Mange tør ikke fortelle sjefen at de er organisert - Arbeidsmiljø på ...

N r . 1 • ja n ua r 20 0 9 • 24 . å rg a n g
www.magasinett.org
Skjult medlem
Mange tør ikke fortelle sjefen at de er organisert
side 3-8

saker
Organisering = trøbbel? 3
Må bli enklere
å allmenngjøre 14
Det viktige språket 16
Hvordan håndtere
flerspråklighet? 20
Kronikk: Trenger man
språk for å vaske? 22
En svenskes betraktninger 24
Konsernkontakt søkes 26
Kampvilje på prærien 28
Obama hjalp arbeiderne 34
Tapte saken om
arbeidstidsrotasjoner 36
Konsern – eller ikke? 38
Venter på krisepakke 41
Verdens nordligste
kabelfabrikk 44
fast
Landet rundt 10
Leserbrev 48
Spørrekonkurransen 52
Kryssord 53
Barnekryss 55
160 av 600 yrkesaktive medlemmer i Oslo
Servitørforening skjuler sitt medlemskap i Fellesforbundet
for arbeidsgiverne sine. De tør
ikke fortelle sjefen at de er fagorganisert. Mer
enn hvert fjerde yrkesaktive medlem, altså.
Det sier sitt i en tøff bransje hvor forholdene
varierer sterkt fra arbeidsplass til arbeidsplass.
Medlemmene skjuler sitt medlemskap for å
unngå trøbbel med eierne som misliker faglig
organisering – og tariffavtale. De er redde for
å bli utsatt for ubehageligheter – og i verste
fall for å miste jobben og dermed levebrødet.
De står ofte alene fordi sjefen er god på
splitt og hersk. Det gjør det vanskelig for Fellesforbundet
å få opprettet tariffavtale – som
kunne sørge for ordnede og bedre forhold for
dem som trenger det så sårt.
Toppsaken i denne utgaven av Magasinet
handler om at det norske arbeidslivet slett
ikke er så velorganisert som arbeidsgiverne
gjerne skryter av i festtaler. Her finnes det
fortsatt det mye grums.
Over lengre tid har Magasinets journalist
Berit Morland fulgt Fellesforbundets rekrutteringsprosjekt
i Oslo Servitørforening og Oslo
Hotell- og Restaurantforening. Hun har også
vært ute på egenhånd og pratet med servitører
i hovedstaden. Et glimt av det hun kom
over, kan leses på sidene 3 til 8.
Peppes Pizza på Aker Brygge, for eksempel.
Der ble Fellesforbundets Tore Skjeldstadaune
og Sara Swerdhjalt nektet adgang til et informasjonsmøte
for de ansatte. Forbundet fikk
holde sitt møte utenfor arbeidstida, og de
hadde vel egne lokaler, fikk de to til svar. De
ansatte kviet seg å snakke med både de til-
leder
Redsel i arbeidslivet
litsvalgte og Magasinets journalist. Opplagt
hvorfor.
Morland snakket også med en servitør som,
etter 40 år i bransjen, må ta til takke med en
timelønn på 115 kroner. Som faglært servitør,
vel å merke. Hvis du er så misfornøyd, får du
finne deg noe annet, fikk hun høre. Skriftlig
arbeidsavtale har hun ikke, og lønnsslipp ble
det først for kort tid siden.
Vår journalist peker også på andre ting som
gjør det vanskelig å rekruttere medlemmer
i denne bransjen. Et stort innslag av unge,
ufaglærte jenter som ikke skjønner vitsen
med et faglig medlemskap - når de likevel
bare er innom bransjen for å tjene noen slanter
til studium eller en lengre utenlandsreise.
Og en del andre av de relativt faste er ikke
interessert i et medlemskap – og vet knapt
hva et LO-forbund er.
Det er ikke bare i hotell- og restaurantbransjen
at motstanden mot tariffavtale er stor.
Magasinet har skrevet om arbeidstakere som
har meldt seg inn i Fellesforbundet, klare for
å fremme krav om tariffavtale – og streike for
den. Innenfor rimelig velorganiserte bransjer
som for eksempel grafisk og verkstedindustri.
Like før streiken skulle settes i gang, trakk
medlemmene seg. Enten fordi arbeidsgiverne
hadde gitt dem et tilbud de mente de ikke
kunne si nei til eller av redsel for konsekvensene
av streik. Også det er arbeidslivet i Norge
i 2009.
Hvor er arbeidsgiverorganisasjonene? Og
hvor er NHO Reiseliv? Er det ikke på høy tid
med et gjennomtenkt samarbeid med Fellesforbundet?
HERMANN MÖHRING
Organ for Fellesforbundet
Mange medlemmer på hoteller
og restauranter må holde
det hemmelig for arbeidsgiveren
at de er fagorganisert.
Fellesforbundet jobber for å
opprette flere tariffavtaler, slik
at de slipper å være hemmelige
medlemmer.
Foto: Håvard Sæbø
Postadresse: P.b. 231 Sentrum, 0103 Oslo
Besøksadresse: Møllergata 39
Telefax: 23 06 33 94
Adresseendringer/abonnement, tlf.: 23 06 31 00
Produksjon: Stiftelsen Fri Fagbevegelse - LO Media
Trykk: Aktietrykkeriet
Trykkdato: 19. januar 2009
MILJØMERKET
Annonser:
241 393
Media Team as v/Laila Røv,
Trykksak
Sandakerveien 76 E, 0484 Oslo
Tlf.: 22 09 69 15/Mob.: 920 40 624/Fax: 22 09 69 39
Opplag: 159.600
Neste utgave: 18. februar 2009
Ansvarlig redaktør Redaksjonssekretær
Journalist Journalist Journalist Journalist Journalist Journalist Typograf Typograf:
Hermann Möhring
Tlf.23 06 33 91
Frode Randi Rønning Bergan
Tlf. 23 Tlf. 06233067433 93
Randi Odd Bergan Harald Røst Håvard Berit SæbøMorland
Berit Morland Katrine Katrine Nordbø Nordbø
Tlf. 23 Tlf. 06 2333 06933 92Tlf. 23 06 Tlf. 33239206 33 Tlf. 53 23 06 33 Tlf. 53 23 Tlf. 06 33 2369
06 33 69
e-post:
hermann@lo-media.no
e-post:
randi@lo-media.no
e-post:
odd@lo-media.no
e-post:
berit@lo-media.no
e-post:
katrine@lo-media.no
2 Magasinet for fagorganiserte 1/09

Organisering = trøbbel?
Oslo Servitørforening, Fellesforbundets avdeling 249, har 600 yrkesaktive medlemmer.
160 av dem betaler kontingent direkte til foreningen. Det er hemmelig for arbeidsgiver
at de er fagorganisert. Mange flere steder er organisering vanskelig.
TEKST: BERIT MORLANd • berit.morland@lomedia.no • FOTO: OLA SÆTHER

Tore Skjelstadaune får høre
at det ikke er bra å rekruttere
utenfor Peppes Pizza
på Aker Brygge.
Foto: Berit Morland
AKT 1: Det er en tidlig lørdag morgen
på Aker Brygge.
Sol, litt kaldt i lufta, tidlig høst. Fjorden
er blank og stille. Ikke en sjel å se.
Men når klokka nærmer seg halv ni, oppstår
tegn til liv.
Det er Tore Skjelstadaune fra Oslo Servitørforening
og Sara Swerdhjalt fra Fellesforbundets
avdeling 246, Oslo Hotell- og
restaurantarbeiderforening, som kommer
nedover brygga, lastet med gåpå-humør,
noen sommerfugler i magen (Sara) og brosjyrer
om Fellesforbundets arbeid i hotell,
restaurant og reiseliv (Tore). De er ute
på rekrutteringsoppdrag. Med prosjektpenger
fra forbundet i ryggen. Formål: Å
styrke rekrutteringen i Oslos restaurantverden.
Fem minutter seinere er vi oppstilt inne i
Holmen, utafor Peppes Pizza, der ledelsen
skal ha informasjonsmøte med de ansatte.
– Vi ba om å få komme til orde i noen
minutter av møtet for å orientere om Fellesforbundets
arbeid, sier Skjelstadaune.
– Men vi fikk et kontant nei. Vi fikk holde
møter utenfor arbeidstida, vi hadde vel
egne lokaler, sa personalsjefen i Peppes.
Fellesforbundet har tariffavtale med 7
av 17 Peppes-bedrifter i Oslo. Men ikke
med den på Aker Brygge. Denne tidlige
høstdagen er 4-5 organisert av drøyt 40
ansatte.
Skjelstadaune og Swerdhjalt ser ingen
grunn til at det skal fortsette slik.
Derfor er de her, utafor møtelokalet,
klare for utdeling av brosjyrer.
Den første som svinger sykkelen inn
foran Peppes Pizza og setter kursen for
inngangsdøra, er helt avvisende. Ikke interessert
i brosjyrer eller samtale, ikke i det
hele tatt.
– Nå vet de i alle fall at vi står her, sier
Skjelstadaune.
To minutter etter ringer telefonen hans.
Det er den sentrale personalsjefen i Peppes
Pizza. Jeg hører det skvatrer i røret.
Hun er ikke blid. Dette er ikke hva de har
vært enige om.
– Hva var vi enige om, da? Spør Skjelstadaune
rolig.
Personalsjefen mener at de tillitsvalgte
ikke kan stå der i gata. Fellesforbundet
skulle holde møte i sine egne lokaler, sier
hun.
Skjelstadaune sier aldri: Gata er for
alle. Men det er nok det han tenker, mens
Swerdhjalt uanfektet deler ut flere brosjyrer.
De fleste tar imot med takk.
– Er mange organisert her?
Jeg spør en av gutta som er ute for en
røykepause. Han kommer bort og spør om
tilleggene, særlig dem på røde dager som
17. mai og 1. mai. Skjelstadaune forteller
hva de er i følge arbeidsmiljøloven – og
hva de er hvis de hadde hatt tariffavtale på
denne restauranten.
Men hvor mange er organisert?
– Jeg vet ikke riktig. Det er noe vi ikke
snakker noe særlig om inne på jobben, sier
han.
– Hvorfor ikke?
– Det kan være litt…. det er ikke sikkert
det er så bra.
Det er ikke så bra å uttale seg til Maga-
4 Magasinet for fagorganiserte 1/09

«Å være organisert er
ikke noe vi snakker så mye om inne
på jobben. Det kan være litt… det er
ikke sikkert det er så bra.»
Gutt, ansatt på Peppes Pizza, Aker Brygge
De fleste ansatte tar imot brosjyrer–
men tariffavtale er det ennå
ikke på denne bedriften.
Foto: Berit Morland
sinet heller, om hvordan det går med organiseringen
på Peppes. Det tror ingen av
dem som vi spør, der vi står utafor Peppes
til møtet er godt og vel ferdig.
Hundrevis av gamle, frittalende jernarbeiderne
som har gått langs disse gatene
inne på Akers Mekaniske Verksted, snur
seg nok sakte i grava.
AKT 2:
Eva sitter på kontoret til Oslo
Servitørforening i Folkets Hus.
Hun er ett av de 160 medlemmene i
Oslo Servitørforening som ikke har sagt
til arbeidsgiveren at hun er fagorganisert.
Hun betaler kontingenten direkte. Arbeidsgiver
er ikke registrert i avdelingas
lister. Noen slike «hemmelige» medlemmer
vil ikke fortelle foreninga hvem arbeidsgiver
er, heller. Men av og til vet de
det, likevel.
Eva jobber på et eldre, populært og litt
brunt spisested i Oslo.
Det nærmer seg jul. Besøket er godt. Og
Eva er en ringrev med over 40 år bak seg
i bransjen. Men det synes ikke på lønnsslippen.
– Det er hyl og skrik hver vår, frem og
tilbake, for å få en femkroning. Det har
jeg fått de siste årene, sier hun.
– Nå er jeg på 115 kroner timen. Det er
hårreisende.
Rundt henne rister tillitsvalgte og ansatte
i Oslo Servitørforening på hodet. Ja.
Hårreisende.
– Med fartstida di skulle du minst hatt
144 kroner timen, sier Svein Frode Pettersbakken
og blar i Riksavtalen.
Det var i juli i år Eva tok seg sammen og
organiserte seg. Hun har tenkt på det i
flere år. Og da ble de to organiserte på det
tradisjonsrike spisestedet.
– Det er synd at dere ikke fikk med noen
flere, så kunne vi krevd tariffavtale. Du
kunne gått av på AFP. Og du kunne hatt
en helt annen lønn, sier Pettersbakken og
lurer på om mulighetene for å få med flere
er bedre nå.
– Vi spurte, men nei. Det er et par som er
«Hvis du er så
misfornøyd, får du
finne deg noe annet.
Den har jeg jo fått i
trynet før.»
Eva, fagorganisert
uten at sjefen vet det
Magasinet for fagorganiserte 1/09 5

uføretrygda hos oss, de kan jo bare jobbe
for grunnbeløpet i Folketrygden, drøyt
70.000 i året. De tenker at Eva står nok
på hvis det er noe. Men de synes de bare
må ta den lønna de får. De fleste andre er
utlendinger, mange er der for å subsidiere
skolegang. De er tatt inn rett fra gata, som
jeg sier. Og de får det samme som meg
som har vært der i en generasjon, men
de kan ikke forskjell på en Rhine og en
Rhone eller Kava og champagne, de aner
ikke hva slags glass de skal bruke til en on
the rocks – og de tar ut en og en tallerken
av gangen når de rydder.
– Og du tar vel tre, sier Pettersbakken,
og de vikler seg inn en fagsamtale om hvor
mange tallerkener man greier – hvis det
ikke er mye avfall, da, som nå, når det er
pinnekjøtt på menyen.
Den store gåten er hvorfor bedriften
ikke vil belønne og holde på fagfolk og
fagstolthet, mennesker som kan noe om
mat og drikke, som derfor kan selge og få
flere til å komme tilbake for å spise, sier
folkene fra servitørforeninga.
– Og på toppen av alt lurer de andre på
hvorfor de ikke får tips, sier Eva.
Nå har den eneste som var organisert
utenom Eva begynt et annet sted. Et sted
med tariffavtale.
– Hos oss har jeg ingen skriftlig arbeidsavtale
enda, og helt til for et halvt år siden
hadde vi ingen lønnsslipper. Fortsatt har
de håndskrevne regninger, sier Eva.
Det var derfor hun tok seg sammen
og gikk ned til Oslo Servitørforening og
snakket med «gutta» i sommer.
– Jeg føler at det er en trygghet. Er det
noe motgang, kan jeg ringe hit og spørre.
Men til sjefen sa hun ingen ting.
– For en vet jo ikke hvordan ledelsen vil
reagere. Jeg tror ikke at de vil smile og si
hvorfor har du ikke snakket om dette før.
«Hvis du er så misfornøyd, får du finne deg
noe annet», den har jeg jo fått i trynet før.
Men det er ikke så lett å finne en annen
jobb når en nærmer seg seksti.
AKT 3:
Det har blitt desember
når vi går ut med Svein Frode Pettersbakken
på en ny rekrutteringstur.
Vi går først innom et par større steder,
for å snakke med folk og dele ut brosjyrer.
De to stedene har ingen tariffavtale.
Noen av dem som er på jobb er ikke interessert
i å snakke. Noen tar en prat. Enkelte
er allerede organisert.
6 Magasinet for fagorganiserte 1/09

«Jeg håper at Hanna blir med. Ellers blir
jeg den eneste organiserte som er igjen
i kjelleren. Da blir det vanskelig.»
Anette Boug, tillitsvalgt ved Scotsman
«Jeg er egentlig ikke av den typen som
forsikrer meg. Jeg er faktisk en sånn som
tror at alt ordner seg for meg, uansett.»
Hanna Magnusson, servitør ved Scotsman
Pettersbakken får navn han har til hensikt
å kontakte igjen.
Men på Scotsman, fotballpuben på Karl
Johan, er det annerledes. Scotsman har tariffavtale.
Der har vi avtalt et møte – med
Anette Boug, som er tillitsvalgt.
Anette er i jobb nede i kjelleren, med
skotskrutet skjørt mellom skotskrutete
vegger, og bord med smågrupper eller par.
Hun ser ut som hun takler det meste
med godt humør. Men når hun setter seg
ned, er hun bekymret.
– Jeg er den eneste som er igjen av de
organiserte her i kjelleren, sier hun.
– Vi var 10 prosent her nede, men nå er
den gamle garden borte. Hvis jeg slutter
her, er det slutt med prosentlønna.
Den gir henne 180 kroner timen i snittlønn,
med tilleggene. Garantilønna er på
131 kroner.
Oppe i første etasje har ingen prosentlønn
lenger. 85 prosent av de ansatte er
svenske, og de går på fast timelønn. De
har altså ikke muligheter for å øke lønna
ved virkelig å selge godt på gode sommerkvelder
ute på Karl Johan, eller på fullpakka
fotballkvelder inne på puben.
– Det ser ikke ut som de er interessert.
Kanskje de føler det tryggest å ha timelønn.
Nå når jeg er alene, er jeg redd det
blir vanskelig å forsvare den lønna her i
kjelleren også.
Derfor håper Anette å få med en av de
svenske. Hanna, for eksempel.
Hanna Magnusson er svensk – de er faktisk
så mange svenske jenter på Scotsman
at de er i ferd med å kåre årets Lucia, med
valgkampinnlegg, bilder på veggene og
«Helt til for et halvt
år siden hadde vi
ingen lønnsslipper.»
Eva, hemmelig
fagforeningsmedlem
Magasinet for fagorganiserte 1/09 7

«Det sier jo litt at vi har såpass
mange hemmelige medlemmer.»
Svein Frode Pettersbakken
stemmeurne borte i pausekroken.
– Jeg vet ikke helt, sier Hanna.
– Jeg vet jo hva en fagforening er, for
mamma har vært organisert i mange år.
Men det virker ikke som folk i Sverige synes
de har så mye igjen for å være med i
facket.
Her griper Pettersbakken ordet.
Han snakker om hjelpen de organiserte
kan få ved vanskeligheter på jobb. Om tilleggene
som blir større for organiserte enn
uorganiserte. Om stipend til videreutdanning.
Om AFP og forsikringer.
– Du er forsikret helt fra du går ut av din
egen dør, for eksempel hvis du faller og
slår ut tenna på vei til jobb, sier han.
Hanna synes det virker som det norske
facket har mer kontakt med medlemmene
enn det svenske.
– Der er man liksom med på grunn av
a-kassan, sier Hanna.
– Men jeg er egentlig ikke av den typen
som forsikrer meg. Jeg er faktisk en sånn
som tror at alt ordner seg for meg, uansett.
Det er nok litt.… individualistisk. Selv
om jeg synes det er bra at Anette holder
orden på ting her.
Hun tenker litt.
– Men jeg er jo fornøyd med prosentlønna.
Dessuten har vi faktisk tenkt på
hvor dårlig det er at vi ikke har forsikret
leiligheten vi bor i.
Hun tar imot brosjyrene og et innmeldingsskjema.
Men hun må tenke, og snakke
med venninna som også jobber her.
– Åh, jeg håper hun blir med, sier Anette.
– Det virker som det kan
være ganske tøft å si
fra i denne bransjen?
– Hanna er så flott, og hun tør å si fra. Da
kan det bli lettere å få med flere av de svenske
her, også.
Under fotograferingen får vi tilrop fra
luka inn til kjøkkenet. To kokker vil gjerne
ha brosjyrene til Fellesforbundet, og Pettersbakken
følger på med innmeldingsblanketter.
Vi går ut av Scotsman.
Folk stimer opprømt forbi,
på vei til restaurantene,
til god eller bare nokså
god mat og service.
Hvor tøft det er, varierer,
mener Pettersbakken.
– Men det sier jo litt at
vi har såpass mange hemmelige
medlemmer, legger
han til, og gir seg ut
i fortellinger om splitt og
hersk, om folk som utelukkes
fra sosiale turer på
byen i restaurantens regi
fordi de har stukket hodet
litt fram, og «ødelagt
samarbeidsmiljøet», om
organiserte som blir fotfulgt
og stadig får klage
på arbeidet – og alvorstunge
advarsler for ting
som for alle andre går
greit.
– Du må være sterk nok
til å tåle sånt. Men du
vet jo at de ikke kan ta
deg for slike ting, det er
skremsler, sa Anette.
Etter en stund kan tonen
blir greiere. Andre
steder svinger holdningen
helt uforutsigbart.
– Ikke minst derfor er
det viktig å ha oss i ryggen,
noen å diskutere
med, sier Pettersbakken.
– Og nettopp derfor er
Fellesforbundets rekrutteringsprosjekt
så bra. Vi
får frikjøpt folk til å gå
ut på restaurantgolvet og
snakke med folk, å være
synlige. Da knytter vi
slike kontakter som i dag.
Men det tar tid. Dette er
ingen lett bransje.
8 Magasinet for fagorganiserte 1/09

