidsiva energi .................................................................................................. 9 

2.1.1 Generelt ............................................................................................................................... 9 

2.1.2 Eierskap ............................................................................................................................... 9 

2.1.3 Lokalisering ...................................................................................................................... 10 

2.1.4 Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning .............................................................. 10 

2.1.5 Eidsiva Bioenergi AS ...................................................................................................... 11 

2.1.6 Øvrige aktører .................................................................................................................. 11 

2.2 Kongsvinger kommune .............................................................................. 12 

2.3 Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS ......................................................... 14 

3 Beskrivelse av dagens energisystem ............................ 15 

3.1 De mest vanlige energiløsningene ........................................................ 15 

3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk ............................ 16 

3.2.1 Endring av holdninger .................................................................................................. 17 

3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. .................................................................... 17 

3.2.3 Bruk av alternativ energi ............................................................................................ 17 

3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen .......... 18 

3.3.1 Energi bruk ....................................................................................................................... 18 

3.3.2 Energioverføring ............................................................................................................. 22 

3.3.2.1 Elektrisitet ................................................................................. 22 

3.3.2.2 Bioenergi ................................................................................... 23 

3.3.3 Energiproduksjon ........................................................................................................... 24 

3.3.3.1 Elektrisitet ................................................................................. 24 

3.2 Andre energikilder ............................................................................ 27 

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen ............... 28 

4.1 Befolkningsutvikling i kommunen ......................................................... 28 

4.2 Prognosert energiutvikling ....................................................................... 28 

4.3 Muligheter i kommunen for energieffektivisering, energisparing 

og energiomlegging. ........................................................................................... 31 

4.3.1 Energieffektivisering og energisparing .................................................................. 31 

4.3.2 Energiomlegging ............................................................................................................ 33 

5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak ................ 35 

3

5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer ........................................ 35 

5.1.1 De internasjonale energirammene .......................................................................... 35 

5.1.2 De nasjonale energirammene ................................................................................... 35 

5.2 Potensial for småkraftverk....................................................................... 37 

5.3 Oversikt over utbyggingsplaner ............................................................. 39 

5.3.1 Kommunens plansystem ............................................................................................. 39 

5.3.2 Utbyggingsområder....................................................................................................... 41 

5.4 Arbeid gjort i kommunen .......................................................................... 41 

5.4.1 Klimaplan 2009-2020 ................................................................................................... 41 

5.4.2 Enøk i kommunens bygninger .................................................................................. 41 

5.5 Fremtidige utfordringer og tiltak ............................................................ 41 

5.5.1 Generelle utfordringer .................................................................................................. 42 

5.5.2 Lokale utfordringer ........................................................................................................ 42 

6. Referanseliste ........................................................ 42 

7. Vedlegg ................................................................ 43 

7.1 Ulike energikilder......................................................................................... 43 

7.1.1 Elektrisk energi – vann ................................................................................................ 43 

7.1.2 Bioenergi ........................................................................................................................... 44 

7.1.3 Varmepumpe ................................................................................................................... 45 

7.1.4 Petroleumsprodukter .................................................................................................... 46 

7.1.5 Spillvarme ......................................................................................................................... 46 

7.1.6 Solenergi ........................................................................................................................... 46 

7.1.7 Naturgass .......................................................................................................................... 47 

7.1.8 Vindkraft ............................................................................................................................ 47 

7.1.9 Kullkraft ............................................................................................................................. 48 

7.1.10 Kjernekraft ..................................................................................................................... 49 

7.2 Boligbyggeprogram Kongsvinger kommune. ................................... 1 

4

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse 

av utredningsprosessen 

1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter 

energiloven 

Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og 

bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en 

markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for 

organisering av kraftforsyningen i Norge. 

I følge energilovens § 5 B – 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. 

Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. 

Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse 

til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et 

avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt 

til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen 

gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 

22 kV. 

Eidsiva har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner 

i Hedmark fylke, deriblant Kongsvinger kommune. 

Departementene har myndighet gjennom energilovens § 7-6 å gi forskrifter til 

gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og 

energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og 

denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med 

virkning fra 1. juli 2008. 

1.2. Lokal energiutredning og formålet med denne 

Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen 

kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. 

Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal 

bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og 

sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kV (66- 420 kV). 

Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: 

Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av 

miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på 

kort og lang sikt. 

Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, 

vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir 

langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. 

5

Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som 

er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 

Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 

1.3. Forankring i Eidsiva 

Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for 

gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør 

Nettutvikling Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig 

Langsiktig Plan Tone Nysæter. Eiliv Sandberg som har ledet prosjektet ”Grønn 

Varme fra Hedmarkskogen” hos Fylkesmannen i Hedmark, har også bidratt i 

prosjektet. 

Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, 

som ivaretar eierforholdet til prosessen. 

På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den 

plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en 

ledelsesforankring. 

Ansvarlig for selve utarbeidelsen av den lokale energiutredningen i 2009 for 

Kongsvinger kommune er Sivilingeniør Nettutvikling Lars Mangnes. 

1.4. Prosess for gjennomføring av lokal 

energiutredning 

Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for 

Kongsvinger kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert 

utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være 

ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen 

konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble 

utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige 

utredninger, inkludert for Kongsvinger, skal ferdigstilles innen 31.12.2009. 

Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for 

kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. 

Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst 

en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den 

oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang 

dialog om fremtidige energiløsninger i Kongsvinger kommune. Et referat fra 

møtet skal offentliggjøres. 

Som områdekonsesjonær i Kongsvinger kommune, har Eidsiva ansvaret for at 

lokal energiutredning blir utført for kommunen. Kongsvinger kommune og 

fjernvarmeselskapet Kongsvinger Fjernvarme AS har vært involvert i utforming 

og gjennomføring av utredningen. 

Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, 

fortsatte i 2005, 2006 og 2007. Pga. endring av forskriftene ble det ikke 

utarbeidet egen utredning for 2008. Oppdatert versjon av utredningen 

foreligger imidlertid nå for 2009. 

6

Den lokale energiutredningen for Kongsvinger kommune er lagt ut på 

hjemmesidene til Eidsiva Nett (www.eidsivanett.no) 

Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen kan 

følgende kontaktes: 

Lars 

Mangnes 

Eidsiva Nett 

AS 

Tlf. 

62 56 10 00 

email: 

lars.mangnes@eidsivaenergi.no 

Martin 

Almqvist 

Nils 

Petter 

Støver 

Jonassen 

Kongsvinger 

Kommune 

Eidsiva 

Bioenergi AS 

Tlf. 

62 80 80 00 

Tlf. 

91796935 

email: 

Martin.Almqvist@kongsvinger.kommune.n 

o 

email: 

NilsPetterStover.Jonassen@eidsivaenergi. 

no 

Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et 

faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Kongsvinger kommune. Dette 

materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være 

utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, 

Kongsvinger kommune og andre lokale energiaktører. 

Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse 

tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket 

nivå energiforbruket ligger på. 

1.5. Klimaplan 

Kongsvinger kommune har utarbeidet en klimaplan for 2009-2020. Den er 

vedtatt som kommunedelplan i kommunestyret den 18.juni 2009. Klimaplanen 

finnes på Kongsvinger kommunes hjemmesider på internett 

www.kongsvinger.kommune.no. (Planer og prosjekter -> Kommunedelplaner -> 

Dokumenter). Fra denne rapporten refereres følgende fra sammenfatningen: 

Kongsvinger kommune har som mål, gjennom miljøpolitikken, å ta sin del av 

ansvaret for å bidra til en bærekraftig utvikling. Kongsvinger kommune vil 

arbeide aktivt for å redusere sine klimagassutslipp i tråd med Klimaforliket i 

Stortinget i 2008. Dette innebærer at klimagassutslippene i 2012 skal være 9 % 

lavere enn klimagassutslippene var i 1990. Videre skal Kongsvinger kommune 

arbeide aktivt for å redusere sine klimagassutslipp med 30 % i forhold til 1990 

innen 2020. 

Utfordringene for Kongsvinger når det gjelder energi- og klimaspørsmål er 

spesielt tre forhold: 

For Kongsvinger er utslippstrenden slik at klimagassutslippene har økt med 14 

% fra 1991 til 2006. Dette er i motsetning til trenden hvor 103 av landets 430 

kommuner har en nedgang. Det er utslippene fra de mobile kildene som er 

hovedårsaken. 

Bygningsmassen fra 1970 og 1990 – årene, vesentlig blokkbebyggelse, har kun 

elektrisk oppvarming fra panelovner. Flere av disse blokkene har heller ikke 

pipe for fyring. Det medfører store kostnader å bygge disse om for vannbåren 

7

varme. Uten en vesentlig investeringsstøtte vil det ikke bli regningssvarende å 

bygge disse om. 

Kongsvinger har et stort trafikkvolum, mobil energiforbruk og utslipp av 

klimagasser fra vegtrafikk er stort sammenlignet med andre byer. 

Lokaltrafikken er dominerende i dette bildet. For å få redusert denne må det til 

bedre og attraktive løsninger med gang- og sykkelveger, kollektivtilbud og ikke 

minst et forbedret togtilbud for pendlere til Oslo. 

Et annet spesielt forhold for Kongsvinger er den store betydningen skog og 

skogsmark har for binding av CO2. I stående skog er det beregnet en binding 

av 

13,5 mill. tonn CO2. Tilveksten i skogen binder hvert år opp ca 540.000 tonn 

CO2, dette tilsvarer 6 ganger det samlede utslipp fra stasjonær forbrenning, 

prosessutslipp og mobile kilder/transport. Skogen representerer samtidig et 

stort 

potensiale for bioenergi. Potensialet for biomasse (GROT – greiner og topp) i 

Kongsvinger er stipulert til 93 GWH, regionalt 360 GWH. Når det gjelder 

biomasse 

fra halm er tilsvarende potensial 40 GWH. 

Klima- og energiplanen vil gi kommunen et strukturert verktøy til hjelp for å 

identifisere og nå klimaog energimålene. Hvor stor miljømessig gevinst 

Kongsvinger vil få, avhenger av i hvilken grad kommunen klarer å følge denne 

planen. 

