Mange tør ikke fortelle sjefen at de er organisert - Arbeidsmiljø på ...

Obama hjalp
arbeiderne
240 ansatte okkuperte arbeidsplassen i Chicago da lønna uteble. Med
støtte fra Barack Obama vant arbeiderne en historisk seier.
TEKST: FRODE RØNNING • FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG
frode.ronning@lomedia.no
Det er seint på kveld i Chicago. Vi skriver
11. desember, og snøen laver ned over
den amerikanske millionbyen. Magasinets
utsendte er på vei til trevarefabrikken
Republic Windows and Doors der de 240
ansatte okkuperer lokalene. Ei stor gruppe
ansatte er klare for ei lang natt inne i
produksjonslokalene, men først skal de
marsjere på fortauet utenfor og vise sin
kampvilje:
– Hva ønsker vi? Rettferdighet!
– Når ønsker vi det? Nå!
Ledelsen har få dager tidligere gitt de
ansatte to beskjeder: Fabrikken skal legges
ned, og verken opptjente feriepenger eller
siste lønning blir betalt ut.
Fagforeninga nekter å godta at pengene
har forsvunnet. De okkuperer fabrikken,
og sier de ikke vil forlate den før de har fått
pengene de har til gode fra ledelsen. Det
dreier seg i gjennomsnitt om 7.000 dollar
(rundt 49.000 kroner) per ansatt.
Politisk endring
Hadde dette skjedd for ett år siden, ville
politiet kommet og kastet dem ut av lokalene.
Men USA er i endring. Barack
Obama skal overta styringa etter åtte år
med George W. Bush. Lokale politikere i
Chicago ga raskt sin støtte til de streikende.
Og rett etter at okkupasjonen starter,
skjer det utrolige. Barack Obama rykker
ut med støtte til arbeiderne:
– Arbeiderne som ber om pengene de har
tjent opp – jeg mener de gjør helt rett, uttaler
Obama.
De ansatte blir ikke mindre engasjert etter
støtten fra den kommende presidenten.
– Det er mellom 40 og 70 som skal være
Klubbleder Armando Robles forteller at arbeiderne
er klar for nok en natt i fabrikklokalene.
her i natt. Noen har vært her flere netter på
rad, og nekter å gå hjem, forteller klubbleder
Armando Robles til Magasinet for fagorganiserte.
To dager seinere blir det skrevet historie.
Seks dagers «okkupasjon» fører til at de
ansatte får feriepengene de hadde opptjent,
i tillegg til både lønn og helseforsikring i
oppsigelsetida på to måneder. Samlet verdi
på utbetalingene er 1,75 millioner dollar, litt
over 12 millioner kroner. Nå har de litt penger
i bakhånd mens de jakter på ny jobb.
Brøt loven
Direktør Richard Gillman i Republic Windows
and Doors visste ikke at han skulle
komme i hele nasjonens søkelys da han 2.
desember fortalte de ansatte at de skulle
ha siste arbeidsdag om tre dager. Dette var
i seg selv et brudd på loven. Ansatte i USA
har rett på å få beskjed 60 dager før siste
arbeidsdag. I tillegg fortalte direktør Gillman
at det ikke var mer penger igjen til
Alle TV-stasjonene var der da arbeiderne
ved Republic Windows and Doors nektet å
forlate fabrikken da de ble sagt opp. Etter
seks dager fikk de innfridd kravene sine.
å betale ut siste lønning eller feriepenger,
fordi bankforbindelsen, Bank of America,
hadde skrudd igjen krana.
De ansatte raste mot ledelsen, men også
mot selskapets bankforbindelse. Bank of
America hadde tidligere i 2008 fått 15 milliarder
dollar i statlig støtte for å hindre
den fra å gå konkurs. Og så skulle banken
nekte å betale ut en brøkdel av dette
til Republic Windows and Doors for at de
ansatte skulle få feriepengene sine? Dette
var uforståelig for de ansatte.
Banken avviste i utgangspunktet at de
hadde noe ansvar overfor arbeiderne.
Etter at Barack Obama ga sin støtte til
fagforeninga, ble tonen en annen.
– Vi gjør alt vi kan for å sikre arbeidernes
rettigheter, uttalte talskvinne Julie Westermann
i Bank of America etter Obamas
støtteerklæring.
«Yes, we can»
De ansatte er organisert i United Electrical,
Radio and Machine Workers of America,
og fikk enorm støtte fra hele verden. I
34 Magasinet for fagorganiserte 1/09