Engra ute av Ansgar
Realinvest har, ifølge Petter Stordalen,
sagt opp kontrakten med det bosniske
firmaet Engra om ombygging av Ansgar
Hotell.
Engra er under etterforskning for sosial
dumping og dokumentfalsk i forbindelse
med arbeidsoppdraget i Norge. Før
jul stengte Arbeidstilsynet byggeplassen
på grunn av for dårlig dokumentasjon av
lønn og arbeidsavtaler.
Økokrim bekrefter overfor Magasinet
for fagorganiserte at saken fortsatt er
under etterforskning, uavhengig av om
Engra nå er ute av oppdraget i Norge.
Petter Stordalen, som skal drive hotellet,
har lovet å gjøre opp med arbeidere
som skal ha jobbet på lønn helt ned mot
25 kroner timen – dersom ingen andre
tar ansvar.
Hittil har Choice Hotels betalt 5 bosniske
medlemmer deler av kravet Oslo
Bygningsarbeiderforening har reist for
dem.
Nybygg ned
rundt 40 prosent
Bruksarealet på i gangsatte næringsbygg
i november 2008 var
41,1 prosent lavere enn i november
2007. For boligbygg var nedgangen
nesten like stor – arealet
falt med 38,8 prosent.
Arealet på igangsatte bygg stuper altså
hvis du sammenlikner de to høstmånedene.
Hvis du ser på hele perioden januar
– november 2008, er arealet på igangsatte
næringsbygg 2,5 prosent mindre i 2008
enn i 2007. På igangsatte bygg totalt er
det en nedgang på 10,7 prosent i bruksareal
i samme periode, melder Statistisk
Sentralbyrå (SSB)
Også fritidsbygg og garasjer med videre
har en sterk nedgang.
Antallet påbegynte nye boliger fra
januar til november er 23,5 prosent lavere
i 2008 enn i 2007. Det er registrert
nedgang i alle fylker unntatt Aust-Agder,
Nord-Trøndelag og Nordland. Størst er
nedgangen i Troms og Oppland med
en nedgang på henholdsvis 69,3 og 65,4
prosent, går det fram av statistikken fra
SSB.
BM
Fellesforbundet er med sine 161.000
Fellesforbundet er med sine 161.000
medlemmer, det største forbundet i
medlemmer, det største forbundet i privat
privat sektor i Landsorganisasjonen
sektor
i Norge.
i Landsorganisasjonen
Forbundet ble stiftet
i Norge.
8. mai
Forbundet
1988. Fellesforbundet ble stiftet 8. mai har 1988. til sammen Fellesforbundet
ansatte har til fordelt sammen på 160 hovedkontoret ansatte fordelt på på Lilletorget hovedkontoret i Oslo på og Lilletorget på 17 distriktskonto-
i Oslo og på 17
160
rer distriktskontorer over hele landet. over hele Medlemmene landet. Medlemmene i forbundet i forbundet arbeider arbeider innenfor innenfor grafiske grafiske bransjer, bransjer,
havbruk, skog- skog- og landbruk, byggevirksomhet, innenfor verksted-, bygg-, teko- og og tre-
havbruk,
treforedlingsindustrien og hoteller, og hoteller, restauranter restauranter og reiseliv. og Les reiseliv. mer på www.fellesforbundet.no
Distriktssekretær i Nord-Trøndelag
i Rogaland
Fellesforbundet søker en en distriktsssekretær distriktssekretær for til distriktskontoret Nord-Trøndelag med i Rogaland kontorplass med på
Steinkjer. kontorplass i Stavanger.
Arbeidsoppgavene består blant blant annet annet i å opprette av å opprette tariffavtaler, tariffavtaler, føre forhandlinger føre forhandlinger
i og samarbeid løse tvister med i avdelinger samarbeid og med klubber avdelinger samt generell og klubber medlemsservice. samt generell I samarbeid med-
og løse
tvister
med lemsservice. avdelingene I samarbeid skal du blant med annet avdelingene delta i arbeidet skal med du blant å styrke annet tilgangen delta av i arbeidet medlemmer
med å styrke tilgangen av medlemmer til forbundet. Stillingen skal ha et spesielt
til forbundet.
ansvar for vårt område innen offshore og anleggsvirksomheten tilknyttet olje- og
Vi gassektoren. ønsker en kollega Det tas som forbehold har erfaring om som at man tillitsvalgt kan med bli overført/disponert forhandlingsbakgrunn. til andre Vi legger
vekt
arbeidsoppgaver
på at du er initiativrik,
i forbundet.
nøyaktig og har en positiv innstilling til nye utfordringer. Du må
ha god muntlig og skriftlig fremstillingsevne og du må beherske engelsk. Du må kunne
Vi ønsker en kollega som har erfaring som tillitsvalgt med forhandlingsbakgrunn.
arbeide Vi legger selvstendig, vekt på at være du systematisk, er initiativrik, ha nøyaktig stor arbeidskapasitet og har en positiv og utpreget innstilling evne til til å nye samarbeide.
utfordringer. Reisevirksomhet Du må ha må god påregnes, muntlig og og det skriftlig kreves førerkort fremstillingsevne. og bil disposisjon. Du må kunne
arbeide selvstendig, være systematisk, ha stor arbeidskapasitet og utpreget evne
Vi
til
kan
å samarbeide.
tilby deg utfordrende
Reisevirksomhet
arbeidsoppgaver,
må påregnes,
trivelig
og
arbeidsmiljø,
det kreves
lønn
førerkort
etter
og
avtale,
bil til
gode
pensjons- disposisjon. og Til forsikringsordninger stillingen kreves og det muligheter også sikkerhetskurs for faglig og for personlig offshore. utvikling. Opplæring Fellesforbundet
vil eventuelt ønsker bli gitt. en jevnere fordeling mellom kjønnene og oppfordrer derfor kvinner til å
søke.
Vi kan tilby deg utfordrende arbeidsoppgaver, lønn etter avtale, gode pensjonsog
forsikringsordninger og muligheter for faglig og personlig utvikling. Fellesforbundet
ønsker en jevnere verneombud
fordeling mellom kjønnene og oppfordrer derfor kvinner
Regionalt
til å søke.
i Møre og Romsdal, distrikt 9
Nærmere informasjon om stillingen kan du få hos avdelingsleder Morten Larsen,
Fellesforbundet telefon 51 50 søker 02 87/913 etter regionalt 29 680. verneombud Søknad for med byggevirksomhet CV sendes Fellesforbundet
i Møre og Romsdal
med v/personalavdelingen, kontorplass i Molde. Lilletorget 1, 0184 Oslo eller e-post es@fellesforbundet.no
innen 31. desember 2008.
Regionale verneombud skal ha minst tre års erfaring fra arbeid innenfor en av de faggruppene
de skal være regionale verneombud for. De skal også ha minst tre års erfaring som
28 tillitsvalgt, herav minst to år som verneombud. De regionale verneombudene plikter å gjøre
seg kjent med de regler om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som gjelder for bygge- og
anleggsvirksomhet, jf. Arbeidstilsynets forskift nr. 404.
Vi legger vekt på at du er initiativrik, nøyaktig og har en positiv innstilling til nye utfordringer.
Du må ha god muntlig og skriftlig fremstillingsevne og du må beherske engelsk. Det er
en fordel å beherske engelsk. Du må kunne arbeide selvstendig, være systematisk, ha stor
arbeidskapasitet og utpreget evne til å samarbeide. Mye reisevirksomhet må påregnes, og
det kreves førerkort og bil til disposisjon.
Vi kan tilby deg utfordrende arbeidsoppgaver, trivelig arbeidsmiljø, lønn etter avtale, gode
pensjons- og forsikringsordninger og muligheter for faglig og personlig utvikling.
Nærmere informasjon om stillingene kan du få hos avdelingsleder Stener Lium,
telefon 73 87 94 10/916 11 874. Elektronisk søknad med CV sendes:
soknad@fellesforbundet.no eventuelt per post til:
Fellesforbundet v/personalavdelingen, Lilletorget 1, 0184 Oslo.
Søknadsfristen for begge stillingene er 26. januar 2009.
Magasinet for fagorganiserte 1/09 9

aktuelt
Håper på kapital til Fundo
Mandag 12. januar bestemte styret
å slå Fundo Wheels konkurs.
Nå håper de ansatte på ny kapital.
TEKST: BERIT MORLAND
FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN
– Konkursen kom overraskende. Vi
hadde inntrykk av at det ville bli en
positiv løsning på bedriftens problemer
da vi gikk i helg fredagen før,
sier hovedtillitsvalgt Erik Flæthe ved
Fundo i Høyanger.
– Ovnene ble varmet og det var
klart for å starte opp produksjonen
igjen mandag. Jeg gikk til de ansatte
og varslet at det så ut til at lønna
kunne komme. Det hadde jo ikke
vært utbetalt lønn i desember. Men
jeg gikk i baret igjen.
For i stedet meldte DnB NOR at
banken stoppet all kassakreditt til
bedriften. Mandag ettermiddag var
konkursen et faktum.
Uten lønn
Fundo Wheels har hatt store problemer
på grunn av den økonomiske
Fra hjulproduksjonen
ved Fundo Wheels.
krisa, situasjonen i bilindustrien og
særlig kursvariasjonene mellom
krona og Euro, sier Flæthe. Det har
gitt lite penger i kassa.
Bedriften stanset all produksjon
12. desember – og desemberlønna
uteble.
– Men den samme dagen som det
ble vedtatt å gå til skifteretten, forskutterte
banken lønningene for en
måned og produksjonen ble kjørt i
gang igjen. Det var kundene, særlig
Volvo, som presset på for å få hjula
som er bestilt. Det gir oss en måned
på å finne ny kapital.
Har produkter
De ansatte hadde satt sin lit til regjeringas
redningspakke for konkurranseutsatt
industri for å klare seg
over kneika i vinter. Men den kom for
seint til å hindre konkursen. Nå håper
de på ny kapital, både fra private og
offentlige kilder.
Alternativet er full nedlegging, av
350 til 370 arbeidsplasser.
Gaza mobiliserer
fagbevegelsen
Over hele landet har
fagorganiserte markert
sin sterke motstand mot
Israels krigføring i Gaza.
Torsdag 8. januar møtte
11.000 mennesker til
et stort arrangement
på Youngstorget i Oslo.
Arrangementet var et
historisk samarbeid
mellom alle de store
humanitære organisasjonene,
idrettsnorge,
kirkesamfunn, fagbevegelsen,
organisasjoner
og privatpersoner.
– Krigen i Gaza gjør et
voldsomt inntrykk på
oss alle. Jeg blir personlig
sterkt berørt. Alle
mennesker har krav
på et liv, uten frykt for
å miste sine barn, sin
familie og sine venner,
startet en beveget
LO-leder Roar Flåthen.
Flåthen minnet om at
Israels invasjon så langt
har ført til over 600
drepte.
NINA HANSSEN, AKTUELL
I det bladet går i trykken
har tallet på drepte
steget til over tusen.
Fred: LO-leder Roar Flåthen
holdt appell til over 10 000
mennesker på Youngstorget
torsdag 8. januar. Foto:
Kai Jacobsen
10 Ma gasinet for fagorganiserte 1/09

Miljøpapir solgte ikke
Returpapirfabrikken Hurum Paper
Mill på Tofte kjempet en tøff
kamp for å overleve. Men det er
sannelig en kamp for å avvikle
også, sier personalsjef Pia Nordhagen.
landet rundt
TEKST: Randi bergan
foto: roy solstad
I 2007 feiret Hurum Paper Mill hundreårsbursdagen.
19. desember 2008
skytes siste papirrull ut. På bildet i
Drammens Tidende har direktør Ivar
Thun skrevet «Siste Tambour» på
rullen. Og dermed var mer enn ett
hundre års industrihistorie over på
Hurum.
Å gjenvinne papir fra melkekartonger
viste seg å by på større problemer
enn ventet i Norge. For selv om «alle»
syns det var en god idé og et godt
miljøtiltak, solgte ikke returpapiret.
Motbakkene ble mange og bratte.
Returpapirfabrikken fikk frisk kapital
fra Atle Brynestad og prøvde på nytt.
Men det gikk likevel ikke.
Avviklingsgruppe
En uke ut i det nye året er det 18
ansatte igjen av de 67 som var ansatt
da produksjonen av gjenvinningspapir
stoppet for godt.
De som har lengst ansiennitet og
slutter etter ordinær oppsigelsestid,
arbeider ut mars. Men om lag 10
ansatte er spurt om å fortsette i en
avviklingsgruppe.
– Hundre års industriproduksjon
kan ikke slettes med et pennestrøk.
Det er mye å ta tak i, sier Nordhagen.
Ferdigvarer skal selges, maskiner og
råvarelager skal selges hvis mulig.
Hurum Paper Mill sitter igjen med
700-1000 tonn returkartong som den
ikke har fått brukt opp. Bedriften
arbeider med ulike løsninger for å få
avsetning på kartonglageret.
Salg til svenskene?
Å selge det til Sverige kan være ett
alternativ. Problemet er at noen kommuner
har innsamlingsrutiner der
melkekartongene legges i plastposer
øverst i returpapirsekken. Denne
plasten vil ikke svenskene ha.
– Svenske papirfabrikker vil bruke
returkartongene til «ny» emballasje,
pizzaesker og annet som forbrukerne
ikke nødvendigvis forbinder med
returpapir. Hurum Papir Mill derimot
har produsert gjenvinningspapir og
markedsført seg nettopp som en
fabrikk som lager «miljøpapir», forklarer
personalsjefen.
Fortsett å brette
Å brenne returkartongene er det
verste alternativet. Grønt punkt, som
koordinerer næringslivets ordninger
for innsamling og behandling
av emballasjeavfall, anbefaler at
folk skal fortsette å skylle, brette
og stappe – selv om det nå ikke fins
noen mottaker for melkekartongene
her i landet. I så fall må det organiseres
innsamling som går til svensk
papirindustri.
Flest omkom i skog- og jordbruk
49 mennesker omkom i arbeidsulykker
i 2008. Hver fjerde av
dem jobbet i jordbruket eller
med skogsarbeid.
I alt døde 49 mennesker i arbeidsulykker
i fjor. 13 av dem var fra
skogs- og jordbruksnæringen. Det
er en tredobling av dødsulykker
i denne næringen sammenliknet
med 2006 og 2007, melder Arbeidstilsynet
i sin årsrapport.
På grunn av tallene vil Arbeidstilsynet
doble antallet tilsyn i disse
Skogsarbeidere har et av landets farligste
yrker. Her fra Skjåk Allmenning.
Foto: Håvard Sæbø.
næringene i 2009, sier direktør
Ingrid Finboe Svendsen.
Også det totale antallet arbeidsulykker
øker. De 49 som døde i 2008,
er 11 flere enn i 2007.
– Vi må tilbake til 2003 for å finne
høyere antall dødsulykker enn i år.
Arbeidsulykker skal og kan forebygges,
og ulykkesforebygging er en
oppgave som må tas på alvor, sier
Finboe Svendsen.
I alt 10 av dem som døde i
arbeidsulykker i 2008, det vil si
omtrent 20 prosent, hadde annet
statsborgerskap enn norsk.
BM
Magasinet for fagorganiserte 1/09 11

aktuelt
Fare for konkurs i Farsund
Mange bekymrer seg for bildelindustrien.
Her har CTF besøk av Rolf Stormark, Fellesforbundet,
stortingsrepresentant Rolv Terje
Klungland og Odd-Asle Abildsnes, Fellesforbundet.
Til høyre hovedtillitsvalgt Andreas
Albrektsen.
Foto: Inger-Elise Ree Nordang, Farsunds
Avis.
Samtidig som Magasinet for fagorganiserte
går i trykken, blir det
klart om Casting Technologies i
Farsund klarer seg unna en konkurs.
Bedriften har 240 ansatte
og støper bildeler i aluminium.
Torsdag 15. januar satt ledelsen i forhandlinger
med eiere og kunder om
å skaffe 28 millioner før mandag 19.
januar. Samme dag ble hovedtillitsvalgt
Andreas Albrektsen intervjuet
av nettstedet Magasinett.org om
situasjonen.
– Vi har fortsatt tre dager på oss,
og vi har ikke gitt oss, sa Albrektsen.
Et ras
Eierne av Casting Technologies Farsund
(CTF) er et amerikansk investeringsfond,
som har bidratt til en
omstilling i Farsund. Denne omstillingen
har gjort at bedriften fortsatt
fløt midt i januar, til tross for det
voldsomme stupet i bilproduksjonen,
sa Albrektsen.
– For det har vært et ras. I oktober
så tallene ut som om vi skulle gå i
pluss, men i desember lå vi an til 30
millioner i minus.
Nye eiere?
Om det blir konkurs, må CTF i likhet
med Fundo i Høyanger leve på et
spinkelt håp om at andre vil overta
driften.
Les hele intervjuet, og følg saken
på Magasinett.org!
BM
Fortsetter å samle bevis
Prosjektmedarbeider Rose Flatmo
i Stjørdal og omegn Fagforening
fortsetter å samle informasjon
om sosial dumping i landbruket i
Nord-Trøndelag.
I forrige utgave av Magasinet fortalte
hun at innleide arbeidere fra
et land i Øst-Europa er skrekkslagne
ved tanken på å fortelle noe om sine
lønns- og arbeidsforhold, dersom
det kommer fram hvem som er kildene.
Påstander om mafia og brutale
virkemidler er bakteppet for denne
frykten.
Trønder-Avisa og Klassekampen har
navngitt de aktuelle firmaene i rapporten.
Vil ikke møte forbundet
Fellesforbundets distriktssekretær
Kåre Heggdal forteller at det stadig
skjer noe nytt i saken. Men et møte
med de aktuelle bedriftene er det
ikke blitt noe av foreløpig.
Via advokat ba bedriftene
om et møte med
Fellesforbundet, for å
få se grunnlaget for
påstandene i Trønder-
Avisa og Klassekampen.
12. desember svarte
distriktssekretæren
at Fellesforbundet var
positivt innstilt til et
møte, dersom forbundet
fikk tilgang på en
Distriktssekretær
Heggdal. Foto: Odd Harald
Røst
del spesifikk dokumentasjon.
Blant annet navneliste
på folkene som hadde jobbet i
rotasjon i gartneriet hele foregående
år, arbeidsavtaler, timelister og faktisk
utbetalt lønn. Han ba også om oversikt
over hvem og hvor mange som
var videreformidlet til andre arbeidsgivere.
Kritikk mot Arbeidstilsynet
– Jeg var nødt til å stille strenge krav til
et slikt møte for å unngå at vi skulle
få servert samme svada som
vi fikk da Rose Flatmo og
jeg møtte dem tidligere, og
som Arbeidstilsynet er blitt
servert.
Jeg ba om såpass mye
dokumentasjon at det kanskje
ikke var særlig fristende
for dem med et slikt møte.
Iallfall har jeg ikke hørt noe
Kåre
siden det, sier han en drøy
måned senere.
– Arbeidstilsynet har også
vært i møte med bedriftene,
men er kommet mye kortere enn oss.
Tilsynet har hengt veldig etter, og det
har vi kritisert dem for, sier Heggdal.
– Også folk i lokalmiljøet ser at
bedriftene har drevet en utnytting av
folk som er graverende. Men verken
lensmann eller arbeidstilsyn har klart
å stoppe det. Nå setter folk sin lit til
at Fellesforbundet skal greie det, sier
Heggdal.
12 Ma gasinet for fagorganiserte 1/09

Foto: Håvard Sæbø
35 må gå fra Våler
Moelven Våler AS legger ned sagbruket
i Elverum og konsentrerer
all produksjon i Braskereidfoss.
Med dette mister 35 ansatte jobben
i landets største sagbruksforetak.
TEKST: RANDI BERGAN
randi.bergan@lomedia.no
Moelven Våler gikk på en kjempesmell
i året som gikk, og ble et av
sagbrukene i Moelven-konsernet
som tapte mest penger. På tampen
av fjoråret ble det gjennomført en
omfattende organisasjonsanalyse.
Den konkluderte med at selskapets
avdeling på Elverum må legges ned.
Sagbruksvirksomheten skal samles
i Braskereidfoss, ved bedriften som
engang het Våler Skurlag.
I dag har Moelven Våler AS 95
ansatte. Nedleggingsvedtaket
innebærer at 35 må gå, sju ansatte
i administrasjonen og 28 timelønte
operatører.
Kompetanse viktigst
De 17 ansatte fra avdelingen på Elverum
blir behandlet likt med de øvrige
ansatte i Moelven Våler når den nye
organisasjonen skal settes sammen.
Hovedtillitsvalgte Bjørn Egil Jørgensrud
opplyser at kompetanse, dyktighet
og anvendelighet teller mer enn
ansiennitet i utvelgelsesprosessen.
Årsaken er at anlegget i Braskereidfoss
er teknisk meget avansert, og
da nytter det ikke å bare gå etter ren
ansiennitet.
Sagbruket i Elverum har eldre maskineri.
En måtte ha rustet opp der for
30-40 millioner kroner. Da ga valget
seg selv, da det gjaldt å sikre flest
mulig arbeidsplasser, sier Jørgensrud.
Dystre tall
Han forteller at Moelven Våler AS
gikk rundt 40 millioner i minus i 2008.
Dystre tall, og hele overskuddet fra
de to foregående årene ble brukt
opp, kommenterer han.
Moelven Våler har lovet å arbeide
kontinuerlig for å heve kompetansen
hos de ansatte i den slankede bedriften
Nye Våler, når den er klar med ny
direktør 1. mars.
Register for vikarbyråer
fra nyttår
Alle vikarbyråer må fra 1.
januar 2009 registrere seg i et
nytt register. Dette er ett av
regjeringas våpen mot sosial
dumping.
I takt med økt arbeidsinnvandring
har det vært en kraftig
økning i antall firma som
leier inn arbeidskraft i Norge.
Nå skal det bli lettere å få
oversikt over vikarbyråene.
Fra 2009 blir det forbudt for
bedrifter å bruke vikarbyråer
som ikke er lovlig registrert
etter ordningen i Arbeidstilsynets
register. Da skal også
vikarbyråer som skal drive i
Norge, enten de er norske
eller utenlandske, ha en fast
representant i landet med
juridiske fullmakter.
Den faste stedlige representanten
skal blant annet ha
fullmakt til å motta stevninger,
krav om tariffavtale og
andre myndighetshandlinger
som konkursvarsel og konkursbegjæring,
på vegne av
foretaket.
Ordningen innebærer at
vikarbyråer må sende melding
til Arbeidstilsynet og registreres
i et offentlig register. Det
innføres klare krav som vil
bedre seriøsiteten i bransjen –
krav til organisering, økonomi
og til at virksomhetene er lovlig
registrert hos skatteetaten.
FR
landet rundt
Presisering om svenskers rettigheter
I Magasinet nr. 9/2008 («Innleide rammes
først», s. 13), fortalte Jan-Tore
Martinsen i Fellesforbundets byggeavdeling
i Trondheim at svenske bygningsarbeidere
som blir arbeidsløse
etter jobb i Norge, har rett til norsk
arbeidsledighetstrygd hvis de forblir i
Norge og søker ny jobb.
Magasinet har sjekket opplysningen
med Arbeids- og velferdsforvaltningen,
Nav.
Ifølge regelverket har de som er
bosatt i annet land enn Norge, rett
til ytelser fra Norge ved permittering
og hvis firmaet går konkurs. Men
hvis de blir oppsagt, regnes de som
har reist hjem en gang i uka som
såkalte grensearbeidere. De skal
søke arbeidsledighetstrygd der de er
bosatt, med det norske arbeidet som
trygdegrunnlag.
Vurdering av begrepet grensearbeider
gjøres i hvert tilfelle av Nav.
Magasinet beklager at de korrekte
opplysningene ikke kom med i artikkelen
i nr. 9/2008.
Red.
Magasinet for fagorganiserte 1/09 13