Figur 1 Forsidebilde "Energi og klimaplan 2009-2020” vedtatt 18.juni 2009. 

8

1.6. Energiråd Innlandet 

Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt 

kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid 

mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det 

første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent 

Energy Europe-program. 

EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og 

kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om 

energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og 

private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til 

næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. 

I og med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere 

kontakt mellom EI og Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU 2009. En slik 

kontakt vil imidlertid bli opprettet i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige 

utredninger og energiutredningsmøter. 

2 Aktører og roller 

2.1 Eidsiva energi 

2.1.1 Generelt 

Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i 

Kongsvinger kommune. 

Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, 

overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets 

største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre 

har konsernet 160.000 kunder, 950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 

TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med 

linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 

2.1.2 Eierskap 

De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding 

AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), 

Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). 

Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 

%, mens Løten kommune eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 

kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. 

Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i 

figur 2. 

9

Drivkraft for oss i Innlandet 

9,8 % 

5,1 % 

9,4 % 

14,8 % 

16,8 % 

Hedmark Fylkeskraft AS 

Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS 

Oppland fylkeskommune 

Øvrige kommuner 

22,1 % 

22,1 % 

Hamar Energi Holding AS 

Ringsaker kommune 

Gjøvik og Østre Toten kommuner 

• Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner 

• Konsernresultat etter skatt i 2008 ble 763 

millioner kroner 

• Utbytte for 2008 ble 275 millioner kroner 

• 3,3 TWh produksjon 

• 20 heleide og 24 deleide kraftverk 

• 21 000 km nett 

• Totalt 160 000 kunder 

• 80 prosent markedsandel i eget nettområde 

(personmarkedet) 

• 950 ansatte 

Figur 2 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 

2.1.3 Lokalisering 

Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i 

Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, 

Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og 

Eidsiva Bioenergi AS. 

Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for 

produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. 

Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er 

vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg. 

2.1.4 Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning 

Eidsiva Nett består av tre seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling og Drift. 

Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet 

Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, 

planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. 

Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. 

Eidsiva har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 

5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 

134.000. 

Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, 

Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, 

Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og 

Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. 

10

Figur 3 Arbeid i linjenettet 

Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av 

myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør 

inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller 

også krav om effektivisering av driften. 

Divisjon Nettforvaltning har ca. 70 ansatte. 

2.1.5 Eidsiva Bioenergi AS 

I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EBio) etablert som eget 

virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca. 20 ansatte. 

40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved 

etablering av EBio, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med 

skogeierandelslagene, skal Eidsiva gjennomføre Norges største 

bioenergiprosjekt. 

BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh bioenergi innen 

2012, fordelt på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. 

En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele 

det stasjonære forbruket i Innlandet. 

Ved etablering av EBio er alle bioenergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. 

Kongsvinger Fjernvarme, nå samlet i et eget virksomhetsområde. EBio har i dag 

5 anlegg i drift, i Hamar, Trysil, Kongsvinger, Brumunddal og Lena i tillegg er 

det nye anlegg under bygging i Lillehammer og på Trehørningen i Hamar. I 

Kongsvinger er det vedtatt en videre utbygging av dagens anlegg (Nord) samt 

utbygging av fjernvarme i Kongsvinger Syd. 

2.1.6 Øvrige aktører 

Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og 

regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært 

Eidsivas ansvar å invitere disse til å delta med innspill til utredningen. 

11

2.2 Kongsvinger kommune 

Kongsvinger kommune har et areal på 1036,1 km2. Fordelingen av arealet i 

kommunen er vist nedenfor. 

Figur 4 Fordeling av totalarealet i Kongsvinger. [ Fra ”Energi og klimaplan 2009-2010”] 

77 % av Kongsvingers areal er produktivt skogareal. Veger og utbygd areal 

representerer 3 % av arealet. 

Figur 5 77 % av Kongsvingers areal er produktivt skogareal. (www.kongsvinger.kommune.no) 

Per 1.7.2009 var total befolkning i Kongsvinger 17 320, hvorav omtrent 

12 000 var bosatt i byen. I tillegg til byen Kongsvinger er det etablert fire 

tettsteder, Austmarka, Lundersæter, Roverud og Brandval. Spredt bosetting 

utgjør en naturlig del av Kongsvingers bosettingsmønster, og rundt 30 % av 

befolkningen bor spredt. 

12

I gjennomsnitt bor det 16,6 innbyggere pr km2, noe som er litt over 

landsgjennomsnittet på 14,5. 70 % av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk, 

noe som er litt under landsgjennomsnittet på 78, men godt over 

fylkesgjennomsnittet på 55. 

Figur 6 I gjennomsnitt bor det 16,6 innbyggere pr km 2 i Kongsvinger kommune, som er litt over 

landsgjennomsnittet på 14,5.(www.kongsvinger.kommune.no) 

Kongsvinger kommune har en nylig vedtatt kommuneplan fra 1. oktober 2009 

der byutvikling er en av de viktigste strategiene neste 12-årsperiode. Målet er 

at byen skal fremstå estetisk og fysiske attraktiv samt stimulere til byliv. 

Kommunen har også en vedtatt kommunedelplan for sentrum fra august 2007 

som gir klare rammer for utvikling av sentrumsområdet. 

Figur 7 Gammelt og nytt går hånd i hånd i Kongsvinger (www. kongsvinger.kommune.no) 

Kongsvinger er regionsenter og største tettstedet i Glåmdalsregionen. 

Folketallet i Kongsvinger har de siste 30 årene vært stabilt på i overkant av 

17000. I kommuneplanen 2008-2020 har Kongsvinger kommune en 

hovedmålsetting om en befolkningsøkning på 1% pr år. 

13

Figur 8 Glomma-kneet i Kongsvinger med det gamle fundamentet fra møllehjulet- drivkraft i 

tidligere tider. (www.kongsvinger.kommune.no) 

Kongsvinger er et viktig trafikknutepunkt. Personbil og buss står for ca 92 % av 

pendlertransporten. Jernbanen til Oslo og bussruter til Oslo, Hamar og Elverum 

danner hovedtilbudet av offentlig kommunikasjon i distriktet. Det er også en del 

distriktsruter til mindre tettsteder, i stor grad bygd opp rundt skoleskyssruter. 

Til tross for jernbanens sentrale beliggenhet foregår all vesentlig godstransport 

med bil. Tømmer lastes om fra bil til tog i Kongsvinger. Det er etablert egne 

transportselskaper som frakter og distribuerer gods med bil mellom Oslo og 

regionen. 

I kommuneplanen for Kongsvinger, vedtatt i oktober 2009, er intensjonen at 

hovedtyngden av bolig- og næringsveksten skal styres til Kongsvinger by slik at 

veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. 

Figur 9 Kommuneplanen har intensjoner om at bolig- og næringsvekst skal styres til Kongsvinger 

by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. 

(www.kongsvinger.kommune.no) 

2.3 Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS 

Eidsiva Bioenergi AS har løst ut sine partnere (øvrige aksjonærer) i Kongsvinger 

Fjernvarme AS. Selskapets nye navn er endret til Eidsiva Bioenergi 

Kongsvinger AS. EBio Kongsvinger AS driver et biobrenselbasert 

fjernvarmeanlegg med varmesentral og fjernvarmenett på Nord-siden av 

Glomma i Kongsvinger og har fjernvarmekonsesjon for Sentrum Nord i 

Kongsvinger by. 

14

Fjernvarmekonsesjonen til EBio Kongsvinger AS dekker et område som 

avgrenses av Glomma mot sør og øst, og strekker seg fra Gjemselund og 

Kongsvinger sjukehus til og med Tråstad skole. Mot nord avgrenses området av 

Eidems gate, Håkon 7. gate og bak Kongsvingerhallen til Tråstad skole. 

Figur 10 viser varmesentralen som er plassert ved Kongsvinger sykehus. 

3 Beskrivelse av dagens energisystem 

Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi 

for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en 

samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som 

finnes for å drive optimal energiutnyttelse. 

I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som 

eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha 

oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre 

hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for 

utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal 

energiutredning. 

Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. 

Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, 

overføring og produksjon. 

3.1 De mest vanlige energiløsningene 

Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men 

i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og 

energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at 

investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å 

innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en 

viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som 

fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. 

De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig 

beskrevet i vedlegg 7.1 Ulike energikilder. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes 

der fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. 

Elektrisk energi - vann 

Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet 

gjennom vannkraftverk. 

15

Bioenergi 

Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk 

avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra 

kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk 

til produksjon av varme. 

Varmepumper 

En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, 

berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan 

gi ut 2-4 ganger så mye energi som den elektriske energien den forbruker. 

Petroleumsprodukter 

Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på 

verdensbasis. 

Spillvarme 

Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til 

luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. 

oppvarming av bygninger. 

Solenergi 

Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av 

solenergi til elektrisitet i stor skala. 

Naturgass 

Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til 

forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av 

varme og elektrisitet. 

Vindkraft 

Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk 

vekst internasjonalt. 

Kull 

Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på 

Svalbard i Norge 

Kjernekraft 

Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske pr 

3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere 

energibruk 

Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den 

forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. 

Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: 

o Redusere energiforbruket. 

o Benytte alternativ energi til oppvarming. 

o Tar vare på miljøet. 

16

3.2.1 Endring av holdninger 

Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til 

andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en 

knapphetsfaktor. 

Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere 

en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye 

bygninger 

Dette er tiltak som for eksempel: 

o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. 

o Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. 

o Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. 

o Reduksjon av temperatur på varmtvann. 

o Bruk av lavenergipærer. 

o Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. 

o ”Intelligent hus”- muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, 

lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte. 

Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig 

har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring 

å markedsføre energieffektive løsninger. 

3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. 

Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. 

De mest avanserte består av ”intelligente” styringer som regulerer 

energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg 

temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller 

bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. 

Fordeler: 

Reduserer elektrisitetsforbruket. 

Ulemper: 

Generelt dyreløsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning 

med allerede etablerte løsninger. 

3.2.3 Bruk av alternativ energi 

Ved å bruke de alternative energikildene kan en redusere bruken av elektrisitet. 

Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse 

kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer 

energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner 

eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser 

seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare 

kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 

17

3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i 

kommunen 

3.3.1 Energi bruk 

Regionsenteret i Glåmdalsregionen ligger i Kongsvinger kommune. 

Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse 

tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket 

nivå energiforbruket ligger på. 

Tabell 3.1 – Totalt energiforbruk i kommunen. Dataene er angitt i GWh 

og temperaturkorrigert. 

Sum forbruk 

(GWh) 

2000 2004 2005 2006 2007 

Elektrisitet 273,0 265,6 261,0 282,8 266,6 

Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Ved, treavfall, avlut. 65,6 73,4 70,7 88,1 85,0 

Gass 0,8 1,4 1,5 1,6 2,5 

Bensin, parafin 7,7 6,6 5,1 4,6 4,0 

Diesel-, gass- og lett fyringsolje, 

spesialdestillat 22,8 28,3 25,8 26,7 23,5 

Tungolje, spillolje 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Fjernvarme 1,9 7,6 7,5 8,0 8,0 

Totalt 373,4 382,9 371,7 411,8 389,6 

Omkring 70 % av energiforbruket i Kongsvinger kommune dekkes i dag av 

elektrisitet. I Kongsvinger var det stor utbygging på 70-tallet. En stor del av 

anleggsmassen har ikke piper, og er basert på elektrisk oppvarming. Kollektiv 

utbygging som har skjedd i løpet av 90-tallet er i liten grad tilrettelagt for 

vannbårne systemer. 

Det totale temperaturkorrigerte energiforbruket i Kongsvinger var pr. 

31.12.2006 på rundt 22 000 kWh pr innbygger. 

Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i 

Kongsvinger kommune er Husholdninger, mens de andre gruppene er mer 

jevne. I tabellene 3.2 til 3.5 vises forbruket for Husholdninger, Tjenesteyting, 

Primærnæring og Industri/Bergverk - hvorav Husholdninger og Industri er 

størst. 

18

Tabell 3.2 – Temperaturkorrigert energiforbruk for husholdninger 

(ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. 

Husholdninger 

(GWh) 

2000 2004 2005 2006 2007 

Elektrisitet 117,8 110,4 111,7 110,8 110,4 



Gass 0,1 0,4 0,4 0,5 0,5 





Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Totalt 176,7 172,7 163,5 165,8 159,4 

Tabell 3.3 – Temperaturkorrigert energiforbruk for tjenesteyting 

(ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. 

Tjenesteyting 

(GWh) 

2000 2004 2005 2006 2007 

Elektrisitet 109,6 106,1 97,8 108,3 96,2 



Gass 0,5 0,4 0,7 0,7 1,7 





Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Totalt 121,2 119,4 111,8 123,6 112,1 

19

Tabell 3.4 – Temperaturkorrigert energiforbruk for industri og bergverk 

(eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh. 

Industri, bergverk 

(GWh) 

2000 2004 2005 2006 2007 

Elektrisitet 43,4 46,0 47,9 60,4 57,2 



Gass 0,2 0,6 0,4 0,4 0,3 





Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Totalt 68,8 76,6 82,9 107,9 104,1 

Tabell 3.5 – Temperaturkorrigert energiforbruk for primærnæringer 

(eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh. 

Primærnæringer (GWh) 

2000 2004 2005 2006 2007 

Elektrisitet 2,2 3,1 3,5 3,2 2,9 



Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 





Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Totalt 4,7 6,5 6,0 6,4 6,0 

I tabell 3.6 er satt opp data fra Eidsivas statistikk over elforbruk for hele 

perioden 2000- 2008. Først det faktiske forbruket, og deretter det 

temperaturkorrigerte forbruket. I og med at vi i denne tabellen har med et år 

mer enn det SSB har i sine tabeller, varierer beregningen av graddagstallet noe, 

og dermed også det temperaturkorrigerte forbruket. I tabellen kan vi også se at 

det temperaturkorrigerte elforbruket er relativt stabilt, men har hatt en viss 

stigning i siste del av perioden. I tabell 3.7 er det faktiske forbruket av 

elektrisitet i Kongsvinger kommune fordelt på sluttbrukergrupper. 

20

Tabell 3.6 - Elektrisitetsforbruk i Kongsvinger kommune 2000-2008 

Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

Faktisk forbruk [GWh] 100,2 105,0 106,3 98,2 100,9 100,4 101,4 102,1 102,2 

Temp.korr. forbruk [GWh] 102,8 103,1 105,4 98,2 100,8 100,7 101,5 101,7 102,8 

Graddagstall 3 757 4 501 4 327 

4 

202 4 205 4 171 4 227 4 286 4 133 

290,0 

4 600 

280,0 

4 400 

270,0 

260,0 

250,0 

240,0 

4 200 

4 000 

3 800 

3 600 

3 400 

Faktisk forbruk 

[GWh] 

Temp.korr. forbruk 

[GWh] 

Graddagstall 

230,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

3 200 

Figur 11 Utviklingen av faktisk og temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Kongsvinger 2000- 

2008. 

Som vist ovenfor er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det 

kan være mange grunner til dette. Både været og fokus på prisene har hatt 

betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i 

denne sammenhengen. Det er en trend de siste årene mot økende 

temperaturkorrigert forbruk. 

Tabell 3.7 – Faktisk forbruk elektrisitet i Kongsvinger kommune 

fordelt på sluttbrukergrupper. 

Sluttbrukergrupper 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

[MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] 

Treforedling, kraftkravende industri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

Industri 43 422 45 514 46 057 41 777 46 035 46 923 36 930 66 135 60 766 

Handel og tjenester 77 874 81 626 82 601 74 926 81 031 69 103 85 954 62 819 65 223 

Offentlig virksomhet 24 394 25 569 25 875 23 470 24 687 27 696 33 792 35 325 40 669 

Husholdninger 110 384 115 702 117 084 106 205 110 012 113 980 113 352 113 524 112 228 

Jordbruk 2 205 2 311 2 339 2 122 3 088 3 463 3 208 2 874 3 441 

Totalt 258 279 270 723 273 956 248 500 264 853 261 165 273 236 280 677 282 327 

21

Husholdninger representerte ca 40 %, industri og handel knapt 25 % hver av 

elektrisitetsforbruket i Kongsvinger i 2008. 

3.3.2 Energioverføring 

3.3.2.1 Elektrisitet 

Kongsvinger forsynes i dag fra to transformatorstasjoner, Kongsvinger og 

Norsenga. Kongsvinger trafostasjon mates over tre 132kV linjer. Norsenga 

forsynes fra Kongsvinger trafostasjon over en 66kV linje som også er felles med 

22kV forsyning. Linjen som betegnes byggebeltelinja går gjennom bynære og 

attraktive områder. Begge steder er det transformering til 22kV høyspent 

distribusjonsnett. Forsyningen videre skjer delvis via kabel- og delvis via 

luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner 

med både 230V, 400V og 1 kV. 

Figur 12 Prinsippskisse av elektrisitetsnettet. 

Figur 13 Bildet viser den såkalte byggebeltelinja i Kongsvinger med en overliggende 66 kV linje og 

to underliggende 22 kV linjer. I tilknytning til mastepunktet er det transformering fra 22kV til 230 

V med utgående 230V lavspentlinjer. 

22

Figur 14 Utskifting av blank lavspentlinje med isolerte ledninger. 

Foto: Roy Thømterud 

3.3.2.2 Bioenergi 

Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS sin biobrenselbaserte varmesentral ved Kongsvinger 

sjukehus med tilhørende fjernvarmenett på ca 2,5 km for Sentrum Nord Kongsvinger er 

det eneste fjernvarmeanlegget i kommunen. Varmesentralen er plassert ved 

Kongsvinger sykehus og leverer for tiden fjernvarme til oppvarming og varmt 

tappevann ved til flere store og middels store bygninger i sentrum Nord. Ca. 80 % av 

produksjonen dekkes av en biokjel som brenner ren treflis og anlegget har levert 

fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann siden 4. september 2000. Både 

varmesentral og fjernvarmenett er dimensjonert for videre utbygging. 

EBio Kongsvinger AS ønsker en systematisk og strukturert utvidelse av 

fjernvarmenettet i Kongsvinger med tilknytning av flere større bygg. EBio 

Kongsvinger AS søkte våren 2009 om støtte fra ENOVA (program for fjernvarme 

infrastruktur) og har blitt innvilget dette. I 2010 vil det bli foretatt en utbygging av 

eksisterende fjernvarmenett. 

Figur 15 Biobrenselbasert varmesentral for Sentrum Nord er plassert ved Kongsvinger sykehus. 

23

Tabell 3.8 Nøkkeldata for EBio Kongsvinger AS sitt anlegg: 

Installert effekt: 

8 MW 

Biobrenselkjel: 

2,0 MW 

Reserve / spisslast (olje): 

4,5 MW 

El-kjel 

1,5 MW 

Varmeproduksjon: 

8,0 GWh/år 

Andel fra biobrensel: ca 80 % 

Figur 16 Eksisterende fjernvarmenett i Kongsvinger er vist med blå strek. Videre utbygging er 

markert med grønn og rød strek. Grense for konsesjonsområde er vist med orange strek. 

3.3.3 Energiproduksjon 

I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen. 

3.3.3.1 Elektrisitet 

I Kongsvinger kommune er det bygget ut kraftverk ved Brødbølfoss, Varalden, 

Bedafors og Svartfossen. 

Brødbølfoss kraftverk på Austmarka ble satt i drift i 1921 og har en tilgjengelig 

vintereffekt på 1,5 MW. Varalden har en tilgjengelig vintereffekt på 0,2 MW og 

Bedafors tilsvarende på 0,7 MW. 

24

Figur 17 Brødbølfoss Kraftverk på Austmarka. 

Figur 18 Varalden kraftverk på Austmarka. 

Kongsvinger kraftverk er et elvekraftverk som utnytter fallet på 10,15 meter i 

Svartfossen i Glomma, syv kilometer nedstrøms Kongsvinger by. Kraftverket ble 

satt i drift i 1975. I 1988 ble overvannet hevet. Det er bygget en kombinert 

betongdam/bro med fire store flomluker. 