– Må bli enklere
å allmenngjøre
Kravet til dokumentasjon må reduseres
vesentlig for å få til allmenngjøring
av tariffavtaler, mener Fellesforbundet.
Det bør holde at en
av partene i arbeidslivet kan sannsynliggjøre
at det pågår sosial dumping,
eller at det er sannsynlig at
dumping kan oppstå.
TEKST: HERMANN MÖHRING
hermann.mohring@lo-media.no
FOTO: KEN OPPRANN
– Departementet foreslår en forenkling av
dokumentasjonskravet når det gjelder retten
til å fremme begjæring om allmenngjøring,
men legger samtidig økt ansvar på
Tariffnemnda for å framskaffe dokumentasjon.
Vi ser ikke at dette representerer
noen forenkling av allmenngjøringsordningen,
sier 1. nestleder Anders Skattkjær.
For omfattende
Forbundet påpeker i sin høringsuttalelse
til effektiviseringen av allmenngjøringsordningen
at det i dag stilles for omfattende
krav til dokumentasjon av sosial
dumping for å få til en allmenngjøring av
tariffavtaler som kan beskyte særlig utenlandske
arbeidere.
– Dokumentasjonskravet er så omfattende
at det i praksis er altfor krevende
å oppnå det som er formålet med loven,
skriver Fellesforbundet i sin uttalelse til
LO. Høringsfristen til Arbeids- og Inkluderingsdepartementet
er 5. mars.
Er sosial dumping eller faren for den
sannsynliggjort, blir det Tariffnemndas
oppgave å ta stilling til om et allmenngjøringsvedtak
antas å gi utenlandske arbeidstakere
en beskyttelse mot underbetaling,
mener Fellesforbundet. «Nemnda må så ta
stilling til omfanget av allmenngjøringen
og hvilke bestemmelser som skal allmenngjøres»,
skriver forbundet videre.
Vedtak også ved mistanke
Også en eventuell fornyelse av et allmenngjøringsvedtak
må gjøres enklere, påpeker
Fellesforbundet. Kan det sannsynliggjøres
at de utenlandske arbeiderne ennå ikke
har fått det de har krav på, skal det være
nok for å forlenge allmenngjøringen med
en periode. I denne sammenheng må Tariffnemnda
også vurdere om det er fare for
at sosial dumping blomstrer opp igjen når
allmenngjøringen tar slutt. Er det det, skal
tariffavtalen allmenngjøres for en ny periode,
understreker Fellesforbundet.
Hvilke av tariffavtalens bestemmelser
som allmenngjøres vil også ha betydning
for effekten allmenngjøring vil få innen
et område – for å motvirke konkurransevridning
til skade for tariffbundne og
seriøse virksomheter. Derfor anbefaler
Fellesforbundet «tilbakeholdenhet i forhold
til hvilke bestemmelser som begjæres
allmenngjort».
Fellesforbundet støtter departementets
forslag om at Tariffnemnda kan innta bestemmelser
fra tariffavtalen som er bedre
enn eksisterende lovverk dersom det finnes
særlige grunner til det.
Må unntas offentlighet
Dokumentasjonen som legges fram
sammen med begjæringen om allmenngjøring
må fortsatt unntas offentlighet,
understreker forbundet.
«Vi er helt avhengig av at våre kilder har
tillit til at dokumentasjonen skal være
unntatt offentlighet. Det er ofte stor frykt
blant arbeidstakere som bidrar til å dokumentere
sosial dumping. Innen de useriøse
deler av bransjene er det ikke uvanlig med
trusler om repressalier og tap av jobb og
inntekt dersom arbeidstaker medvirker til
dokumentasjon», skriver Fellesforbundet
videre.
Solidaransvar for lønn
Når det gjelder solidaransvar, er Fellesforbundet
i store trekk enig i departementets
forslaget til ny ordning. Solidaransvaret
skal begrenses til å gjelde all lønn, overtid
og feriepenger, for arbeid «som er utført i
tilknytning til oppdrag som springer direkte
ut fra det aktuelle oppdraget og den
aktuelle kontraktskjeden», påpeker forbundet.
Fellesforbundet er også enig i at solidaransvar
må inntre så snart arbeidstakeren
ikke har fått det han skulle hatt. Det vil
si når lønn, overtid og feriepenger ikke er
utbetalt ved forfall og at arbeidstakeren
har framsatt kravet innen den gitte frist.
Arbeidstakeren må selv fremme kravet for
at solidaransvar skal gjøres gjeldende, mener
forbundet.
Minst fire måneders frist
Departementet foreslår en frist på fire uker
for å melde inn sitt krav. Fellesforbundet
mener at dette er altfor kort og viser til
fristen i den offentlige lønnsgarantiordningen
på fire måneder, regnet fra fristdagen.
Fristen som settes for krav i den planlagte
ordningen for solidaransvar må være
minst like lang, krever forbundet.
• Magasinet kommer tilbake til både
solidaransvar og allmenngjøring
i neste utgave.
14 Magasinet for fagorganiserte 1/09

Ulstein Verft til
sak mot Staten
Styret i Ulstein Verft AS er det første
verft som har bestemt seg for å gå til
sak mot Staten - og Tariffnemndas
vedtak om allmenngjøring av norsk
lønn ved skips- og offshoreverftene.
Lene Trude Solheim, informasjonssjef
i Ulstein-konsernet, forteller på
spørsmål fra magasinett.org at vedtaket
har vært enstemmig.
– Alt blir kjørt gjennom Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO). Slik
vi forsto, blir saken fremmet for en
norsk domstol, sa en ordknapp Solheim.
Ulstein Verft AS var også blant
verftene som hadde sendte brev til Tariffnemnda
i slutten av november for
å få utsatt allmenngjøring. Som magasinett.org
skrev om tidligere, fant
nemnda ingen grunn til å gjøre om
vedtaket sitt. Nemnd-medlem Nina
Melsom fra NHO stemte imot.
Trolig norsk domstol
Nina Melsom, avdelingsdirektør i
NHO, sa til Magasinets nettavis at
arbeidsgiverorganisasjonen «avventer
nå svarene fra de andre verftene» som
regnes å komme inn til NHO i løpet
av de to første ukene i januar.
– Har dere tenkt å fremme saken
for en norsk domstol, eller skal
den prøves for EFTA-domstolen?
– Vi har ikke konkludert helt enda,
men det er nok mest sannsynlig at
den fremmes for Oslo tingrett. Men
vi utelukker selvfølgelig ikke EFTAdomstolen,
svarer Melsom.
Flest mulig verft bak søksmålet
Meningen er å samle flest mulig medlemsverft
bak søksmålet mot Staten,
med Norsk Industri og hovedorganisasjonen
NHO som regisserende
støtte.
– Når har dere tenkt å fremme saken
og hva vil dere saksøke Staten for?
– Det er vel ikke usannsynlig at det
kan bli mot slutten av januar. Hvordan
søksmålet blir utformet, verken
kan eller vil jeg si noe om nå, svarer
Melsom.
Dermed fortsetter arbeidsgiverne
sin kamp mot allmenngjøring av
norsk lønn ved skips- og offshoreverftene
over hele landet i domstolen - etter
å ha tapt saken i Tariffnemnda.
HERMANN MÖHRING
EL&IT tapte almenngjøringen
LO og EL & IT Forbundet tapte da Tariffnemnda
stemte over begjæringen om
allmenngjøring av elektrooverenskomsten.
– Nemndas flertall mener dokumentasjonen
er begrenset og er usikker på om den er
representativ for hele bransjen, sa nemdnas
leder Ellen Mo til Nettverk da avgjørelsen
ble tatt 18. desember. Avstemningen var
3:2 mot allmenngjøring.
– Tariffnemndas vedtak betyr at regjeringas
nylig framlagte forslag til endring
Fellesforbundet er med sine 161.000
Fellesforbundet medlemmer, det er største med forbundet sine 161.000 i
medlemmer, privat sektor det i største Landsorganisasjonen
forbundet i privat
sektor i Norge. i Landsorganisasjonen Forbundet ble stiftet i Norge. 8. mai Forbundet
1988. Fellesforbundet ble stiftet 8. mai har 1988. til sammen Fellesforbundet
ansatte har til fordelt sammen på 160 hovedkontoret ansatte fordelt på på Lilletorget hovedkontoret i Oslo på og Lilletorget på 17 distriktskonto-
i Oslo og på 17
160
rer
distriktskontorer
over hele landet.
over hele
Medlemmene
landet. Medlemmene
i forbundet
i forbundet
arbeider
arbeider
innenfor
innenfor
grafiske
grafiske
bransjer,
bransjer,
havbruk, skog- og landbruk, byggevirksomhet, innenfor verksted-, bygg-, teko- og tre-
havbruk, skog- og landbruk, byggevirksomhet, innenfor verksted-, bygg-, teko- og
treforedlingsindustrien og hoteller, restauranter og reiseliv.
foredlingsindustrien og hoteller, restauranter og reiseliv. Les mer på www.fellesforbundet.no
Distriktssekretær i Oppland i Rogaland
Fellesforbundet søker en distriktssekretær til distriktskontoret i Rogaland med
Fellesforbundet kontorplass i Stavanger. søker distriktssekretær i Oppland med kontorplass i Hunndalen.
Arbeidsoppgavene består blant blant annet annet av av å opprette å opprette tariffavtaler, føre forhandlinger føre forhand-olinger
tvister og løse i samarbeid tvister i samarbeid med avdelinger med avdelinger og klubber, og saksbehandling klubber samt generell innenfor med-
lov- og
løse
avtaleverket lemsservice. herunder I samarbeid yrkesskadesaker med avdelingene samt generell skal du medlemsservice. blant annet delta I samarbeid i arbeidet med
med å styrke tilgangen av medlemmer til forbundet. Stillingen skal ha et spesielt
avdelingene skal du blant annet delta i arbeidet med å styrke tilgangen av medlemmer
ansvar for vårt område innen offshore og anleggsvirksomheten tilknyttet olje- og
til
gassektoren.
forbundet.
Det tas forbehold om at man kan bli overført/disponert til andre
arbeidsoppgaver i forbundet.
Vi ønsker en kollega som har erfaring som tillitsvalgt med forhandlingsbakgrunn. Vi legger
vekt Vi ønsker på at en du kollega er initiativrik, som har nøyaktig erfaring og som har en tillitsvalgt positiv innstilling med forhandlingsbakgrunn.
til nye utfordringer. Du
må Vi legger ha god vekt muntlig på at og du skriftlig er initiativrik, fremstillingsevne nøyaktig og og du har må beherske en positiv engelsk. innstilling Du må til nye kunne
arbeide utfordringer. selvstendig, Du må være ha god systematisk, muntlig ha og stor skriftlig arbeidskapasitet fremstillingsevne. og utpreget Du må evne kunne til å samarbeide.
arbeide selvstendig,
Reisevirksomhet
være
må
systematisk,
påregnes, og
ha
det
stor
kreves
arbeidskapasitet
førerkort og
og
bil
utpreget
til disposisjon.
evne
til å samarbeide. Reisevirksomhet må påregnes, og det kreves førerkort og bil til
disposisjon. Til stillingen kreves det også sikkerhetskurs for offshore. Opplæring
Vi
vil
kan
eventuelt
tilby deg
bli
utfordrende
gitt.
arbeidsoppgaver, trivelig arbeidsmiljø, lønn etter avtale, gode
pensjons- og forsikringsordninger og muligheter for faglig og personlig utvikling. Fellesforbundet
Vi kan tilby ønsker deg utfordrende jevnere fordeling arbeidsoppgaver, mellom kjønnene lønn etter og oppfordrer avtale, gode derfor pensjons- kvinner til
å og søke. forsikringsordninger og muligheter for faglig og personlig utvikling. Fellesforbundet
ønsker en jevnere fordeling mellom kjønnene og oppfordrer derfor kvinner
Distriktskontoret til å søke. i Oppland er en del av det administrative distriktskontoret, ADK Indre-
Øst (Oppland og Hedmark). Enheten har åtte ansatte. Funksjonen som leder ved ADK
Nærmere informasjon om stillingen kan du få hos avdelingsleder Morten Larsen,
Indre-Øst vil tillegges en av distriktssekretærene. Dette vil først bli avgjort i løpet av våren
telefon 51 50 02 87/913 29 680. Søknad med CV sendes Fellesforbundet
2009. v/personalavdelingen, Lilletorget 1, 0184 Oslo eller e-post es@fellesforbundet.no
innen 31. desember 2008.
For nærmere opplysninger om stillingen, kontakt
1. nestleder Anders Skattkjær, tlf. 23 06 32 26/916 74 228 eller
28 hovedkasserer Steinar Karlsen, tlf. 23 06 32 15/901 56 609.
Elektronisk søknad med CV sendes: soknad@fellesforbundet.no eventuelt på
post: Fellesforbundet v/personalavdelingen, Lilletorget 1, 0184 Oslo.
Søknadsfristen er 26. januar 2009.
av allmenngjøringsordninga ikke er brukbart.
Avgjørelsen er dramatisk, og den får
alvorlige konsekvenser, mener Kjell Skjærvø
som har jobbet mot sosial dumping i
en årrekke.
Les på den forrige side om høringsuttalelsen
om endringer i allmenngjøringsordningen og
solidaransvar for lønn som Fellesforbundet
sendte til LO i midten av januar.
HM
Magasinet for fagorganiserte 1/09 15

et flerkulturelt arbeidsmiljø
Instrukser og skilt på flere språk kan være avgjørende for sikkerheten til både norske og
utenlandske arbeidere, som her på Bergen Groups verft i Bergen.
De fleste ikke-norske skipsbyggere kommer for tiden fra Øst-Europa. – Vi har mye å lære
av dem, mener Jan Hermansen, klubbleder ved Bergen Group (til høyre). HMS-koordinator
Rune Nederås skriver protokollen fra vernerundene på engelsk – slik at flere kan forstå.
Det viktige språket
– No problems, du skal snakke med ham, sier Stanislaw Andrzej, polsk stillasbygger hos Norheim Service Partner
(NSP) i Bergen. Han peker mot Leif Kulve, formann for stillasbyggerne som monterer en arbeidsplattform på
brua til det nybygde oljeletingsfartøyet Geo Caribbean.
TEKST: INGEMAR DAHLKVIST • FOTO: BJØRN-ERIK LARSEn
16 Magasinet for fagorganiserte 1/09

– No problems, om det er noe, snakker vi
bare med ham, sier Maria Hesjedal, stuepike
på Hotel Norge, under en røykepause
sammen med noen arbeidskamerater utenfor
hotellets personalinngang. Hun peker
mot sin tillitsvalgte, Djevat Hisenaj.
– Han er vår gudfar, fortsetter Maria,
som har sine røtter på Filippinene. Arbeidskameratene
ler hjertelig.
Det med «no problems» er eksempel på
et kulturelt mønster – en måte å forholde
seg til arbeidet på som kan være brukbar
om man for eksempel har problemer med
språket eller om man vil være forsiktig
med slikt som kan oppfattes som kritikk.
Men i norsk arbeidsliv er selve grunnlaget
for arbeidsmiljøarbeidet det motsatte:
at man sier ifra. Det er dette kulturelle
mønsteret som selve arbeidsmiljøloven
bygger på.
Verdien av å si ifra
Sammen med professor Knut Vennesland
har forskerne Hans Christian Farsethås og
Line Hilt studert hvordan ulike kulturelle
mønstre påvirker arbeidsmiljøarbeidet på
flerkulturelle arbeidsplasser. Målet for prosjektet
er å gi ut en håndbok som peker på
problemer og muligheter på arbeidsplasser
der folk fra mange nasjoner samarbeider.
Et av de konkrete forslagene i håndboka
blir at det er viktig å prøve å skape forståelse
for verdien av å si ifra.
To av arbeidsplassene som forskerne har
studert, er verftet til Bergen Group der
Geo Caribbean er bygd, og Hotel Norge
i Bergen.
På verftet arbeider det snaut 250 ansatte.
Et titall av dem er fra Polen. Dessuten ar-
Magasinet for fagorganiserte 1/09 17

et flerkulturelt arbeidsmiljø
beider rundt 200 til på verftet, som innleid
arbeidskraft eller hos underentreprenører.
Der er andelen utenlandsk arbeidskraft
høyere enn blant de ansatte på verftet.
De fleste ikke-norske skipsbyggerne
kommer nå for tida fra Øst-Europa. Fra
før fins det skandinaver og vietnamesere
på verftet. Klubbledelsen ønsker de fremmede
velkommen.
– Vi har mye å lære, og mange av dem
som kommer hit, er dyktige fagfolk, sier
Jan Hermansen.
– Folk forstår at det er nødvendig med
arbeidskraft utenfra for å få jobben gjort,
sier Arne Vindenes, som har sittet i klubbstyret
i 30 år.
Om lag 300 skipsbyggere maler, instal
lerer avansert teknisk utstyr, finpusser og
monterer dørkplater på Geo Caribbean,
før den første prøveturen. Magasinet for
fagorganiserte følger HMS-koordinator
Rune Nedreås på en av ukas vernerunder,
sammen med verneombudene Jan Hermansen
og Truls Dybevåg. Truls bærer
med seg en plastpose med plaster og andre
forbruksartikler til førstehjelpstasjonene.
– Du må bruke hjelmen, sier Rune
Nedreås til en rørlegger som står ved en
arbeidsbenk. Den polske rørleggeren har
strikkelue, så hjelmen passer ikke helt.
Han smiler unnskyldende mot HMS-koordinatoren.
Det med hjelmen er en av de vanligste
oppfordringene Rune Nedreås må komme
med under vernerunden. En annen vanlig
påpekning er at det må ryddes opp på arbeidsplassen,
og at man ikke følger reglene
for brannvern.
Flerspråklige oppslag
– Protokollen fra vernerunden blir skrevet
på engelsk. Vi innførte det for noen måneder
siden, for at flere skal forstå, forklarer
Rune Nedreås.
Alle oppslag om farer og regler er skrevet
på flere av de språkene som snakkes på båten.
Og de fleste peker på nettopp språkproblemer
som det vanskeligste å håndtere
på en arbeidsplass der folk fra mange nasjoner
samarbeider. Det blir særlig viktig
på et verft der et misforstått varselrop eller
en feiltolket instruks til en kranfører kan
føre til katastrofe.
Håndboka for HMS-arbeid på flerkul-
18 Magasinet for fagorganiserte 1/09

Målet for forskningsprosjektet er en håndbok som peker på problemer og
muligheter på arbeidsplasser der folk fra mange nasjoner samarbeider. Her
stiller Isaraporn Naustdal, Angel Hillesøy og Marit Haldis Herdlevær, stuepiker
på Hotel Norge i Bergen, opp for Magasinets fotograf. Et av forslagene
i boka blir at det er viktig å skape forståelse for verdien av å si ifra.
turelle arbeidsplasser kommer til å inneholde
flere forslag som har vokst fram fra
erfaringene av språkforvirring på verftet.
Slik som det med oppslag på ulike aktuelle
språk.
Ved inngangen til lageret ser vi et annet
eksempel, en plakat med bilde og navn
på vanlige verktøy og maskiner, på flere
språk. Det letter kommunikasjonen og
gjør arbeidet både mer effektivt og mindre
helsefarlig.
Vil lage lommeordbok
Også på Hotel Norge er det språket som
blir nevnt oftest når man tenker på problemer
med flerkulturelle arbeidsplasser.
Marit Herdlevær gjør rent på et av de 350
rommene i hotellet. Hun er veteran, og
har hatt mange møter med de 20 nasjonalitetene
blant knapt 140 ansatte.
– Det er lærerikt. Jeg syns ikke at det har
betydd noen konflikter, sier hun.
– Derimot kan det jo bli et problem for
eksempel med instrukser på norsk. Hvis
man ikke forstår, men likevel ikke vil eller
kan spørre, blir det feil på rom etter rom.
På hotellet har man nå innført instrukser
på flere språk, og man planlegger en
lommeordbok med vanlige uttrykk. Etter
årsskiftet begynte dessuten et treårig prosjekt
med språkopplæring på arbeidsplassen.
Men flerspråkligheten kan også være
en fordel. Djevat Hisenaj, klubblederen
på hotellet, forteller at spansktalende rengjøringspersonale
har kunnet gjøre nytte i
resepsjonen i tilfeller der gjester har trengt
hjelp.
Det er en fordel som man kan benytte
seg mer av i hotellets virksomhet, og som
vil kunne styrke selvfølelsen og samhørigheten,
mener han.
Resepsjonist med mastergrad
Palestineren Yousef Salah er en av de første
som møter hotellets gjester. Han ville for
eksempel kunne forklare veien til Fløibanen
på arabisk.
– Tja. De arabisktalende gjestene er ganske
få, og jeg har en mastergrad i engelsk
fra Universitetet i Bergen. Det pleier å
holde. Men jeg vil gjerne forbedre norsken
min, sier han.
Magasinet for fagorganiserte 1/09 19

et flerkulturelt arbeidsmiljø
Hvordan håndtere
flerspråklighet?
Fast ansatt eller ikke? Det er en
ulikhet som kan være viktigere
for hvordan man opptrer på en arbeidsplass
enn hvilken nasjonalitet
man har. Denne innsikten har vokst
fram i løpet av prosjektet «Arbeidsmiljø
på flerkulturelle arbeidsplasser».
TEKST OG FOTO: INGEMAR DAHLKVIST
– Vi er som grekerne - ute på gatene, sier
Hans Christian Farsethås. Han er forsker
ved Filosofisk institutt ved Universitetet i
Bergen, og leder for prosjektet «Arbeidsmiljø
på flerkulturelle arbeidsplasser».
Timelange intervjuer
Ute på gatene betyr i dette tilfellet arbeidslivet.
Deltakerne i prosjektet har tilbrakt
mange timer på et verft, et byggefirma
og et hotell. Der har de samlet erfaringer
og kunnskaper om HMS-virksomheten i
løpet av 6-10 timelange intervjuer pr. arbeidsplass.
Resultatene er blitt drøftet på
felles møter med fagforeninger og arbeidsgivere.
Et av de viktigste problemområdene i
prosjektet har vært hvordan man håndterer
flerspråklighet. Man har kunnet konstatere
at mange språklige hindre fortsatt
finnes, trass i stor satsning på språkopplæring
med tradisjonelle metoder. Særlig for
nyankomne arbeidere.
– En lommeordbok med kanskje 400
ord som er vanlige på arbeidsplassen, kan
være et tillegg til vanlig språkopplæring,
sier Hans Christian Farsethås. Han peker
også på at man kan bruke organiseringen
– En lommeordbok med kanskje 400 ord som er
vanlige på arbeidsplassen, kan være et tillegg
til vanlig språkopplæring, sier Hans Christian
Farsethås som ledet prosjektet «Arbeidsmiljø
på flerkulturelle arbeidsplasser».
av arbeidet til å gi språkopplæring i det
praktiske arbeidet.
– Å sette opp en arbeidsplan slik at erfarne
norsktalende arbeider sammen med
ansatte som trenger å lære seg norsk. Det
kan være et tillegg til vanlige språkkurs,
men da må det være tillatt å stoppe opp
noen minutter nå og da for opplæring.
Resultatet av prosjektet er blitt en
håndbok som kan brukes av ledelsen og
de ansvarlige HMS-organene på hver arbeidsplass.
Forskjell mellom faste og innleide
Den er delt inn etter målgruppe, en del
som i hovedsak gjelder fast ansatte i bedriftene,
og en del som retter seg mot underentreprenører
og bemanningsforetak.
Bakgrunnen for denne inndelingen er
at man har sett at det er store forskjeller
mellom innleid personale og fast ansatte.
Kanskje til og med større forskjell enn det
er mellom norsk personale og personale
fra andre land.
– Dette har stor betydning for innlæring
av språk. Fast ansatte har en annen tidshorisont
for sitt opphold i Norge. Det
har mye å si for motivasjonen, sier Hans
Christian Farsethås.
Les også kronikken på side 22 og 23.
20 Magasinet for fagorganiserte 1/09

WAW
Women at work
Prosjektet viser at det er
større forskjeller mellom
fast ansatte og innleide
enn mellom norske og utenlandske
arbeidere.
Fakta om prosjektet:
• Initiativtaker:
Norsk Industri
• Kostnad:
1,2 mill kroner. NHOs Arbeidsmiljøfond og Fellesforbundet
(300.000 kroner) har finansiert
prosjektet.
• Prosjektdeltakere:
Forskerne Hans Christian Farsethås (prosjektleder)
og Line Hilt, samt professor Knut Vennesland,
alle ved Filosofisk institutt, Universitetet
i Bergen.
• Bedrifter:
Bergen Group, Hotel Norge (del av Radisson
SAS) samt byggefirmaet Larsen, Atterås &
Brosvik.
• Metode:
Resultatene fra dybdeintervjuer og dokumentasjon
av interne tiltak sammenstilles og
drøftes i felles møter med partene.
• Resultat:
Etter godkjenning av rapporter om hver enkelt
bedrift sammenstilles de til en håndbok
som bedrifter kan bruke i arbeidet for helse,
miljø og sikkerhet (HMS).
MER ENN 20% AV
ALLE INDUSTRI-
ARBEIDERE ER
KVINNER
Derfor lanserer vi nå vernebriller tilspasset
for dem. Vi kaller konseptet
WAW - Women at work!
FÅ ETT PAR ZEKLER 255!
Gå inn på www.zekler.com/waw
og angi følgende kode: 0901-002
De 150 første som
registrerer seg får ett par!
Zekler selges og markedsføres av Skydda Norge AS. 22 88 44 10
Magasinet for fagorganiserte 1/09 21

Kronikk
Line Hilt, forsker ved prosjektet «Arbeidsmiljø
på flerkulturelle arbeidsplasser»
Foto: Privat
Trenger man språk for å vaske?
Fagforeningsleder Djevat Hisenaj i
Hordaland Hotell- og restaurantarbeiderforening
anslår at over 60
prosent av arbeidstakerne innenfor hotellbransjen
i Hordaland har en annen kulturell
bakgrunn enn norsk. Spesielt husøkonomavdelingene
er blitt flerkulturelle og
har vært det en stund nå. I prosjektet «Arbeidsmiljø
på flerkulturelle arbeidsplasser»
har vi undersøkt hvordan det står til med
kommunikasjon og språkopplæring på
slike arbeidsplasser.
I hotellbransjen anser man ofte at det
bare trengs et begrenset ordforråd for å
jobbe som værelsesbetjent eller renholder.
– Man trenger ikke språk for å vaske, sies
det. I stedet for å bruke ord, kan man peke,
vise hvordan arbeidet skal gjøres, eller vise
med bilder. Men er det virkelig slik?
– Trenger ikke språk for å vaske
Man kan vurdere denne påstanden fra
flere sider. På den ene siden kan man argumentere
for at hotellbransjen, spesielt
husøkonomi og renhold, gir yrkesmuligheter
for personer som har problemer med
å få arbeid andre steder på grunn av mangelfull
norsk. Samtidig kan en slik myte
dekke over et reelt behov for å beherske
språket ved selve utførelsen av arbeidet. Å
forsømme disse områdene vil i så fall få
negative effekter på hotellets arbeidsmiljø
og produktivitet.
Kundekontakten
Kontakten mellom ansatte og gjester er
viktig for hotellene. Det gjelder for medarbeiderne
å være velvillige og yte det lille
ekstra for at gjestene skal bli maksimalt
fornøyd. Stuepiker, værelsesbetjenter og
andre ansatte ved hotellet skal kunne ta
imot tilbakemeldinger fra gjestene. Og for
å finne ut om gjestene er fornøyd, må man
kunne kommunisere med dem. Derfor er
det viktig for hotellene at de ansatte kan
hilse på og føre en dialog med gjestene,
uansett hvilken posisjon de har.
Ved oppstart i ny jobb kan utenlandske
arbeidstakere lære seg norske ord til bruk i
slike dialoger. For eksempel kan det terpes
på ord som «håndkle» eller «ekstraseng».
Hotellene anser kontakten med gjestene
som grunnleggende. Tidligere språkopplæring
har tatt sikte på å lære opp ansatte
slik at de klarer å ha nettopp slik kontakt
med gjestene.
«Mange vegrer seg for
å spørre hvis det er noe
de lurer på.»
Språk i det daglige arbeidet
Dersom språkopplæringen bare knyttes til
kontakt mellom kunde og ansatt, forsømmer
man et viktig område for god kommunikasjon,
som virker inn på arbeidsmiljøet
på flerkulturelle arbeidsplasser. Vi
fant mange eksempler på at ansatte trenger
språkkunnskaper i det daglige arbeidet,
ikke bare i forhold til kundene. Arbeidet
kan være organisert slik at stuepikene til
dels må samarbeide seg i mellom for å få
unna arbeidet for dagen.
De forholder seg til hverandre ved å hjelpe
hverandre med å få arbeidet gjort, og
gir og får tilbakemeldinger fra sine overordnede.
De må også kunne ta imot ordrer.
Hvis det skulle oppstå problemer ved utførelsen
av arbeidet, for eksempel hvis noe
skulle gå i stykker, må de kunne formidle
dette. Hvis de trenger hjelp for å bli ferdig
med rommene for dagen, eller har tid til
overs til å hjelpe andre, må de også kunne
ta muntlig kontakt. Hvis de leter etter arbeidsredskaper
eller er i tvil om hvordan
arbeidsoperasjoner skal utføres, må de ha
et tilstrekkelig ordforråd til å spørre.
Helse, miljø og sikkerhet
Andre viktige kontaktpunkter knytter seg
til systemet med helse, miljø og sikkerhet
(HMS). I Norge er arbeidstakerne pålagt å
medvirke til det systematiske arbeidet med
helse, miljø og sikkerhet. Dette fremgår
av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Hvis
man skal oppfylle disse bestemmelsene
om aktiv medvirkning, sier det seg selv
at et minimum av språkkunnskaper er en
forutsetning.
Og ikke minst – hvis det skulle oppstå
helse- eller sikkerhetsmessige problemer, er
det svært viktig at man behersker språket
såpass at man gjør seg forstått. Hva hvis
brannalarmen går?
Sier ja når de mener nei
Størsteparten av kommunikasjonsproblemene
oppstår ved skriftlige beskjeder
og informasjon. Det er derfor viktig at
sentrale dokumenter, slik som brannforskrifter,
ordensreglement og lignende,
oversettes til flere aktuelle språk. Noen av
de utenlandske arbeidstakerne har lettere
for å forstå muntlige beskjeder enn å lese
norsk eller engelsk. Likevel er det ofte slik
at mange vegrer seg for å spørre hvis det
er noe de lurer på. De kan dermed lettere
komme til å utføre ordrer og arbeidsoppgaver
selv om de ikke helt har forstått det
som blir sagt. Noen sier ja selv om de mener
nei. Dette bedrer seg etter hvert som
de utenlandske arbeidstakerne kommer
inn i arbeidsmiljøet. Det henger selvsagt
også sammen med om de behersker språket
eller ikke.
Danner grupper
På flerkulturelle hoteller kan det oppstå
gruppedannelser basert på morsmål. De
utenlandske arbeidstakerne grupperer seg
etter morsmål, og holder seg til sine egne.
Samtidig søker de norske seg til andre
nordmenn.
Denne tendensen blir forsterket ved at
norske og utenlandske ansatte som regel
jobber i ulike avdelinger – de norske i ledende
stillinger og på kontoret, de utenlandske
i operativt arbeid. Slike gruppedannelser
kan føre til at de utenlandske
ikke får nødvendig norsktrening fordi de
kun snakker sitt eget språk.
22 Magasinet for fagorganiserte 1/09

Foto: Bjørn Erik Larsen
Samtidig er det jo ikke til å undres over
at ulike morsmålsgrupperinger holder
sammen når de ikke behersker det norske
språket. Hvis man ønsker kommunikasjon
mellom ansatte på tvers av grupper,
må man kunne forutsette grunnleggende
språkkunnskaper.
Kompetanseheving
Gjennomtrekket i hotell- og restaurantbransjen
er svært høyt. Det er en stor
utfordring for bransjen å ta vare på den
kompetansen som allerede finnes og
unngå at de ansatte forsvinner til andre
jobber. Da er intern kompetanseheving
et viktig virkemiddel. Men også utvikling
av kompetanse må ses i sammenheng
med språkopplæring. Hvis arbeidstakere
ikke behersker grunnleggende norsk og de
formene for kommunikasjon som preger
arbeidet, vil stengslene for kompetanseheving
og videre kvalifisering være skyhøye.
Dersom hotellene skal utnytte og heve de
ansattes kompetanse, er det viktig både
å bedre språkferdighetene deres og å benytte
seg av den språkkompetansen de
allerede har. For eksempel kan de i noen
tilfeller snakke med gjester på gjestenes
eget morsmål. Først ved å sikre grunnleggende
norskkunnskaper og utnytte annen
språkkompetanse kan man si at det flerkulturelle
arbeidsmiljøet er blitt en ressurs
for hotellet.
Må kunne kommunisere
Kontakten mellom ansatt og gjest er altså
kun én av de formene for kommunikasjon
som en værelsesbetjent eller renholder ved
et hotell må beherske. Det fins også mange
eksempler på andre situasjoner der det er
nødvendig å kunne snakke sammen. Det
foregår kommunikasjon mellom ansatte,
mellom ledere og ansatte, samt mellom
verneombudene, tillitsvalgte og ansatte.
Værelsesbetjentene og renholderne må
også gjøre seg kjent med de kontaktformer
som ligger i HMS-systemet, slik som vernerunder
og medvirkning. Og ikke minst
«Noen sier ja selv om de
mener nei.»
krever selve jobbinnholdet at man må
kunne kommunisere for å utføre arbeidet
på best mulig måte.
Må lære arbeidsnorsk
I de fleste tilfeller vil utvikling av språkkompetanse
føre til at arbeidstakerne gjør
jobben på en bedre måte. Men denne
språkkompetansen må ikke være en generell
norskkunnskap. Å lære seg norske skriveregler
og grammatikk er selvsagt ikke
bortkastet, men kan komme på et senere
tidspunkt i opplæringen.
Språkopplæringen på både bedrifts- og
bransjenivå bør være knyttet til selve utførelsen
av arbeidet. Man må avdekke hva
som kreves av kommunikasjon for å gjøre
det daglige arbeidet og vurdere hva konsekvensene
blir ved mangelfull språkkunnskap.
Ut fra dette må man utforme en
språkopplæring for de arbeidstakerne som
trenger det. Språkopplæringen bør baseres
på arbeidsnorsk og baseres på de ansattes
arbeidshverdag. Et mer allment norskkurs
kan være et supplement.
Fakta
n «Arbeidsmiljø på flerkulturelle
arbeidsplasser» er et
utviklingsprosjekt som skal
undersøke de erfaringer bedrifter
har gjort seg med
arbeidsinnvandrere på disse
områder: rekruttering og
kvalifikasjonsgrunnlag, språk
og kommunikasjon og rutiner
for håndtering av kvalitetsog
sikkerhetsspørsmål.
n Hovedprosjektet er finansiert
av NHOs Arbeidsmiljøfond,
Fellesforbundet og
LO. Formålet er å utarbeide
en kortfattet håndbok som
kan brukes av ledelsen og de
ansvarlige HMS-instansene
på den enkelte arbeidsplass
(helse, miljø og sikkerhet).
Prosjektdeltagere: Hans Christian
Farsethås (prosjektleder),
Line Hilt og Knut Venneslan,
alle ved Filosofisk institutt,
Universitetet i Bergen.
Magasinet for fagorganiserte 1/09 23

En svenskes
betraktninger
Hasse Boquist, 60 år, er en nordboer.
Ikke norsk og ikke svensk, men nordboer.
Han flyttet fra Sverige til Oslo for
ti år siden og ble jernbinder. Hasse bør
kunne sammenlikne de to nabolandene.
Og vinneren er...?
TEKST: INGEMAR DAHLKVIST
FOTO: HÅVARD SÆBØ
Foto: Håvard Sæbø
Ingemar Dahlkvist, journalist
fra Stockholm, har hospitert
i Magasinets redaksjon i en
måned. Hensikten var å la en
utenlandsk journalist skrive
om det norske arbeidslivet for
å se om han så annerledes på
det enn sine norske kolleger i
redaksjonen.
55-åringen som blant annet har
jobbet i fagbladet «Byggnadsarbetaren»
skulle se nærmere
på det svenske arbeidermiljøet
i Norge – både i byggebransjen
og innen hotell og restaurant.
Men det ble langt mer enn det,
skulle det vise seg. Les reportasjene
hans på sidene 16-25.
Flere vil bli publisert i Magasinets
neste utgave. HM
– Norsk fagbevegelse er iblant tøffere i sine krav
enn den svenske. Men den svenske fagbevegelsen
er sterkere, har mer makt både på arbeidsplassen
og i samfunnet.
Det synes Hasse Boquist, osloborger siden
1998. Han har mange års erfaring med faglig
arbeid, både i svensk Metall (siden omstøpt til
IF Metall) og i det norske Fellesforbundet. Når
han får spørsmål om hva som er best med det
norske «facket», klyper han seg i nesa, bøyer hodet
framover og rynker panna.
Profilerte ledere
Etter en stunds fundering sier han:
– Det fins en del aktive ledere i den norske
fagbevegelsen som holder en høy profil og er
veldig engasjerte.
Hasse ble politisk og faglig aktiv på svenske
byggeplasser. Det var på slutten av 1960-tallet.
Han kom som betongarbeiderlærling til den
fagforeningseide bedriften BPA, som ble slukt
av det familieeide PEAB på 90-tallet. Ingen
spurte om han ville bli med i fagforeningen,
bare når. Denne vervemetoden funket. Hasse
ble snart faglig og politisk aktiv. Og partivalget
på svenske byggeplasser på den tida var opplagt
– sosialdemokratene.
Da han byttet jobb til lastebilproduksjon
på Scania, flyttet han sitt faglige engasjement
over til Metall. Og da Scania flyttet fra Hasses
hjemby Linkøping i sør til Luleå, fikk stålbyen
i Nord-Sverige tilgang til en fullt utlært politisk
og faglig tillitsmann. Han fikk politiske oppgaver
i kommunen og en styreplass i en av Sveriges
tyngste fagforeninger, Metall i Luleå. Men
– Her i Norge kjenner jeg til aktive tillitsvalgte som
er med i Fremskrittspartiet. Det forstår jeg ikke, sier
svenske Hasse Boquist.
Scania ble lagt ned også i Luleå. Etter noen omveier
flyttet Hasse og kona Lena til Oslo.
– Da vi kom hit, gikk vi til Arbeiderpartiet og
spurte om vi kunne gjøre en innsats. Vi trodde
det fungerte som i Sverige med lokale partiavdelinger,
der man kunne gjøre nytte for seg.
Men det var ingen som ville snakke med oss,
forteller Hasse.
Nå er han «bare» faglig aktiv, som vara til
styret i Oslo Bygningsarbeiderforening. Han
savner politikken.
– Fagbevegelsen i Sverige er mer aktiv i samfunnet
og har en sterkere kobling til venstresida
i politikken enn den norske. Her kjenner jeg til
aktive tillitsvalgte som er med i Fremskrittspartiet.
Det forstår jeg ikke, sier han.
24 Magasinet for fagorganiserte 1/09

Norge-Sverige uavgjort
Hasse setter pluss og minus:
+ I Norge er omtrent 50 prosent organisert i fagforeninger,
i Sverige 80 prosent.
Sverige vinner («Trass i at organisasjonsgraden i Selvaag
er høyere enn i Sverige.»)
+ Norske fagforbund aksepterer politiske vedtak som
gjør det ulovlig å betale lavere lønninger enn tariffens
minstelønn (allmenngjøring). Svenskene vil ikke at
politikere skal blande seg opp i lønnsdannelsen.
Norge vinner (Hasse nøler, han forstår svenskene, men
velger den norske modellen.)
+ Sverige er med i EU mens Norge står utenfor.
Sverige vinner («Samme kostnad, samme regler, men
norske politikere må sitte på gangen i Brussel.»)
+ I Norge er sikkerheten for inntekt ved arbeidsledighet
en statlig forsikring. I Sverige er A-kassene koblet til
fagbevegelsen.
Sverige vinner.
+ I Norge er det tre ventedager ved arbeidsledighet, og
ledighetstrygden gir beskyttelse selv ved relativt høye
inntekter. I Sverige er det sju karensdager og et inntektstak
som gjør at for eksempel bygningsarbeidere mister
halve inntekten ved ledighet.
Norge vinner.
+ Levestandard
Uavgjort («Høyere lønn, men også høyere levekostnader
i Norge.»)
Resultat: tre mot tre og én uavgjort.
Magasinet for fagorganiserte 1/09 25