Storting og regjering har som et av sine overordnede mål å øke produksjonen av 

fornybar energi gjennom at allerede eksisterende kraftanlegg skal utnyttes bedre. 

Et nytt aggregat bestående av turbin og generator er under bygging. Det nye 

aggregatet i Kongsvinger kraftverk får en slukeevne på 252 m3/s som gir en 

turbineffekt på 23,7 MW. Fallhøyden ved Kongsvinger kraftverk er 10,15 meter. 

Dette gir en tilleggsproduksjon på 70 GWh. Dette gir en utslippsreduksjon av CO2 

på 35000 tonn per år. Anlegget skal være ferdig idriftsatt til 15.april 2011. 

Utvidelsen vil ikke påvirke vannstanden ovenfor kraftverket, og heller ikke 

vannføringen nedenfor kraftverket. 

25

Figur 19 Inntransportering av nytt turbinhus i Kongsvinger kraftverk januar 2010. 

2 cm klaring på hver side! Foto: Hans Wiggo Eriksen. 

Det finnes to gårdskraftverk i kommunen (Lier gård og Skinnarbøl), hvorav det ene 

ikke er i drift. Det har vært noen tanker om etablering av nye minikraftverk i 

kommunen, men så vidt vi vet er det ikke kommet noe konkret ut av disse planene. 

Figur 20 Kongsvinger Kraftverk, Svartfossen, i Glomma sett oppstrøms mot Kongsvinger by. 

26

Tabell 3.9 viser en oversikt over produksjonen med historiske produksjonsverdier. 

Tabell 3.9 – Kraftproduksjon i Kongsvinger kommune. 

Kraftstasjon Maks Tilgj. 

Faktisk produksjon [GWh] 

effekt vintereff. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

[MW] [MW] 

Kongsvinger 20,0 12,0 127,8 140,1 136,8 141,4 143,0 119,9 119,0 139,5 142,7 139,8 147,9 99,7 

Bedafors 0,7 3,6 4,5 4,5 4,9 4,3 4,1 2,5 3,9 3,8 4,0 3,6 4,5 

Varalden 0,2 1,2 1,3 1,6 1,9 1,7 1,2 0,8 1,4 1,4 1,4 1,4 1,8 

Brødbølfoss 2,4 1,5 12,2 14,1 15,8 10,5 15,7 11,6 9,7 14,0 12,3 13,3 12,5 13,4 

Sum 144,8 160,0 158,7 158,7 164,6 136,8 132,0 158,8 160,2 158,6 165,4 119,4 

3.2 Andre energikilder 

Mange skogeiere selger ved. Det finnes også steder hvor det selges andre 

bioenergikilder som for eksempel pellets. 

Vedfyring er et høyst aktuelt oppvarmingsalternativ da det er god tilgang på ved og 

ildsted for vedfyring i mange av kommunens boliger. Det finnes også en rekke 

boliger der det ikke er annet alternativ for oppvarming enn elektrisk, og der det 

ikke finnes skorstein. Omfanget av vedfyring er ikke kjent. 

Figur 21 Vedhugst (Bilde fra ”Grønn Varme” sine internettsider.) 

Det finnes noen boliger som varmes opp med jordvarmebaserte varmepumper. 

Dette er til dels anlegg som har vært i drift mange år (opp mot 30 år) og som gir 

gode resultater. 

I senere tid er det etablert et betydelig antall luft til luft varmepumper i en del 

boliger. 

Det er ikke kjent om det finnes anlegg som er basert på vindkraft eller solenergi i 

kommunen, men noen anlegg for hyttestrøm finnes. 

27

Gass er blitt stadig mer interessant som energikilde for utbyggere og er valgt for 

flere av de nye prosjektene, for eksempel Galgebakken og Tommelstadsgate. 

4 Forventet utvikling av energibruk i 

kommunen 

Tallene for befolkningsutvikling i kommunen er hentet fra SSB og er funnet ut fra ulike grader 

av nasjonal vekst. 

4.1 Befolkningsutvikling i kommunen 

Figur 22 viser SSB sin vurdering av befolkningsveksten i Kongsvinger ved ulike 

grader av nasjonal vekst. ”Folketall” i tabell 4.1 fra 2007 og utover er tidligere 

prognose nedjustert ut fra reelt folketall ved utgangen av 2006. 

Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i Kongsvinger 2007-2016.(Kilde: SSB) 

År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

Folketall Kongsvinger(0402) 17236 17231 17242 17260 17285 17316 17346 17378 17410 17446 

Prognose Kongsvinger(0402) 17242 17237 17248 17266 17291 17322 17352 17384 17416 17452 

% Økning fra året før 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 

Snitt økning 0,1 

Antall innbyggere 

BEFOLKNINGSUTVIKLING 

17500 

17450 

17400 

17350 

17300 

17250 

17200 

17150 

Folketall 

Kongsvinger(0402) 

17100 

Prognose 

Kongsvinger(0402) 

17050 

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

Årstall 

Figur 22 Befolkningsutvikling i Kongsvinger 1991-2016. (Kilde SSB). 

Blå kurve, ”Folketall”, angir prognosert utvikling, justert etter folketallet ved utgangen av 2006. 

4.2 Prognosert energiutvikling 

For prognosering av energiforbruket i Kongsvinger kommune, tas det utgangspunkt 

i de statistikker som foreligger. I kap. 3.3.1 er det satt opp statistikker for årene 

2000, 2004, 2005, 2006 og 2007 for de aktuelle energibærere, både i total sum og 

fordelt på forbruksgrupper. 

Utgangspunkt for videre prognosering er verdiene for 2007 i tabellene. Ut fra 

utviklingen i totalt energiforbruk fra 2000 til 2007, forventet utvikling av folketallet 

(midlere vekst, SSB) og de planer vi kjenner i kommunen, velger vi å øke forbruket 

med 0,5 % årlig frem til år 2020. Dette gir i snitt en årlig energiøkning på 2,0 GWh. 

Tilsvarende gjennomsnittsøkning fra 2000 til 2007 var på 2,3 GWh pr. år. Fordeles 

28

totalt energiforbruk på antall innbyggere, var verdiene for 2007 på 22,5 MWh pr. 

innbygger, mens det for 2020 er forventet å øke til 23,4 MWh pr. innbygger. 

Når det skal settes opp prognoser for de ulike forbruksgruppene, fordelt på aktuelle 

energibærere, må dette gjøres ut fra noen valgte forutsetninger. 

En av forutsetningene er at sum energiforbruk pr. forbruksgruppe fordeler seg frem 

til 2020 i samme forhold til den totale sum som de gjorde i 2007. Dvs. at for 2010 

er sum energiforbruk for husholdning den samme prosentandel av totalsummen 

som den var i 2007, osv. 

Når forbruket fordeles på de ulike energibærerne, har vi innhentet konkrete 

prognoser for fjernvarmen. Både samlet og fordelt pr. forbruksgruppe. Disse 

prognosene er satt inn i tabellene 4.2- 4.6. 

For energibærerne ”Ved, treavfall, avlut”, ”Gass”, ”Bensin, parafin” og ” Diesel-, 

gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat”, velger vi å gi den enkelte energibærer 

samme prognoserte utvikling både oppsummert og fordelt i de ulike 

forbruksgrupper. Følgende forutsetninger benyttes: 

”Ved, treavfall, avlut”, - økning på 1 % pr. år. 

”Gass”, - økning på 10 % pr. år. 

”Bensin, parafin”, - nedgang på 5 % pr. år. 

” Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat”, - nedgang på 5 % pr. år. 

For å nå prognosetallene for det totale energiforbruket frem til 2020, vil da 

elektrisitetsforbruket bli differansen mellom prognosert, samlet energiforbruk og 

forbruket prognosert for de øvrige energibærerne. 

Nedenfor vises prognosert energiforbruk for samtlige forbruksgrupper for perioden 

2007- 2020, samlet og oppdelt hver for seg og fordelt på de ulike energibærere. 

Tabell 4.2 Prognosert forbruk, sum samtlige forbruksgrupper 

Prognosert forbruk (GWh) 2007 2010 2012 2015 2020 

Elektrisitet 266,6 260,8 258,3 254,1 253,1 



Gass 2,5 3,3 4,0 5,4 8,6 


Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 23,5 20,1 18,2 15,6 12,1 


Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Fjernvarme 7,4 19,7 25,9 35,0 42,5 

Totalt 389,0 394,9 398,8 404,8 415,1 

29

Tabell 4.3 Prognosert forbruk, husholdninger 

Prognosert forbruk Husholdninger (GWh) 2007 2010 2012 2015 2020 

Elektrisitet 110,4 111,4 110,5 110,2 108,5 



Gass 0,5 0,7 0,8 1,1 1,7 




Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Fjernvarme 1,1 2,2 4,5 6,5 10,9 

Totalt 160,6 163,0 164,6 167,1 171,4 

Tabell 4.4 Prognosert forbruk, tjenesteyting 

Prognosert forbruk Tjenesteyting (GWh) 2007 2010 2012 2015 2020 

Elektrisitet 96,2 88,3 86,9 84,8 84,3 



Gass 1,7 2,3 2,7 3,6 5,9 




Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Fjernvarme 6,3 17,0 20,2 24,5 27,6 

Totalt 118,5 120,3 121,5 123,3 126,5 

Tabell 4.5 Prognosert forbruk, primærnæringer 

Prognosert forbruk Primærnæringer (GWh) 2007 2010 2012 2015 2020 

Elektrisitet 2,9 3,0 2,6 0,1 0,8 



Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 




Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Fjernvarme 0,0 0,4 1,2 4,0 4,0 

Totalt 6,0 6,1 6,2 6,2 6,4 

30

Tabell 4.6 Prognosert forbruk, industri, bergverk 

Progn. forbr. Industri, bergverk (GWh) 2007 2010 2012 2015 2020 

Elektrisitet 57,2 58,0 58,4 59,0 59,6 



Gass 0,3 0,4 0,5 0,6 1,0 




Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Totalt 104,1 105,7 106,7 108,3 111,1 

I tabellene er de konkrete planer for fjernvarmeproduksjon satt opp. Blir 

utviklingen i samlet energiforbruk og alternative energibærere også som forventet, 

vil det bli en markert nedgang i samlet elektrisitetsforbruk frem til år 2020. Dette 

skyldes først og fremst leveranse av fjernvarme. Det blir en liten nedgang i 

elektrisitetsforbruket for forbruksgruppene Husholdning og Primærnæringer, mens 

nedgangen blir størst for Tjenesteyting. For Industri, bergverk blir det en liten 

økning. 