Kontakt søkes
– Skal jeg si noe til Magasinets lesere, er det dette: tillitsvalgte i bedrifter
som er del av et konsern bes ta kontakt! For vi har for dårlig oversikt, sier
Jørgen Kaurin, rådgiver for konsernfaglig arbeid i Fellesforbundet.
TEKST: BERIT MORLAND berit.morland@lomedia.no FOTO: HÅVARD SÆBØ
Han er 41 år, og ganske ny i Fellesforbundets
kontorer på Lilletorget i Oslo.
Han er ganske ny i fagbevegelsen, også.
Men ikke når det gjelder konsernfaglige
spørsmål.
– Jeg har et uavsluttet hovedfag om europeisk
konsernfaglig samarbeid, sier han.
– Fra Blindern. Jeg er et Blindern-dyr,
som jeg sier. Men det betyr bare at jeg har
vært en del på Blindern.
Sansen for organisasjoner
Han var faktisk en del på Blindern, men
hovedfaget ble aldri ferdig. For det var
ting unge Jørgen Kaurin interesserte seg
mer for enn å dukke ned i en oppgave som
krever full konsentrasjon og all tid. Og det
var organisasjonsarbeid.
– Jeg synes det er spennende å jobbe med
og i organisasjoner. Få dem til å virke, at
folk skal jobbe sammen og få makt, sier
han.
Der, i denne sansen for organisasjoner,
ligger grunnen til at han søkte jobben som
rådgiver i Fellesforbundet, brøt opp fra arbeidet
med internasjonalt helsesamarbeid
i Helse- og omsorgsdepartementet og gikk
over til fagbevegelsen.
– Det er et valg mange av kollegaene jeg
hadde internasjonalt fortsatt ikke kan forstå,
sier han.
– Men jeg stortrives. En stor organisasjon
– og en jobb som handler om å utvikle
arbeid og få folk til å samarbeide på
et felt der organisasjonen nå er for dårlig.
Et felt som også strekker seg utover landegrensene.
Det er nesten uslåelig.
Jobben
Jobben til Jørgen Kaurin er å drive informasjon
og gi råd til tillitsvalgte som jobber
i konserner. Men han vet ikke helt hvem
de er, ennå.
– Vi vet at halvparten av alle norske arbeidstakere
nå jobber i konserner. Men vi
vet ikke hvor mange av Fellesforbundets
medlemmer som gjør det. Vi kan verken
bruke Fane 2 eller Brønnøysundregistrene
til å finne informasjon om dette. Husk at
norske bedrifter også kan være deler av
storkonserner med sete i et annet land.
Det kan være vanskelig å finne linken til
den norske avdelingen selv på konsernets
hjemmesider.
Det er derfor han ber folk ta kontakt.
– Vi kan få en melding fra Brüssel om
at ting er på gang i et konsern. Da er vi
overlykkelige hvis vi har fått en mail som
sier: Hei, jeg er tillitsvalgt i en bedrift i
det konsernet. Det ligger så mye kunnskap
hos tillitsvalgte, det er de som gjør
den viktige jobben. Og skal jeg gjøre min
jobb godt, må jeg ha både kunnskap og
oversikt.
Et nytt landskap
Det er altså et slags nybrottsarbeid han skal
inn i. For sant å si har ikke fagbevegelsen
vært raskt ute for å møte utviklingen i næringslivet.
Strukturen i forbundene går på
bedrift, avdeling og distrikt. Den fanger
ikke opp bedrifter med underavdelinger i
mange fylker – eller eiere og søsterbedrifter
i andre land. Det var faktisk de konserntillitsvalgte
sjøl som først tok initiativ
til uformelle samlinger for å utveksle erfaringer.
Det høstet mer mistenksomhet enn
støtte i noen av forbundskontorene, forteller
Kaurin.
– Men de tillitsvalgte så jo problemet.
Når en bedrift går med i et konsern, vil
den reelle makta flytte seg fra egen bedriftsledelse
og styre til en konsernledelse
som kanskje holder til i en annen by – eller
på et annet kontinent! De får et helt nytt
landskap å jobbe i – og helt nye rammer.
En viktig del av jobben hans er å finne
og informere om disse rammene, det vil si
hvilke lover, kjøreregler, EU-direktiver og
avtaler som finnes i forhold til internasjonale
selskaper, og som berører de ansattes
rettigheter og innflytelse i konsernene.
Akademikere ved roret?
Jeg har sett ham i arbeid.
Han deltok på de tillitsvalgtes formøte
før det europeiske samarbeidsutvalget i
verftsgruppa STX Europe i desember. Der
presenterte han seg som rådgiver fra Fellesforbundet,
og gikk gjennom de siste
endringene i EUs direktiv om europeiske
samarbeidsutvalg.
Avtalen STX Europa allerede har, holdt
godt vann i forhold til disse endringene, sa
han. Det var ikke nødvendig å forandre
noe.
26 Magasinet for fagorganiserte 1/09

«Vi vet at halvparten av alle norske
arbeidstakere nå jobber i konserner. Men
vi vet ikke hvor mange av Fellesforbundets
medlemmer som gjør det.»
Jørgen Kaurin, rådgiver
– Ved konserndannelser blir makta flyttet fra egen bedrift og eget styre – kanskje til helt andre kontinenter, sier Fellesforbundets nye rådgiver,
Jørgen Kaurin. En av jobbene hans er å hjelpe tillitsvalgte med kunnskaper om utvikling, lover og avtaler på feltet.
Deretter lente en utsending fra de store
franske verftene seg fram og spurte hva
slags funksjon han egentlig vil ha framover?
Formelt sett?
– Han lurte vel egentlig på om Fellesforbundet,
lik flere europeiske forbund, nå har
ansatt akademiske eksperter som vil representere
de ansatte, for eksempel i europeisk
samarbeidsutvalg?
– Det er riktig at europeisk fagbevegelse
kan bruke eksperter fra forbundskontorene
både i lokale lønnsforhandlinger og annen
representasjon. Men Fellesforbundet
og Arve Bakke er meget tydelige på dette
punktet: selv om en håndfull akademikere
som meg nå er ansatt som rådgivere, er det
de lokale tillitsvalgte på bedriftene som
skal gjøre jobben. Det er slik den norske
modellen har fungert, og det vil bli opprettholdt,
sier Jørgen Kaurin.
Og det sa han til de STX-tillitsvalgte
også. Det er fortsatt folket fra golvet som
bestemmer.
– Hvilke organisasjoner var det forresten
du brukte ungdomstida på?
For første gang ser jeg en liten nøling.
– Det var først avholdsbevegelsen, sier
han.
– Jeg nøler fordi det er litt lett å bli satt i
bås, stempla og stigmatisert. Men på den
andre sida så opplever jeg jo at det er frittalende
folk og høyt under taket i Fellesforbundet.
En avholdsmann tåler de nok.
Utvalget
På siste landsmøte nedsatte Fellesforbundet
et utvalg som skal utvikle det
konsernfaglige arbeidet i forbundet.
Utvalget har følgende medlemmer:
• Arve Bakke (leder)
• Atle Tranøy (Aker)
• Steinar Krogstad (Veidekke)
• Arne Otto Rogne (STX Europe)
• Birger Øien (NorDan)
• Solfrid Elgsæther
(Select Service Partner)
• Marianne Østlie (Edda Media)
• Åsmund Dybedahl (Borregaard)
• Rådgiver Jørgen Kaurin er sekretær
for utvalget
Magasinet for fagorganiserte 1/09 27

kongsberg automotive i usa
Kampvilje
på prærien
Ledelsen i Kongsberg Automotive
kastet amerikanske arbeiderne
ut av fabrikken da de sa nei til
lønnskutt på 40 prosent. De utestengte
har nå stått vakt ved portene
i ni måneder.
TEKST: FRODE RØNNING
frode.ronning@lomedia.no
FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG
Småbyen Van Wert i Ohio har ikke vært
den samme etter at Kongsberg Automotive
i fjor kjøpte byens bildelfabrikk. Norske
eiere har gjort seg upopulære på prærien i
Midt-Vesten i USA.
Bare sju dager etter kjøpet gikk ledelsen
til lock-out. Arbeiderne stilte seg opp foran
fabrikken 2. april for å protestere. Og
de står der fortsatt.
Magasinet besøkte arbeiderne i starten
av desember. Seks damer fra fagforeninga
holder fram plakater ved en bod foran fabrikkportene.
Alle som går ut og inn av fabrikken,
blir hver dag møtt med plakatene
med budskap som minner om at de fast
ansatte er stengt ute fra jobbene sine.
– Jeg var en av de tre jentene som laget
gir-bokser til Pontiac. Vi jobbet ofte ubetalt
overtid, forteller Becky Rahrig. Hun
har vakt mellom 12 og 14 den 9. desember.
Rahrig trosser regn og kulde denne desemberformiddagen
for at ledelsen ikke skal
glemme de utestengte arbeiderne.
De utestengte ved Kongsberg-fabrikken
veksler på å holde vakt ved fabrikklokalene
– 24 timer i døgnet, sju dager i uka.
Fellesforbundet presser eierne
26. mars i fjor kjøpte Kongsberg Automotive
fabrikken fra Teleflex. Sju dager seinere
– 2. april – gikk ledelsen til lock-out av
de fagorganiserte arbeiderne. Samme dag
som lock-out’en startet var midlertidig ansatte
hentet inn for å betjene maskinene.
Fellesforbundet har reagert sterkt på
Kongsberg Automotives framgangsmåte.
– Kongsberg Automotive er et eksempel
på hvordan norske selskaper ikke skal oppføre
seg utlandet, uttalte forbundsleder
Arve Bakke i fjor høst.
Forbundet hevder Kongsberg Automotive
har undergravd retten til frie forhandlinger.
Før jul bevilget forbundstyret i Fellesforbundet
25.000 dollar – om lag 175.000
kroner til støtte for arbeiderne som er i
lock-out.
28 Magasinet for fagorganiserte 1/09

«Ville Volldal kuttet sin
lønn med 40 prosent?»
Sandy Sheets, ansatt hos
Kongsberg Automotive i Ohio.
Becky Rahrig (t.h.) laget gir-bokser til
Pontiac, men er utestengt fra Kongsberg
Automotives fabrikk i Ohio.
Samhold i Van Wert
Etter 36 år på fabrikken tjente Becky Rahrig
102 kroner timen (14,59 dollar). Under
lønnsforhandlingene fjor vår tilbød ledelsen
at hun skulle tjene 63 kroner per time
(9 dollar), i tillegg til at alle måtte betale
økt egenandel til helseforsikring.
Becky Rahrig er ikke lei av å ta sine
vakter for å markere motstand mot lockout’en.
– Angrer du på at du stemte nei til ledelsen
krav om lønnskutt?
– Nei, nei!
En lastebilsjåfør kjører forbi den lille
vaktboden, og tuter for å gi sin støtte til
de utestengte arbeiderne. Etter hvert kommer
det en del folk ut av fabrikklokalene
– midlertidig ansatte som er leid inn fra
området rundt Van Wert. I motsetning til
i Norge, har amerikanske selskaper lov til
å leie inn andre til å gjøre jobben under
en lock-out. De innleide kan ikke unngå
å se fagforeningsmedlemmene som holder
fram plakater som minner om at de fast
Magasinet for fagorganiserte 1/09 29

kongsberg automotive i usa
Vakta foran Kongsberg Automotives
fabrikk er klar: Kom
dere vekk fra eiendommen!
ansatte har vært i lock-out siden påske.
En av de innleide viser V-tegnet mens
han kjører ut av fabrikkporten, men til
sommeren blir alle tapere. Kongsberg
Automotive bestemte seg i desember for å
flytte produksjonen til Mexico innen sommeren
2009.
Dermed gjør Kongsberg Automotive
som de har gjort mange ganger før: Flytter
produksjonen til et lavkostland.
Snart jul
På klubbkontoret inne i sentrum er det
fortsatt høy aktivitet. Hele tida kommer
det inn folk som skal skrive seg på liste
for å stå vakt foran fabrikken. På veggen
henger oppslag om julefest for barna siste
lørdag før jul.
Nestleder Judy Grubb tar oss med på
bakrommet for å vise oss noen overraskelser
til julefesten:
– Her har vi samlet inn gaver til barna.
Kosedyr, biler og dukker ligger på et
bord på bakrommet. 20. desember arrangerer
foreninga julefest for 84 barn.
Arbeidsløshetstrygda dekker bare 60
prosent av tidligere inntekt. Derfor samler
klubben inn leiker fra innbyggere i Van
Wert, for å dele ut til barn av de arbeidsløse.
– De minste får leiker, mens vi bruker
noen dollar på at de større får gavekort på
en film eller et dataspill, forteller Grubb.
I Norge er det mulig å få arbeidsløshetstrygd
i opptil to år. I USA varer trygda normalt
et halvt år, men det er mulig å søke
om å forlenge den med 13 uker. I enkelte
av statene med høyest arbeidsløshet, som
Ohio, kan arbeidsløse få trygd i ytterligere
13 uker, slik at det totalt kan bli ett år.
Faglærte arbeidere tjener i gjennomsnitt
25.000-30.000 dollar per måned, et sted
mellom 175.000 og 210.000 kroner i året.
Fagorganiserte arbeidere i USA har
kjempet seg til en anstendig lønn. Maggie
Jones forklarer hva alternativet kan bli:
– Jeg frykter jeg ender på en bensinstasjon
der jeg får jobbe noen timer i uka til
7,25 dollar timen (om lag 51 kroner), sier
Jones.
På gråten
Medlem Sandy Sheets er blant dem som
må stramme inn. Hjemme på kjøkkenet
forteller hun om tida etter lock-out’en.
– Vi har stengt av flere av rommene for
å spare strøm, og vi har satt et tak på 70
dollar (rundt 490 kroner) på gaver til barnebarna.
Sheets sier hun ikke er blant dem som
rammes hardest.
– Det er verre for barnefamiliene, sier
hun med blanke øyne.
Mannen Jim sitter ved siden av. Han
mottar alderspensjon, som kommer godt
med nå. Teksten på college-genseren hans
sier «Vietnam Veteran».
Foran huset har de en plakat som forteller
forbipasserende at Kongsberg Automotive
har stengt henne ute fra arbeidsplassen
siden 2. april. Den samme plakaten finner
vi på plenene foran mange hus i småbyen.
– Hva ville du sagt til konsernsjef Olav
Volldal i Kongsberg Automotive hvis han var
her nå?
– Jeg vet ikke hva jeg ville sagt. Ville
Volldal kuttet lønna med 40 prosent?
Nå håper både hun og mannen på den
nye presidenten som blir satt inn 20. januar.
– Jeg håper Obama klarer å skape flere
arbeidsplasser. Jeg er ikke klar for å slutte
å jobbe, sier Sheets (60).
Dramatisk år
Grubb husker veldig godt kvelden 1. april.
30 Magasinet for fagorganiserte 1/09

Da var 312 medlemmer av foreninga samlet
for å stemme over forhandlingsresultatet
i tariffoppgjøret 2008.
– Ledelsen krevde lønnskutt på 40 prosent,
samt at betaling til helseforsikring
skulle øke fra 2 dollar måneden (14 kroner)
til 40 dollar uka (280 kroner), forteller
Grubb.
303 av de 312 medlemmene stemte nei.
Grubb ringte inn resultatet til ledelsen.
Deretter gjorde en gruppe medlemmer seg
klar til å gå på kveldsskiftet 22.30.
– Da vi kom til fabrikken, var det allerede
vakter på plass som stengte oss ute.
Neste morgen kom flere busser med innleide
arbeidere som skulle jobbe på fabrikken,
forteller Grubb.
– De brukte et rekrutteringsselskap som
heter People Link for å hente inn folk som
kunne overta jobbene våre. Selskapet må
ha jobbet med å skaffe folk i god tid før vi
stemte nei. Vi kaller selskapet bare People
Stink! sier en bestyrtet Grubb.
Hun antar de innleide får rundt 10 dollar
timen, omtrent det samme som de fast
ansatte fikk tilbud om.
«Færra te Mexico»
12. desember i fjor fikk klubbleder Aaron
Collins brevet han hadde fryktet. Ledelsen
i Kongsberg Automotive hadde bestemt
seg for å flytte produksjonen til Nuevo Laredo
i Mexico.
– I høst foreslo vi at vi kunne gå med
på 20 prosent lønnsreduksjon, hvis vi fikk
en plan for å dele overskuddet mellom
ansatte og bedriften. Dette avslo de også,
forteller Collins.
I august i fjor var Collins i Norge,
sammen med fire andre medlemmer av
Magasinet for fagorganiserte 1/09 31

kongsberg automotive i usa
«Van Wert har ingen framtid,
om vi ikke får mer industri.»
Dale Davies, innehaver av
Bailyeat’s coffee shop
Klubbleder
Aaron Collins på
klubbkontoret.
Stålarbeidernes forbund. De ønsket å
snakke med konsernsjef Olav Volldal. De
kunne i utgangspunktet ikke tro at han
støttet behandlingen de fikk av den lokale
ledelsen. Møtet ble en skuffelse for fagforeninga.
Volldal bekreftet at han var fullt
informert om alt som hadde skjedd.
Vil ikke snakke
Magasinet ønsket å intervjue den lokale
ledelsen hos Kongsberg Automotive i Van
Wert under vårt opphold i byen. Etter flere
forespørsler om intervju til presseansvarlig
Ronny Lie på hovedkontoret i Norge
sendte han følgende SMS til Magasinets
journalist: «Du vil ikke få anledning til
å møte dem. En åpen dialog forutsetter
gjensidighet.»
Magasinet ba Lie om å fortelle hva han
mener med dette, men han svarte ikke
på henvendelsen. Det er imidlertid ingen
hemmelighet at ledelsen i Kongsberg Automotive
er fortørnet over at Fellesforbundet
har gitt så sterk støtte til de amerikanske
arbeiderne.
Magasinet forsøkte å henvende seg i
besøksinngangen til fabrikken i Van wert,
men idet vi tok i dørhåndtaket til inngangen,
kom en bil med vakter kjørende i full
fart.
– Kom dere vekk fra eiendommen! roper
den ene vakta fra førersetet i bilen.
– Jeg hadde bare tenkt å spørre om noen
fra ledelsen har tid til å svare på noen spørsmål.
– Du oppholder deg ulovlig på eiendommen.
Kom deg vekk! gjentar vakta i bilen.
Da vi flere ganger gjentok at vi ønsket å
snakke med noen fra ledelsen, gikk vakta
inn i fabrikken for å se om noen fra ledelsen
er der.
Etter to minutter kommer han ut igjen:
– Nei, det er ikke noen du kan snakke
med her i dag. Du må komme tilbake i
morgen klokka 08.00.
– Får jeg snakke med noen da?
– Det kan jeg ikke svare på, sier vakta.
Når vi beveger oss mot boden som be-
32 Magasinet for fagorganiserte 1/09

Bestrider Kongsbergs krav
Ledelsen i Kongsberg Automotive hevder
at fabrikken ikke fikk inn nye oppdrag,
og at lønningene derfor måtte ned.
Mark Shaw fra Stålarbeidernes hovedkontor
i Ohio bestrider disse påstandene.
– Fabrikken har gått med en halv million
dollar i underskudd. Et lønnskutt
på 40 prosent ville medført innsparinger
på 5 millioner dollar. Vårt forslag om 20
prosent lønnskutt ville spart dem for 3,5
millioner dollar, men da krevde vi deling
av overskuddet, noe Kongsberg ikke
ville gå med på, forteller Shaw.
Klubbleder Collins tror mange nå
kommer til å søke om omskolering.
Det er imidlertid få andre jobber i Van
Wert. Og i hele delstaten er det full krise.
7. januar fikk arbeidskontorene i Ohio
80.000 henvendelser per telefon, mot
normalt 7.500 daglige henvendelser før
jul.
mannes av de utestengte arbeiderne, ser vi
to personer som går i korridoren innenfor
besøksinngangen. Ifølge de streikende var
det personalsjefen og driftssjefen (manufacturing
supervisor).
Magasinet tok seg ikke tid til å møte
opp neste morgen klokka 08.00. Vi anså
muligheten til å få snakke med noen som
minimale.
Hva skjer i Ohio?
Nede i sentrum lager Dale Davies egenproduserte
nudler til dagens lunsj på Balyeat’s
coffee shop.
I mange år gikk Highway 30 rett forbi
restauranten.
Innbyggere i Van
Wert har samlet
inn julegaver til
barna til arbeiderne
som er i
lock-out`et.
Sandy og Jim Sheets har
strammet inn, men klarer
seg på hans pensjon og
hennes arbeidsløshetstrygd.
Sandy bekymrer seg
for småbarnsforeldrene
hun jobbet sammen med
på fabrikken.
– Da jeg starta her på 1940-tallet, serverte
vi frokost fra 6.15 om morgenen, og
det var fullt av folk allerede da.
Davies har drevet stedet etter at han
kjøpte det i 1964.
For flere år siden ble motorveien lagt
utenom byen. Nå er det færre turister, og
i tillegg gjør arbeidsløsheten at folk i byen
spiser hjemme.
Dagen etter at Magasinet besøker van
Wert skal Davies fylle 77 år. Han er bekymret
for hva som skal skje med småbyen
ute på prærien i Midt-Vesten.
– Van Wert har ingen framtid, om vi
ikke får mer industri, sier Davies.
Har Kongsberg
brutt reglene?
Kongsberg Automotive (KA) har leid inn
midlertidig ansatte mens de fast ansatte
er i lock-out. Fellesforbundet mener dette
er et brudd på OECDs retningslinjer
for multinasjonale selskap, og har klaget
selskapet inn for det norske nasjonale
kontaktpunkt for OECDs retningslinjer.
Kontaktpunktet består av medlemmer
fra departementet og partene i arbeidslivet.
Nå er det lagt opp til at saken skal
behandles i starten av februar.
Fellesforbundet hevder Kongsbergs
innleie under lock-out er et brudd på
den frie forhandlingsretten, og dermed
i strid med FNs ILO-konvensjon nummer
98.
Fortsetter å protestere
Rett før Magasinet går i trykken har
ikke stålarbeidernes avdeling tatt stilling
til hva de skal gjøre etter at Kongsberg
Automotive har gjort det klart at fabrikken
flyttes til Mexico.
– Vi fortsetter å bemanne boden foran
fabrikken helt til forhandlingene eventuelt
blir formelt avsluttet, forteller klubbleder
Aaron Collins.
Magasinet for fagorganiserte 1/09 33

Obama hjalp
arbeiderne
240 ansatte okkuperte arbeidsplassen i Chicago da lønna uteble. Med
støtte fra Barack Obama vant arbeiderne en historisk seier.
TEKST: FRODE RØNNING • FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG
frode.ronning@lomedia.no
Det er seint på kveld i Chicago. Vi skriver
11. desember, og snøen laver ned over
den amerikanske millionbyen. Magasinets
utsendte er på vei til trevarefabrikken
Republic Windows and Doors der de 240
ansatte okkuperer lokalene. Ei stor gruppe
ansatte er klare for ei lang natt inne i
produksjonslokalene, men først skal de
marsjere på fortauet utenfor og vise sin
kampvilje:
– Hva ønsker vi? Rettferdighet!
– Når ønsker vi det? Nå!
Ledelsen har få dager tidligere gitt de
ansatte to beskjeder: Fabrikken skal legges
ned, og verken opptjente feriepenger eller
siste lønning blir betalt ut.
Fagforeninga nekter å godta at pengene
har forsvunnet. De okkuperer fabrikken,
og sier de ikke vil forlate den før de har fått
pengene de har til gode fra ledelsen. Det
dreier seg i gjennomsnitt om 7.000 dollar
(rundt 49.000 kroner) per ansatt.
Politisk endring
Hadde dette skjedd for ett år siden, ville
politiet kommet og kastet dem ut av lokalene.
Men USA er i endring. Barack
Obama skal overta styringa etter åtte år
med George W. Bush. Lokale politikere i
Chicago ga raskt sin støtte til de streikende.
Og rett etter at okkupasjonen starter,
skjer det utrolige. Barack Obama rykker
ut med støtte til arbeiderne:
– Arbeiderne som ber om pengene de har
tjent opp – jeg mener de gjør helt rett, uttaler
Obama.
De ansatte blir ikke mindre engasjert etter
støtten fra den kommende presidenten.
– Det er mellom 40 og 70 som skal være
Klubbleder Armando Robles forteller at arbeiderne
er klar for nok en natt i fabrikklokalene.
her i natt. Noen har vært her flere netter på
rad, og nekter å gå hjem, forteller klubbleder
Armando Robles til Magasinet for fagorganiserte.
To dager seinere blir det skrevet historie.
Seks dagers «okkupasjon» fører til at de
ansatte får feriepengene de hadde opptjent,
i tillegg til både lønn og helseforsikring i
oppsigelsetida på to måneder. Samlet verdi
på utbetalingene er 1,75 millioner dollar, litt
over 12 millioner kroner. Nå har de litt penger
i bakhånd mens de jakter på ny jobb.
Brøt loven
Direktør Richard Gillman i Republic Windows
and Doors visste ikke at han skulle
komme i hele nasjonens søkelys da han 2.
desember fortalte de ansatte at de skulle
ha siste arbeidsdag om tre dager. Dette var
i seg selv et brudd på loven. Ansatte i USA
har rett på å få beskjed 60 dager før siste
arbeidsdag. I tillegg fortalte direktør Gillman
at det ikke var mer penger igjen til
Alle TV-stasjonene var der da arbeiderne
ved Republic Windows and Doors nektet å
forlate fabrikken da de ble sagt opp. Etter
seks dager fikk de innfridd kravene sine.
å betale ut siste lønning eller feriepenger,
fordi bankforbindelsen, Bank of America,
hadde skrudd igjen krana.
De ansatte raste mot ledelsen, men også
mot selskapets bankforbindelse. Bank of
America hadde tidligere i 2008 fått 15 milliarder
dollar i statlig støtte for å hindre
den fra å gå konkurs. Og så skulle banken
nekte å betale ut en brøkdel av dette
til Republic Windows and Doors for at de
ansatte skulle få feriepengene sine? Dette
var uforståelig for de ansatte.
Banken avviste i utgangspunktet at de
hadde noe ansvar overfor arbeiderne.
Etter at Barack Obama ga sin støtte til
fagforeninga, ble tonen en annen.
– Vi gjør alt vi kan for å sikre arbeidernes
rettigheter, uttalte talskvinne Julie Westermann
i Bank of America etter Obamas
støtteerklæring.
«Yes, we can»
De ansatte er organisert i United Electrical,
Radio and Machine Workers of America,
og fikk enorm støtte fra hele verden. I
34 Magasinet for fagorganiserte 1/09

desember mistet nær 700.000 amerikanere
jobben, og frykten for arbeidsløshet sprer
seg over hele landet. Da en liten klubb tok
opp kampen både mot bedriften og en av
de største bankene i USA, fikk dette stor
oppmerksomhet i pressa og bred støtte fra
både fagbevegelsen og det politiske miljøet.
75 prosent av de ansatte tilhører
den spansktalende minoriteten i
USA, noe som i utgangspunktet ikke
gjør det lettere å nå fram med kravene.
Arbeiderne oversatte
Obamas «Yes, we
can» til spansk: «Si, se
puede!» Og de lyktes.
Åtte år med Bush
har vært vanskelig for
fagbevegelsen. Den vellykkede
aksjonen i Chicago
skaper et visst håp
om endring.
– Uvanlig at arbeiderne vinner fram
Professor Ole Moen ved Universitetet i Oslo forteller at det ikke har vært
mange saker der arbeiderne har vunnet fram etter slike offensive aksjoner
som den i Chicago.
– Tradisjonelt har ikke fagforeningene stått sterkere enn at arbeidsgiveren
i samarbeid med politiet har ryddet arbeiderne unna og ofte satt inn
streikebrytere, sier Moen, som er professor ved Nord-Amerika-studier ved
Universitetet i Oslo.
Han tror kampånden er et uttrykk for krisetidene i USA.
Bare 13 prosent av amerikanske arbeidere er fagorganiserte, mot 50 prosent
i Norge. Andelen har falt kraftig i USA. I 1955 var 33,5 prosent medlem
av et fagforbund.
Støtteerklæringer til arbeiderne
strømmet inn.
Magasinet for fagorganiserte 1/09 35

Tapte saken
om arbeidsrotasjoner
Arbeidsretten mener det er tariffstridig
når LO og forbundene
bare vil godkjenne avtaler med
enkeltbedrifter om arbeidsrotasjonen
14-21 når den gir 33,6
timers uke i snitt.
TEKST: BERIT MORLAND
berit.morland@lomedia.no
NHO fikk gjennomslag på alle punkter
i arbeidsrettssaken NHO har reist
om arbeidsrotasjonen 14-21.
Rotasjonsordningen innebærer 14
dager på jobb med 12 timers arbeidsdag,
etterfulgt av tre uker fri. Den ble
først forhandlet fram som prøveordning
på Snøhvit-anlegget på Melkøya.
Da tok de ansatte ut to av sine lovfestede
feriedager ved hver hvileperiode.
Det ga rotasjonen 35,5 timers
arbeidsuke i snitt.
Ville ikke bruke feriedager
Seinere har Fellesforbundets landsmøte
og andre berørte forbund vedtatt
at de ikke vil godta noen avtaler om
14-21 dersom de ansatte må bruke feriedager.
Dette innebærer at ukentlig arbeidstid
blir 33,6 timer i snitt. Det mente
NHO var en tariffstridig arbeidstidsforkortelse,
og de tok saken inn for Arbeidsretten.
Dommen løser ikke problemet
– Det er selvsagt skuffende at vi tapte
denne saken, men dommen løser ikke
problemet, sa sekretær Roar Abrahamsen
i Fellesforbundet til Magasinets
nettavis www.magasinett.org.
– Dommen sier det er tariffstridig å
sette 33,6 timers arbeidsuke som betingelse
for å inngå avtale om 14-21-rotasjonen
med dagtid med enkeltbedrifter.
Den sier også at LO har opptrådt
tariffstridig ved å instruere forbundene
om å inngå avtaler som er i strid med
verkstedoverenskomstens bilag. Problemet
er at rotasjonen fortsatt ikke går
opp med 35,5 timers gjennomsnittsuke
uten å bruke feriedager. Og Fellesforbundet
har et landsmøtevedtak som
sier at vi ikke skal godta at folk må ta
ut ferie for å få en arbeidsrotasjon til å
gå opp.
Dermed mener Abrahamsen at det
nå må forhandles med NHO for å
komme fram til en løsning.
Foto: Håvard Sæbø
36 Magasinet for fagorganiserte 1/09

Vil drøfte
rotasjonene
– Etter tapet i Arbeidsretten
vil vi ta oss tid til å
snakke med alle berørte
parter for å få til arbeidsrotasjoner
som fungerer
på anleggene, sier nestleder
i Fellesforbundet,
Anders Skattkjær.
Det oppsto uro blant reisefolket
i Fellesforbundet etter tapet
i Arbeidsretten.
Den største bekymringen
er at hele 14-21-rotasjonen
vil falle etter dommen, og at
folk vil bli nødt til å gå 12-9,
den arbeidsrotasjonen som er
nevnt i tariffavtalene.
– 12-9 er en gammel ordning.
Det har vært en klar utvikling
de siste årene at ansatte og
bedrifter i fellesskap har søkt
arbeidsrotasjoner som er bedre
både når det gjelder hvile og
fritid og for produksjonen, sier
Skattkjær.
– Dette tror vi fortsatt vil
være et ønske. Men vi må gi
oss tid til å drøfte situasjonen
som er oppstått etter dommen.
Vi vil snakke med alle berørte
parter, også de andre forbundene.
Enkelte kritikere mener
Fellesforbundet har vært for
Anders Skattkjær mener alle parter
fortsatt må være interessert i
arbeidsrotasjoner som fungerer.
steile når de ikke har godtatt
at feriedagene blir brukt
i 14-21-rotasjonen. Da ville
gjennomsnittsuka blitt 35,5
timer og NHO ville ikke gått
til sak, mener de.
Skattkjær minner om at det
var reisemiljøet som brakte saken
opp for Fellesforbundets
siste landsmøte. Der ble det
vedtatt å ikke godta at lovfesta
feriedager skulle brukes for å
få 14-21-rotasjonen til å gå
opp. Dette har forbundet forholdt
seg til.
– Men etter dommen vil vi
selvfølgelig også gå gjennom
vår egen praksis og hvordan
den skal være framover, sier
han.
– Vi mener det er viktig å
bruke nødvendig tid på alle
disse samtalene. Men vi legger
til grunn at partene både sentralt
og lokalt vil se seg tjent
med løsninger som fungerer
for alle parter.
Annonse
Foto: Tri D. Nguyen
TA LEDERUTDANNING HOS OSS
Bachelor i husøkonomi
Husøkonomi er en praktisk orientert lederutdanning
innen miljø, drift og service.
Les mer på: www.hiak.no/hus
Bachelor i kostøkonomi
Kostøkonomi er en utdanning for deg som vil lære
mer om ledelse, ernæring og økonomi.
Les mer på: www.hiak.no/kost
Yrkesfaglærer i restaurant- og matfag
Dette er en utdanning for deg som har fagbrev som
kokk og ønsker å undervise i faget ditt.
Les mer på: www.hiak.no/yfmat
Bestill studiekatalogen på
www.hiak.no eller på SMS: Send
HIAK til 1980
Sikkerhetskurs for
Maritim og Offshore i Oslofjorden
TILBUD FOR
FELLESFORBUNDETS
MEDLEMMER
Grunnleggende
sikkerhetskurs
kr. 15.990,–
Se www.nmu.as for våre kurstilbud
Langgrunn, 3186 Horten
Telefon: +47 33 07 12 20
Magasinet for fagorganiserte 1/09 37

Hovedtillitsvalgte Vojislav Ramcilovic er usikker på om det kan opprettes et konsernutvalg i Mayer-nettverket.
Konsern
– eller ikke?
Mayer Kuvert Network er verdens største privateide
konvoluttselskap. Likevel er Vojislav Ramcilovic ved
Lyche Konvolutt AS i Drammen usikker på om de
tillitsvalgte kan kreve at det opprettes et konsernutvalg.
For er Mayer-nettverket et konsern eller ikke?
TEKST OG FOTO: RANDI BERGAN
randi.bergan@lomedia.no

Den tyske forretningsmannen Edlef Bartl
eier Mayer Kuvert Network, med fabrikker
i 23 land og en daglig produksjon på
70 millioner konvolutter. Det familieeide
Lyche-konsernet i Drammen besto en
gang av seks bedrifter med 350 ansatte.
De to industribedriftene i konsernet var
Lyche Konvolutt og Lyche Poser. Etter at
Bartl kjøpte seg inn med 50 prosent i 2005,
har det skjedd store endringer i konvoluttfabrikken
ved Drammenselva, forteller
hovedtillitsvalgte Vojislav Ramcilovic.
Antallet ansatte i Lyche Konvolutt har
krympet fra 120 til om lag 70 (48 er medlemmer
i Fellesforbundet). Bedriftens
arbeidsområde er også endret. Nå ligger
hovedvekten på foredling, altså tiltrykk
på ferdige konvolutter.
– Vi produserer fortsatt de typene konvolutter
vi er effektive på. Men det er vanskelig
å konkurrere med tyske og spanske konvoluttfabrikker,
der driften går døgnkontinuerlig.
En supermaskin kan spytte ut 700-
800 millioner konvolutter i løpet av et år.
Den spanske Tompla-Gruppen har inngått
en allianse med Mayer. I praksis har
de delt Europa mellom seg. Det råder en
slags «våpenstillstand» mellom aktører i
bransjen. Man ønsker å unngå priskrig,
forklarer Ramcilovic. Han er en av to
ansatte-representanter som treffer Mayersjefen,
økonomidirektøren og aksjonærene
i styret for bedriften i Drammen.
– Lyche er Mayer-nettverkets brohode
i Skandinavia. Morselskapet heter Mayer
Kuvertfabrik og eier to fabrikker i Tyskland
100 prosent. Men i nettverket er det
12 fabrikker bare i Tyskland. En må nesten
følge med fra dag til dag for å holde oversikt
over antall bedrifter Bartl har kjøpt seg inn
i, også i Øst-Europa. Han er opptatt av å
strukturere bransjen. Det er det han tjener
penger på. Jeg har kalt ham en imperiebygger,
forteller Vojislav. For øyeblikket er det
40 medlemsbedrifter i nettverket.
Ugunstig tidspunkt
– Nettverkseierens forretningsfilosofi er å
eie bedriftene 50 prosent, og få dem til å
stå på egne bein i samarbeid med nettverket,
forklarer Vojislav.
– Og han definerer nettverket som et
samarbeidsforum, ikke som et konsern.
Derfor er jeg usikker på om vi har krav
på å drive konsernfaglig samarbeid. Det
er iallfall ingen kontakt mellom de tillitsvalgte
innenfor nettverket.
Initiativet må i så fall komme fra Tyskland,
opprinnelseslandet, mener han. Og
det initiativet kommer vel neppe. Tyske
arbeidstakere har vesentlig dårligere ansettelsesforhold
enn kollegene i Drammen.
Det måtte i så fall utredes først, for å se
– Jeg har hatt det godt på Lyche, sier Marit Mariussen. Nå ser hun fram til å gå av med AFP neste
år etter 21 års innsats. De siste ni åra har hun jobbet på trykkeriet.
– Det er tungt arbeid, men også utfordrende. Jeg hadde ikke holdt ut å fortsette med å pakke
konvolutter. Noe så kjedelig!
om de ansatte har krav på et konsernfaglig
samarbeidsutvalg.
Han tenker det er lurt å være litt forsiktig.
Dette er iallfall ikke rett tidspunkt for å
begynne å kjase med ting og tang. Det har
vært noe omorganisering innen kontor og
salg i Drammen, og en langtidssykmeldt
har sagt opp selv. Men for øvrig har Lyche
sluppet unna oppsigelser. Mens 50 er oppsagt
i Tyskland og en fabrikk i England er
stengt i forbindelse med finanskrisen.
– Vi må ha med dette i bakhodet,
mener Vojislav.
Omveltning
Deler av konvoluttfabrikken blir kjørt på
3-skift. Januar er normalt en travel måned.
Og nå renner ordrene inn. Så Vojislav
er forsiktig optimist. En stor del av
oppdragsmengden er reklamekonvolutter.
Og kundene er blitt kresne, konvolutten
er deres ansikt utad. Samtidig viser det seg
at når kampanjer settes i gang, er konvolutten
det siste kampanjemakerne tenker
på. «Hva skal vi putte materiellet i?» Lyche
selger årlig konvolutter for 140 millioner.
Når folk på lageret kjører ut varer, ser
de rett på et bilde en av gutta har malt:
Lyche slik den engang så ut, med høy pipe.
Bedriften kan se tilbake på en historie helt
fra 1851.
Dagens klubbleder begynte på Lyche i
1973, og da var det kun manuelt «slavearbeid»
i produksjonsavdelingen, der konvoluttene
stanses ut. I dag er det som er igjen
av manuelt arbeid, mye raskere og enklere
å gjøre. Og bemanningen har krympet tilsvarende.
Mens trykkeriet har økt fra 2-4
ansatte pr. skift til kanskje 20 som betjener
11 offsetmaskiner, derav fire 4-fargemaskiner
som gjør vei i vellinga.
– Ingen drømte om for tjue år siden at vi
ville få et stort trykkeri og en førtrykksavdeling,
tenker Vojislav. Han har jobbet og
vikariert i de fleste funksjoner. Nå jobber
han på førtrykk, og forsøker å overbevise
de ansatte der om at førtrykk er grafisk
arbeid og at de derfor bør melde seg inn i
den grafiske klubben.
Fikk gjennomslag
Kartonasje har tradisjonelt vært en lavlønnsbransje,
der fagbrev var eneste utvei
for å få høyere status og lønn. Sloveneren
minnes at kartonasjearbeiderne krevde å
få tariffestet rett til fagopplæring og status
som fagarbeidere. Men arbeidsgiverne
satte seg kraftig imot. Så sterk var motstanden
at forbundsstyret i gamle Grafisk
foreslo for landsmøtet i 1987 å droppe kravet.
Men det godtok ikke Vojislav og hans
kamerater.
– Jeg kjempet for en ny omgang med
forhandlinger, og etter hvert gikk kravet
vårt igjennom. Det var en stor seier både
personlig og for bedriften, sier han i dag.
– I dag er det bare et mindretall som
ikke har fagbrev, sier hovedverneombud
Adem Gezen. Han holder på å stille om en
maskin for å lage myntposer, og forteller at
han har 10 års fartstid på «bruket» og trives
godt. Adem peker på at det er vanskelig å
få læreplass og fagbrev. Særlig for ungdom
med annen bakgrunn enn norsk. Han leste
elektromekaniske fag og automasjon på
videregående. Lyche Konvolutt har et eget
Magasinet for fagorganiserte 1/09 39
➟

Trykker Andreas Sørensen gikk læretida si på Lyche Konvolutt. – Jeg trives absolutt, sier han etter fem år på tiltrykksavdelingen.
opplegg med opplæringskontoret. Og Adem
fikk seg fagbrev i kartonasjefaget.
– Ja, Lyche Konvolutt har hatt mange
lærlinger, og er stolt av dem. Vi er den
bedriften i vår bransje i Drammen som
har hatt flest lærlinger over tid. To nye
hvert år, unntatt i fjor. Omleggingen i
skoleverket har ikke slått så heldig ut for
oss, sier Vojislav.
En lærling han er særlig stolt av, er
somaliske Khadra Yusef. Tjue år gamle
Khadra jobber på trykkeriet. Da hun gikk
opp til fagprøven i fjor, fikk hun beste eksamen
i fylket.
Kulturkollisjon
– Dette med fagbrev skjønner ikke tyskerne.
De ser på det som en unødvendig
kostnad. Iallfall er det veldig liten grad av
fagarbeidere i andre deler av konsernet.
Men heldigvis ser ledelsen her nytten av
det. Å prøve og feile har også en kostnadsside,
påpeker Ramcilovic.
Som hovedtillitsvalgt har han også slitt
en del med sykefraværstallene. I en periode
i høst var det «helt grusomt», 18 prosent
sykefravær i trykkeriet. Men også i produksjonsavdelingen
er det høyt, 9 prosent.
– Hvor mye av dette kan tilskrives
arbeidsplassen?
– Attføringsutvalget følger opp folk som
er syke for å få på bordet eventuelle årsaker
i arbeidsmiljøet. Noe slikt har vi ikke
klart å notere, selv om jeg har mistanke i
ett tilfelle. Hjelpemidler er kjøpt inn. Det
er også gjort veldig mye for inneklimaet.
Temperaturen har aldri vært så bra. Jeg
er selv asmatiker og har det nesten bedre
på jobb enn hjemme i pollensesongen. Jeg
forstår det rett og slett ikke, og føler at vårt
arbeidsmiljøutvalg bør sette i gang en ny
arbeidsmiljø -undersøkelse i løpet av vinteren,
sier Ramcilovic.
– Vi jobber kontinuerlig for å rette opp
situasjonen. Blant annet er det innført rotasjon
på pakkingen – tre assistenter på
to maskiner. Men dette skjønner de ikke
i Tyskland. De syns en slik rotasjon er
sløsing med arbeidskraft. Det er en kjent
sak at sykefraværet er mye lavere i Europa.
Noe av årsaken er sikkert trygdesystemet,
en annen årsak er arbeidsledighet. Derfor
er det lite forståelse for vår «sykelighet»,
fortsetter han.
Edlef Bartl er ellers grei nok. Det har
gått an å prate og samarbeide med han,
synes Vojislav. Men på dette området er han
på kollisjonskurs med imperiebyggeren.
Murat Sertkaya er en av veteranene på Lyche,
etter snart 33 år. De første åra var han på stanseriet.
Men å løfte 2-3 tonn papir daglig førte
til skulderproblemer. Etter at han flyttet over
til trucken, har han ingenting å klage på.
40 Magasinet for fagorganiserte 1/09

Alle ansatte på Moelven byggmodul jobber bare mandag til
onsdag i januar. Nå venter de på regjeringas pakke med investeringer
i offentlig sektor.
TEKST: FRODE RØNNING
frode.ronning@lomedia.no
• FOTO: TRI D. NGUYEN
Jobber
Geir Nordhagen (t.v.) og Kjetil Evensen lager tak i Moelven byggmodul,
men torsdager og fredager i januar får de ikke jobbe.
tre dager i uka
Magasinet for fagorganiserte 1/09 41