Alle nye feltutbygginger fører til at det må etableres høyspent fordelingsnett, 

nettstasjoner og lavspentnett som tilpasses de konkrete planer. For å redusere 

nettinvesteringene er det viktig aktivt å påvirke kommunene i 

planleggingsprosessen til å legge nyutbygginger i tilknytning til eksisterende 

elektrisitetsnett med god kapasitet. 

Ofte vil satsing på hytteområder og serviceanlegg i tilknytning til disse føre til store 

effektøkninger i områder der Eidsiva har svakt nett, med forsterkning av nettet som 

følge. 

Blir utviklingen som vist i prognosene, betyr det imidlertid at Eidsiva kun vil 

fåbehov for lokale forsterkninger og tilpasninger i elnettet, samt reinvesteringer på 

grunn av tilstand i de sentrale deler av Kongsvinger by i perioden frem til 2020. 

4.3 Muligheter i kommunen for energieffektivisering, 

energisparing og energiomlegging. 

4.3.1 Energieffektivisering og energisparing 

Kongsvinger kommune har utarbeidet ”Energi og klimaplan 2009-2020”. Klimaog 

energiplanen er først og fremst kommunens egen plan, med hovedvekt på 

områder der kommunen har virkemidler for å gjennomføre mål og tiltak. 

Kommunen kan ikke alene løse alle oppgaver knyttet til utfordringene på energi 

og klimasiden. Flere av målsettingene og tiltakene legger derfor opp til 

samhandling med både lokale, regionale og sentrale aktører. Planen skal gi 

retningslinjer for kommunal planlegging, samtidig med at den skal være et 

bidrag til at den enkelte innbygger motiveres til å tilpasse sin adferd til de 

utfordringer vi står overfor i energi- og klimaspørsmål. Fra ”Energi og klimaplan 

2009-2020” for Kongsvinger kommune gjengis følgende utdrag av målsettinger 

med beskrivelse av tiltak: 

31

Tabell 4.7 ”Energi og klimaplan 2009-2020” for Kongsvinger kommune. Utdrag tiltak. 

Målsetting 

Arealplanlegging- 

Klimahensyn 

Stasjonær energibruk- 

* 10 % reduksjon i energibruk for 

kommunal bygningsmasse innen 2013. 

* Kommunen skal stimulere til 

redusert energibruk i husholdninger og 

næringsbygg samt bruk av lokal 

fornybar energi/biobrensel og 

fjernvarme. 

* Kommunen skal legge til rette for en 

utvikling som bidrar til gode, effektive 

og fleksible energi- og klimaløsninger 

og som ikke øker forurensingen. 

Bilpolicy 

Beskrivelse av tiltak 

* Kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling. 

* Lokalisere nye boligfelt i nærheten av eksisterende senter 

* Ta hensyn til lokale forhold ved plassering av nye bygg. 

·* Stille krav om vurdering av energiløsninger i alle reguleringsplaner, i 

forhåndkonferanser og byggesaker. 

* Sette krav til oppvarmingssystem der dette er hensiktsmessig for 

utnyttelse av felles systemer for oppvarming. 

* Det gjennomføres enøkanalyser av kommunale bygg samt 

oppfølging av tiltakene som foreslås i dette. Bør kombineres med 

termofotografering. I tillegg bør det innføres energioppfølging og 

opplæring av vaktmestere og driftspersonell. 

* Utfasing av oljefyr i kommunale bygg. Kommunen skal, avhengig av 

lokale forhold, installere alternative oppvarmingssystemer basert på 

biobrensel, fjernvarme eller varmepumper. 

* Energiledelse. Ved gjennomføring av elementene innenfor energi – 

og miljøledelse kan energiforbruket ofte reduseres med 10-20 %. 

*Varmeforsyning i nybygg: I alle kommunale nybygg over 500 m2 skal 

installeres vannbårne system for oppvarming, basert på fornybar 

varmeforsyning, biobrensel, eller fjernvarme. 

* Miljøsertifisering og energimerking av kommunale bygg. Kommunen 

skal enøkregistrere , energimerke og miljøsertifisere egne bygg. 

*Effektiv gatebelysning: Energieffektivisering skal vurderes med 

hensyn til gatebelysning. 

*Ta initiativ til kampanjer for konvertering fra olje til bioenergi, 

varmepumper eller andre fornybare energikilder. 

* Forslag om tilknytningsplikt blir lagt inn i kommuneplanens 

høringsutkast som egen bestemmelse og blir hørt i den forbindelse. 

* I samarbeid med borettslag og eiendomsbesittere påvirke offentlige 

myndigheter og bistå for at det oppnås tilskudd som utløser 

ombygging til vannbåren varme. 

* Stimulerelandbruksnæringen til økt bruk av GROT, flis og halm. 

* Informere om og bistå med råd og hjelp i forbindelse med tilskudd til 

energieffektivisering og enøktiltak. 

* En miljøvennlig kommunal bilpark 

Eidsiva Nett AS (EN) oppdaterer årlig sitt strategidokument for reinvesteringer i 

fordelingsnettet, som per i dag gjelder fram til 2028. Årlige investeringsrammer 

konkretiseres i treårige langtidsbudsjett. Det siste langtidsbudsjettet gjelder 

fram til 2013. Gjennom reinvesteringsplanen for nettet arbeider EN målbevisst 

for å redusere tapene i nettet og å bedre leveringssikkerheten. I disse planene 

innarbeides forventet belastningsreduksjon som følge av større bruk av andre 

energibærer til ikke elektrisitetsspesifikke forbruk. Det er imidlertid ikke lett å 

forutse lastendringen. På grunn av myndighetsbestemte krav, politisk styrte 

incentiver, teknologiutvikling, ny produksjon og næringsutvikling kan den fort 

vise seg å endre seg i forhold til det forventede. 

32

4.3.2 Energiomlegging 

Omtrent 70 % av energibehovet i Kongsvinger dekkes med elektrisk strøm. En 

av årsakene til at elektrisitet er den energibæreren som benyttes mest i 

Kongsvinger kan komme av valg av energisystem i boligene. Det var stor 

utbygging på 70-tallet, og en stor andel av denne anleggsmassen er basert på 

elektrisk oppvarming med panelovner. I tillegg skjedde det en utbygging på 

1990-tallet som i liten grad ble tilrettelagt for vannbårne systemer. Det er 

kostbart å legge om energisystemer i bestående boliger eller næringsbygg til 

vannbåren varme, og få av kommunens eiendomsaktører har planer om 

omlegging av energikilder i bestående bygningsmasse. Slik ombygging er 

ønskelig, men betinger større offentlige tilskuddsordninger for finansiering. 

De fleste eiendomsaktørene i Kongsvinger som har konkrete planer om 

utbygging, vil imidlertid basere seg på vannbåren varme eller gass til 

oppvarming. Det vil dermed være nærliggende å anta at andelen av elektrisitet 

vil gå noe ned for Kongsvinger i fremtiden. 

Andelen bruk av biobrensel har stort potensial til å øke i Kongsvinger ettersom 

kommunen har stor tilgang på biobrensel. Gass ser ut til å bli en stadig mer 

interessant energikilde for utbyggere, og er valgt for en del prosjekter i 

kommunen. 

Det vil bli innarbeidet en egen bestemmelse om tilknytningsplikt til 

fjernvarmenett i reguleringsbestemmelsene innen områder der det er gitt 

konsesjon for slike nett. Beslutning om tilknytningsplikt vil sikre 

fjernvarmeutbygger et større marked og dermed en raskere og mer effektiv 

utbygging. Et slikt vedtak om tilknytningsplikt medfører at kunden ikke har 

kjøpsplikt, men må betale en fast årlig avgift til fjernvarmeselskapet dersom 

kunden ikke gjør avtale om kjøp av fjernvarme. De eiendomsaktørene som har 

utbyggingsplaner vil mest sannsynlig koble seg til fjernvarmenettet. 

Utvidelser pågår med fjernvarme til Gjemselund stadion og flere bygg mellom 

RV2 og Glomma samt flere nye og eksisterende bygg i området i 

Rådhuskvartalet. Fjernvarmeselskapet har en liste over forventede kunder. 

I området er det planer om utvidelse fra rundt 8 GWh/år med ytterligere ca. 12 

GWh/år til 20 GWh/år. Fjernvarmeselskapet arbeider for å realisere dette 

potensialet innen 2013. I 2013 regner man med at 17 GWh i 

fjernvarmeanlegget blir produsert fra bioenergi. 

Norsenteret Kongsvinger AL og Eidsiva Bioenergi AS har inngått avtale om å 

etablere selskapet Kongsvinger Bioenergi AS og søkt om fjernvarmekonsesjon 

for å bygge, eie og drifte et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg i Kongsvinger – 

syd for Glomma. Eidsiva Bioenergi AS har, på vegne av Kongsvinger Bioenergi 

AS, søkt om konsesjon for å bygge et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg som 

skal levere energi til Kongsvinger sentrum, syd for Glomma. Dette er et stort og 

omfattende område for privatboliger, blokkbebyggelse, offentlige bygg og 

industri. Det nye selskapet skal videreutvikle Norsenterets biobrenselanlegg for 

produksjon av fjernvarme og levere oppvarming samt varmt tappevann til 

private og offentlige administrasjons- og næringsbygg, boligblokker og 

rekkehus. Det er søkt om fjernvarmekonsesjon for området med et 

fjernvarmepotensial på ca. 28 GWh/år med en biobrenselandel på 95 %, fordelt 

på 25 % fra eksisterende biokjel for kornavrens og 70 % fra ny biokjel for halm 

og/eller treflis plassert ved kornsiloen. Produksjonen på 28GWh forventes å nås 

i 2022. 