1. Hva synes du om å gå ned til tredagers-uke?
2. Hvilke tiltak forventer du av regjeringa?
Roar Antonsen, rørleggere:
1. Det er ikke bra, men slik situasjonen er,
må vi bare ta det.
2. Industrien må få hjelp, ikke bare byggeindustrien.
Kjetil Sønsteby, elektriker
1. Grei løsning vi ble enige om det.
2. Jeg forventer at regjeringa kommer med planer,
slik at økonomien kommer igang.
Moelven
Byggmodul AS
Rune Johansen, ettermontering
1. Slik situasjonen er nå, er det den beste løsninga.
Det er bedre enn å bli permittert.
– Hvor lenge klarer du deg med tredagersuke?
– Det er ikke snakk om det. Jeg må klare det.
2. Regjeringa må få flyt på pengene igjen. Det ser
ut som pengene står fast et sted.
Oddbjørn Johannessen (t.v.) og Hans Ove Danielsen
har bedre tid til kaffepauser nå, siden produksjonen
er redusert. Men de tror det blir mer å gjøre etter at
regjeringa har lagt fram planer for utbygginger i offentlig
sektor.
n Norskeid. Del av
Moelven-konsernet,
som har totalt 3.200
ansatte
n Grunnlønn: 151.20 kr.
Fagarbeidere tjener
opp mot 170 kroneri
timen, med ulike tillegg.
n 420 millioner kroner
i omsetning i 2008
n 240 ansatte
– Vi fikk Ringerike.
Direktør Hans Erik Stadshaug i Moelven
byggmodul har en oppmuntrende beskjed
til klubbleder Kåre Kastbakken når
de møtes i resepsjonen.
Magasinet har nettopp kommet til Moelv
for å skrive om situasjonen i byggeindustrien.
42 ansatte i Moelven Byggmodul
ble permittert i 10. november. I januar
skal de som er igjen bare jobbe mandag til
onsdag, mens de venter på nye ordrer.
Kastbakken gleder seg over oppdraget,
men de trenger mer.
– Vi har hatt nok å gjøre ut januar. Når
vi nå skal levere ny videregående skole på
Ringerike trenger vi bare ett oppdrag til
for å ha nok å gjøre ut februar, forklarer
Kastbakken, som leder Fellesforbundets
klubb.
De økonomiske nedgangstidene rammer
byggeindustrien med full tyngde. Før
jul hadde Moelven byggmodul mange
oppdrag, men så trakk kundene seg i siste
liten. Derfor måtte klubben tenke nytt,
og kom med følgende forslag til ledelsen:
I stedet for permitteringer kan alle jobbe
mandag, tirsdag og onsdag i januar. Torsdag
og fredag har de ansatte fri, men mottar
1/3 lønn de to fridagene. Resultatet blir
72 prosent lønn mens de jobber 60 prosent.
Ledelsen var enig, og arbeidsuka ble redusert
fra starten av januar.
– Det er en forutsetning at det er en midlertidig
løsning, understreker klubbleder
Kastbakken.
De ansatte vil ikke merke kuttet så
hardt, fordi bedriften i januar vil betale
ut en resultatdeling etter rekordåret 2008.
I gjennomsnitt vil hver ansatt få 29.000
kroner utbetalt.
Holder på folk
Kåre Kastbakken ser flere fordeler med
å gå ned til 60 prosent, framfor permittering
på fulltid for en del av de ansatte.
– Permittering måtte ha skjedd etter ansiennitet,
og da kunne vi risikert å miste
alle rørleggerne våre.
Nå trenger selskapet et stort prosjekt
innen mai. Hvis ikke, kan det bli oppsigelser.
Én av de tre produksjonslinjene står
stille, og de to gjenværende linjene går noe
roligere enn normalt.
De fleste ansatte har fått med seg at regjeringa
kommer med nye tiltak for å få
fart i økonomien. 26. januar skal statsminister
Jens Stoltenberg (Ap) legge fram en
tiltakspakke.
– Nå må regjeringa gi penger til utbygging
av studentboliger og barnehager. Det
er sløsing med ressurser at folk går hjemme,
samtidig som det er stort behov for investeringer
i offentlig sektor, påpeker Oddbjørn
Johannessen under en liten pause fra
montering av gavlvegger.
Han har store forventninger til den rødgrønne
regjeringa.
– Jeg ville ikke hatt så store forventninger
om det var en annen regjering som
satt med makta, skyter kollega Hans Ove
Danielsen inn.
Vil holde på folk
I etasjen over produksjonslokalene sitter
direktør Hans Erik Stadshaug.
42 Magasinet for fagorganiserte 1/09

«Jeg ville ikke hatt så store
forventninger om det var
en annen regjering som satt
med makta.»
Hans Ove Danielsen
Han synes klubben har opptrådt solidarisk
med sitt forslag om tredagers-uke.
– Den menneskelige sida er viktig her. Det
er mye bedre å gå på jobb tre dager i uka,
framfor å gå hjemme hver dag, mener han.
Han er ukuelig optimist på vegne av bedriften,
men etterlyser ambisiøse planer fra
regjeringa.
– De må legge til rette for utbygginger som
kan starte med en gang. For eksempel idrettsanlegg
som bare venter på finansiering, skoler,
barnehager og innen omsorgssektoren, sier
direktøren.
Han mener situasjonen er mye alvorligere
enn folk har forstått. I 2008 ble det satt igang
bygging av 33.000 boliger. I år kan det bli
bare 15.000.
– Byggenæringa har 300.000 ansatte. Nedgangen
i år kan bli på 30 prosent. Det er
90.000 mennesker, understreker Stadshaug,
som ser lys i tunnelen.
– I dag fikk vi kontrakt med å bygge en skole
på Ringerike. Jeg trur vi er i full gang igjen
i løpet av vinteren og våren, sier Stadshaug.
– De beste løsningene
finnes lokalt
Fellesforbundets 1. nestleder Anders
Skattkjær har merket seg enkelte
tilfeller der lokale klubber
har gått inn på avtaler om kortere
arbeidsuker, mot delvis lønnskompensasjon.
– Jeg er sikker på at klubbene har
gjort en nøye vurdering av situasjonen
og at de går inn på dette når
de mener det gir et bedre utfall for
medlemmene enn delpermittering.
Nestlederen jubler ikke over disse
løsningene, men mener det er klubbene
lokalt som finner fram til de
beste løsningene.
– Vi kan vanskelig gjøre annet
enn å forholde oss til at en klubb
i en helt særskilt situasjon lokalt
finner det mest riktig å gå inn for
reduserte arbeidsuker for en kort
periode, når de mener dette er en
bedre og mer solidarisk løsning enn
å velge permitteringer.
Skattkjær veit at mange nå forsøker
å unngå permitteringer i håp
om at regjeringas krisepakke, som
kommer 26. januar, vil sette fart i
økonomien.
Han ser at disse lokale avtalene i
praksis er spleiselag, der bedriften
og de ansatte deler på regninga.
– Vi så også slike lokale løsninger
med redusert arbeidsuke på
1990-tallet. Erfaringen er at de ble
midlertidige løsninger, konkluderer
Skattkjær.
Magasinet for fagorganiserte 1/09 43

Verdens nordligste
kabelfabrikk
Innenfor veggene hos Nexans i Rognan utvikles fremtidens kabelteknologi.
– Hadde det norske folk hatt den minste anelse om hvor langt vi har
kommet innen undervannsteknologi hos oss, hadde de blitt rent
andektig. Dette er like avansert som romfartsteknologi, bare
at vi jobber på dypet, sier plassjef Jan Håkonsen.
TEKST OG FOTO: HÅVARD SÆBØ
haavard@lo-media.no
Kabelcowboy: Børe Spørck
svinger kabelen på rutinert
vis. For 20 år siden gav han
opp sydentilværelsen for
en jobb ved fabrikken i
hjembygda

➟

➟
1 2
5
1 - Nexans inviterte alle legene i kommunen slik at de fikk se hvordan de jobber. Sammen med et nyutviklet datasystem skal
det få folk fortere tilbake på jobb etter sykdom. Klubben ved Knut Ove Martinsen og Merete Rugås har bidratt i prosessen.
2 - Are Solvang Jensen med en fargerik spole fiberoptisk kabel. 3 - Morten Ingvaldsen passer på at kabelen treffer spolen riktig.
I desember produserte fabrikken sine siste
meter med «gammeldags» telefonkabel av
kobber. Nå satses det for fullt på utvikling
av fiberoptikk som skal gjøre jobben på
mange hundre meters dyp. For rett utenfor
nordlandskysten ligger det et olje- og
gasseventyr som Nexans vil være med på.
Meningene er delte om olje- og gassutvinning
i torskens gyteområder, men for
Nexans vil et politisk ja føre til at de får
mye å gjøre framover. Seismiske undersøkelser
av havbunnen er allerede i gang,
og nå venter alle på resultatet av forvaltningsplanen
som skal opp til behandling
på Stortinget i 2010.
Fellesforbundets Rune Pettersen i Rognan
mener at debatten til tider har sporet
helt av, og at skeptikerne til oljeutvinning
ikke har satt seg godt nok inn i saken.
Fisk + Olje = sant
– De fleste kommunene i Nordland sliter
med fraflytting. Kommer vi ikke i gang
med oljeaktivitet når forvaltningsplanen
revideres, vil ungdommen fortsette å forsvinne
fra landsdelen. Mange tror at det
er et valg mellom olje eller fisk, men det
er snakk om begge deler. Fisk og olje har
gått bra sammen i Nordsjøen i 40 år, så jeg
skjønner ikke hvorfor det ikke skulle være
mulig å få til her nord også, sier Pettersen.
– Rundt 40 prosent av de sysselsatte i
Nord-Norge jobber i offentlig sektor. Dette
kan vi ikke fortsette med i lengden. Vi er
avhengige av sysselsetning, verdiskapning
og oljeinntekter for å holde liv i og bygge
ut velferdsordningene, sier Pettersen.
Pettersen får støtte av klubbleder Knut
Ove Martinsen ved Nexans, som imidlertid
mener de kunne tatt pause i seismikkundersøkelsene
midt i gytetida. Blir det olje
og gass i Vesterålen, er han redd det nye tjenestedirektivet
kan gjøre at mange jobber i
utbyggingsfasen forsvinner utenlands.
– Jeg er skuffet over Stoltenberg og Arbeiderpartiet
når det gjelder tjenestedirektivet.
Hvis ikke partiet legger om kursen, stiller jeg
spørsmål ved om LO bør støtte partiet foran
Storingsvalget neste år, sier klubblederen.
Merker ikke krisa
Finanskrisa har de ikke merket noe særlig
til ved den 18.000 kvadratmeter store
kabelfabrikken. Mellom 70-80 prosent av
produksjonen er høyteknologiske fiberkabler
til offshoreindustrien. Nylig åpnet de
også en seismikkavdeling som har mye å
gjøre. Snart skal de gjøre en stor jobb på
Ekofisk. Et kabelteppe på 40 kvadratkilometer
skal hente inn informasjon om
hvilke skatter som skjuler seg nede i berget
på havbunnen.
– Det begynner å bli tomt på landjorda.
Det er nede i dypet de store verdiene ligger.
Oljefeltene på grunt vann begynner å
bli tomme. Vi har produkter som er kvalifiserte
ned mot 7000 meter, sier Håkonsen
som er stolt over kablene de leverte til
en diamantgruve på havbunnen utenfor
Afrika.
Godt samarbeid
Klubben har alltid hatt et godt samarbeid
med ledelsen. Streik og fastlåste konflikter
har det vært fint lite av. For noen år siden
ble det skrevet en uenighetsprotokoll, men
da ledelsen fikk nyss om at den skulle sendes
inn til forbundet, ordnet de raskt og
greit opp og kom klubben i møte. Nå har
de samarbeidet om et nytt datasystem for
sykmelding.
46 Magasinet for fagorganiserte 1/09

3 4
6
4 - Meter på meter med dypvannskabel. Det er kraftige dimensjoner. 5 - Over en million kilometer telefonkabel i året produserte
Nexans på det meste. Nå er det bare fiberoptisk kabel som gjelder. 6 - Jim Olsen, Idar Eriksen og Ben Olsen (fra venstre) tester
at kabelen virker som den skal før den sendes ut på markedet.
– Vi inviterte alle legene i Saltdal til produksjonshallen.
Slik fikk de se hvordan
vi jobber, og hvilken belastning kroppen
utsettes for på de forskjellige stasjonene.
Dermed er legene bedre i stand til å foreslå
arbeidsoppgaver som passer for dem som
skal gradvis tilbake i arbeid. Med det nye
datasystemet får alle involverte beskjed om
utviklingen i sykdomsforløpet, sier Knut
Ove Martinsen.
Gode forslag premieres
Samarbeid er et nøkkelord. Hver 14. dag
har klubben et kontaktmøte med plasssjef,
personalsjef, produksjonssjef og avdelingslederen.
Samarbeid er også viktig
for å utvikle et bedre produkt. Nede i
produksjonshallen har de en forslagskasse
hvor gode forslag mottas med takk – og de
beste med klingende mynt.
For noen år siden fikk en ansatt 75.000
kroner for et forslag som forenklet produksjonen.
I fjor kom det inn 85 forslag. Av disse ble
50 premiert med tusenvis av kroner. Beløpet
beregnes ut fra hva forslaget er verdt i
innsparing av tid og penger.
– Styrken er at vi alltid har hatt masse
kreative folk som har sett mulighetene og
ikke problemene, sier plassjefen.
Det er på sett og vis naturstridig at det
skal ligge en kabelfabrikk her i Rognan.
Faktisk er den også verdens nordligste
kabelfabrikk. Hadde det ikke vært for
framsynte politikere og støtte fra Distriktenes
utbyggingsfond, hadde ikke fabrikken
blitt bygd i 1972. Siden den gang har
fabrikken bidratt med mesteparten av
telefonnettet i Norge. På det meste produserte
de over 1,2 millioner kilometer
telefonkabel i året.
Tilbud om fagbrev
Alle som jobber ved fabrikken, får tilbud
om å ta fagbrev. Ordningen fungerer slik
at de ansatte får studiepermisjon med lønn
en og en halv dag i uka for å ta teorien ved
Saltdal videregående. Dette har ført til at
over 90 prosent har et fagbrev. 18 forskjellige
fagbrev er representert. Dermed kan
nesten alt kan repareres - fra landbruksmaskiner
til jetfly.
– Kjempeordning, sier Arne Solvang
Jensen som begynte ved kabelfabrikken i
2001. Da hadde han kjørt langtransport i
noen år.
– Da jeg fikk fagbrevet, gikk lønna opp
med nesten ni kroner i timen, sier han, og
roser både arbeidsplassen og det gode miljøet.
«Kjære Nexans. Takk for at jeg fikk
komme på besøk. Håper at jeg får lov til å
jobbe hos dere en dag.»
Slik starter mange av brevene som havner
på pulten til plassjef Jan Håkonsen etter
at en lokal 8. klasse har vært på besøk.
Stipend til unge
– Det er viktig å ha kontakt med framtidens
arbeidere. Fabrikken pleier et tett
samarbeid med utdanningsinstitusjonene
i regionen. Hvert år deler vi ut stipend på
inntil 15.000 kroner for ungdom som tar
en studieretning som har relevans for arbeidet
på Nexans. Ungdommen må gjerne
reise ut for å få utdanning og kulturell erfaring,
så lenge de kommer tilbake til oss,
sier Håkonsen.
Magasinet for fagorganiserte 1/09 47

leserbrev
Tjenestedirektivet, Stoltenberg
og arbeidsretten
I Tabloid 13. november i fjor forsvarte
Jens Stoltenberg AP-stortingsgruppas
«ja» til tjenestedirektivet.
– Vi har større sikkerhet for arbeidstakernes
rettigheter med direktivet
enn uten, sa han blant annet. EFTAdomstolen
har større frihet til å tolke
EØS-avtalens fire friheter negativt
for oss når det er en generell bestemmelse,
enn når vi har klare regler som
vi har i tjenestedirektivet, ifølge
Stoltenberg.
Om EUs tjenestedirektiv hadde
inneholdt klare regler som virkelig ga
arbeidstakerne større trygghet, hadde
Stoltenberg hatt sine ord i behold.
Men direktivet inneholder ikke noe
sånt. Med en forestående LO-kongress
før stortingsvalget kan det være fristende
å feie de problematiske sidene
ved direktivet under matta. Men fornuftig
er det ikke.
Da europaparlamentet behandlet
direktivet første gang i februar
2006, tok det inn krav om et høyt
beskyttelsesnivå for en del allmenne
hensyn, og da særlig overholdelse av
Kjell Skjærvø.
Foto: Tri D. Nguyen
arbeidsretten. EU-kommisjonen og
EU-rådet opprettholdt denne betraktningsmåten
når det gjelder forbrukerbeskyttelse,
men ikke når det gjelder
arbeidsretten. Arbeidsretten ble gradert
ned, bokstavelig og billedlig talt,
til ett av flere hensyn direktivet konstaterer
at direktivet tar i betraktning
(merknad 7).
EU-parlamentet gikk inn for å utelukke
arbeidsretten fra direktivets
virkeområde. Det gikk også inn for at
det skulle knesettes at direktivet ikke
skal anvendes på arbeidsretten. Begge
deler ble tatt ut under den påfølgende
behandlinga i kommisjonen
og rådet. I stedet ble det tatt inn en
formulering som slår fast at direktivet
ikke får virkning for arbeidsrett som
anvendes i overensstemmelse med
nasjonal lovgiving som respekterer
fellesskapsretten (artikkel 1-6).
Direktivet tar altså arbeidsretten
i betraktning. Det gjør det på
den måten at det ikke får virkning
for arbeidsretten, så lenge den ikke
anvendes på en måte som er i strid
med fellesskapsretten. Men arbeidsretten
er ikke unntatt fra direktivets
virkeområde. For arbeidsrettslige krav
som ikke respekterer fellesskapsretten,
kan direktivet anvendes.
Spørsmålet blir da hvem som skal
avgjøre hva som respekterer felleskapsretten,
og hva det betyr at det
respekterer fellesskapsretten.
Det første er det kanskje unødvendig
å svare på. Det andre får vi svar på
i en ny merknad som rådet tok inn, og
som verken EU-parlamentet eller EUkommisjonen
hadde med. Direktivet
er ikke til hinder for at en medlemsstat
anvender sine ansettelsesvilkår,
heter det, men de skal, i samsvar med
traktaten, være begrunnet i hensyn
til å beskytte arbeidstakerne og være
ikke-diskriminerende, nødvendige og
proporsjonale, som tolket av domstolen,
og overholde annen relevant fellesskapsrett
(merknad 82).
Om det betyr at alle ansettelsesvilkår
kan underlegges en proporsjonalitetsvurdering,
og det er vanskelig
å forstå det på noen annen måte, så
innfører tjenestedirektivet for første
gang, i hvert fall i et EU-lovinstrument,
at ansettelsesvilkår som gjøres gjeldende
for utenlandske tjenesteytere,
kan underlegges en proporsjonalitetsvurdering,
og at det også gjelder kjernevilkårene
i utstasjoneringsdirektivet.
Videre innfører tjenestedirektivet
den samme restriktive holdninga til
hvilke arbeidsvilkår som kan gjøres
gjeldende overfor utenlandske tjenesteytere,
som seinere er stadfestet i
den tøylesløst neoliberalistiske Luxemburg-dommen
(merknad 41). Luxemburg-dommen
fullførte ei omtolking
av tjenestedirektivet, som var påbegynt
i Laval- og Rüffert-saken, fra å
være et minimumsdirektiv til å være
et både minimums- og et maksimumsdirektiv.
Saka mot Luxemburg ble, vel
å merke, anlagt av EU-kommisjonen.
For dem som har valgt å se på Laval og
Rüffert som hendelige arbeidsuhell av
EF-domstolen, kan det være et tankekors.
Om NHOs klage på allmenngjøringsvedtaket
for skips- og verftsindustrien
havner på EFTA-domstolens bord, skal
domstolen vurdere om forskriften er
egna til å gi verftsarbeiderne beskyttelse
mot å bli underbetalt, om den
går lenger enn det som er nødvendig
for dette formålet, og om den inneholder
bestemmelser som går ut over
den harde kjerna i utstasjoneringsdirektivet.
Om NHO vinner fram med
klagen, gir det antakelig ikke særlig
høye odds.
Vi har i Norge ei regjering som
vedtar handlingsplaner mot sosial
dumping. Ikke alle har det. Vi trenger
også at regjeringa fører et klart språk
i Europa mot høyreutviklinga i EUretten.
Det er tross alt ikke så mange
venstre-regjeringer igjen i Europa.
Kjell Skjærvø
ombud
Oslo Bygningsarbeiderforening
48 Ma gasinet for fagorganiserte 1/09