33

Figur 23 Konsesjonsgrenser for fjernvarmekonsesjon i Kongsvinger Syd. 

Det er installert et stort antall luft til luft varmepumper i Kongsvinger, vesentlig 

i private boliger. Dette gir en energibesparelse i strømforbruk og eventuelt 

forbruk av fossilt brennstoff. Det er ikke kjent hvilket omfang dette har, men 

utviklingen er at dette er økende. Det finnes også et antall 

varmepumpeløsninger basert på grunnvarme. Den totale energibesparelsen fra 

disse energiløsningene er ikke kjent. 

Det er ingen planer om utnyttelse av biogass fra jordbruk eller deponier i 

Kongsvinger. Det samme gjelder egne forbrenningsanlegg for søppel. Bruk av 

fellesløsninger videreføres. 

Vedfyring har vist seg å være et aktuelt oppvarmingsalternativ, også der det er 

vannbåren varme. Mye av vedtilvirkningen i distriktet skjer på hobbybasis i 

privat regi, og betraktes som en del av ”trimmen” for aktørene. 

Eidsiva har installert en ladestasjon for elbiler ved sitt kontor i Kongsvinger. På 

sikt vurderes en utvikling på dette området i samarbeid med andre aktører, som 

for eksempel butikksentra. 

34

Quadrillion British Thermal Units 

5. Fremtidig energibehov, utfordringer og 

tiltak 

5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer 

5.1.1 De internasjonale energirammene 

Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. 

Verdens energiforbruk 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

1980 1990 2000 2005 

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 

År 

Alternativer 

Alternativ elektr. 

Atomkraft 

Vannkraft 

Kull 

Naturgass 

Petroleum 

Figur 24 Fordeling mellom ulike energikilder 

Vel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. 

kull, olje og naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra 

kjernekraft, og vel 6 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. 

Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,5 % av verdens 

energiforbruk i 2005. 

IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i 

henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har 

forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden 

midten av 1900-tallet. 

Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia 

trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. 

Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. 

Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige 

fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og 

kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt. 

5.1.2 De nasjonale energirammene 

Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke 

med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2006 var 

utslippene 8 % over 1990-nivået. 

Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. 

35

Figur 25 .Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene 

Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. 

Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av 

forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 

TWh i 2005). Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i 2005. Totalt forbruk pr. 

innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende 

klimaforhold. 

Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig 

produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen 

startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et 

gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er 

tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg 

er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med opp til 300 MW 

kapasitet som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. 

Mot slutten av 2007 vil man også igangsette en kabelforbindelse til Nederland 

med kapasitet 700 MW. Det er også en stadig svak økning i 

produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. 

Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i normalår 

samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedre 

forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. 

Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet. 

I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang 

fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. 

Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. 

Det er også mye å besparelser å på å endre forbruksmønsteret for eksempel 

ved hjelp av ny teknologi. 

Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt 

skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig fra 2010 er målet at det skal 

produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare 

kilder. 

36

Andre stikkord: 

Modernisere og oppruste vannkraftanleggene 

Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte 

Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både 

innenlands og mot utlandet. 

5.2 Potensial for småkraftverk 

NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk 

mellom 50 og 10000 kW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig 

hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. 

Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000-9999 kW, 50-999 

kW under 3 kr/kWh, 1000-9999 kW under 3 kr/kWh, 50-999 kW mellom 3 og 5 

kr/kWh og 1000-9999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh. 

Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 4.2 viser 

potensialet for småkraftverk i Kongsvinger kommune. 

Tabell 5.1 Potensial for småkraftverk i Kongsvinger kommune. 

Samlet plan 

50-999 kW 

under 3 

kr/kWh 

1000-9999 

kW under 3 

kr/kWh 

50-999 kW 

mellom 3 og 5 

kr/kWh 

1000-9999 

kW mellom 3 

og 5 kr/kWh Sum 

Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 

1 2,2 12,9 0 0 0 0 0 0 2 0,2 0,7 0 0 0 3 2,4 13,6 

En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort 

dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om 

store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på 

miljøet rundt. 

Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial 

vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et 

behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas 

konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker 

som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i 

nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. 

Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. 

Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er 

grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk 

starter. 

37

Figur 26 Eksempel på eldre småkraftverk (Lier kraftverk) 

38

5.3 Oversikt over utbyggingsplaner 

5.3.1 Kommunens plansystem 

Vedtatt kommuneplan 01.10.2009, viser hvor det kan ventes ny utbygging i 

kommunen. Kommuneplanen er lagt ut på www.kongsvinger.kommune.no 

Figur 27 Kongsvinger kommune. Kommuneplanens arealdel. Oversikt 

39

Figur 28 Kongsvinger kommune. Kommuneplanens arealdel. Kongsvinger. 

Kommunestyret vedtok både samfunnsdel og arealdel 1.oktober 2009. Gjennom 

prosessen med og vedtaket av kommuneplan har Kongsvinger som kommune 

og samfunn fått et tydelig vegkart framover for hvordan det igjen skal skapes 

ny vekst i kommunen. Arealdelen er i hovedsak en videreføring av prinsippene i 

tidligere kommuneplan. 

Hovedtyngden av bolig- og næringsveksten skal styres til Kongsvinger by slik at 

veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. 

Planforslaget totalsett legger til rette for ca 3000 nye boenheter - 2500 i byen 

og 300 fordelt på tettstedene Austmarka, Roverud, Brandval og Lundersæter. I 

tillegg gir planen mulighet for ca 130 nye spredte boliger og ca 310 nye hytter. 

Det legges i tillegg til rette for 600 nye dekar næringsareal og det gis mulighet 

for spredt ervervsbebyggelsen (næringsbygg). 

I forbindelse med kommuneplanen ble det vedtatt tilknytningsplikt for området 

innenfor konsesjonsområdet. 

40

5.3.2 Utbyggingsområder 

Kommunestyret i Kongsvinger vedtok den 10.12.2009 et boligbyggeprogram 

2010-2013 som er basert på kommuneplanens arealdel. Boligbyggeprogrammet 

viser prognoser for ønsket/forventet boligbygging i de ulike skolekretsene. Det 

er her tatt utgangspunkt i de områdene i arealplanen som er lagt ut til 

boligområder. 

Liakollen og Marikollen Nedre blir de store utbyggingsområdene i kommende 

fireårsperiode i Marikollen skolekrets. På Langeland vil de største 

feltutbyggingene komme i Bogerlia II og Vangen, samt at det settes i gang et 

arbeid for å utvikle Solbakken. På Vennersberg er det Rasta som er det mest 

aktuelle utbyggingsområde i nær fremtid. 

Når det gjelder flerleilighetsbygg er det flere prosjekter på gang som kan 

komme til realisering i kommende fireårsperiode, Øvrebyen Park, 

Haugekvartalet og Kongssenteret. 

Føsker-Kletta ligger inne som fremtidig utbygginsgområde for industri. 

I vedlegg er det vist en oversikt over fremtidige utbyggingsområder i de ulike 

skolekretsene slik de er presentert i boligbyggeprogrammet. 

5.4 Arbeid gjort i kommunen 

5.4.1 Klimaplan 2009-2020 

Kongsvinger kommune har utarbeidet en klimaplan for 2009-2020. Den ble 

vedtatt som kommunedelplan i kommunestyret den 18.juni 2009. Kongsvinger 

kommune har som mål gjennom miljøpolitikken å ta sin del av ansvaret for å 

bidra til en bærekraftig utvikling. Kongsvinger kommune vil arbeide aktivt for å 

redusere sine klimagassutslipp i tråd med Klimaforliket i Stortinget i 2008. 

5.4.2 Enøk i kommunens bygninger 

Kommunen har gjort enøk - beregninger for egne bygg, og det er gjort tiltak i 

15 bygg. Alle skolebygg, og mange barnehagebygg er utbedret med tanke på 

enøk. Mange av kommunens bygg bruker fjernvarme, men det er et potensiae 

for å hente ut mer. 

5.5 Fremtidige utfordringer og tiltak 

Det blir mer og mer nødvendig for planleggere å tenke på helhetlige løsninger. 

Å tenke alternativt må etter hvert bli en del av arbeidet med de ulike 

prosjektene på grunn av de begrensede ressursene i vannkraftproduksjonen. I 

planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er 

derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene 

best mulig. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til 

helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være biobrensel, varmepumpe 

eller jordvarme som kilde i vannbåret oppvarmingssystem. Ettersom nye 

energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom 

de ulike energikildene til å fungere optimalt. 

Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige 

bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Dette benyttes i økende 

grad til produksjon av energi (fjernvarme og strøm). 

41

5.5.1 Generelle utfordringer 

Eidsiva Nett AS har leveringsplikt av elektrisitet i Kongsvinger kommune. 

Hovedoppgaven til Eidsiva Nett AS er å føre fram strøm til alle som ønsker det. 

En utfordring er å opprettholde riktig kvalitet på strømforsyningen til forbrukere 

som bor i utkantstrøk som opplever fraflytting. 

Nybygg og reinvesteringer styrer investeringene i nettet. Nyinvesteringer er 

investeringer til nye nettkunder og oppgradering av eksisterende nettanlegg for 

å dekke energiøkningen til eksisterende nettkunder. Reinvesteringer er 

modernisering av eldre anlegg enten i form av ombygging av eksisterende 

anlegg eller riving av gamle anlegg og bygging av nye. 

Eidsiva har som målsetting å framstå som en samfunnsbevisst og pålitelig aktør 

i hele forsyningsområdet, slik at omgivelsene har et positivt bilde av selskapet. 

Dette innebærer at Eidsiva har som målsetting å bidra til at tilstanden i nettet 

er av en slik karakter at kvaliteten på produktet som skal leveres til kundene er 

i henhold til leveringsforskriftene. Dette er regulert gjennom KILE-ordningen. 

Videre vil Eidsiva bidra til at nettanleggene er i en teknisk tilstand som på en 

forsvarlig måte sikrer hensynet til personsikkerhet, arbeidsmiljø og påvirkninger 

på det ytre miljø. Tekniske levetider med riktig vedlikehold vil for mange 

anleggstyper dreier seg om opptil 50 år eller mer. Denne langsiktigheten stiller 

spesielle krav til hvordan reinvesteringer vurderes, særlig i en avveining mellom 

kortsiktige og langsiktige hensyn. 

Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk 

oppvarming basert på vannbårne systemer. I reguleringsbestemmelsene er det 

ønskelig at det blir tatt inn føringer om at det i konsentrert ny bebyggelse skal 

installeres vannbårne varmeanlegg. I områder med fjernvarmeanlegg er det 

ønskelig at det tas inn krav om tilkoplingsplikt. 

5.5.2 Lokale utfordringer 

Ut fra de foreliggende prognosene er fremtidig behov for energi og elektrisitet 

økende. Med bakgrunn i de nasjonale myndigheters målsettinger, krav og 

retningslinjer er det viktig at kommunen ved nye utbyggingsplaner fremmer 

holdninger, visjoner og mål om energibruk, slik at det på tidligst mulig stadium 

legges til rette for energieffektiv og miljøvennlig energibruk i henhold til 

nasjonale myndigheters bestemmelser og retningslinjer. 

Nye nasjonale energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven(TEK) 

gjelder fra 1. februar 2007. Det er viktig at det stilles krav om at alle 

byggetiltak skal planlegges og utformes med sikte på lavest mulig energibruk til 

oppvarming, kjøling, belysning og andre formål, og at det fremlegges 

dokumentasjon som viser utbyggingens effekt- og energibudsjett. 

6. Referanseliste 

Vi ser at referanselisten kan være noe mangelfull i angivelse av benyttet 

kildestoff. Dette søker vi hele tiden å forbedre. Vi setter pris på om berørte 

aktører tar kontakt for å korrigere for neste års versjon. 

Kilder: 

1. Varmestudiene 2003, ENOVA 

2. Statistisk Sentralbyrå sine databaser (www.ssb.no) 

42

3. Veileder for lokal energiutredning, NVE 

4. REN kraftsystemutredning 

5. Plan- og bygningsloven 

6. Planbok, Sintef 

7. Energi i kommunene, NVE 2000 

7. Vedlegg 

7.1 Ulike energikilder 

Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i 

mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien 

må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. 

Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen 

er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur 

som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens for andre løsninger, som 

fjernvarme, er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 

7.1.1 Elektrisk energi – vann 

Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og 

gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. 

Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikke 

fornybar når den kommer fra termiske kraftverk som fyres med fossile brennstoff. 

Figur 29 Kongsvinger kraftverk. Svartfossen. 

Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir 

små tap til omgivelsene. 

43

Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk 

strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, 

video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også 

elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i 

Europa. 

Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de 

siste årene. 

Fordeler med vannkraft: 

- Allerede etablert en infrastruktur. 

- Gode reguleringsegenskaper ved drift av kraftnett 

- God erfaring. 

- Kostnadseffektivt. 

- Lite utslipp av klimagasser. 

Ulemper med vannkraft (gjelder ikke mini- og mikrokraftverk): 

- Infrastrukturen krever arealmessig stor plass (stor fysisk avstand 

mellom der produksjonen skjer og der lasttyngden er). 

- Vesentlige inngrep i naturen 

7.1.2 Bioenergi 

Denne energien er fornybar og produseres ved forbrenning av biomasse som for 

eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, 

biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan 

distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt 

distribusjonsanlegg. 

Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn 

tradisjonell ved. 

Figur 30 Varmesentralen som er plassert ved Kongsvinger sykehus. 

Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: 

Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til 

boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo 

dyrere blir distribusjonen. 

En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor 

varmedistribusjonen er luftbåren. 

En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent 

anlegg i et bygg. 

44

Figur 31 Pelletskjel 

Mulig økning utover dagens behov er 7 - 8 TWh. I dag ca. 15 TWh. 

Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010. 

Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning 

hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. 

Fordeler: 

- Et miljømessig godt alternativ, basert på fornybare og lokale 

ressurser. 

- Trevirke er CO2-nøytralt og trebasert bioenergi er i vekst. 

- Et godt alternativ til olje- og elektrisitetsoppvarming. 

- Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og 

være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og 

det er lite vann i magasinene. 

- Forholdsvis rimelig. 

Ulemper: 

- Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. 

- Kan bli mer konkurransedyktig først med økte priser på elektrisitet og 

olje. 

- Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, 

og har, i dag, ofte en for høy kostnad ved etablering av mindre 

produksjonsanlegg (inkludert boliger). 

- Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme 

priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av 

sentralens inntektsgrunnlag. 

- Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i 

forhold til anleggets varmekunder. 

7.1.3 Varmepumpe 

En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, 

berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men 

ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur 

(dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. 

Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye 

energi. 

Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til 

vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større 

installasjon eller små mindre lokale anlegg. 

45

Fordeler: 

- Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, og har blitt et 

populært alternativ de siste 10 årene. 

- Lave driftskostnader. 

- Miljømessig et godt alternativ. 

Ulemper: 

- Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner. 

- Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. 

7.1.4 Petroleumsprodukter 

Olje er en ikke-fornybar energikilde. Energien produseres ved forbrenning, 

og eller lokalt distribusjonsanlegg. 

Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO 2 til 

atmosfæren. Forbrenning av CO 2 gir også forurensning til omgivelsene som 

NO x , SO 2 , partikler og støv. 

Fordeler: 

- Lave driftskostnader. 

Ulemper: 

- Gir økt utslipp av klimagass 

- Gir økt utslipp av forurensende partikler 

- Gamle anlegg representerer en forurensning 

- Begrensede reserver 

7.1.5 Spillvarme 

Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til 

luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. 

Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering 

av industriprosessen. 

Fordeler: 

- Utnytter allerede produsert energi. 

- Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy 

temperatur på spillvarmen. 

Ulemper: 

Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis 

ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. 

Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. 

Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt 

lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 

TWh kunne realiseres. 

7.1.6 Solenergi 

Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene 

kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi 

til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. 

Energiløsningen som typisk anvendes i dag: 

Elektrisitetsproduksjon. 

Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. 

Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. 

46

Figur 32 Solcellepanel 

Fordeler: 

Utnytter en evigvarende energikilde. 

Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett 

tilgjengelig, som for eksempel vanlig elektrisitet på hytter og fritidshus. 

Ulemper: 

Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. 

7.1.7 Naturgass 

Naturgass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I 

Norge: sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. 

Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller 

transportmidler. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller 

varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også 

selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av 

varme og elektrisitet. 

Fordeler: 

Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig 

å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. 

Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres 

i stor skala til utlandet i dag. 

Ulemper: 

Ikke fornybar energikilde. 

Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. 

Klimagassutslipp 

7.1.8 Vindkraft 

Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. En utfordring i 

Norge med vindkraft er at ressursene ofte ligger langt fra lastsentrene eller 

sterke punkt i sentralnettet. Slik krever storstilt utbygging mange plasser 

store investeringer i kraftnett. Ikke desto mindre er vindkraft sterkt voksende 

på verdensbasis. Ved utgangen av 2005 var det installert 59 GW vindkraft i 

verden, ved utgangen av 2006 hadde installert vindkraft i verden økt til 74 

GW (vel 2,5 ganger totalt installert effekt for elektrisitetsproduksjon i Norge). 

47

Figur 33 Vindturbiner på Hitra 

Fordeler: 

Fornybar energikilde. 

Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i 

Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 

TWh. Flytende offshore vindkraft er en teknologi under utvikling som har 

potensial for å øke mulig vindproduksjon drastisk i forhold til teoretisk verdi 

på 76 TWh. 

Ulemper: 

Gir et inngrep i landskapet – estetisk innvirkning. 

Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et 

knapt marked og gunstigere rammebetingelser kan endre på dette. 

7.1.9 Kullkraft 

Kullkraft er den mest voksende energikilden i verden i dag (se figur 7.7). 

Årsaken er stor tilgang på ressurser, store reserver, lett å transportere, 

relativt lav kostnad og sterk økning i energibruk i folkerike land som for 

eksempel Kina og India. Det er forventet at bruken av kullkraft også i tiårene 

fremover vil øke sterkt som vist i figur 7.7. Som med olje og naturgass 

benyttes kull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft slipper ut 2 ganger så mye 

CO2 som et tilsvarende gasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 

håndtering. 

48

Figur 34 Prediksjon av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2030 (reelle tall til og med 2004) 

Fordeler: 

Lave kostnader 

Store ressurser 

Lett å transportere 

Ulemper: 

Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagass 

Gir økt utslipp av forurensende partikler 

Gamle anlegg representerer en forurensning 

7.1.10 Kjernekraft 

Kjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende 

utslipp av klimagasser i verden i dag og forventet økning i de neste tiårene 

(se figur 7.8). I praksis er det trolig bruk av alternativer til fossilt brennstoff 

som kan få bukt med klimagassutslippene. Det er lite trolig at man med 

økning i verdens befolkning og økonomisk utvikling i utviklingsland vil bruke 

mindre energi. Kjernekraft er derfor aktualisert gjennom at disse i drift ikke 

slipper ut klimagasser som karbondioksid eller metan og samtidig kan 

produsere elektrisk kraft i stor skala med etablert teknologi. Kjernekraft 

utnytter kjernefysiske prosesser til å produsere varme som igjen kan drive en 

dampturbin og produsere elektrisitet. Et kjernekraftverk er altså et 

varmekraftverk med kjernefysisk materiale som brennstoff. Man er avhengig 

av god kjøling av reaktoren og sterke sikkerhetstiltak for å hindre radioaktiv 

forurensing. Kjernekraft har et enormt forurensingspotensial både under drift 

og på grunn av avfallshåndtering, noe som er deler av årsaken til at 

utbyggingen i det meste av den vestlige verden har stanset opp. 