Konserntillitsvalgtes situasjon i dag
– Det har ikke skjedd mye siden legendariske Ragnar Kalheim bygde opp det første konsernutvalg
på 70-tallet, mener Ole Moen fra Kragerø.
Jeg leste med stor interesse artikkelen
i Magasinets utgave 10 i desember der
en forsamling av konserntillitsvalgte
etter innledning av hovedtillitsvalgt
i Aker ASA Atle Tranøy, diskuterte de
tillitsvalgtes stilling i dag. Jeg må si at
da jeg leste dette, følte jeg meg hensatt
til 60-70-tallet. Er man altså ikke
kommet lengre? Jo, litt. I dag har man
bestemmelser i Hovedavtalen om konsernutvalg,
men de er ikke gode nok.
Atle Tranøy og Arne Otto Rogne (tidligere
Aker Yards nå STX Europa Offshore)
er heldige som kommer fra det
konsernet hvor Ragnar Kalheim bygde
opp det første konsernutvalg. De kan
nyte godt av det. Da Kalheim fikk
etablert klubbformannsorganet,
som det het den gangen, var hans
bakgrunn en sterk stilling ved Aker
Mekaniske Verksted gjennom det tillistmannsarbeidet
han gjorde der. Ikke
bare sto han sterk hos de ansatte, men
også i høy grad hos eieren, Fred Olsen,
og konsernlederen på den tiden, Martin
Siem.
Gjennom en såkalt rammeavtale
ble klubbene i Aker-gruppa bundet
sammen, og det ble ført felles forhandlinger
med konsernledelsen. På
den måten oppnådde man mer enn
hva hver enkelt klubb greide alene.
Etterpå kunne klubbene foreta tilpassingsforhandlinger.
Siden kom et felles feriested inn som
det andre området - som hadde stor
betydning for å skape fellesskap og
styrke samarbeidet klubbene mellom.
Og Aker-konsernet bidro med finansieringen.
Men det er ingen tvil om at forbundsledelsen
i daværende Norsk
Jern- og Metallarbeiderforbund ikke
så positivt på at dette konsernapparatet
ble bygget opp og at det begynte
å spille en rolle. Dette var nybrottsarbeid
innenfor fagbevegelsen, men
Ragnar Kalheim stoppet ikke med det.
Han videreførte produktivitetssamarbeidet
og tok opp reiseavtaler, forsikringsordninger
- og selvsagt arbeidet
han for større likhet i arbeidsforholdene
mellom operatører og funksjonærer.
I 1970 ble det inngått avtaler
om det – to år før det kom inn i Verkstedsoverenskomsten
(VO).
Men ikke alle likte denne utviklingen.
Jeg husker godt et stormøte på Aker
der tillitsvalgte for aller grupper og
direktørene i alle bedriftene var samlet.
Da er det representanten for en
funksjonærgruppe ved Stord Verft
som sa noe sånt som: «Selvsagt er vi
for større likhet mellom gruppene i
bedriften, men det bør finnes en måte
å kompensere slik at forskjellene blir
mindre!»
Onar Onarheim, som da var generaldirektør
i Aker-gruppa, slo i bordet så
vi skvatt til, og sier: «Det er det mest
ukristelige standpunkt jeg noen gang
har hørt!»
Dermed var avtalen i boks.
Jeg er enig med Atle Tranøy i at
eierne ikke er tradisjonsbærere for
et partssamarbeid. Det gjelder nok
for de fleste eiere. En bedriftsklubbs
arbeidsoppgave er å organisere flest
mulig og å påvirke bedriften slik til at
den drives godt. Det igjen vil gi grunnlag
for gode lønns- og arbeidsforhold.
Det er via dette arbeidet samarbeidet
mellom klubbene i et konsern bør bygges
opp. Det er ikke så fruktbart bare
å stille krav ovenfor en konsernledelse
med henvisning til Hovedavtalens
bestemmelser. Jeg synes det mangler
noe på kreativiteten både hos klubbene
og forbundsledelsen, slik at
konsernsamarbeidet kan bli en mer
naturlig prosess.
Si din mening
Foto: Hermann Möhring
Ole Moen
Kragerø og omegn Fagforening
avd. 055
på Magasinets leser brev sider. Vi forbeholder
oss retten til å forkorte innlegg.
Selv om du ikke ønsker navnet
ditt i bladet, må dette oppgis samt
adresse.
Leserbrev sendes til:
Magasinet, P.b. 231
Sentrum, 0103 Oslo
eller som e-mail til
magasinet@lo-media.no
Magasinet for fagorganiserte 1/09 49

leserbrev
Bare Israels skyld?
Foto: Kai Jacobsen
Som medlem av Fellesforbundet
og leser av bladet
Magasinet ble jeg dypt
sjokkert over et leserinnlegg
av Atle Wedaa der innholdet
gikk ut på
å boikotte «apartheidstaten
Israel».
Makan til ensidig innhold
skal en lete lenge etter. En
bør i det minste ta innover
seg at en sak kan ha
to sider. Når Wedaa til de
grader favoriserer den ene
siden, håper jeg at dette
innlegget kan skape litt
balanse.
Vi oppfordres til å boikotte
israelske varer og tjenester.
Dette håper Wedaa
igjen skal føre til at Israel
gjør innrømmelser overfor
palestinerne, representert
av blant annet Hamas. Og
her er vi i sentrum for løsningen
av konflikten: Bare
Israel gjør innrømmelser,
vil freden senke seg i Midtøsten.
At Israel utallige ganger
har forsøkt å få fred
med palestinerne, er ikke
nevnt. For rundt tre år
siden tvangsflyttet Israel
tusenvis av jøder fra Gaza.
De ble rykket opp fra sine
hus og hjem, i håp om fred.
Hva skjedde? Terroren og
rakettskytingen fortsatte...
nå fra Gaza.
Israel er et lite land, på
størrelse med et norsk fylke.
Alle de rundtliggende arabiske
landene har fått sin
suverenitet i tur og orden
fra stormaktene. Jordan
for eksempel ble opprettet
i 1922.
Ifølge Balfore-deklarasjonen
skulle verdens forfulgte
jøder få dette område, men
ble nok en gang sviktet...
De er 22 arabiske land. De
har rikelig med landområde.
Kanskje er det ikke landområdene
som er det egentlige
problemet?
Kanskje har det noe med
ideologi å gjøre? Hamas`
ideologi går ut på at Israel
må opphøre å eksistere.
Det samme mener Iran.
Før annen verdenskrig, før
Israel var blitt opprettet,
startet nazistene med propagandaen
sin. Alt som var
galt og gikk galt, var jødenes
skyld.
Jeg synes det er påfallende
og skremmende at alt
for mange innlegg bærer
preg av det samme i dag.
Israel er det eneste demokratiet
i området, omgitt av
totalitære regimer. Det er
med skuffelse jeg registrerer
at Arbeiderpartiet og LO,
som en gang var Israels trofaste
venner, nå synes å snu
den jødiske staten ryggen.
Bare for å gjøre det helt
klart, så ønsker jeg alt godt
for palestina-araberne. Da
er ikke boikott løsningen,
da dette også vil ramme
dem. Siden det er om å
gjøre å være kritisk til Israel,
hva om å være like kritiske
til palestina-araberne og
de arabiske landene? Hva
med å reagere på barne-tv
som sprer hat om jødene?
Hva med å reagere mot
opplæring av selvmordsbombere?
Hva med å være
mer kritisk til hva de norske
pengene går til? I november
ble det markert at det var
70 år siden «krystallnatten»
i nazi-Tyskland. Kanskje
burde det føre til ransakelse
hos noen og enhver før en
ensidig legger alt ansvar på
Israel.
Hilsen
Vidar Sivertsen
Mosterhamn
50 Ma gasinet for fagorganiserte 1/09

– Atle, du er historieløs!
Atle, du er historieløs og
skulle ikke uttalt deg i
Fagforbundet. Israel har
over halvannen million innbyggere
som er palestinere.
De har stemmerett, og de
bor og jobber i landet. Om
vi boikotter staten, vil det
ramme de svakeste, som
igjen er palestinerne, som
du vil verne.
Videre ser jeg ikke en
eneste jøde som har stemmerett
i Betlehem, heller
ikke kristen. De blir for-
En bombet bro i Gaza.
Til LO i Bergen og omland!
Vil berre seie at om de
prøver på nokon boikott av
Israel på LO-kongressen, så
vil eg og mange med meg
gå til boikott av LO.
LO får prøve å ta seg av
den jobben dei er sett til
drevet derfra.
Om vi skulle boikotte, får
vi ikke data, fly og mange
andre viktige komponenter
som vi er avhengige av. La
det eneste landet som er
demokratisk få være i fred.
De kjemper for å overleve
trusler om utslettelse hver
dag. Om du ikke liker det,
kan du vel flytte til Iran
og bo der. Så får vi se hvor
lang tid du bruker for å
komme hjem igjen.
Fagforbundet bør jo
– Atle Wedaa bør få sparken frå LO!
og slutte med sine internasjonale
krumspring. Vil òg
seie eg er svært skuffa over
desse venstrevridde tullingane
som snik seg inn i ein
organisasjon som skal vera
for norske arbeidstakarar.
Atle Wedaa bør få
selv skjønne at det beste
vil være å støtte Israel og
opprettholde demokratiet
– i en region, hvor krig og
vold er hverdagen, hvor
ikke Israel er provokatøren,
men Valla og slike som Atle,
som bør holde seg langt
unna slike fora som dette.
Alf Georg Hagenes Sordal
Aker Solutions
avd. 621
Foto: Torgny Hasås
sparken frå LO etter sine
utsegner. Oppfordrar alle
LO-organiserte til å kjøpe
israelske varer. Spør etter
dei neste gang du er i
butikken og handlar.
Med vennleg helsing
Magne Stølen
Boikotte et
demokrati?
I Magasinets utgave 10/2008
ser jeg at LO i Bergen og
Omland enstemmig vedtok
å sette i gang en boikott av
Israel. Atle Wedaa og hans
koordineringsgruppe har som
mål å få saken opp på LOkongressen
2009. Jeg håper
LO-kongressen avviser et slikt
forslag.
Wedaa skriver at «apartheid-staten
Israel får, med god
støtte fra USA, valse fram som
de vil». Etter min mening forsvarer
Israel seg mot en fiende
som har som mål å utslette
staten Israel. Dette har Israel
full rett til – for å sikre sine
borgeres liv.
At lidelsene er store i Gaza
er sikkert, men Hamas som
har kontrollen over området,
har fått mange millioner kroner
fra Norge uten at det har
kommet de lidende til gode.
Det satses alt for å få våpen
og ammunisjon – for å skade
Israel. Norge er det eneste
vestlige landet som har anerkjent
Hamas. Dette er en skam
for Norge!
Antisemitismen har vokst
seg stor her i Norge nå. Dette
forslaget kommer ikke til å
gjøre den mindre. Israel er
et demokrati, det eneste i
Midt-Østen. Dette vil Wedaa
boikotte.
Hva vil han oppnå med et
svekket Israel? Israel ble opprettet
av FN i 1948. Jødene
fikk da sitt hjemland, og ingen
kommer til å ta dette fra dem –
verken Hamas eller andre.
Norge som et demokrati
burde heller støtte Israel enn å
boikotte det.
Kjell B. Johansen
Fossingveien 52
3790 Helle
Magasinet for fagorganiserte 1/09 51

??
Spørrekonkurranse
farger
1. Hvem har skrevet
barneboken om Tante
Grønn, Tante Brun og
Tante Violett?
2. Hvor ligger «Den blå
grotte»?
3. Hva kaller vi den smittsomme
virussykdommen
rubella?
4. Hva kalles den aldersbetingede
øyensykdommen
som skyldes uklarhet
i linsen?
5. Hva heter forfatteren
av bl.a. bøkene «Tater-
Milla» og «Anna i ødemarken»?
6. Hva heter spurvefuglen,
som er en
av våre beste sangfugler?
1. Elsa Beskow
2. På den italienske øya Capri.
(Det finnes en «blå grotte»
også på Malta)
3. Røde hunder
4. Grå stær
5. Dagfinn Grønoset
6. Svarttrost
Foto: Colourbox.com
Løsning kryssord 9/08
Vinnerne:
Svein Åge Olsen,
Skedsmogt.16, 0655 Oslo
Arne Gundersen,
Kpt. Oppegaards vei 1 b,
1164 Oslo
Ola Andreassen,
Strandly, 2937 Begna
Jan Willy Paulsen,
Grev Wedelsgt. 36 A,
3179 Åsgårdstrand
Erling Holberg,
Magnus D.G. vei 3,
7650 Verdal
Muligheter overalt
Som en av LO´s 850 000 medlemmer, nyter du
godt av et omfattende fordelsprogram.
Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan
du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.
Kollektiv hjemforsikring
Strøm
Husforsikring
Reiseforsikring
Bensin
Billån
Feriereiser
Barneforsikring
Bilforsikring
Internett
dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no 815 32 600

PÅ kryss & Tvers nr. 1
Frist: 16. februar
Vinn 5 flax-lodd! Send løsningen til: LO Media v/Magasinet for fagorganiserte, Pb. 231 Sentrum, 0103 Oslo
I hvert nummer trekker vi ut 5 heldige vinnere av 5 flax-lodd. For å bli med i treknin gen, må hele oppgaven sendes inn.
Merk konvolutten «Kryssord»! Bladet mottat(dato):..........................Navn:............................................................................................
Adresse:..........................................................................................................................................................................................................
Magasinet for fagorganiserte 1/09 53

Ferietilbud til Magasinets lesere
Du kjører selv!
H.C. Andersen Quarter
Copyright: Odense Turist Bureau
549,-
per. pers. dbl. rom.
Billig helgeopphold
i Odense
2 overnattinger
Sentralt i Odense ligger Cab Inn Odense, et perfekt og billig hotell når dere skal
besøke denne spennende byen. Hotellet ligger like ved jernbanestasjonen og bare
5 minutters spasertur fra en av byens mest kjente attraksjoner, H.C. Andersens
Hus. Odense er en oversiktlig storby, med gode shoppingmuligheter, mange museer,
spennende utstillinger og gode spisesteder.
Fredager i perioden 02.01. - 26.06. & 21.08. - 02.10. & 23.10. - 11.12. 2009
samt valgfri ankomst i perioden 29.06. - 14.08. & 09.10. - 16.10. 2009.
Tropisk familieferie
ved Vesterhavet!
Feriehotel Vigsø Bugt
Spar 329,-
659,-
per. pers. dbl. rom.
Spar 326,-
899,-
per. pers. dbl. rom
Spar 100,-
Subtropisk badeland
Nordjylland - Få en tropisk opplevelse på Feriehotel Vigsø Bugt i Vigsø, 900 meter
fra Vesterhavet og stranda! Senterets badeland holder 28 grader året rundt i
svømmebassenget, rutsjebanen og boblebadet. Gokart- og golfbaner ligger i nærheten
av hotellet. Besøk trivelige Aalborg (90 km) og kystbyen Hanstholm (7 km).
Mandag, tirsdag, onsdag og søndag i periodene
01.02. - 22.06. & 15.08. - 26.11.2009
Helgeopphold
i Västergötland!
Hotel Bellevue i Hjo, Sverige
Det 3-stjerners Hotel Bellevue ligger 100 meter fra havna og stranden i Hjo.
Hotellet tilbyr rekreasjonsavdeling med badstue og massasje. Maten i restauranten
er basert på lokale råvarer. Opplev "Trästaden" fra midten av 1800- tallet,
og besøk Stadsparken. Se kunst og handverk, og nyt nyrøykt fisk i havnen.
Avstand Jönköping: 67 km.
Fredager 30.01 & 27.02 & 27.03 & 01.05 & 29.05.22009
Oppholdene er inkl. sluttrengjøring. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.
Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Kan bestilles t.o.m. 15.03 2009. Transport er ikke inkludert i prisen.
Ring DTF travel på telefon 22 41 84 44 eller besøk www.dtf-travel.no
og tast inn annonsekoden FAGORGANISERTE i tekstfeltet til venstre!
De beste feriene… til de laveste prisene!
www.dtf-travel. no
54 Magasinet for fagorganiserte 1/09

WWW.MAGASINETT.ORG
Fellesforbundet
Ny adresse?
WWW.MAGASINETT.ORG
NR. N 4 • APRIL 2008 • 23. ÅRGANG
Lilletorget 1, 0184 Oslo
Telefon 23 06 31 00, Telefaks 23 06 31 01
Internett: www.fellesforbundet.no
E-mail: fellesforbundet@fellesforbundet.no
Etter hver utgivelse av Magasinet kommer det mange
blad i retur. Årsaken er som regel at medlemmer flytter
uten å gi melding om ny adresse. For å unngå stopp
i leveringen av bladet, må du derfor fylle ut kupongen
på baksida av Magasinet. Sørg for at den gamle
adressen følger med når du klipper ut og sender inn
kupongen til din avdeling (fagforening).
Det er ikke redaksjonen i Magasinet, men den avdeling du er
tilsluttet som skal ha beskjed om flytting og andre endringer i medlemskapet.
Vi vil samtidig be pårørende om å melde fra om dødsfall til avdelingen. Da vil
bladet bli stoppet. Det kan også vise seg at etterlatte har krav på ytelser fra Fellesforbundet.
NB: Hvis du ikke kjenner din lokale avdeling, kan melding om adresseendringer
sendes til: Fellesforbundet, Distriktskontoret i Møre og Romsdal, ved Tove Malo,
Storgt. 9, 6413 Molde, tlf. 71 20 16 41.
eller via e-post: organisasjonsavdelingen@fellesforbundet.no
BARNAS
kryss nr. 1
Frist: 16. februar
De fire vinnerne vil få tilsendt
spennende bokpremier. Har du
løst kryssordet, klipp ut oppgaven
og send den til:
LO Media
v/Magasinet
Postboks 231 Sentrum
0103 Oslo
Merkes «Barnekryss»!
Barneløsning
AFP og tariffoppgjøret:
Bra nok?
• Medlemmene bestemmer 22. april • 20 sider om tariff
Navn: ........................................................................................................................
Alder: ................... Adresse: ........................................................................................
Bladet mottatt (dato): ...........................................
Og her er vinnerne av barnekryssord 9/08:
Silje Fjellanger Ek,Sadelveien 21,
1615 Fredrikstad, Malin Hovde, Flatenga
10, 2380 Brumunddal, Sindre E. Lundring,
Varøy, 7944 Indre Nærøy og Thomas
Andersen, Grohagevn. 14, 9409 Harstad.
Forbundets distriktskontorer
ØSTFOLD
Hundskinnveien 98, 1711 Sarpsborg
Telefon 69 10 23 40 Telefaks 69 10 23 41
OSLO/AKERSHUS
Møllergata 24, 0179 Oslo
Telefon 23 06 15 84 Telefaks 23 06 13 01
HEDMARK
Folkets Hus, Torggt. 91, 2326 Hamar
Telefon 62 54 09 90 Telefaks 62 54 09 91
OPPLAND
Folkets Hus, Serviceboks 55, 2809 Gjøvik
Telefon 61 18 79 20 Telefaks 61 18 79 21
BUSKERUD
Folkets Hus, Ø. Torggt. 9, 3017 Drammen
Telefon 32 25 59 80 Telefaks 32 25 59 81
VESTFOLD
Kristinakvarteret, Farmannsveien 3, 3111 Tønsberg.
Telefon 33 30 70 70 Telefaks 33 30 70 71
TELEMARK
Folkets Hus, Sverresgt. 19, 3921 Porsgrunn
Telefon 35 57 29 70 Telefaks 35 57 29 75
AUST-AGDER
Skytebanen 14, 4841 Arendal
Telefon 37 07 30 10 Telefaks 37 07 30 13
VEST-AGDER
Kongensgt. 31, 4610 Kristiansand S
Telefon 38 12 06 50 Telefaks 38 02 19 79
ROGALAND
Folkets Hus, Ny Olavskleiv 16, 4008 Stavanger
Telefon 51 50 02 00 Telefaks 51 50 02 14
HORDALAND
Håkonsgt. 3, 5015 Bergen
Telefon 55 30 91 50/70 Telefaks 55 30 91 51/71
SOGN OG FJORDANE
Storehagen 5, Pb. 34, 6801 Førde
Telefon 57 82 09 88 Telefaks 57 82 19 59
MØRE OG ROMSDAL
Folkets Hus, Storgt. 9, 6413 Molde
Telefon 71 20 16 40 Telefaks 71 20 16 43
SØR-TRØNDELAG
Olav Tryggvasonsgt. 5,
Postboks 459, 7404 Trondheim
Telefon 73 87 94 10 Telefaks 73 87 94 11
NORD-TRØNDELAG
Kongensgt. 26, Samfunnshuset, 7713 Steinkjer
Telefon 74 13 56 00 Telefaks 74 13 56 21
NORDLAND
Nyholmsgt. 15, Pb. 306, 8001 Bodø
Telefon 75 54 96 50 Telefaks 75 52 69 53
TROMS/FINNMARK
Skippergt. 41, Pb. 6166, 9291 Tromsø
Telefon 77 60 35 30 Telefaks 77 68 08 69
Magasinet for fagorganiserte 1/09 55

Returadresse B-postabonnement
Ved adresseendring:
Fyll ut slippen Ny adresse:................................................................
og send den inn til
fellesforbundet ...................................................................................
Distriktskontoret i
Møre og Romsdal, ...................................................................................
Storgt. 9,
210x252_magasinet_09_ny:Layout 6413 Molde
1 06-01-09 09:24 Side 1
NTNU og HiST i Trondheim tilbyr høsten 2009 yrkesfaglærerutdanning i
BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK OG TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON
Din kompetanse – vår etterspørsel
Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.no
3ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING BACHELOR
OPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarende.
Minimum to års relevant yrkespraksis.
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Bli lærer innen ditt fagfelt
Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv ei tryggere framtid på arbeidsmarkedet.
MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS
for søkere uten generell studiekompetanse
Jobbmuligheter
Det trengs mange nye yrkesfaglærere i videregående
skole i åra som kommer. Opplæring blir også stadig
viktigere i bedrifter og virksomheter. Er du stolt av
faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre,
bør du satse på yrkesfaglærerutdanning nå.
Flere ben å stå på
Tar du denne utdanningen, får du dobbel yrkeskompetanse.
Det gir deg flere valgmuligheter, flere kombinasjonsmuligheter
og større trygghet med tanke på framtida.
Studer hjemmefra
Studiet er samlingsbasert med tre ukesamlinger i
Trondheim hvert semester. Praksisen kan tas på
ditt hjemsted hvis det kan skaffes praksisplasser.
Studiet er også nettbasert.
... for yrkesfaglærere trenger vi!
Responsreklame.no
Utdanningen kvalifiserer for spennende jobber:
Yrkesfaglærer i videregående skole
Lærer i relevante fag på 5.-10. trinn i grunnskolen
Opplæringsjobber innen næringslivet
Medarbeider på opplæringskontor