49

Fordeler: 

Etablert teknologi 

Kan bygges i stor skala 

Kan gi nasjoner uavhengig energiforsyning (fjerner politiske pressmiddel fra 

andre land) 

Gir ikke klimagassutslipp i vanlig drift 

Ulemper: 

Enorme konsekvenser om noe går helt galt under drift 

Avfallshåndtering av radioaktivt materiale (både langtidslagring og sikring 

under transport og lagring slik at materialet ikke kommer i gale hender) 

Vil alltid ha et potensial å gi muligheter for styresmakter eller andre med feil 

hensikter å kunne skade, enten ved forurensende materiale eller muligheter 

for atomvåpen 

Figur 35 Prediksjon av utviklingen i utslipp av klimagasser. Kilde: US Environmental Protection 

Agency (http://www.epa.gov/climatechange/emissions/globalghg.html gyldig 12.11.2007) 

50

7.2 Boligbyggeprogram Kongsvinger kommune. 

Utbyggingskapasitet i skolekretsene Kongsvinger 2010 - 2021 

1200 

1000 

800 

600 

Leiligheter 

Eneboliger 

400 

200 

0 

Austmarka Roverud Brandval Lundersæter Vennersberg Langeland Marikollen 

Figur 36 Utbyggingskapasitet i skolekretsene i Kongsvinger 2010-2021

Marikollen Status Eier/ 

Boenheter 2010 2011 2012 2013 2014- Kommentarer 

skolekrets 

tomteutvikler totalt 

2021 

E L E L E L E L E L E L 

Nesteby Regulert Gjems 13 1 1 3 3 5 2 byggeklare. PIU 

(Privat intern 

utbygging) 

Bjørkelia Regulert Block Watne 1 2 1 2 PIU 

Liakollen Regulert Block Watne 24 28 2 2 14 2 14 2 16 12 eneboliger og 

14 leiligheter klare. 

Utbyggingsavtaler. 

Ryllikveien Regulert Nordbohus 4 2 2 Ny adkomst må 

opparbeides. PIU 

Elsethjordet Regulert Elseth 3 25 3 15 10 PIU 

Badstuen Regulert Lukashaugen 3 10 1 2 6 4 PIU. 

Eneboligtomtene 

klare. Kommunalt 

initiativ vurderes. 

Beverlia, Granli Regulert Setskoghus 6 1 1 1 3 Byggeklart. PIU 

Liakleiva Regulert Nordbohus 2 1 1 PIU 

Marikollen nedre Regulert Block Watne 50 150 5 15 45 135 Infrastruktur i 

tilknytning til Rv 2. 

Koordi. 

investeringer i VA i 

GIVAS sine planer. 

Byggeklart i 2012. 

Granli Bygdehusv. Enkeltsaksb. Delphin 6 1 1 4 Byggeklart. PIU 

Granli Enkeltsaksb. Delphin 3 1 2 PIU 

Gjermshus Enkeltsaksb. Nordbohus 3 3 PIU 

Fort. sentrum syd Enkeltsaksb. Privat 20 10 10 PIU 

Digerud Øvre Uregulert Privat/kommune 13 3 10 Må følge GIVAS sin 

sanering av VA i 

Digerudlia . 

Byggeklart 2012. 

2

Digerud Nedre Uregulert Privat/kommune 4 2 2 Som for Digerud 

Øvre 

Holtbergveien Uregulert private/kommune 23 3 20 Kommunalt initiativ 

for regulering. 

Infrastrukturen på 

plass 

Marikollen 

øvre/vest 

Uregulert Privat 100 100 100 100 Vurdere opsjon i 

tilknytning til 

grunnerverv 

sammen med SVV 

Uregulert Privat/kommune 32 2 4 6 20 Kommunalt Initiativ 

for regulering. 

Uregulert Privat 5 2 2 1 PIU 

Geitramsveien 

Utsiktsveien I 

Engfiolvn/ 

Utsiktsveien II 

Stasjonsområdet Uregulert ROM Eiendom 20 20 PIU 

Parkeringspl. Uregulert Jernbanegt. 

16 16 PIU 

Jernbanegata 

Utvikling AS 

Strengelsrud Omreguleres Gulbrandsen 10 2 1 1 6 PIU 

Sum 

305 371 9 2 16 14 14 45 29 51 237 259 

Marikollen 

3

Langeland 

skolekrets 

Status 

Eier/ 

Boenheter 2010 2011 2012 2013 2014-2021 Kommentarer 

tomteutvikler 

totalt 


Regulert KB Eiendom 8 8 Hybler 

Kongsvingerhallen 

øst 

Edsberghagen Regulert Privat 16 16 PIU, må opparbeides, 

vanntilføring 

Langeland/Mellem Regulert Privat 11 11 PIU 

Øvrebyen Park Regulert Rimfeldt Eiendom 75 30 15 30 1. byggetrinn legges ut for 

salg nå. PIU 

Gullbækåsen Regulert Nordbohus/ 

3 1 2 Byggeklart. PIU 

Borstad 

Haugekvartalet Byggeklart KB Eiendom 22 22 Utbyggingsavtale, PIU 

Eventyrstien 

Under 

Privat 3 16 2 1 3 4 4 5 PIU 

regulering 

Brusenteret Regulert Sektor 38 38 Utbyggingsavtale 

Kongssenteret Regulert Sektor 5 5 Utbyggingsavtale 

Mellandstomta Regulert Sektor 30 30 Utbyggingsavtale 

Markensplassen Regulert Markensplassen 

AS 

200 200 PIU, hovedvannsledning går 

her, 

må detaljplanlegges 

Solbakken Uregulert Kongsvinger 

komm./KJuus. 

46 40 6 5 5 30 40 Vann, avløp og vei føres opp 

fra Vangen II som da må 

starte først. 

Bogerlia II Uregulert Hesbøl 15 5 5 5 PIU 

Vangen II Omreguleres Nordbohus 10 30 5 5 5 5 20 KK delfinansierer 

adkomstvegen som en del av 

utbyggings-kostnader for 

Solbakken 

Gjemselund Uregulert Kongsvinger 

250 50 50 150 Regulering igangsatt 

sportsanlegg 

Gjemselund/Aktør Uregulert Privat 100 100 Gjemselund bør utvikles først 

Fjellheim/KOS Uregulert Ø.M Fjell m. fl. 20 20 Attraktivt boligområde. 

Forutsetter at skytebanen 

flyttes. 

Fortetting Langeland Enkeltsaks- Privat 5 2 2 2 1 2 PIU 

behandling 

SUM 98 847 3 14 33 17 96 17 97 47 621 

4

Vennersberg Status Eier/ 

Boenheter 2010 2011 2012 2013 2014- Kommentarer 

Skolekrets 

tomteutvikler totalt 

2021 


Velven Regulert Nordbohus 1 4 1 4 PIU. Byggeklart 

Gaukåsmyra Regulert Kommunen 6 1 1 1 3 Opsjonsavtale som går ut i 

2010. Vurdere forlengelse 

av avtalen. 

En justert plan kan gi rom 

for selvbygging 

Langerudlia Regulert Block Watne 2 2 PIU 

Lierrasta Regulert Delphin 5 1 2 2 PIU 

Lensmannstomta Uregulert Eskoleia 15 85 15 85 Kommunen er deleier i 

Eskoleia. Utbygging 

betinger flytting av 

bedriften. Vurdere aktuelle 

andre næringsarealer. 

Rasta 1 Omreguleres Privat/kommunal 31 50 2 2 10 2 6 10 19 30 Foreligger en 

disposisjonsplan. Bør 

vurdere planene på nytt for 

å se om man klarer å få 

frem mer attraktive 

tomter. 

Tiurvegen Uregulert Bergersen 15 2 13 Interessant for kommunal 

medvirkning, her er det 

større kapasitet 

Gamle Kongevei Uregulert Moss 10 20 2 2 6 20 PIU 

Lierrasta syd Uregulert Delphin 10 10 PIU 

Fortetting 

Vennersberg 

Enkeltsaksb. Private 4 1 2 1 

SUM 99 159 5 5 10 11 4 12 10 66 135 

5

Austmarka skolekrets Status Eier/ 

tomteutvikler 

Boenheter 

totalt 

2010 2011 2012 2013 2014- 

2021 


Kommentarer 

Bygningsgutua/Sentrum Regulert Privat 8 1 7 Ferdig utbygget VA 

Nedre Holmenlia Regulert Privat 10 1 9 Privat intern utbygging (PIU) 

Torshaug Regulert Privat 5 10 1 1 3 10 Ferdig utbygget VA 

Larsmoen Uregulert Privat 3 3 PIU 

Sum Austmarka 26 10 1 1 2 22 10 

Roverud skolekrets 

Bossemoen Regulert Kommunal 12 12 Intern utbygging gjenstår 

Roverud Sør II Regulert Privat/kommune 40 50 1 2 2 35 50 Investeringer i 2010 for å 

klargjøre tomter . 

Mølletomta Regulert Privat 4 4 PIU 

Gulli Uregulert Privat 10 3 2 5 Rekkefølgebestemmelse g/s-veg 

Stasjonstomta Uregulert Privat 5 15 5 15 PIU 

Stenerudjordet Uregulert Privat 6 2 4 PIU 

Bruajordet Uregulert Privat 2 2 PIU, mangler godkjent 

avløpsledning 

Sum Roverud 67 77 1 2 3 6 55 77 

Brandval skolekrets 

Goggestredet Regulert Privat 3 1 1 1 PIU 

Brandval Øst I Omreguleres Kommunen 10 30 2 8 30 2 byggeklare tomter, VVA inv. 

Nødvendig for de neste 8 

Brandval Øst II Uregulert Privat 2 2 VVA må utbygges 

Fortetting Brandval Enkeltsak b. Privat 5 1 1 3 PIU 

Sum Brandval 20 30 1 2 4 13 30 

Lundersæter 

Koien Omreguleres Kommunen 5 5 Kommunal utbygging VVA 

Samfunnshuset Øst Uregulert Privat 5 4 5 4 PIU 

Sum Lundersæter 10 4 10 4 

6

lokal energiutredning for kongsvinger kommune ... - Eidsiva Nett AS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?